Nvidia og AI-revolusjonens ringvirkninger

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – onsdag 26 februar

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,4%, eller innenfor intervallet [0, 0,8]%

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.46 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,9 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er opp 1,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,1 % og USDNOK som er opp 0,3 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten; AMD, Tesla

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -0,6 prosent i snitt i går.
  • Solventum Corp (9,5%), Molina Healthcare Inc (6,5%), American Tower Corp (6,1%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • Sempra (-19%), Super Micro Computer Inc (-11,8%), Tesla Inc (-8,4%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte opp 0,1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,8 prosent i snitt.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,6 prosent i snitt onsdag morgen.

De europeiske børsene steg nok en gang, på bekostning av de amerikanske?. Teknologiaksjene på Wall Street ledet an på nedsiden, etterfulgt av de små og mellomstore selskapene. Den industritunge Dow Jones-indeksen derimot, steg.

I Europa er det den tyske og finske børsen som har startet året best, med en oppgang på henholdsvis 12,6 % og 10,7 %, tett etterfulgt av den svenske. De fleste selskapene har nå levert sine tall for 4. kvartal, men NVIDIA, kanskje det viktigste selskapet globalt i dag, leverer sine tall etter stengetid på Wall Street.

Nvidia har tatt verden med storm de siste årene, og det med god grunn. Selskapet, grunnlagt og ledet av Jensen Huang, har gjennom tre tiår brutt teknologiske barrierer hva angår datamaskiners regnekraft – hinsides det tenkelige – noe som har skapt ekstreme ringvirkninger (ripple effects) i verdensøkonomien. Selskapet er i dag et av verdens største selskaper målt i markedsverdi. Hvorvidt selskapet klarer å opprettholde denne posisjonen på kort og lang sikt, er et av de store spørsmålene.

Nvidia og AI-revolusjonens ringvirkninger

Nvidia har gått fra å være en spesialisert aktør innen gaming til å bli et av verdens viktigste selskaper – og det med god grunn. Selskapet er ikke bare en del av AI-revolusjonen, men selve motoren bak den. Med en markedsverdi på over 3000 milliarder dollar og bruttomarginer som overgår konkurrentene, har Nvidia posisjonert seg i sentrum av en ny teknologisk tidsalder.

Men historien om Nvidia er ikke bare en historie om imponerende vekst. Det er også en historie om teknologisk monopolisering, geopolitisk rivalisering og spørsmålet om hvorvidt en innovativ leder kan opprettholde sin posisjon i en verden der endring er den eneste konstanten.

Mer enn bare en AI-gigant

For å forstå Nvidia må vi forstå hvorfor teknologi dominerer økonomien i dag. På 1990-tallet var det PC-revolusjonen. På 2000-tallet var det internett. På 2010-tallet var det smarttelefoner. Nå er det kunstig intelligens. Og hver av disse revolusjonene har hatt én avgjørende ingrediens: Beregningskraft.

Når OpenAI utvikler en ny generasjon av ChatGPT, når Tesla trener sine autonome kjøretøy, eller når Google raffinerer sine søkealgoritmer – skjer alt dette på Nvidia-maskinvare. De enorme GPU-ene selskapet produserer er ikke lenger bare en komponent; de er infrastrukturen for den digitale økonomien.

Men spørsmålet investorer må stille seg er ikke hvor Nvidia står i dag. Det er hvor Nvidia vil være i morgen.

Sterk, men presset

Nvidia har i dag en dominerende markedsandel innen AI-akselerasjon, men hva skjer når monopolprofitt møter virkelighetens økonomiske lover?

Styrker:

• Full kontroll over CUDA-økosystemet (programvaren som gjør Nvidia uunnværlig for AI-selskaper).
• Bruttomarginer over 70 %, som gir selskapet prissettingsmakt.
• Datasenterinntektene har eksplodert, og utgjør nå over 60 % av totalen.

Risikoer:

• Konkurrentene kommer – AMDs MI300X-brikke, Googles TPU-er, Amazons Trainium og Teslas Dojo er alle designet for å redusere avhengigheten av Nvidia.
• Regulering og geopolitikk – USA begrenser eksport av avanserte Nvidia-brikker til Kina, et av selskapets viktigste vekstmarkeder.
• Teknologisk endring – Vil fremtidens AI-modeller bruke noe annet enn dagens GPU-arkitektur?

For å sitere Philip Fisher, en av de aller største pionerene innen selskapsanalyse : “The companies that stay ahead are those that invest most intelligently in research.” Nvidias evne til å kontinuerlig ligge foran i innovasjonskappløpet er det eneste som kan beskytte det mot en fremtid hvor marginer komprimeres og konkurransen hardner til.

Teknologiens nye frontlinje

Den globale økonomien har alltid vært drevet av innovasjon, men de siste årene har vi sett en ny faktor: Innovasjon er blitt et våpen.

USA og Kina er i en teknologisk kald krig, der halvlederindustrien er slagmarken. USA har satt restriksjoner på eksport av avanserte AI-chips til Kina, noe som direkte påvirker Nvidias vekstmuligheter. Samtidig har Kina en aggressiv strategi for å utvikle sin egen halvledersektor, noe som betyr at Nvidia kan møte en rival på hjemmebane innen et tiår.

Konsekvensene for investorer?

• Nvidia kan miste markedsandeler i Kina.
• Nye forsyningskjeder kan føre til prisøkninger og marginpress.
• Politisk risiko kan utløse plutselige aksjekollaps – akkurat slik vi så da USA innførte eksportrestriksjonene.

Det betyr at Nvidia er mer enn bare en teknologisk investering. Det er også en geopolitiske investering.

Læring for investorer

Philip Fisher mente at de beste investeringene ble gjort med et dypt kvalitativt grunnlag. Investorer må forstå hva som skjer bak tallene – og ikke bare følge flokken.

• For langsiktige investorer: Nvidia er et av de sterkeste teknologiselskapene i verden, men på et tidspunkt vil verdsettelsen kreve en realitetsorientering. Hvis selskapet ikke finner nye vekstdrivere, vil markedet justere forventningene.
• For politikere og beslutningstakere: Nvidia viser hvordan teknologi har blitt en strategisk ressurs. Regulering av AI-brikker er nå et verktøy i internasjonal maktpolitikk, og beslutninger som tas i Washington og Beijing kan få enorme konsekvenser for global økonomi.
• For gründere og teknologiledere: Nvidia viser verdien av å eie hele teknologistakken – både maskinvare og programvare. Selskaper som vil skape varige konkurransefortrinn må bygge økosystemer, ikke bare produkter.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 72,6 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 11,14 NOK; 10,62 SEK; 7,11 DKK og 0,95 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 11,14 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,13 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,33).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,38 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2916,6 (1 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.