Spørsmålene som skiller investoren fra spekulanten

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – torsdag 13 november

• Vi tror Oslo Børs åpner ned 0,1%, eller innenfor intervallet [-0,5, 0,3]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.21 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,2 % siden Oslo Børs stengte onsdag, DAX futures som er opp 0,4 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 1,1 % og USDNOK som er uendret. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Advanced Micro Devices Inc.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 0,1 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) steg 0,2 poeng, til 17,5.*
    • Advanced Micro Devices Inc (9%), Albemarle Corp (6,2%), United Airlines Holdings Inc (5,3%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Paramount Skydance Corp (-7%), Qnity Electronics Inc (-4,7%), SLB (-4,1%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte opp 0,7 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,7 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 0,1 poeng, til 17,8.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,2 prosent i snitt torsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Hvorvidt utviklingen i aksjemarkedet – særlig innen teknologisektoren – er bærekraftig, har vært et av de mest stilte spørsmålene det siste året. Spørsmålet dukker opp igjen og igjen, ikke minst nå som AI-relaterte selskaper dominerer avkastningen og formidler et narrativ om ubegrenset vekst. Men svaret avhenger av hvilke oppfølgingsspørsmål som stilles.

Å stille spørsmål er ikke vanskelig. Å stille de riktige spørsmålene – de som lar oss ta rasjonelle valg – er langt mer krevende. Aksjemarkedet er nådeløst hvis analysen ikke belyser utviklingstrekkene som faktisk påvirker bunnlinjen og inflasjonspresset. Uten den koblingen havner man raskt i en diskusjon om «følelser» i markedet, ikke realøkonomi.

I sentrum av dagens debatt står selskaper som har vokst seg til giganter gjennom AI-revolusjonen, med Nvidia som det klareste eksempelet. De siste årene har både inntjeningen og vekstutsiktene støttet opp om de høye aksjekursene. For de største aktørene har prisingen vært et speilbilde av resultater og utsikter – ikke en fantasifortelling.

Men det finnes en bakenforliggende mekanikk som ofte overses: De ekstreme vekstutsiktene for AI krever investeringer av en størrelse vi knapt har sett maken til. Datasentre, energiinfrastruktur og avansert halvlederproduksjon vil spise hundrevis av milliarder årlig i det kommende tiåret. Det legger press på hele verdikjeden – fra energi og kritiske råvarer til produksjonskapasitet og logistikk.

Denne industrialiseringen av AI handler ikke bare om teknologi. Den handler også om geopolitikk, tilgang til energi og kontroll over strategiske ressurser. Skjærene i sjøen er mange, og de er ikke små.

Det mest avgjørende spørsmålet over tid er derfor ikke hvor høyt aksjekursene kan stige, men hvorvidt inflasjonspresset i verdensøkonomien vil forsterkes eller falle tilbake mot to prosent. For at sistnevnte skal skje, må kostnadene for selve hovedingrediensen i AI-systemet – chipene – ned samtidig som volumene stiger kraftig. Dette er en klassisk forutsetning for at en teknologirevolusjon skal få reell produktivitetseffekt.

Og her kommer konkurransen inn. Om AMD og andre utfordrere klarer å presse prisene ned, vil det ikke bare styrke konkurransen i AI-industrien. Det vil også være positivt for verdensøkonomien, som i økende grad bygger videre på nettopp AI. Derfor var det ikke overraskende at AMD-aksjen steg nær 10 prosent i går på nyheten om sterk økning i etterspørselen etter deres – rimeligere – chipper.

Om aksjemarkedet likevel står foran en korreksjon, er et annet spørsmål helt uavhengig av disse fundamentale utviklingstrekkene. Korreksjoner følger ofte sin egen logikk, drevet av psykologi, posisjonering og likviditet – ikke av endringer i den økonomiske virkeligheten.

AI-revolusjonen har fortsatt kraft i seg. Men den bærekraftige delen av reisen avhenger av kostnadsdynamikk, konkurranse, geopolitikk – og evnen til å stille bedre spørsmål enn dem vi vanligvis får servert.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 62,6 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,08 NOK; 9,45 SEK; 6,45 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 10,95 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,59 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,09).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,27 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4208,1 (4 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.