Har vi visdommen som kreves for å styre KI?
Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.
Morgenrapport - mandag 14 september
Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,1, 0,7]%.
Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen - analytiker i Nordnet, klokken 07.14 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,7 % siden Oslo Børs stengte fredag, DAX futures som er ned 0,2 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 1,9 % og USDNOK som er opp 0,2 %.
Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Hewlett Packard Enterprise Company, Dell Technologies Inc.
Verdens aksjemarkeder
De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,9 prosent i snitt fredag.
S&P 500 Volatility index (VIX) falt 2 poeng, til 15,8.*
Hewlett Packard Enterprise Company (12,4%), Dell Technologies Inc (12%), NetApp Inc (8,5%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
Seagate Technology Holdings PLC (-3,7%), SanDisk Corporation (-3,5%), Albemarle Corp (-3,4%), endte på bunn.
Eurostoxx 600 steg 0,5 prosent fredag, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned 0,2 prosent i snitt.
EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 1,6 poeng, til 17,6.*
De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 0,7 prosent i snitt mandag morgen.
*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
Anthropic-sjef Dario Amodei skaper overskrifter mandag etter at han i helgen publiserte sine refleksjoner om kunstig intelligens og fremtiden for KI-modeller. Amodei tar til orde for å bremse utviklingen av de mektigste modellene. At KI-modeller nå utviser evner til autonom selvtrening representerer ifølge Anthropic-sjefen en dramatisk økning i risikoen for at teknologien løper løpsk.
Dagens globale infrastruktur hviler på internett, selv om det forventes at fremtidens løsninger i økende grad skal bygges direkte på KI-infrastruktur. Dersom autonome KI-agenter skulle klare å ta kontroll over internett, vil de økonomiske og samfunnsmessige skadevirkningene bli enorme, advarer Amodei.
Flere tunge aktører og investorer innenfor KI-sektoren – inkludert Elon Musk og OpenAI-sjef Sam Altman – har sluttet seg til Amodeis bekymringer. Det etterlyses nå felles rammeverk for begrenset modellutvikling, strengere felles sikkerhetsstandarder, opprettholdelse av eksportkontroller på avanserte databrikker, samt krav om at uavhengige tredjeparter må teste og godkjenne modellene før kommersiell utrulling.
Kjernefysisk kontroll og reguleringsfelle
Når alt kommer til alt, peker Amodei på det fundamentale behovet for å bremse det teknologiske kappløpet. Vekst for vekstens skyld kan få uoverskuelige konsekvenser om utviklingen forblir uadressert. Darios tanker vil uvilkårlig prege debatten og markedet fremover.
Det kan ikke utelukkes at fremtidens mektigste KI-modeller må avskjæres helt fra internett og infrastrukturen som driver dagens globale økosystem. For næringslivet betyr det i så fall at selskapene må drifte sine egne, lukkede KI-modeller internt for å utvikle nye og eksisterende produkter og tjenester.
Kontrollen med KI-utviklingen vil muligens måtte innrettes etter mønster fra internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning og kontroll. I tider som dette er det lett å ty til filosofiens verden, men kanskje ligger løsningen nettopp i historisk lærdom fra de store tenkerne som har observert menneskehetens feilsteg før oss.
Det gjenstår imidlertid et sentralt dilemma: Mens en fullstendig isolering («air-gapping») fremstår teoretisk fornuftig for å avverge systemisk risiko, skaper det også betydelige markedsbarrierer. Når de etablerte teknologigigantene ber om streng statlig regulering og lisensiering, beskytter de samfunnet – men de bygger samtidig opp høye etableringshindringer som kveler innovasjon fra mindre utfordrere og open source-miljøer.
P.S. Etter mer enn 20 år med daglige morgenrapporter er det en spesiell glede å innimellom løfte blikket fra bare tall og dykke ned i mer filosofiske spor som dette. Det er ofte i skjæringspunktet mellom daglige markedsbevegelser og de lange tankerekkene at de mest spennende innsiktene oppstår.
Renter, valuta og råvarer
Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 107,1 dollar per fat.
1 USD koster i skrivende stund: 9,3 NOK; 9,74 SEK; 6,46 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 10,8 NOK; 11,26 SEK og 7,48 DKK.
Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,63 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,97).
De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,36 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4329,4 (21 % fra all-time high),mens sølvprisen (Silver Spot) står i 63,9 (46 % fra all-time high).
Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.