Europa i en brytningstid

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – tirsdag 18 februar

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,1, 0,7]%.

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.56 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,1 % siden Oslo Børs stengte mandag, DAX futures som er opp 0,3 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,7 % og USDNOK som er opp 0,2 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Konsberg Gruppen.

Verdens aksjemarkeder

• De amerikankse børsen var stengt i går (Washington’s Birthday)
• Eurostoxx 600 endte opp 0,5 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,8 prosent i snitt.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,1 prosent i snitt tirsdag morgen.

Europa i endring: Forsvar, energi og teknologi vil forme morgendagens aksjemarked?

Mandag satte en rekke europeiske børser, ledet av den tyske DAX-indeksen, nye all-time highs. Den umiddelbare forklaringen er enkel: forsvarsaksjer steg kraftig på forventninger om økte forsvarsbudsjetter i hele Europa. Den dypere forklaringen er langt mer kompleks og peker mot fundamentale endringer i hvordan Europa posisjonerer seg økonomisk og strategisk i verden. For investorer er dette ikke bare en markedsbevegelse. Det er et strukturelt skifte. For politikere og beslutningstakere er det en realitet som krever handling.

Økte forsvarsbudsjetter: Kortsiktig markedsdrivkraft eller langsiktig vekstmotor?

Aksjemarkedet reagerer raskt på nye forventninger, men hva skjer etter at den første oppgangen i forsvarssektoren er priset inn? En kortsiktig bølge av ordrer kan løfte omsetningen til selskaper som Rheinmetall, BAE Systems, SAAB, Kongberg Gruppen, Airbus mfl., men den dypere utfordringen for Europa er ikke bare å bruke mer penger på forsvar – det er å gjøre det effektivt.

Sammenlignet med USA har Europa fortsatt et fragmentert forsvarsmarked. Ulike land kjøper ulike våpensystemer, noe som skaper ineffektivitet. I tillegg er den europeiske forsvarsindustrien avhengig av amerikansk teknologi på flere kritiske områder.

For investorer betyr dette at forsvarssektoren har potensial, men at den langsiktige verdiskapningen vil avhenge av politisk koordinering og evnen til å bygge en mer samlet europeisk forsvarsindustri. Her er det muligheter for både fusjoner og strategiske allianser.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 75,4 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 11,13 NOK; 10,73 SEK; 7,13 DKK og 0,96 EUR, mens 1 EUR koster: 11,6 NOK; 11,22 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,27 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,52).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,43 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2911,2 (1 % fra all-time high).

Energi: Europas største strategiske sårbarhet?

Om det er én faktor som kan begrense Europas økonomiske vekst og konkurranseevne, er det energi. Historisk har regionen vært avhengig av russisk gass, men denne energikilden er i praksis stengt for de fleste europeiske land. I stedet importeres LNG fra USA og Midtøsten til langt høyere priser.

Dette påvirker ikke bare husholdninger og industrien, men også Europas posisjon i den globale økonomien. Billig energi har vært en avgjørende faktor for Kinas vekst, mens USA har en strategisk fordel med store innenlandske energiressurser. Europa har derimot ikke denne luksusen.

Hva betyr dette for investorer? Industriselskaper med høyt energiforbruk (som stål, kjemi og bilindustri) vil fortsette å være under press. For politikere er dette et spørsmål om både økonomisk strategi og geopolitikk. Europa må enten sikre billigere energi gjennom nye handelsavtaler eller investere massivt i energiteknologi for å bli mer selvforsynt.

Teknologi: Europas akilleshæl – og skjulte styrke?

Når vi ser mot fremtiden, er det én ting som skiller økonomiske supermakter fra resten: teknologi. I dag leder USA innen kunstig intelligens (AI), skyteknologi og halvlederdesign. Kina er ikke langt bak, med en aggressiv satsing støttet av staten. Europa, derimot, har blitt hengende etter på de fleste områder. Hvorfor? Kapitalmarkedene i Europa er mindre risikovillige, reguleringene er strengere, og det finnes ingen selskaper som kan matche Google, Microsoft eller NVIDIA innen AI.

Men bildet er ikke helt dystert. Europa har én unik strategisk fordel: ASML?

Dette nederlandske selskapet er den eneste produsenten i verden av EUV-litografi-maskiner, som er essensielle for å lage de mest avanserte halvlederne. Uten ASML stopper både amerikanske og kinesiske chipprodusenter opp. Hva betyr dette? Europa har en teknologisk monopolsituasjon på et kritisk område – en situasjon som kan utnyttes strategisk, både økonomisk og geopolitisk. For investorer kan dette bety at ASML og selskaper knyttet til halvlederindustrien vil være blant de mest verdifulle langsiktige eiendelene i det europeiske markedet.

For beslutningstakere i Europa er spørsmålet: Hvordan kan kontinentet bygge videre på denne fordelen? Kan man skape et sterkere teknologisk økosystem rundt ASML, eller vil Europa fortsatt være avhengig av USA og Kina for andre nøkkelkomponenter i digitaliseringen?

Kapitalmarkedene: Hvor vil pengene strømme?

Når vi setter alle disse brikkene sammen – forsvar, energi og teknologi – ser vi konturene av et nytt økonomisk landskap i Europa. Aksjemarkedet er en refleksjon av kapitalstrømmer, og kapital beveger seg dit hvor det er vekstpotensial. Historisk har europeiske aksjer hatt lavere verdsettelse enn amerikanske, nettopp fordi regionen har hatt lavere vekst og høyere risiko.

Det er sjeldent vi ser så store strukturelle skift samtidig i en økonomisk region. Men nettopp slike perioder gir også de største investeringsmulighetene. For den som forstår sammenhengene, ligger ikke læringen i gårsdagens aksjekurser, men i de langsiktige endringene som utspiller seg.

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.