Når lavere oljepriser er godt nytt for alle

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – onsdag 17 desember

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,6%, eller innenfor intervallet [0,2, 1,0]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.21 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,1 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er opp 0,3 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 1,7 % og USDNOK som er opp 0,1 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 0,3 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) endte flatt og står i 16,5 poeng.*
    • Comcast Corp (5,4%), United Airlines Holdings Inc (4,4%), Sandisk Corp (3,7%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Phillips 66 (-6,9%), Humana Inc (-6%), Mosaic Co (-5,6%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 falt 0,5 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned 0,6 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 0,3 poeng, til 15,4.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,7 prosent i snitt onsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Gårsdagens markedsbevegelser illustrerte et velkjent, men ofte misforstått paradoks i finansmarkedene: det som er negativt for én sektor, kan være positivt for økonomien som helhet. Oljesektoren var gårsdagens tydeligste taper etter at oljeprisen falt under 60 dollar fatet – nivåer vi ikke har sett siden før krigen i Ukraina. Reaksjonen var umiddelbar, og til dels brutal.

Likevel er det verdt å løfte blikket. Energi fungerer i praksis som en innsatsfaktor for hele økonomien – og dermed også som en skjult skatt på vekst. Når olje- og energipriser faller, frigjøres kjøpekraft hos husholdninger og bedrifter. Effekten er sjelden synlig fra én dag til den neste, men historien viser at lavere energipriser over tid har en betydelig stimulerende effekt på global økonomisk aktivitet.

Dette betyr ikke at oljeprisfall alltid er udelt positivt. Dersom fallet skyldes svak etterspørsel, kan det være et forvarsel om økonomisk avmatning. Men i et landskap preget av flere år med høy inflasjon og stram pengepolitikk, representerer lavere energipriser også et viktig bidrag til normalisering.

Parallelt ser vi et amerikansk arbeidsmarked som gradvis kjøles ned. Arbeidsledigheten har tikket oppover fra svært lave nivåer, og dette har tydelig endret den amerikanske sentralbankens prioriteringer. Inflasjonspresset, som for kort tid siden dominerte alt, fremstår i dag som langt bedre kontrollert. Dermed har sysselsetting igjen fått en mer sentral plass i beslutningsgrunnlaget.

Dette skiftet er viktig for investorer. Når pengepolitikken beveger seg fra å være ensidig restriktiv til mer balansert, øker sannsynligheten for at markedsavkastningen blir bredere forankret. Perioder der kun de aller største selskapene drar indeksene, varer sjelden evig. Over tid tenderer avkastningen til å spre seg – mot sykliske selskaper, og mot små og mellomstore aktører som tidligere har stått i skyggen.

Oljesektoren illustrerer denne dynamikken godt. Etter flere år med svak relativ utvikling og lav investeringsvilje, bygges det gradvis opp strukturelle forutsetninger for et vendepunkt. Slike omslag lar seg sjelden tidfeste presist, men de oppstår ofte når konsensus har mistet interessen. Kanskje vil de neste årene markere en slik overgang – kanskje ikke. Markedet beveger seg sjelden i rette linjer.

For investorer handler dette ikke om å forutsi én enkelt variabel, men om å forstå samspillet mellom energi, arbeidsmarked og pengepolitikk. Når inflasjonspresset avtar, arbeidsmarkedet mykner og kostnadsnivået faller, endres også spillereglene for kapitalallokering.

Det er i slike overganger markedet gradvis skifter karakter. Mindre støy, bredere deltakelse og større rom for selektivitet. Ikke over natten – men over tid. Bare tiden vil vise.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 59,7 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,2 NOK; 9,32 SEK; 6,37 DKK og 0,85 EUR, mens 1 EUR koster: 12 NOK; 10,92 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,5 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,17).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,23 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4331,6 (1 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.