Roger Berntsen
Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.
Morgenrapport – onsdag 12 mars
- Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,4%, eller innenfor intervallet [0,0, 0,8]%.
Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.54 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,1 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er opp 0,7 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,3 % og USDNOK som er ned 0,2 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.
Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; CrowdStrike Holdings Inc.
“The stock market is filled with individuals who know the price of everything, but the value of nothing.”
– Philip Fisher
Verdens aksjemarkeder
- De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -0,5 prosent i snitt i går.
- Super Micro Computer Inc (10,7%), Southwest Airlines Co (8,3%), CrowdStrike Holdings Inc (6,8%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
- Teradyne Inc (-17,1%), Expedia Group Inc (-7,3%), Delta Air Lines Inc (-7,3%), endte på bunn.
- Eurostoxx 600 endte ned -1,7 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned -1,6 prosent i snitt.
- De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,1 prosent i snitt onsdag morgen.
De europeiske børsene har startet året sterkt, i motsetning til de amerikanske. Hang Seng-indeksen i Hong Kong, sammen med Shanghai CSI 300, har også rykket til i 2025. Hang Seng-indeksen, som for øvrig har slitt i mange år, er opp 17,5 prosent i år.
I Europa er det den tyske børsen som leder an med en oppgang på 12,2 %, etterfulgt av den finske børsen, som også er opp tosifret. De andre nordiske børsene følger hakk i hæl, med unntak av den danske, som er ned ni prosent som følge av svak utvikling i Danmarks store gigant, Novo Nordisk, som har falt 15 prosent i perioden.
De amerikanske børsene, med S&P 500 i spissen, er ned 5,3 prosent i år, mens Nasdaq-indeksen har mistet 9,7 prosent av sin verdi. Dow Jones Industrial Average derimot, er bare svekket seg med 2,6 prosent.
Hvorvidt Trump klarer å snu trenden når det gjelder kapitalstrømmene i verdensøkonomien med sin aggressive handelspolitikk, samt sin aggressive stil hva angår effektivisering av det amerikanske statsapparatet, er det store spørsmålet.
Et system i forvitring?
Den underliggende drivkraften for global handel er sterkt knyttet til reglene som styrer den. Hvorvidt reglene for global handel har blitt utdatert eller ikke, kan være verdt å se nærmere på. Hvem vet – kanskje er dette Trumps endgame? Å transformere reglene for global samhandling gjennom å få dets viktigste handelspartnere, inkludert Kina til å diskutere dette.
Markedene reagerer raskt på kortsiktige nyheter, men for investorer med et langsiktig perspektiv er det ikke de daglige svingningene som betyr noe – det er de strukturelle endringene. En av de mest undervurderte, men dyptgripende spørsmålene i dagens marked er hvor verdens handelssystem er på vei.
Donald Trump har lenge blitt sett på som en uforutsigbar aktør i verdensøkonomien. Mens mange av hans trekk kan fremstå som impulsive, er det verdt å spørre: Har han en større strategi? Og i så fall, hvordan bør vi tolke den?
Forståelsen av makroøkonomiske trender er avgjørende for å ta veloverveide investeringsbeslutninger. Handelsrelasjoner ligger til grunn for alt fra råvarepriser til selskapenes marginer og valutakursbevegelser.
WTO, som ble etablert for å skape stabilitet i global handel, har gradvis mistet sin relevans. Dets tvisteløsningsorgan er svekket, dets regler er utdaterte, og dets evne til å håndtere moderne problemstillinger – som Kinas statsstøttede selskapsstruktur og teknologiens voksende rolle i økonomien – er begrenset.
Trump har tidligere angrepet WTO som en dysfunksjonell organisasjon som favoriserer utviklingsland på bekostning av USA. I hans første presidentperiode blokkerte han nye dommerutnevnelser til WTOs appellorgan, og i praksis lammet han systemet. Men var dette et forsøk på å ødelegge systemet – eller å bane vei for noe nytt?
Et handelssystem i endring – muligheten for en ny balanse
I naturen er entropi en konstant kraft – systemer søker mot kaos, mot tilfeldighet. Uten styring brytes orden ned, og det som var stabilt, blir fragmentert. Men menneskelig sivilisasjon har alltid vært en motkraft til denne prosessen. Gjennom samarbeid, innovasjon og institusjonsbygging har vi skapt en verden hvor handel, teknologi og vekst har løftet milliarder ut av fattigdom og skapt velstand på en skala tidligere utenkelig.
Dagens globale handelssystem er ikke perfekt, men det har muliggjort en sammenkoblet verden der kunnskap, varer og kapital flyter på tvers av grenser. Nå står vi ved et veiskille – enten lar vi systemet forvitre i kaosets retning, eller vi tar lærdom av utfordringene og bygger noe bedre.
Kanskje er Trumps aggressive utfordring av status quo nettopp den katalysatoren som trengs for reform? Kanskje må EU, USA og Kina innse at de gamle reglene ikke lenger er tilstrekkelige og finne en ny balanse? Kanskje er det gjennom en ny forståelse av samhandling at vi kan ta verden til neste nivå.
Menneskets styrke ligger i vår evne til å skape orden fra kaos. Hvis vi velger samarbeid over konflikt, innovasjon over proteksjonisme og forståelse over frykt, kan vi reformere verdenshandelen til noe som fungerer for alle – et system som ikke bare skaper vekst, men som også er robust nok til å tåle fremtidens utfordringer.
Historien viser at vi alltid finner veien fremover – spørsmålet er hvem som leder an.
Renter, valuta og råvarer
- Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 69,9 dollar per fat.
- 1 USD koster i skrivende stund: 10,65 NOK; 10,02 SEK; 6,84 DKK og 0,92 EUR, mens 1 EUR koster: 11,6 NOK; 10,93 SEK og 7,46 DKK.
- Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,93 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,27).
- De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,31 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
- Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2915,5 (1 % fra all-time high).
Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.
Få morgenrapportene sendt på e-post
Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.
