Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.
Morgenrapport – mandag 13 oktober.
- Vi tror Oslo Børs åpner ned 0,4%, eller innenfor intervallet [-0,8, 0]%.
Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.18 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 1,7 % siden Oslo Børs stengte fredag, DAX futures som er ned -1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,1 % og USDNOK som er ned 0,2 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.
Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.
Verdens aksjemarkeder
- De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 2,8 prosent i snitt fredag.
- S&P 500 Volatility index (VIX) steg 5,2 poeng, til 21,7.*
- PepsiCo Inc. (3,7%), Autozone Inc (2,7%), O’Reilly Automotive Inc (2,4%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
- Synopsys Inc (-9,4%), Mosaic Co (-9,2%), Teradyne Inc (-9%), endte på bunn.
- S&P 500 Volatility index (VIX) steg 5,2 poeng, til 21,7.*
- Eurostoxx 600 falt 1,3 prosent fredag, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned 0,4 prosent i snitt.
- EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 2,4 poeng, til 19,6.*
- De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 1,2 prosent i snitt mandag morgen.
*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
Aksjemarkedene i USA og Europa falt kraftig i sen handel fredag, etter at handelskrigen mellom USA og Kina tilsynelatende blusset opp igjen. Trump tok til orde for å gjeninnføre tresifrede tollsatser mot Kina dersom Xi Jinpings Kina struper verdens tilgang på sjeldne jordarter. Hvorvidt handelskrigen vil blusse opp igjen, er en annen sak – da alle involverte parter, ikke minst Kina, har mer enn nok å håndtere på hjemmebane når det gjelder økonomisk utvikling. Videre, gitt begge lands posisjon i verdensøkonomien (som en klar nummer én og nummer to), er det nærmest spillteoretisk gitt at de finner en vei fremover for å sameksistere – til tross for betydelige ideologiske forskjeller.
Markedsreaksjoner på geopolitiske utspill følger ofte et kjent mønster: et signal blir tolket som et vendepunkt, frykten øker, og traderne forsterker bevegelsene. Men under overflaten er dynamikken mellom USA og Kina langt mer kompleks enn et enkelt “oppbluss” av handelskrig. Begge land vet at en vedvarende konfrontasjon vil skade dem selv mer enn motparten, og derfor ligger spillet ikke i å vinne – men i å forhandle seg frem til en form for sameksistens.
Kina står i dag overfor store innenlandske utfordringer: svak forbrukertillit, en eiendomssektor i ubalanse og økende ungdomsledighet. Samtidig må USA balansere et stramt arbeidsmarked, høy statsgjeld og en økonomi som er i ferd med å miste noe av sin konkurransekraft. I dette bildet blir hver trussel og hvert utspill et ledd i et større forhandlingsspill – en påminnelse til den andre parten om gjensidig avhengighet.
Spillteoretisk sett befinner USA og Kina seg i en “gjentatt spill”-situasjon: begge parter vet at de vil møtes igjen, og dermed øker verdien av forutsigbarhet og samarbeid. De mest rasjonelle aktørene søker derfor ikke seier, men stabilitet.
Enten man liker det eller ikke, vil verdens to økonomiske stormakter måtte finne et modus vivendi – et kompromiss som balanserer makt, prestisje og økonomisk nødvendighet. De neste dagene vil vise om rasjonaliteten får overtaket, eller om politikken igjen lar seg styre av symboler snarere enn strategisk realisme.
Renter, valuta og råvarer
- Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 63,6 dollar per fat.
- 1 USD koster i skrivende stund: 10,08 NOK; 9,49 SEK; 6,42 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 11,03 SEK og 7,47 DKK.
- Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 0 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,07).
- De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,3 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
- Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4065,9 (1 % fra all-time high).
Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.
Få morgenrapportene sendt på e-post
Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.