Råvaredrevet børsopptur i 2025?

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – fredag 3 januar

• Vi tror Oslo Børs åpner flatt, eller innenfor intervallet [-0,4, 0,4]%.

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.58 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,4 % siden Oslo Børs stengte torsdag, DAX futures som er opp 0,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,4 % og USDNOK som er opp 0,1 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Tesla Inc.

Wall Street

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) endte flatt i snitt i går.

Wall Street startet 2025 på den rolige siden. I Europa derimot steg de fleste indeksene. Aller best gikk det for de nordiske børsene, som steg markant. Oslo Børs la på seg nesten tre prosent, godt hjulpet av solid utvikling for råvareselskapene. Hvorvidt 2025 blir råvareselskapenes år, gjenstår å se.

Råvareselskapene har dominert økonomien i ulike perioder som følge av teknologiske skift, geopolitiske kriser og økt global etterspørsel. Under den industrielle revolusjonen og etterkrigstiden drev behovet for kull, stål og olje veksten, mens oljekrisene på 1970-tallet gjorde energiselskaper til markedsledere. Den råvaredrevne “super-syklusen” på 2000-tallet ble utløst av Kinas massive behov for råvarer, og pandemien i 2020-2022 skapte en ny råvareboom grunnet forsyningskriser og energimangel. Historien viser at råvareselskapenes innflytelse øker i perioder preget av knapphet, økt energibehov og geopolitiske spenninger, noe som kan bli aktuelt igjen i takt med grønn omstilling og en mer multipolar verden.

Vinnere/tapere

Vistra Corp (8,6%), Constellation Energy Corp (8,4%), Texas Pacific Land Corp (6,7%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen, mens Tesla Inc (-6,1%), General Motors Co (-3,6%), PPG Industries Inc (-3,4%), endte på bunn.

Asia

• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,6 prosent i snitt fredag morgen.

Råvareselskapene ledet an også i Asia fredag. India, med sin enorme befolkning på over 1,4 milliarder mennesker og en økonomisk veksttakt som ofte ligger på over 6 %, har potensial til å bli en av de største driverne av råvareetterspørsel globalt. Landet står midt i en omfattende urbanisering og industrialisering, og befolkningens kjøpekraft øker jevnt. Dette skaper et stort behov for råvarer som stål, sement og kobber til infrastrukturprosjekter som motorveier, jernbaner og byutvikling. Samtidig øker etterspørselen etter energi, både fra tradisjonelle kilder som olje, kull og naturgass, samt fornybar energi som krever kritiske råvarer som litium, kobolt og sjeldne jordarter.

Parallellene til Kina på 2000-tallet er klare: Som Kina fører Indias økonomiske vekst til økt global konkurranse om begrensede ressurser. India planlegger også ambisiøse satsinger innen grønn omstilling, noe som vil forsterke behovet for råvarer til solcellepaneler, batterier og elektrifisering av transportsektoren. I tillegg styrkes etterspørselen av en voksende middelklasse som krever mer forbrukervarer, moderne boliger og biler, som igjen øker råvarebehovet. Hvis India oppnår sitt fulle økonomiske potensial, kan landet bli en avgjørende faktor i en ny råvaresyklus som kan påvirke råvareprisene globalt, slik Kina gjorde på 2000-tallet.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 75,9 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 11,38 NOK; 11,14 SEK; 7,26 DKK og 0,97 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 11,44 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,26 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,57).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,34 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis). Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2657,5 (5 % fra all-time high).

Den amerikanske sentralbanken har spilt en avgjørende rolle i de globale finansmarkedene og vil etter alt å dømme fortsette å gjøre det i 2025. I 2024 fryktet mange en hard landing for amerikansk økonomi som følge av kraftige rentehevinger, før håpet om en myk landing økte med tegn til avtagende inflasjon og robust sysselsetting. I dag peker utviklingen imidlertid mot et mer uforutsigbart bilde som verken tilsvarer en hard eller myk landing, men heller en mellomtilstand som kan preges av moderat vekst, vedvarende inflasjon og høy volatilitet i markedene.

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.