Gå til hovedinnhold
Nettleseren du benytter deg av, støttes ikke lenger av Nordnet. Klikk her for å se hvilke nettlesere vi støtter og anbefaler at du bruker.

Usikre handelsavtaler, kinesisk u-sving og Europas blindgate

Donald Trump har igjen hintet om en mulig handelsavtale med Kina, en ny tone sammenlignet med hans tidligere holdning. Noen vil se dette som et mulig vendepunkt.

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – torsdag 20 februar

  • Vi tror Oslo Børs åpner ned 0,2%, eller innenfor intervallet [-0,6, 0,2]%.

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.45 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,2 % siden Oslo Børs stengte onsdag, DAX futures som er uendret, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 1 % og USDNOK som er ned 0,1 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Palantir Technologies Inc, ASML Holding.

Verdens aksjemarkeder

  • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,1 prosent i snitt i går.
    • Garmin Ltd (12,6%), Microchip Technology Inc (9,9%), Analog Devices Inc (9,7%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Celanese Corp (-21,5%), Axon Enterprise Inc (-16,4%), Palantir Technologies Inc (-10,1%), endte på bunn.
  • Eurostoxx 600 endte ned -0,9 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned -0,4 prosent i snitt.
  • De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,6 prosent i snitt torsdag morgen.

Usikre handelsavtaler, kinesisk u-sving og Europas blindgate

Trump hintet i går om en mulig handelsavtale med Kina og uttrykte ønske om et besøk fra landets mektige leder, Xi Jinping. Hvorvidt en slik avtale faktisk blir en realitet, er imidlertid langt fra sikkert – ikke minst fordi den må sees i lys av det dype teknologiske kappløpet mellom verdens to største økonomier.

Samtidig har Xi Jinping denne uken snakket varmt om kinesiske teknologigiganter, inkludert Alibabas Jack Ma. Kinas plutselige vennlighet mot privat næringsliv er en påfallende kontrast til de omfattende reguleringene og statlige inngrepene som for få år siden svekket de samme selskapene. En kursendring? Kanskje. En midlertidig taktisk justering? Mer sannsynlig.

Dette reiser et avgjørende spørsmål: Kan investorer stole på at kinesiske myndigheter faktisk åpner for mer privat kapital, eller er dette bare en midlertidig strategi for å dempe økonomisk uro? Om kursendringen er reell, kan det bli en gamechanger for kapitalflyten i Kina. Samtidig vil det tvinge Europa til å gjøre et valg: Fortsette å regulere seg selv ut av teknologikappløpet, eller legge til rette for en mer konkurransedyktig innovasjonsøkonomi.

En handelsavtale mellom USA og Kina. Et gjenåpnet kinesisk teknologimarked. Et Europa på etterskudd. Tre overskrifter, tre sammenhenger, én leksjon: Kapital søker forutsigbarhet, men i dagens verden finnes ingen.

Trump, kina og llusjonen om en handelsavtale?

Donald Trump har igjen hintet om en mulig handelsavtale med Kina, en ny tone sammenlignet med hans tidligere holdning. Noen vil se dette som et mulig vendepunkt, en rebalansering av forholdet mellom verdens to største økonomier. Men bak overskriftene ligger det en mer fundamentalt ubekvem sannhet:

Handelskrigen mellom USA og Kina var aldri bare en handelskrig. Den var og er en teknologisk og geopolitisk konflikt, hvor tollsatser og eksportrestriksjoner kun er brikker i et større sjakkspill.

Investorer må derfor spørre seg: Om en avtale faktisk kommer, hva vil den inneholde? Lavere tollsatser? Bedre markedsadgang for amerikanske selskaper i Kina? Kanskje. Men det er lite sannsynlig at Kina vil gi opp kontrollen over sin teknologiske suverenitet, eller at USA vil åpne døren til halvlederteknologi. Teknologikappløpet mellom disse to maktene er irreversibelt, og enhver handelsavtale vil kun være en taktisk manøver – ikke en strategisk løsning.

For politikere er lærdommen klar: Å tro at handelsavtaler alene kan stabilisere den globale økonomien, er naivt. Det som foregår er en omstrukturering av verdens maktbalanse, ikke en midlertidig friksjon.

Jack Ma er inne i varmen igjen – men hvorfor?

For få år siden var Jack Ma Kinas store forbilde, deretter ble han en advarsel, og nå er han plutselig en modell for fremtiden igjen. Xi Jinpings nylige lovord om kinesiske teknologiselskaper og private aktører er en interessant kursendring.

Har Kina plutselig blitt mer vennlig innstilt til private bedrifter? Neppe. Endringer i politisk retorikk i Beijing skjer ikke tilfeldig – de skjer fordi realøkonomien krever det. Kinas økonomiske motor har sviktet, og teknologisektoren er en av få kilder til vekst. De siste årene har kapitalflukt, lavere investeringsvilje og en kollaps i eiendomssektoren skapt uro. Åpenbare løsninger finnes ikke, så myndighetene må gi næringslivet nok spillerom til å stimulere vekst, samtidig som staten beholder kontrollen.

For investorer er det fristende å se dette som en kjøpsmulighet i kinesiske teknologiselskaper. Kanskje er det også det. Men historien lærer oss at Peking aldri gir uten å kunne ta tilbake. Det som virker som en åpning i dag, kan være en felle i morgen. Reguleringer kan komme tilbake når statens behov endrer seg.

Skviset mellom to stormakter – og fortsatt ubesluttsom?

Mens USA og Kina kjemper om teknologisk hegemoni, står Europa fortsatt på sidelinjen og diskuterer reguleringer og konkurranseregler. Det er ikke feil å ville beskytte forbrukerne eller sikre markedsbalanse, men realiteten er at verden beveger seg i et tempo Europa ikke har råd til å ignorere.

Ser vi på de store teknologiske skiftene – AI, halvledere, kvantedatabehandling – er Europas posisjon svak. Apple, Microsoft, Nvidia og TSMC dominerer i USA. Kina har Huawei, Alibaba og en statlig finansiert AI-industri. Europa har… SAP og ASML.

For europeiske investorer betyr dette én ting: Risiko. Risiko for at europeiske selskaper mister konkurransekraft. Risiko for at kapitalen flytter seg mot markeder med høyere teknologisk vekst. Risiko for at Europa blir en klientøkonomi, avhengig av teknologi fra USA og Kina uten egen evne til å innovere.

For politikere er utfordringen tydelig: Europa må velge mellom å regulere eller lede. Hvis det ikke investeres massivt i AI, halvlederproduksjon og infrastruktur, vil kontinentet sakte men sikkert gli inn i teknologisk irrelevans. Og i en verden der teknologisk makt er lik geopolitisk makt, er det ingen luksus å være irrelevant.

Hva er lærdommen for investorer?

  • Handelsavtaler er politiske, ikke økonomiske. En avtale mellom USA og Kina vil neppe endre den dype strukturelle konflikten mellom de to landene.
  • Kinas “åpning” er taktisk, ikke strategisk. Investorer kan finne kortsiktige muligheter, men må forstå at spillereglene kan endres raskt.
  • Europa står ved et veiskille. Enten investeres det tungt i teknologi, eller så må man akseptere at kontinentet blir en markedsplass for amerikansk og kinesisk innovasjon.

En av mine store forbilder – Philip Fisher sa en gang: “Den mest suksessrike investoren er ikke nødvendigvis den smarteste, men den som forstår markedets lange linjer.”

Renter, valuta og råvarer

  • Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 75,8 dollar per fat.
  • 1 USD koster i skrivende stund: 11,12 NOK; 10,71 SEK; 7,15 DKK og 0,96 EUR, mens 1 EUR koster: 11,6 NOK; 11,17 SEK og 7,46 DKK.
  • Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,25 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,52).
  • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,43 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
  • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2943,9 (All-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Abonner
Gi meg beskjed
guest
0 Kommentarer
nyeste
eldste mest stemmer
Se alle kommentarer