Fra «asset-light» til «asset-heavy»: Er det energiselskapenes tur?
Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.
Morgenrapport - onsdag 23 september
Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,1%, eller innenfor intervallet [-0,3, 0,5]%.
Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen - analytiker i Nordnet, klokken 07.25 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,1 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er opp 0,4 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,9 % og USDNOK som er opp 0,3 %.
Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.
Verdens aksjemarkeder
De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,2 prosent i snitt i går.
S&P 500 Volatility index (VIX) flatt 0,7 poeng, til 14,2.*
Monolithic Power Systems Inc (8,1%), SanDisk Corporation (6,8%), Lennar Corporation (6,4%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
Gen Digital Inc (-6,4%), GoDaddy Inc. (-6,2%), Royal Caribbean Cruises Ltd. (-6,1%), endte på bunn.
Eurostoxx 600 steg 0,1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,3 prosent i snitt.
EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 0,7 poeng, til 16,7.*
De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 0,1 prosent i snitt onsdag morgen.
*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
Fra «asset-light» til «asset-heavy»: Er det energiselskapenes tur?
Teknologiaksjene fortsetter sin ferd mot nye høyder, men bak den enorme datakraften som kreves for videre AI-skalering, lurer en fysisk virkelighet. Når teknologigantene tvinges over i tunge investeringer i energiinfrastruktur utfordres forretningsmodeller basert på skalerbar «asset-light»-vekst. Står vi overfor et skifte der energisektoren overtar stafettpinnen – eller smelter sektorene sammen til én ny kjempe?
Dagens markedsbilde
Pilene har pekt oppover på de fleste børsene denne uken, ikke minst de amerikanske. Oljeprisen har i tillegg kommet noe ned, i likhet med markedsrentene. Håpet om at USA og Iran finner en løsning på konflikten i Midtøsten, har bidratt til oljeprisfallet, mens oppturen på børsene skyldes forventninger til morgendagens toppmøte mellom USA og Kina. Frykten knyttet til AI og tempoet i utviklingen av AI-modellene, som preget forrige ukes handel, er mer eller mindre borte.
Når to sektorer bytter på å dra lasset
Teknologiaksjene steg også i gårsdagens handel og bidro samtidig til ny all-time high for Nasdaq-indeksen. Nasdaq-indeksen domineres av teknologiselskaper – selskaper som har dominert børsbildet de siste 10–15 årene. Hvorvidt teknologiaksjene vil fortsette å gjøre det de neste 10–15 årene, er et av spørsmålene det er naturlig å stille, eller om det kanskje er energisektorens tur til å overta.
Historisk har disse to sektorene ofte byttet på å dra det store lasset, gitt selskapenes iboende kobling. Mens teknologiaksjene bidrar til innovasjon og store gjennombrudd fra tid til annen, muliggjør energiselskapene storstilt utbygging av ny infrastruktur som teknologigjennombruddene krever. I disse dager er det utbyggingen av AI-infrastruktur som knytter sektorene sammen; før var det internettets gjennombrudd på slutten av 90-tallet. Det er lett å glemme viktigheten av energitilgang over tid, men det er og vil alltid være et premiss for å kunne ta verden til stadig høyere nivåer, hvis økt global levestandard er målet.
Den fysiske flaskehalsen
Mens programvareutvikling tradisjonelt har hatt lave marginalkostnader og begrenset energiforbruk, krever generativ AI enorm datakraft, kjøling og uavbrutt strømtilførsel. Energisektoren fremstår dermed ikke bare som en tilrettelegger i bakgrunnen, men som en potensielt kritisk flaskehals for videre skalerbarhet.
Teknologiselskaper har de siste tiårene oppnådd høye verdsettelsesmultipler, delvis på grunn av sin høye skalerbarhet og lave behov for fysisk kapital (CapEx). Når teknologigantene nå tvinges til å gjøre tunge investeringer i energiinfrastruktur og datasentre, viskes skillet mellom «asset-light» teknologi og «asset-heavy» energi delvis ut. Dette reiser spørsmålet om vi vil se en reprising av energiselskapene, eller om teknologiselskapene i praksis vil vertikalintegrere og overta energiproduksjonen selv. Eller møtes kanksje de to sektorene på midten? Bare tiden vil vise.
Jevons’ paradoks: Hvorfor vi aldri får nok strøm
Dette understreker at energitilgang er en forutsetning for økt levestandard. Innenfor teknologi ser vi ofte Jevons’ paradoks: Når AI-modellene blir mer energieffektive per beregning, synker ikke det samlede energiforbruket. Tvert imot gjør økt effektivitet teknologien billigere og mer tilgjengelig, noe som øker den totale etterspørselen etter energi eksponentielt.
Renter, valuta og råvarer
Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 98,5 dollar per fat.
1 USD koster i skrivende stund: 9,46 NOK; 9,85 SEK; 6,54 DKK og 0,87 EUR, mens 1 EUR koster: 10,8 NOK; 11,26 SEK og 7,48 DKK.
Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,78 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,97).
De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,33 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4343,1 (21 % fra all-time high),mens sølvprisen (Silver Spot) står i 66,6 (43 % fra all-time high).
Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.