Kortversjonen
- Formål med sparing: Månedlig sparing i fond kan gi barn en solid økonomisk start for fremtidige milepæler som førerkort, utdanning eller bolig.
- Tilpass sparingen: Hvor mye som spares bør tilpasses familieøkonomien, og nedbetaling av dyr gjeld bør prioriteres før langsiktig sparing.
- Langsiktig perspektiv: For sparing over fem år anbefales aksjefond, gjerne brede globale indeksfond, for best potensiell avkastning tross risiko.
- Velg riktig konto: Aksjesparekonto (ASK) eller investeringskonto er gunstige valg for fondsparing, da de utsetter skatt på fondsbytter og gevinster.
- Eierskap: Vurder om sparingen skal stå i barnets navn (gir barnet full råderett ved 18 år) eller foreldrenes navn (gir foreldrene kontroll).
Oppsummert med hjelp av AI, kvalitetssikret av redaksjonen.
Barna våre betyr alt for oss, og vi ønsker å gi dem de beste mulighetene i livet. Ved å starte en månedlig sparing i fond, kan du bidra til en solid økonomisk start som vokser over tid. Pengene kan bli en viktig ressurs for milepæler som førerkort, utdanning eller kanskje den første boligen. Men hvordan tar du de beste valgene for barnas sparing? Hvor mye skal spares? Hvor lenge? Og skal pengene stå i barnets eller foreldrenes navn? I denne guiden hjelper vi deg steg for steg med å navigere disse spørsmålene, slik at du kan sikre barnas økonomiske fremtid på en smart og trygg måte.
🔑 1. Hvor mye skal dere spare?
Familieøkonomien spiller en viktig rolle når det kommer til sparing. Noen velger å bruke hele barnetrygden, som fra februar 2026 er 2012 kroner per måned per barn, til en spareavtale. Andre setter av mindre beløp, mens mange bruker barnetrygden til løpende utgifter som klær, aktiviteter og andre behov – noe som også er hensikten med barnetrygden. Uansett hva som passer din families situasjon, er det viktig å finne en balanse som gir rom for både sparing og hverdagsutgifter.
Tips: Øk den månedlige sparingen til barna etter hvert som økonomien bedrer seg, og husk at nedbetaling av dyre forbrukslån eller kredittkort bør priorieres før langsiktig sparing.
*Det er ikke mulig å si på forhånd hvor stor avkastningen blir i virkeligheten da avkastningen i beregningen kun er en antakelse. Sparing og avkastning påvirkes av en rekke faktorer, eksempelvis markedsutviklingen og sammensetningen av porteføljen din. På nordnet.no finner du historisk avkastning på både individuelle verdipapirer og indekser. Legg merke til at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidig avkastning. Finansielle verdipapirer kan både stige og falle i verdi, og det er en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
⌛ 2. Hvor lenge skal dere spare?
Foreldrene bør bli enige om tidshorisonten for sparingen. Skal pengene brukes til større gaver som sykkel eller PC, eller øremerkes til utdannelse eller boligkjøp? For langsiktig sparing (over fem år) er aksjefond ofte det beste, selv om det innebærer risiko. Historisk sett har aksjefond gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 6-10 %, med betydelige verdisvingninger fra år til år.
📂 3. Hvilken konto passer best?
Velg aksjesparekonto eller investeringskonto. Her er skattereglene gunstigere enn å kjøpe fondene direkte via en Aksje- og fondskonto (også kalt VPS-konto). Da kan dere bytte fond uten at det utløser skatt. Skatterapporteringen er enkel for alle kontotypene, og alt er forhåndsutfylt. Les mer om skatt på aksjer og fond her.
Skattereglene er noe ulike for banksparing og aksjefondsparing. P.t. er det 37,84 % skatt på aksjegevinster (skatteåret 2026). Skatten betales først ved realisasjon/uttak av aksjesparekontoen eller investeringskontoen. Den skattepliktige gevinsten reduseres med et skjermingsfradrag – slik at skattesatsen i realiteten blir lavere.
Fra 1. januar 2026 gjelder nye skatteregler for rentefond i Norge. Du slipper nå årlig skatt på løpende avkastning. I stedet utsettes skatten til du selger fondet (realisasjon), noe som gir en gunstig renters rente-effekt over tid. Gevinsten skattlegges med 22 %.
Betaler dere formuesskatt er det greit å vite at verdsettelsesrabatten på aksjer og aksjefond er 20 % i 2026. Bankinnskudd og rentefond verdsettes til full verdi.
💡 4. Valg av spareform og fond: Våg å ta risiko!
Før dere starter sparing til barna, er det lurt å bli enige om spareform og hvor stor risiko dere er komfortable med. Har dere en sparehorisont på over fem år, er aksjefond ofte det beste valget. Men hvilket aksjefond skal dere velge?
Et bredt, globalt aksjefond sprer sparepengene over hele verden. Hvis du ikke er spesielt interessert i fond og sparing, er et billig globalt aksjeindeksfond et trygt valg. Da følger du det globale aksjemarkedets avkastning, minus en lav kostnad. For eksempel er Nordnet Global Indeks, med en årlig kostnad på kun 0,19 %, et av de rimeligste alternativene hos oss. Les mer om valg av indeksfond her.
Er du mer interessert i fond og aksjer, velg gjerne ett eller flere gode aktive aksjefond og følg med om fondet klarer å slå indeksen på lang sikt. Se liste over alle våre fond her, og ranger etter historisk avkastning, kostnader, Morningstar-rangering og mer. Du kan også filtrere fondene etter kategori, region eller andre kriterier som passer dine investeringspreferanser.
Enkelt og raskt med Nordnet One
Hvis dere ikke er komfortable med risikoen i aksjefond, kan det være fornuftig å velge et kombinasjonsfond i stedet. Disse fondene svinger mindre i verdi og har en forventet avkastning som ligger mellom banksparing og aksjefond. Nordnet tilbyr to egne kombinasjonsfond, Forsiktig og Balansert.
Nordnet One Forsiktig: 30 % aksjer og 70 % renter
Nordnet One Balansert: 60 % aksjer og 40 % renter
Nordnet One Offensiv: 100 % aksjer
Vi tilbyr også Nordnet One Offensiv, som har 100 % aksjeandel. Dette fondet har noe bedre diversifisering enn et typisk globalt aksjeindeksfond, blant annet fordi det inkluderer vekstmarkeder. Alle Nordnet One-fondene har en årlig kostnad på 0,39 %.
I vår tjeneste for månedlig sparing kan du også få hjelp til å velge fond ut fra sparemål og tidshorisont.
🫱🏽🫲🏻 5. Spare i eget eller barnets navn?
Dette er det store spørsmålet de fleste foreldre og besteforeldre lander på. Begge løsninger har klare fordeler og ulemper:
Alternativ A: Sparing i barnets navn
Fordel:
Pengene tilhører barnet juridisk. Det betyr at pengene tilhører barnet ved en eventuell skilsmisse eller dødsfall.
Ulempe:
Den dagen barnet fyller 18 år, får de full råderett over hele kontoen. Det er ikke sikkert at en 18-åring har de samme prioriteringene for pengene som du hadde planlagt. I tillegg kan Statsforvalteren komme inn og overta forvaltningen av pengene dersom barnets formue overstiger 2G (grunnbeløpet i folketrygden). Per 1. mai 2026 utgjør dette
273 098 kroner. En annen viktig ting å huske på er at en for stor personlig formue kan gjøre at barnet får redusert stipend fra Lånekassen når de begynner å studere.
Alternativ B: Sparing i foreldrenes navn
Fordel:
Du har full kontroll. Du bestemmer helt selv om pengene skal overrekkes på 18-årsdagen, 25-årsdagen, eller øremerkes direkte til boligkjøp. ASK-kontoen kan overføres til barnet uten å utløse skatt.
Ulempe:
Pengene regnes som en del av din formue og kan inngå i et arveoppgjør eller skilsmisseoppgjør hvis man ikke har papirene i orden.
Uavhengig av om du velger å opprette sparingen i ditt eget eller i barnets navn, vil en Aksjesparekonto (ASK) være et naturlig valg for de aller fleste. På denne kontoen kan du kjøpe og selge aksjefond helt uten at det utløser skatt underveis. Skatten blir først aktuell når du tar gevinster ut av selve kontoen.
Fint å vite.
Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke ment som investeringsrådgivning. Historisk avkastning er nenhuma garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene. Før du investerer i fond eller aksjer bør du lese nøkkelinformasjon som er tilgjengelige på produktsidene på nordnet.no.