Hva er egentlig greia med ETFer – og når lønner det seg? 

For den opplyste investoren kan ETFer åpne døren til ekstremt lave kostnader og investeringsmuligheter du bare kan drømme om i vanlige fond. Men medaljen har en bakside: Kjøper du feil ETF, eller handler du for ofte, kan vinningen raskt gå opp i spinningen.

I denne guiden dykker vi dypt ned i ETF-universet. Vi ser på hvorfor de kan lønne seg, hvordan kostnadene skiller seg fra vanlige fond, og vi regner på nøyaktig når det lønner seg å bytte ut fondene dine med ETFer.

Hvorfor vurdere ETFer? Fem sterke fordeler

Det finnes flere gode grunner til at stadig flere investorer og sparere vender blikket mot børshandlede fond:

1. Prispress i særklasse (Lave løpende kostnader): De årlige forvaltningskostnadene i en ETF er ofte oppsiktvekkende lave. Mens de billigste norske indeksfondene sjelden går under 0,18 % i årlig gebyr, kan du finne brede ETFer som følger den amerikanske S&P 500-indeksen helt nede i 0,03 %. Over tiår med rentes rente-effekten utgjør dette store summer.

2. Rask handel: Når du kjøper eller selger et tradisjonelt fond, må du ofte vente mellom 1 til 5 virkedager før ordren blir gjennomført til en ukjent kurs. En ETF handles derimot akkurat som en aksje over børsen. Det betyr at du kan kjøpe og selge umiddelbart i åpningstiden, og du vet nøyaktig hvilken pris du får i sekundet du trykker på knappen.

3. Et enormt univers av nisjer: Vil du investere i fremtidens teknologi som kvantedatamaskiner (quantum computing) eller cybersikkerhet? Eller hva med råvarer som uran eller sjeldne jordmetaller? Det finnes en ETF for nesten alt. Det tradisjonelle fondstilbudet kan gjerne bli svært begrenset og kjedelig i forhold.

4. Full transparens hver eneste dag: Tradisjonelle fond oppdaterer ofte listene over hva de eier månedlig eller kvartalsvis. De fleste ETFer publiserer derimot sine nøyaktige beholdninger daglig. Du vet med andre ord alltid nøyaktig hva du eier.

5. Fleksibilitet med utbytte: Mange ETFer kommer i to versjoner: Distributing (som utbetaler utbytte løpende til din konto) og Accumulating (som reinvesterer utbyttet automatisk). Dette gir stor fleksibilitet, spesielt for investorer som ønsker en løpende passiv inntekt.

Regnestykket: Kostnadsstrukturen som skiller ETF fra fond

For å forstå når en ETF lønner seg, må vi se på hvordan du betaler for den.

I et vanlig verdipapirfond forholder du deg i hovedsak til én ting: de løpende kostnadene (forvaltningshonoraret). Dette er en fast prosentsats som trekkes direkte fra beholdningen din hvert år. Har du 10 000 kroner i et fond med 0,2 % i årlig kostnad, betaler du 20 kroner i året. Hvis pengene dine dobler seg til 20 000 kroner, øker kostnaden til 40 kroner i året. Det koster som regel ingenting å kjøpe eller selge fondet.

En ETF har ofte en mer sammensatt kostnadsmodell. Selv om det årlige forvaltningsgebyret er ekstremt lavt, må du ta høyde for et par ekstra elementer:

• Kurtasje: Siden ETFen handles som en aksje, må du betale en kjøps- og salgsavgift til megleren din hver gang du gjør en transaksjon.

• Valutaveksling: De aller fleste ETFer handles i euro (EUR) eller dollar (USD). Siden du investerer med norske kroner (NOK), må du betale et vekslingsgebyr (hos oss i Nordnet 0,25 %).

• Spread (Kjøps- og salgspris): Forskjellen mellom hva du kan kjøpe en ETF for og hva du kan selge den for på børsen kalles "spread". I store, populære ETFer er denne mikroskopisk. Men i mindre, illikvide nisje-ETFer (f.eks. innenfor smale råvarer), kan denne spreaden være stor, noe som gjør det dyrt å gå inn og ut av investeringen. 

Konklusjon: En ETF har en høyere startkostnad (etableringskostnad), men lavere driftskostnader. For at en ETF skal lønne seg, må du derfor eie den lenge nok til at de lave årlige gebyrene har "spart inn" startkostnadene fra kurtasje og valuta.

Praktisk eksempel: iShares ETF vs. Nordnet USA Fond

La oss se på et konkret, historisk eksempel for å illustrere dette. Vi sammenligner en populær ETF mot et tradisjonelt indeksfond, som begge gir bred eksponering mot det amerikanske markedet:

• ETF: iShares MSCI USA UCITS ETF – 0,03 % løpende kostnad.

• Fond: Nordnet USA Indeks – 0,19 % løpende kostnad.

(Merk: For enkelhets skyld tar eksempelet utgangspunkt i utviklingen til MSCI USA-indeksen i perioden mai 2016 til mai 2026 målt i USD. Siden den norske kronen svekket seg i denne tiårsperioden, ville den reelle avkastningen og kostnadstrykket målt i NOK vært enda høyere).

Tenk deg at du investerte 10 000 kroner i begge alternativene i mai 2016:

• Ved kjøp av ETF-en: Du må ut med ca. 29 kr i kurtasje og 25 kr i valutaveksling. Total startkostnad: 54 kr.

• Ved kjøp av fondet: 0 kr i startkostnad.

Hvordan ser regnestykket ut over tid?

• Etter 3 år: Selv om ETFen startet med et kostnadshandikap, har de ekstremt lave årlige gebyrene (fondet er over seks ganger dyrere i drift) gjort at ETFen nå har tatt igjen fondets forsprang.

• Etter 5 år: Hvis du selger etter fem år, vil de totale kostnadene (inkludert salgskurtasje og ny valutaveksling) gjøre at totalregningen blir omtrent helt lik for begge alternativene.

• Etter 10 år: Her skyter ETFen fart som det billigste alternativet. Etter ti år har fondet kostet deg totalt 431 kroner i løpende gebyrer. ETFen – inkludert kostnadene for både kjøp og salg – har kun kostet deg 247 kroner.

Pass på de globale indeks-fellene

Det er viktig å presisere at du må gjøre hjemmeleksen din. Globale indeksfond har blitt en folkefavoritt i Norge, og her er marginene allerede presset lave (ofte rundt 0,18–0,20 %).

Hvis du skal kjøpe en global indeks-ETF, bør kostnaden være betydelig lavere enn fondet for at det i det hele tatt skal være verdt bryet. Flere globale ETFer ligger i samme prisklasse som vanlige fond, og da blir det rett og slett sløseri med penger på grunn av kurtasje og valutaveksling.

Men unntakene finnes. ETFer som Amundi Prime Global UCITS ETF eller Invesco MSCI World UCITS ETF har som mål å følge MSCI World-indeksen (eller tilsvarende). Disse har en årlig løpende kostnad på 0,05 % – nesten fire ganger billigere enn et vanlig globalt indeksfond.

Akkurat som i USA-eksempelet over, vil en slik ETF spise opp fondets kostnadsforsprang etter rundt 3 år med "kjøp og hold", og bli akkurat like billig ved både kjøp og salg etter år 5 og etter det markant billigere jo lenger du holder ETFen.

Under har jeg laget en liste med eksempler på populære fond og nisjefond vi i Nordnet tilbyr og deres tilsvarende ETFer som er en del rimeligere i løpende kostnader:

Populære fond og deres tilsvarende ETFer

Globale indeksfond - Utviklede markeder

Globale indeksfond - Alle markeder

Emerging markets indeksfond

Europa indeksfond

Forsvarsfond

Edle metaller

Teknologi

Slik kan du omgå kurtasjen for et utvalg av ETFer

Heldigvis finnes det en metode for å kombinere fordelene med faste månedlige kjøp og de lave driftskostnadene til en ETF. Løsningen er å benytte seg av en automatisk spareavtale.

Flere plattformer tilbyr i dag spareavtaler i ETFer hvor du slipper å betale kjøpskurtasje. Dette fjerner det største hinderet for småsparere.

Slik fungerer en spareavtale i ETFer i praksis:

• Handelsplattformen kjøper automatisk de valgte ETFene for deg på en fastsatt dato i måneden (for eksempel den 5. hver måned).

• Du velger selv hvor mye du vil spare, hvilke ETFer som skal inngå, og hvordan pengene skal fordeles prosentvis.

• Siden kjøpet skjer automatisk som en del av en samleordre, slipper du unna den vanlige kjøpskurtasjen. Dette sikrer maksimal kostnadseffektivitet, selv på mindre månedlige beløp.

• Merk: Du må sørge for at pengene er tilgjengelige på kontoen din på handelsdagen, og beløpet du sparer må være stort nok til å dekke minst én hel andel i den ETFen du ønsker å kjøpe (ettersom man normalt ikke kan kjøpe fraksjonsandeler av en ETF på børsen).

Gjennom vår oversikt over månedlige spareavtaler i ETFer kan du finne et bredt utvalg av fond som er tilgjengelige for akkurat denne typen kurtasjefri, månedlig sparing.

Oppsummering: Når skal du velge hva?

• Velg tradisjonelle fond dersom du skal spare mindre beløp hver måned, har en kort tidshorisont (under 3–5 år), eller ønsker enklest mulig sparing i norske kroner uten valutaveksling.

• Velg ETFer dersom du har en lang tidshorisont (5–10+ år), skal sette inn et større engangsbeløp eller har en større månedlig/kvartalsvis sparing eller dersom du ønsker å investere i unike nisjer som faktisk ikke tilbys i fondsuniverset.