Hvorfor menneskelig kapital er viktigere enn noe annet

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – torsdag 27 februar

• Vi tror Oslo Børs åpner ned 0,2%, eller innenfor intervallet [-0,6, 0,2]%.

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.51 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,6 % siden Oslo Børs stengte onsdag, DAX futures som er ned -0,4 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,2 % og USDNOK som er opp 0,3 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemareder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) endte uendret i snitt i går.
  • Axon Enterprise Inc (15,3%), Intuit Inc (12,6%), Super Micro Computer Inc (12,2%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • Centene Corp (-7,2%), Molina Healthcare Inc (-6,9%), Keysight Technologies Inc (-6,9%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte opp 1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,4 prosent i snitt.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,4 prosent i snitt torsdag morgen.

Nvidia leverte nye sterke kvartalstall, men ikke nok til å bevege kursen i stor grad. Investorene sendte aksjene til verdens kanskje viktigste selskap ned én prosent i etterhandelen. Ifølge CEO Jensen Huang er etterspørselen etter selskapets topprodukter enorm, og veksten innenfor datasentre er sterk. Den generelle stemningen på Wall Street falmet for øvrig utover dagen, noe som kan tenkes å skyldes nye tolltrusler fra Trump, denne gangen overfor Europa.

Det store spørsmålet om global makt

For den som virkelig ønsker å forstå markedene, må man ikke bare se på tallene, men også på de fundamentale dynamikkene som driver dem.

I finansverdenen er det sjelden de mest åpenbare påstandene som viser seg å være de mest presise. En av de mer populære forestillingene i vår tid er at USA blir utnyttet av resten av verden – at handelsunderskudd, outsourcing og tollubalanser er symptomer på et Amerika som har latt seg lure av snedige handelspartnere. Men er dette virkelig sant?

En investeringsbeslutning blir sjelden god dersom den bygger på en feilaktig forståelse av virkeligheten. La oss derfor ta et steg tilbake og reflektere over hvordan USA har kommet dit det er i dag – og hva det betyr for investorer, selskaper og beslutningstakere.

Arkitekten bak global handel

Et vanlig tankesett blant proteksjonistiske politikere er at globalisering har vært en netto ulempe for USA. Men den som virkelig studerer økonomisk historie vet at dette er en grov forenkling.

USA har ikke blitt dratt inn i globalisering mot sin vilje – det har vært arkitekten bak den. Etter andre verdenskrig var det USA som etablerte verdensøkonomien slik vi kjenner den i dag. Bretton Woods-systemet la grunnlaget for dollarens dominans, mens Marshallhjelpen sørget for at Vesten ikke bare overlevde, men blomstret. Siden den gang har amerikanske selskaper ikke bare vokst på hjemmebane, men ekspandert ut i hele verden og dominert sektorer som teknologi, finans og medisin.

Dollarens hegemoni – USA’s sanne konkurransefortrinn

Hvis USA virkelig hadde blitt utnyttet, hvordan kan det da forklare dollarens fortsatt dominerende posisjon?

I dagens finansielle system er dollarens status som verdens reservevaluta en av de største fordelene USA har. Så lenge verdenshandelen skjer i dollar, har USA en unik makt:

• Andre land trenger amerikanske dollar for å handle olje, råvarer og finansielle aktiva.
• USA kan finansiere sitt budsjett- og handelsunderskudd ved å utstede verdipapirer verden må kjøpe.
• Når kriser oppstår, flykter kapitalen til USA, ikke bort fra det.

Dette er ikke et system som tyder på svakhet. Tvert imot.

Handelsunderskudd – Et problem eller en fordel?

For investorer som tenker langsiktig, er det avgjørende å forstå at handelsunderskudd i seg selv ikke nødvendigvis er negativt. I en økonomisk analyse må man skille mellom symptom og årsak.

USA har handelsunderskudd med Kina, men kinesiske selskaper investerer disse pengene tilbake i amerikanske verdipapirer, selskaper og teknologi. Kinesisk kapital kjøper amerikanske obligasjoner, driver ned rentene og stimulerer økonomien. Samtidig får amerikanske forbrukere billigere varer, noe som øker deres kjøpekraft og lar dem investere i mer produktive sektorer.

Handelsunderskudd er altså ikke nødvendigvis et tegn på at et land blir utnyttet – det kan være et tegn på at kapitalstrømmene fungerer slik de skal i en globalisert verden.

Enkel vei til suksess

Hvis noen virkelig skulle utnyttet USA, ville vi sett en systematisk svekkelse av landets konkurranseevne. Men hva viser virkeligheten?

• USA huser de fleste av verdens ledende teknologiselskaper.
• Amerikanske universiteter tiltrekker seg de skarpeste hodene fra hele verden.
• Innovasjon innen kunstig intelligens, bioteknologi og romfart skjer i stor grad i USA, ikke i land med handelsoverskudd.

Så hvordan har USA kommet dit det er i dag? Ved å være den ultimate smeltedigelen for talent, kapital og idéutvikling. I motsetning til mange andre land som satser på statlig kontrollert vekst, har USA tillatt markedskreftene å trekke til seg verdens beste talenter. Dette er den virkelige grunnen til at USA har dominert så lenge – og hvorfor det vil fortsette å dominere.

Hvem utnytter hvem?

For investorer er det viktig å ikke la seg blende av narrativer uten å se på de fundamentale drivkreftene. Kapital flyter mot de sterkeste markedene, innovasjon skjer der insentivene er best, og den langsiktige vinneren er ikke nødvendigvis den med det største handelsoverskuddet, men den med den sterkeste evnen til å tiltrekke seg de beste hodene og de smarteste pengene.

Historien er full av eksempler på stormakter som har forsøkt å beskytte seg mot omverdenen, både fysisk og økonomisk. Kina er et av de mest slående eksemplene.

Da Ming-dynastiet bygde Den kinesiske mur, var hensikten å beskytte riket mot invasjon fra nordlige nomadestammer. I en viss forstand lyktes det: Muren gjorde det vanskeligere for fiender å trenge inn, og den ga keiserne en følelse av trygghet. Men på lang sikt skapte muren et annet problem – den isolerte Kina fra handel, innovasjon og kulturell utveksling.

Historien om Jensen Huang

For å forstå hvorfor menneskelig kapital er den viktigste driveren for fremtidig verdiskaping, trenger vi ikke se lenger enn til historien om Jensen Huang, grunnleggeren av Nvidia.

Huang ble født i Taiwan i 1963, men familien hans flyttet først til Thailand før han som barn ble sendt til USA for utdanning. Hadde han blitt værende i Asia, ville han kanskje hatt en respektabel karriere – men det var i USA, i det åpne og meritokratiske miljøet i Silicon Valley, at han fikk muligheten til å realisere sitt fulle potensial.

I 1993 grunnla han Nvidia, selskapet som først revolusjonerte grafikkprosessorer og deretter, i vår tid, ble verdensledende innen kunstig intelligens og databehandling. Under hans ledelse har Nvidia vokst til et selskap verdt over 3000 milliarder dollar, med en avgjørende rolle i fremtidens teknologiutvikling.

Det interessante spørsmålet er: Hvem har tjent mest på Jensen Huang?

Taiwan la grunnlaget for hans oppvekst. Thailand var et mellomstopp. Men det var USA som ga ham muligheten til å skape en av de viktigste teknologiselskapene i moderne tid. Nvidia er ikke bare et bevis på én manns visjon, men på et system som evner å tiltrekke seg, utvikle og utnytte globalt talent til sin fordel.

Dette er USAs sanne fortrinn – ikke finansielle manipulasjoner eller midlertidige handelstiltak, men en evne til å være verdens ultimate talentmagnet. Landet som best forstår hvordan man forvalter menneskelig kapital, vil alltid ligge et steg foran.

Følg ikke bare pengene. Følg menneskene.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 72,3 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 11,18 NOK; 10,67 SEK; 7,13 DKK og 0,96 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 11,16 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,09 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,28).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,36 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2891,3 (2 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.