Sokrates tok feil om skriften, men han hadde et poeng
Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.
Morgenrapport - onsdag 21 oktober
Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,5%, eller innenfor intervallet [0,1, 0,9]%.
Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen - analytiker i Nordnet, klokken 06.58 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant som er ned 0,1 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er opp 0,2 %, oljeprisen ( Blend) som er opp 3,6 % og USDNOK som er opp 0,1 %.
Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.
Verdens aksjemarkeder
De toneangivende i USA (S&P 500, COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,8 prosent i snitt i går.
S&P 500 Volatility index () falt 1,1 poeng, til 17,3.*
Equifax Inc. (11,3%), Hasbro, Inc. (11,2%), Moderna, Inc. (6,7%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
General Motors Co (-6,8%), DaVita Inc (-6,2%), Genuine Parts Co (-5,1%), endte på bunn.
Eurostoxx 600 falt 0,1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, , OMXH25 og OMXC20) endte ned 0,5 prosent i snitt.
EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 0,3 poeng, til 19,2.*
De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,4 prosent i snitt onsdag morgen.
*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
Sokrates tok feil om skriften, men han hadde et poeng
kan bli vår tids renessanse. Men bare hvis vi tar vare på det maskinene ikke kan gi oss: mangfoldet i vår egen tenkning.
Sokrates mistrodde skriften. I Platons dialog Faidros forteller han om en egyptisk konge som advarte mot den nye oppfinnelsen. Skriften ville sløve hukommelsen, mente kongen, og gi menneskene en illusjon av visdom i stedet for visdom. Det er en kraftfull advarsel, og den har bare ett problem: Vi kjenner den bare fordi Platon skrev den ned. Teknologien Sokrates fryktet, er den som har bevart tankene hans i 2400 år.
Den ironien er verdt å huske nå, når den samme frykten rettes mot kunstig intelligens. Vil gjøre oss late? Vil vi slutte å tenke selv når maskinen alltid har et svar? Spørsmålene er legitime, men jeg tror de gjentar en gammel feil.
Historien viser at teknologi som gjør kunnskap mer tilgjengelig, har utløst gjenfødelser, ikke forfall. Da Platon grunnla sitt akademi i Athen for snart 2400 år siden, var kunnskap forbeholdt en liten elite. Likevel satte det rommet i gang kjedereaksjoner ingen kunne forutse. Boktrykkerkunsten gjorde det samme for Europa på 1400-tallet. Kunnskap som før var låst inne i klostre, ble allemannseie, og renessansen fulgte.
AI kan bli neste kapittel. For første gang kan en ungdom hvor som helst i verden, med en billig mobiltelefon, føre en dyp samtale om fysikk, filosofi eller medisin. Akademiet er ikke lenger en bygning i Athen. Det er åpent for alle.
Kritikerne peker gjerne på økonomien bak. Teknologigigantene investerer i AI-selskaper som bruker pengene på gigantenes egne tjenester, og noen kaller det et sirkulært pengespill. Men slik har nye økosystemer alltid startet. Jernbaner og telenett ble også bygget av noen få aktører som finansierte hverandre før massene kom til. Det avgjørende spørsmålet er ikke om pengene går i ring i starten, men om verdien til slutt flyter ut av ringen og skaper mer enn den kostet.
Her er det en viktig forskjell fra dot-com-boblen rundt år 2000. Den gang ble infrastruktur bygget for kunder som ennå ikke fantes. I dag er kundene allerede her. Milliarder av mennesker har smarttelefoner og internett, og AI legges rett inn i verktøyene de bruker hver dag.
Likevel vil jeg ikke være naiv. Boktrykkerkunsten ga oss renessansen, men den ga oss også propagandaskrifter og mer enn hundre år med religionskriger. Demokratisering av kunnskap har alltid vært både gjenfødelse og uro.
Og det finnes en innvending jeg tar på alvor. Jeg har lenge trodd at menneskets største styrke er vår kollektive intelligens, og at hver ny person vi inkluderer i kunnskapsfellesskapet, gjør oss alle klokere. Men forskning på kollektiv intelligens viser at grupper bare blir klokere enn enkeltpersoner når meningene er mangfoldige og uavhengige av hverandre. Tusen mennesker som tenker likt, er ikke klokere enn én.
Det er her AI utgjør en reell . Forskerne Anil R. Doshi og Oliver P. Hauser publiserte i 2024 en studie i Science Advances der noen forfattere fikk idéer fra en språkmodell før de skrev en novelle. Historiene deres ble vurdert som mer kreative og bedre skrevet, særlig blant dem som i utgangspunktet var minst kreative. Det er demokratisering i praksis: AI løftet dem som trengte det mest. Men historiene ble også mer like hverandre. Forskerne beskriver det som et sosialt dilemma. Hver enkelt tjener på å bruke AI, mens fellesskapet samlet sitter igjen med et smalere spekter av nye idéer. Hvis milliarder av mennesker tenker sammen med de samme få maskinene, kan vi ende opp med mer kunnskap og mindre mangfold på samme tid.
Det kan være fristende å si at utviklingen er uunngåelig, at mennesket bare er passasjer i naturens retning mot stadig større kompleksitet. Men at noe er naturlig, betyr ikke at det er godt. Hvis vi bare er passasjerer, kan vi heller ikke ta æren for hvor vi ender.
Så hvordan bevarer vi mangfoldet? Jeg tror svaret starter i det små. Tenk selv før du spør maskinen. Doshi og Hauser peker selv på faren for at vi forankrer oss i AI-ens idéer, og forskning på idémyldring har lenge vist at grupper får flere og mer varierte idéer når hver person tenker alene først. Kommer maskinen først, låses tankene dine til dens utgangspunkt. Kommer du først, blir maskinen noe du kan teste tankene dine mot.
Bruk dessuten AI til å søke , ikke bekreftelse. Spør ikke bare hva svaret er, men hva det sterkeste argumentet mot ditt eget syn er. Det er Sokrates’ metode med et nytt redskap.
Til slutt må skolen og akademia endre hva de belønner. Hvis vi fortsetter å premiere riktige svar, vil alle levere de samme riktige svarene, hentet fra de samme maskinene. Belønner vi i stedet gode spørsmål, uventede koblinger og evnen til å forsvare et standpunkt, blir mangfold noe som lønner seg.
Sokrates hadde rett i at ekte forståelse krever innsats. Men han tok feil i at verktøyet var problemet. Det avgjørende er hvordan vi bruker det.
Maskinene kan levere svar i uendelige mengder. Spørsmålene er fortsatt våre. Den nye renessansen kommer bare hvis vi fortsetter å stille dem.
Renter, valuta og råvarer
Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 110,1 dollar per fat.
1 USD koster i skrivende stund: 9,4 NOK; 9,91 SEK; 6,66 DKK og 0,89 EUR, mens 1 EUR koster: 10,6 NOK; 11,12 SEK og 7,47 DKK.
Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,79 er lavere enn tiårs renten, som står i 5,12).
De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,35 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4115 (25 % fra all-time high),mens sølvprisen (Silver Spot) står i 57,3 (51 % fra all-time high).
Kilde: Rådata (renter, , , indekser og aksjekurser) er hentet fra infront.