NordnetI denne #pengepodden-episoden har Bjørn Erik besøk av to erfarne sjeføkonomer, Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen og Kjetil Olsen i Nordea. Mens Jan mener at vi vil få lave (og negative) renter til evig tid, mener Kjetil at renten skal opp til mer normale nivå. Hør argumentene deres.
Jan blir av en del sett på som en party pooper og en gledesdreper, siden han i mange år har spådd lav økonomisk vekst, lave renter og høy privat sparing. Så langt har han fått mye rett i sine antakelser. Hør Jan begrunne sitt syn, som kan oppsummeres med at demografiske endringer og et stort spareoverskudd vil gi stadig lavere renter.
Kjetil er en mer ”konvensjonell” makroøkonom, som mener at nullrente er en rente for en økonomi i krise, og at renten skal opp. Kjetil mener videre at renten har vært for lav under coronakrisen, og at den skal opp igjen – og at vi må forvente en høyere rente de neste ti årene enn de foregående ti årene.
Konsekvensen av negative renter
Negative renter er relativt nytt. Vet vi effektene av en kraftig negativ rente? spør Bjørn Erik.
Nei, svarer Kjetil. Han viser til Tyskland, hvor sparenivået spratt i været når renten gikk i negativt terreng. Når tyskerne ”måtte betale” for å spare, måtte de spare mer, var antakelsen.
Spesialtilfellet Japan diskuteres, hvor svak vekst og aldrende befolkning har gitt nullrente og negativ inflasjon i mange år. Jan mener Norge og andre vestlige land blir mer lik Japan.
Sammenhengen mellom økonomisk vekst, inflasjon og rente diskuteres.
Hvor stor makt har egentlig sentralbankene på rentenivået? spør Bjørn Erik. Vi vet at sentralbanken styrer korte nominelle renter, men ikke realrenten (etter inflasjon). Og heller ikke den langsiktige renten, som fastsettes i internasjonale finansmarkeder. Kjetil mener verdens sentralbanker styrer både den korte og lange renten i stor grad. Jan er ikke enig. Han mener at spesielt Norges Bank overvurderer sin betydning og sin makt.
Hvordan tilpasse seg en verden med lavere rente?
Lave renter gir økt risikovilje i befolkningen, siden man blir presset utover på risikoskalaen for å oppnå avkastning.
En annen uheldig konsekvens av lave renter er økte forskjeller mellom fattig og rik, dvs økt sosial urettferdighet. De lave rentene har gitt en enorm verdiøkning for de velstående, siden de eier realaktiva som aksjer og eiendom, som har steget i takt med fallende renter. De minst velstående får liten glede av verdistigning på eiendom og aksjer, siden de hverken eier bolig eller aksjer – og ikke er kredittverdige. Dette er et problem som både Jan og Kjetil er opptatt av.
Begge sjeføkonomene mener at Norges Bank bør ta hensyn til hva de gjør med formuesfordelingen i samfunnet når de skal fastsette renten og vurdere finansiell stabilitet.
Fordelingen mellom aksjer og renter i langsiktig pensjonssparing, i lys av at rentenivået er rekordlavt, diskuteres også i episoden.
Hvis Jan får rett i sin prognose om lave renter til evig tid – da bør alle som er kredittverdige låne maks og investere i aksjer, aksjefond og eiendom, spør Bjørn Erik med en humoristisk undertone.
På slutten får du høre at Jan gikk på en skikkelig privatøkonomisk smell under finanskrisen, da han hadde lånt mye penger og satset høyt, og blant annet måtte selge båten.
Sjekk ut forrige episode av #pengepodden: Er tiden inne for å vekte seg opp i emerging markets?
