Handelskrigen «The Rumble in the (G-20) Jungle»
Hver dag i snart to år har handelskrigen mellom USA og Kina preget nyhetsoverskriftene, da partene fremdeles har til gode å komme til enighet. Men hvordan kan det ha seg at verdens to største økonomier ikke klarer å finne en felles plattform hva angår handel?
Er Kina en «fremvoksende» økonomi, eller ikke? Det er det store spørsmålet
Handelskrigens underliggende stridstema går dypere enn «defleste» er klar over, da dette i bunn og grunn handler om Kina fremdeles skalansees å være en «fremvoksende» økonomi, eller ikke.
Land som er klassifisert som «fremvoksende» i WTO (Verdenshandelsorganisasjon), har vesentlige fordeler ved handel ovenfor «utviklede»land som for eksempel USA. Fordelene går spesielt på tollsatser. I dag er det164 medlemsland i WTO, som til sammen representerer 98 % av global handel. 2/3 avdisse er klassifisert som «fremvoksende», deriblant Kina. Trump hevder, medgode kort på hånd, at det er åpenbart at Kina ikke lenger er en «fremvoksende»økonomi.
«Utdaterte» WTO regler redder Kina, men ikke resten av verden
Kina ble medlem av WTO i 2001, på et tidspunkt da det varåpenbart at landet var å regne som «fremvoksende». Siden den gang har Kinaopplevd en økonomiske vekst uten sidestykke, og har vokst seg til å bli verdensnest største økonomi. I tillegg har landet i denne perioden skaffet seg en betydeligmakt og innflytelse i alle verdensdeler, en makt som flittig brukes. Gitt dettekan det virke rart at landet fremdeles klassifiseres som «fremvoksende». Dettehenger sammen med WTOs regelverk, hvor det er opp til hvert enkelt land åklassifisere seg som det ene eller andre. Verdensbanken derimot, deler land inni utviklingsklasser (inntektsklasser) med utgangspunkt i forholdet mellom det enkeltelands brutto nasjonalprodukt og innbyggertall.
Verdensbankens grense for hvorvidt et land er kan regnes for «utviklet» er på 12.055 USD per innbygger. Gitt at Kinas forholdstall, på grunn det enorme folketallet, ligger under verdensbankens nivå (var på 9.770 i 2018), bruker landets myndigheter dette for hva det er verdt. Kina hevder landet kun skal regnes for å være verdens største «fremvoksende» økonomi, og at de derfor har rett til bedre handelsbetingelser, vel vitende om at ubalansene i verden øker fra dag til dag.
Trumps eneste utvei er å «gå i ringen» mot Xi Jinping under toppledermøtenei G-20
Trumps problem er at Kina følger WTOs «spilleregler». Nårdet er sagt, dersom gjeldende regelverk i WTO ikke endres i disfavør av Kina ogi neste omgang India, vil «ubalansene» i handelen mellom dagens fremvoksendeøkonomier og de utviklede å bare fortsette å øke. Trump ser seg nå nødt til å brukede viktigste globale arenaene, som toppledermøtene i G-20, aktivt for å presseXi Jinping og Kina i kne.
Hvem vet? Kanskje lar Trump seg inspirere av Muhammed Alistaktikk da han beseiret George Foreman i 1974 i historiens mest minneverdigeboksekamp «The Rumble in the Jungle»? Ali terget Forman gjennom åtte runder førhan vant på knockout.