Vi tror Oslo Børs (OBX indeksen) åpner opp 0,5%, eller innenfor intervallet [0,2, 0,8]%.
Roger Berntsen
Dette har skjedd internasjonalt etter at Oslo Børs stengte torsdag
De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ og DJIA) falt -0,2 prosent i snitt i går.
Svake tall fra Disney (-8,7%)skremte enkelte investorer onsdag, men ikke tek investorene. Nasdaq indeksen endte opp 0,2 prosent, godt hjulpet av nytt rentefall. Det er viktig å huske på at sammenhengen mellom rentenivå og aksjemarkedet er kompleks. Midlertidig kan lavere renter ofte bidra til å støtte vekstaksjer, spesielt i et markedet med lav økonomisk vekst og usikkerhet.
Både S&P 500 (-0,2%) og Dow Jones Industrial Average (-0,7%) endte dagen i rødt. For året som helhet derimot, er alle indeksene i pluss. Nasdaq indeksen leder an med en oppgang på hele 17,8 prosent. JD.Com (+7,2%), PDD Holdings (+7%) og Sirius XM Holdings (+5,8%) toppet for øvrig vinnerlisten i går, mens Disney aksjen endte på bunn.
De største indeksene i Asia (NIKKEI 225, HANG SENG og SHANGHAI CSI 300) er ned -0,1 prosent i snitt fredag morgen.
De asiatiske børsene gikk i ulike retninger fredag, dermed er det ingen klar drahjelp å få fra den regionen i dag. Nikkei 225 endte opp 0,9 prosent, mens både Hang Seng indeksen (-0,1%) og Shanghai CSI 300 (-0,6%) faller i morgentimene. Teknologi aksjene toppet for øvrig vinnerlistene i Asia fredag, slik det gjorde i USA torsdag. I tillegg klarte de defensive sektorene (helse og konsum) seg relativt godt.
Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 74,56 dollar per fat, ned -0,4 prosent fra torsdagens nivåer. Gassprisen (Henry Hub Natural Gas) er ned -1,6 prosent i samme periode. Dollaren står i skrivende stund i 10,67, mens 2 -og 10 års renten i USA ligger på hhv. 3,89 og 3,38 prosent.
Stemningen i oljemarkedet snudde brått i går, på fornyet resesjon frykt. Amerikanske politikere sliter tilsynelatende med å komme til enighet om å heve det mye omtalte gjeldstaket. Skulle USA misligholde sine gjeldsforpliktelser vil dette skape betydelige forstyrrelser i det globale finanssystemet. Det er viktig å påpeke at USA har aldri misligholdt sin gjeld, men det har vært perioder med politisk uenighet om heving av gjeldstaket. Gjeldstaket ble innført i 1917. Siden da har kongressen hevet eller endret gjeldstaket flere ganger.
Få morgenrapportene sendt på e-post
Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.