Når ny teknologi skaper uro – og muligheter

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – fredag 13 februar

• Vi tror Oslo Børs åpner ned 0,9%, eller innenfor intervallet [-1,3, -0,5]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.53 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 1,7 % siden Oslo Børs stengte torsdag, DAX futures som er ned 1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 1,9 % og USDNOK som er opp 1 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 1,7 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) steg 3,2 poeng, til 20,8.*
    • Equinix Inc (10,4%), Akamai Technologies Inc (10,3%), Zebra Technologies Corp (8,6%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Applovin Corp (-19,7%), Baxter International Inc (-16%), Tyler Technologies Inc (-15,4%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 falt 0,5 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned 1,1 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 2,2 poeng, til 20,2.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 1,1 prosent i snitt fredag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Transportsektoren på Wall Street ledet resten av markedet nedover torsdag, både i USA og i Europa. Fallet ble drevet av økende frykt for at kunstig intelligens (AI) kan skape betydelig disrupsjon i sektoren. Bekymringen knytter seg blant annet til hvordan AI kan effektivisere logistikk, optimalisere ruteplanlegging, redusere behovet for arbeidskraft og på sikt muliggjøre mer autonome løsninger. For etablerte aktører kan dette bety marginpress og økt konkurranse, særlig dersom nye, teknologidrevne selskaper tar markedsandeler.

Disrupsjonsfrykten er imidlertid ikke begrenset til transport. Den siste tiden har lignende bekymringer preget flere bransjer, blant annet programvare, finans og kontoreiendom. Spørsmålet investorene stiller seg er ikke om AI vil påvirke disse sektorene – men hvem som vil tape, og hvem som vil vinne.

På kort sikt fører teknologiske sprang ofte til økt usikkerhet. Markedet misliker det ukjente, og når fremtidige kontantstrømmer blir vanskeligere å estimere, stiger risikopremien. Det kan gi kursfall, selv i selskaper som på lengre sikt kan dra nytte av teknologien. Historisk har slike overgangsfaser vært preget av volatilitet, feilprising og periodevis overdreven pessimisme.

På lengre sikt er bildet ofte annerledes. Ny teknologi har gjennomgående bidratt til produktivitetsforbedringer, lavere kostnader og nye forretningsmodeller. Et godt eksempel mange kjenner til, er Netflix, som tidlig utnyttet internettets fremmarsj og transformerte sin forretningsmodell i takt med utviklingen. Internett skapte betydelig disrupsjon i en rekke bransjer de siste 20 årene – og store verdier for de aktørene som evnet å tilpasse seg. Samtidig var overgangsfasen krevende, og mange selskaper forsvant underveis.

Det er nærliggende å anta at AI kan få en tilsvarende strukturell betydning de neste 10–20 årene. Teknologiske epoker kommer med jevne mellomrom, og felles for dem er at de over tid bidrar til lavere priser, bedre løsninger og bredere tilgang til produkter og tjenester. Dette er selve drivkraften i menneskelig innovasjon.

På kort sikt kan usikkerhet og omstilling gi store kursutslag. På lang sikt legger dette grunnlaget for økt verdiskaping, høyere levestandard og sterkere inntjening hos de selskapene som lykkes med å tilpasse seg.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 67,3 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 9,56 NOK; 8,94 SEK; 6,3 DKK og 0,84 EUR, mens 1 EUR koster: 11,3 NOK; 10,6 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,48 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,11).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,29 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4954,9 (10 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.