Fed, KI-kappløp og kampen om kapitalen: Hvor skal renten videre?
Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.
Morgenrapport - torsdag 17 september
Vi tror Oslo Børs åpner ned 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,7, 0,1]%.
Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen - analytiker i Nordnet, klokken 07.03 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er uendret siden Oslo Børs stengte onsdag, DAX futures som er opp 0,7 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 1,1 % og USDNOK som er opp 0,7 %.
Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.
Verdens aksjemarkeder
De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 0,5 prosent i snitt i går.
S&P 500 Volatility index (VIX) steg 0,5 poeng, til 17,7.*
Lumentum Holdings Inc. (9,6%), Coherent Corp. (6,9%), Axon Enterprise, Inc. (6%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
J.B. Hunt Transport Services, Inc. (-13,3%), ON Semiconductor Corp (-9%), Diamondback Energy, Inc. (-8%), endte på bunn.
Eurostoxx 600 steg 0,5 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,5 prosent i snitt.
EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 1 poeng, til 19,4.*
De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er uendret i snitt torsdag morgen.
*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
Fed, KI-kappløp og kampen om kapitalen: Hvor skal renten videre?
Feds haukaktige linje er bare én del av bildet. Gigantiske KI-investeringer og tunge statslån presser langrentene opp i markedet – men på sikt kan den nye teknologien bli pengepolitikkens sterkeste deflasjonskraft.
Den amerikanske sentralbanken hevet styringsrenten (Fed funds-renten) med et kvart prosentpoeng i går kveld, i tråd med markedets forventninger. Brorparten av medlemmene i rentekomiteen venter at renten må settes opp ytterligere ett hakk før året er omme for å komme det underliggende inflasjonspresset til livs. De langsiktige inflasjonsforventningene, som er viktige å følge med på, falt i kjølvannet av rentebeslutningen – et tegn på at sentralbankens troverdighet er intakt.
Pengepolitikkens begrensninger
Sentralbankens hovedmandat er å sørge for stabil inflasjon nær to prosent over tid. De siste årene har inflasjonspresset ligget over dette, noe som i stor grad skyldes sterke vekstimpulser i økonomien fra utbyggingen av kunstig intelligens (KI) og KI-infrastruktur, samt høye geopolitiske spenninger. Skulle det geopolitiske spenningsnivået avta, vil dette etter alt å dømme bidra til mindre press på priser generelt, og da særlig råvarepriser. Dette understreker pengepolitikkens begrensninger: Rentehevinger demper etterspørselen i økonomien, men biter i liten grad på tilbudssidesjokk, proteksjonisme eller flaskehalser i verdikjedene.
Konkurrerer med staten om kapitalen
Utbyggingen av KI-infrastruktur er også en viktig faktor som påvirker rentemarkedet. Kampen om kapital er betydelig, ettersom selskapene som bygger den nye infrastrukturen trenger enorme summer. Denne kapitalen, som kommer til syne i selskapenes CapEx-prognoser, må i vesentlig grad hentes i obligasjonsmarkedet. Dette kapitalbehovet konkurrerer direkte med obligasjoner utstedt av stater, ikke minst den amerikanske staten. Fed-sjefen antydet også dette i forbindelse med gårsdagens pressekonferanse.
Det store KI-paradokset
Når stater med store budsjettunderskudd og teknologigiganter med gigantiske investeringsbudsjetter henter kapital samtidig, bidrar det til å holde langrentene oppe. Det reiser likevel et interessant paradoks: Selv om KI-investeringer øker etterspørselen etter kapital på kort sikt, er målet med teknologien å effektivisere økonomien. Spørsmålet er om KI på sikt vil fungere som en sterk strukturell deflasjonskraft som etter hvert demper rentepresset igjen.
Markedet rister av seg frykten
Investorene i Asia lot seg ikke skremme av Feds haukaktige rentebeslutning da de sendte flere av børsindeksene i regionen oppover torsdag. Kanskje blir det en god dag på de europeiske og amerikanske børsene i dag også. Bare tiden vil vise.
Renter, valuta og råvarer
Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 105,6 dollar per fat.
1 USD koster i skrivende stund: 9,42 NOK; 9,84 SEK; 6,52 DKK og 0,87 EUR, mens 1 EUR koster: 10,8 NOK; 11,28 SEK og 7,48 DKK.
Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,72 er lavere enn tiårs renten, som står i 5).
De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,33 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4298,2 (22 % fra all-time high),mens sølvprisen (Silver Spot) står i 63,7 (46 % fra all-time high).
Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.