Etter mellomvalget: Hva betyr det for investorene?
Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.
Morgenrapport - onsdag 4 november
Vi tror Oslo Børs åpner ned 0,2%, eller innenfor intervallet [-0,7, 0,3]%.
Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen - analytiker i Nordnet, klokken 07.21 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant som er ned 0,7 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er ned 0,5 %, oljeprisen ( Blend) som er uendret og USDNOK som er ned 0,3 %.
Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.
Verdens aksjemarkeder
De toneangivende i USA (S&P 500, COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,3 prosent i snitt i går.
S&P 500 Volatility index () falt 0,3 poeng, til 20,8.*
Fiserv Inc (12,5%), Bloom Energy Corporation (9,1%), DuPont de Nemours, Inc. (8,6%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
Gartner, Inc. (-13,2%), Sysco Corporation (-9,3%), Zebra Technologies Corp (-8,8%), endte på bunn.
Eurostoxx 600 falt 0,6 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, , OMXH25 og OMXC20) endte ned 0,2 prosent i snitt.
EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 0,4 poeng, til 21,1.*
De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,1 prosent i snitt onsdag morgen.
*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
Etter mellomvalget: Hva betyr det for investorene?
Politisk støy, solide fundamenter og et system bygget for treghet
Det amerikanske mellomvalget er nå unnagjort, et valg som på forhånd pekte i retning av demokratisk seier. Hvorvidt dette vil få større konsekvenser for amerikansk økonomi fremover, er det store spørsmålet. Kanskje, kanskje ikke.
Investorenes posisjonering
Mange investorer har solgt seg ned i teknologirelaterte selskaper og flyttet kapital til andre, mer tradisjonelle industrier og . I tillegg har deler av kapitalen gått til sikre statsobligasjoner der rentene er relativt attraktive. Som investor er det viktig å tenke langsiktig, ikke minst i tider med politiske endringer.
Økonomien er fellesnevneren
Når alt kommer til alt, er amerikansk økonomi og dens helse fellesnevneren for både republikanerne og demokratene. Vekstimpulsene er gode, godt hjulpet av aktiviteten innenfor og AI-infrastruktur, og ledigheten er lav. er derimot noe over sentralbankens langsiktige mål på to prosent. I sum er det et godt utgangspunkt for alt og alle.
Markedet har historisk sett en tendens til å prise inn politisk støy raskt, for deretter å returnere til underliggende forhold.
Et system designet for treghet
For investorer som lar seg skremme av de steile frontene og den høye temperaturen i amerikansk politikk, er det én sentral ting å huske: Det amerikanske systemet er bevisst designet for treghet. Maktfordelingsprinsippet, de to kamrene i Kongressen og kravene til superflertall fungerer i praksis som kraftige støtdempere mot radikale og plutselige endringer.
Selv om den politiske retorikken ofte skaper kortsiktig støy i nyhetsbildet, er det USAs underliggende økonomiske motor, drevet av innovasjon, selskapsinntjening og en robust forbrukerbase, som til syvende og sist dikterer markedenes retning. Den amerikanske økonomien har en lang og godt dokumentert historikk med å navigere, vokse og trives, uavhengig av hvilket parti som for øyeblikket sitter med nøklene til makten i Washington.
Superflertall: Mekanismen bak stillstanden
Selv om et parti vinner flertallet i begge kamrene i Kongressen (Representantenes hus og Senatet), betyr ikke det at de har uinnskrenket makt. Her kommer konseptet om superflertall (supermajority) inn, og det er kanskje den viktigste mekanismen for å forstå hvorfor det ofte oppstår politisk stillstand (gridlock) i Washington.
Kravet om superflertall ble med hensikt designet av USAs grunnleggere (The Founding Fathers). De ønsket et system som tvang frem kompromisser, dempet «flertallets tyranni» og sikret stabilitet. Baksiden av medaljen, spesielt i moderne tid der partiene sjelden samarbeider, er at systemet ofte fører til at selv lovforslag med støtte fra et klart flertall av befolkningen blir blokkert av et sterkt mindretall.
Renter, valuta og råvarer
Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 103,8 dollar per fat.
1 USD koster i skrivende stund: 9,26 NOK; 9,76 SEK; 6,66 DKK og 0,89 EUR, mens 1 EUR koster: 10,4 NOK; 10,96 SEK og 7,47 DKK.
Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,61 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,93).
De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,3 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4015,8 (27 % fra all-time high),mens sølvprisen (Silver Spot) står i 51,7 (56 % fra all-time high).
Kilde: Rådata (renter, , , indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.