Droner endrer moderne krigføring. Kan en ETF fange opp temaet?

Kortversjonen
- Målrettet forsvarseksponering: Droner og autonome systemer utgjør en spesialisert nisje i forsvarssektoren som gir investorer en mer fokusert, men også mer volatil eksponering enn brede forsvarsfond.
- Sterk budsjettvekst: Vestlige myndigheter, med USA og Storbritannia i spissen, øremerker nå enorme summer til både ubemannede fartøy og kostnadseffektivt antidroneforsvar.
- Bredt teknologiøkosystem: Investeringsmulighetene omfatter ikke bare selve droneprodusentene, men også leverandører av kritisk programvare, svermteknologi, sensorer og luftvernsystemer.
- Høy risiko og volatilitet: Sektoren preges av mange små selskaper, politisk usikkerhet knyttet til budsjettgodkjenninger og høy konsentrasjonsrisiko, noe som gjør slike tematiske ETFer best egnet som et supplement i en portefølje.
Oppsummert med hjelp av AI, kvalitetssikret av redaksjonen.
Droner har gått fra å være et smalt militært verktøy til å bli en sentral del av hvordan moderne konflikter utkjempes. Myndigheter setter av store budsjetter til dem, og det har satt søkelyset på selskapene bak teknologien. I denne artikkelen ser vi på hvordan en drone-ETF passer inn i forsvarssektoren, hvordan markedet ser ut, hvordan Defiance Drone UCITS ETF er bygget opp, og hvorfor noen investorer foretrekker et fond fremfor å plukke enkeltaksjer.
1. Hva er en drone-ETF?
En drone- er et mer spesialisert fond innenfor forsvarssektoren. Mens en bred forsvars-ETF typisk eier selskaper som flyprodusenter, skipsverft, missilprodusenter og cybersikkerhetsselskaper, snevrer en drone-ETF fokuset inn til ett tema: ubemannede og autonome systemer, og teknologien rundt dem.
Det gjør den mer målrettet, og vanligvis mer volatil, enn en bred forsvars-ETF eller et forsvarsfond. Mange av selskapene er mindre og yngre, og utviklingen deres avhenger i stor grad av offentlige kontrakter og forsvarsbudsjetter. For noen investorer er det nettopp det som er poenget, siden det gir fokusert mot et raskt voksende tema. For andre kan en bredere ETF eller et fond passe bedre. Hva som passer deg, avhenger av målene dine, din og hvor mye du er komfortabel med.
2. Forsvars-ETFer hos Nordnet
Hvis du vil ha eksponering mot forsvar mer generelt, tilbyr Nordnet mer enn 15 forsvars-ETFer, hver med sitt eget fokus. Her er en liste over de fem største ETFene, rangert etter antall eiere:
3. Markedsutsikter: Spørsmål og svar med Tom Bailey, HANetf
For å finne ut mer om droner og markedet spurte vi Tom Bailey, forskningssjef hos HANetf, utstederen av Defiance Drone UCITS ETF, om hans vurdering.
Hvorfor blir droner så viktige i moderne krigføring?
«Gjennom historien har teknologiske nyvinninger tvunget militære styrker til å tenke nytt om hvordan kriger vinnes og tapes. Innføringen av presise skytevåpen førte til at kavaleriet gikk i tilbakegang; dampkraft gjorde krigsseilskip foreldet; fly endret fundamentalt hvordan hærer kjemper på land. Droner kan nå drive frem en lignende forsvarsrevolusjon.
«Droner i seg selv er ikke nye. Etter at de ble utviklet og i begrenset grad tatt i bruk på 1900-tallet, fikk dronene offentlig oppmerksomhet på 2010-tallet på grunn av den omfattende bruken i antiterroroperasjoner i Midtøsten. Siden starten av dette tiåret har bruken imidlertid ofte vært et definerende trekk ved konflikter, fra krigen i Nagorno-Karabakh til de pågående krigene i Ukraina og Gulfen. Konklusjonen mange regjeringer nå har trukket, er at enhver troverdig forsvarsavskrekking krever evne til å sette inn og bruke droner i stor skala.»
Investerer myndighetene egentlig i droner?
«Nå ser vi at myndigheter bevilger store, øremerkede budsjetter til droner. USA har foreslått mer enn 74 milliarder dollar til droner, motdronesystemer og bredere autonome krigføringsevner i forsvarsbudsjettet for regnskapsåret 2027, inkludert 53,6 milliarder dollar under det sentrale initiativet Drone Dominance (kilde: Aerospace America). Samtidig har Storbritannia forpliktet seg til mer enn 5 milliarder pund til droner og autonome systemer de neste fire årene (kilde: Den britiske regjeringen).»
Hvor kommer alle pengene til å gå?
«En stor del vil sannsynligvis fortsatt gå til etablerte forsvarsleverandører. Selskaper som Northrop Grumman, General Atomics og Thales har lang historie med å produsere avanserte droner og dokumentert erfaring. Likevel gjør USA og andre vestlige land en målrettet innsats for å sikre at de tar i bruk droneteknologien til mindre, nyere og i noen tilfeller mer innovative droneselskaper.
«En mulig vinner er AeroVironment, som produserer Switchblade-familien av sirkulerende ammunisjon (loitering munitions). Den amerikanske hæren la i august inn en ordre på de nyeste Switchblade 600-systemene. Red Cat produserer samtidig Black Widow, en liten rekognoseringsdrone som brukes av soldater i frontlinjen for å identifisere fiendens posisjoner og følge bevegelsene deres. Systemet er valgt av den amerikanske hæren, med ytterligere bestillinger fra det amerikanske luftforsvaret og allierte.»
Er etterspørselen allerede synlig i selskapenes resultater?
«For noen av disse selskapene gir økt militær etterspørsel allerede betydelig omsetningsvekst. AeroVironment rapporterte en økning på 21% i kvartalsomsetningen for divisjonen for autonome systemer, til 346 millioner dollar i august 2026, sammenlignet med samme periode året før (kilde: Avnic). Red Cat rapporterte en økning på 527% i kvartalsomsetningen til 20,2 millioner dollar i juni 2026, drevet i stor grad av økende dronelevinger til den amerikanske hæren og Japans forsvar (kilde: Redcat).»
Er det bare droneprodusentene som tjener på det?
«Nei, det er ikke bare droneprodusentene som kommer til å tjene på det. Droner er i seg selv relativt «dumme» teknologiske produkter. Den militære effektiviteten avhenger i stor grad av systemene som lar dem kommunisere med operatørene, identifisere mål, navigere på slagmarken og stadig oftere ta beslutninger autonomt. Som følge av dette finnes det et helt økosystem av selskaper som leverer spesialisert dronemuliggjørende teknologi.
«Swarmer, et ukrainsk-amerikansk selskap, er et godt eksempel. Selskapet produserer eller selger faktisk ikke droner. I stedet leverer det programvare som lar én droneoperatør styre en «sverm» på dusinvis av droner samtidig. Dette er avgjørende for at militære styrker skal kunne sette inn droner i stor skala. Hvis én operatør skulle være ansvarlig for én drone, ville det raskt oppstå en flaskehals i bemanningen. Programvaren er ikke teoretisk, men har allerede vært brukt i over 100 000 kampoppdrag i Ukraina (kilde: Swarmer).»
Hvorfor blir forsvar mot droner et stadig større behov?
«Hvis fremtidige kriger og konflikter kommer til å bli dominert av utstrakt bruk av droner, må militære styrker også bruke mer penger på forsvar mot droner. Mange luftvernsystemer er historisk bygget for å forsvare mot angrepsfly eller dyre kryssermissiler og ballistiske missiler. Når land eller byer har blitt angrepet av droner, for eksempel i Gulfen, har det derfor oppstått en svært ugunstig kostnadsasymmetri, og mest kjent er bruken av missilavskjærere til en million dollar for å skyte ned billige droner til rundt 20 000 dollar (kilde: European Policy Center).
«Billigere, dronespesifikt luftvern er derfor i økende grad etterspurt. Og droneselskaper med spesialkompetanse er ofte godt posisjonert til å levere dette. Ved siden av å produsere droner lager AeroVironment også motdronelaseren LOCUST. Systemet bruker rettet energi til å uskadeliggjøre fiendtlige droner. Den amerikanske hæren har tatt i bruk LOCUST-systemer, og AeroVironment mottok 2. september 2026 en kontrakt på 464,8 millioner dollar fra den amerikanske hæren for LOCUST X3-lasersystemer (kilde: AeroVironment).
«Men luftvernproblemet som droner skaper, handler ikke bare om evnen til å avskjære dem. Droner er vanligvis små og flyr relativt lavt. Derfor kan tradisjonelle radarsystemer ha problemer med å identifisere og spore dem, eller skille dem fra andre objekter i luften. Teledyne FLIRs Cerberus XL-system skal løse dette problemet ved å kombinere radar med termiske kameraer og andre sensorer for å oppdage, spore og identifisere innkommende droner. Systemet er allerede tatt i bruk i Ukraina.»
Hva er risikoene med en drone-ETF?
«Mange av disse spesialiserte droneselskapene er selvfølgelig fortsatt relativt små. Derfor kan aksjene deres være svært volatile og følsomme for negative nyheter. Et av forholdene som har tynget i det siste, er usikkerhet rundt fremtidige amerikanske forsvarsutgifter. Mye av initiativet Drone Dominance på 53,6 milliarder dollar som er nevnt ovenfor, krever fortsatt godkjenning i Kongressen, og det kommende mellomvalget i USA har skapt ytterligere usikkerhet rundt tidspunktet for og omfanget av forsvarsutgiftene (kilde: Bloomberg).»
Hva er de langsiktige utsiktene?
«Uansett hvor stor den kortsiktige politiske usikkerheten er, er den langsiktige retningen klar. Droner blir stadig mer sentrale i hvordan kriger utkjempes, og spesialselskapene som produserer dem, sammen med teknologiene som gjør dem effektive, er godt posisjonert til å ta en økende andel av forsvarsbudsjettene.»
4. Inne i Defiance Drone UCITS ETF
Defiance Drone UCITS ETF, utstedt av HANetf, gir investorer tilgang til dronetemaet gjennom en enkel ETF. Det følger VettaFi Defiance Drone UCITS Index. Fondet er passivt forvaltet, noe som betyr at det følger indeksen i stedet for å prøve å slå den, og det eier de underliggende aksjene direkte (fysisk replikering). Fondet er hjemmehørende i Irland og er akkumulerende – det vil si at reinvesteres i fondet. Indeksen vurderes og kvartalsvis.
ETFen handler ikke bare om selskapene som bygger droner. Indeksen dekker det bredere økosystemet:
Droneprodusenter: selskaper som bygger militære og kommersielle ubemannede luftfartøy, for eksempel AeroVironment og Red Cat, som begge er nevnt i markedsutsiktene ovenfor.
Systemer og programvare: selskaper som leverer programvare, kommunikasjon, sensorer og navigasjon som gjør droner nyttige i praksis.
Dronevern og deteksjon: selskaper som jobber med systemer for å oppdage, spore og stoppe fiendtlige droner, et økende behov etter hvert som droner blir vanligere.
Beslektet og ny teknologi: selskaper i tilgrensende områder innen ubemannet flyging, for eksempel EHang, som utvikler autonome passasjerfly.
Det er verdt å vite at fondet er ganske konsentrert. De fem største posisjonene utgjør for tiden (29. oktober 2026) mer enn 45% av ETFens sammensetning. Et temabasert fond er ikke det samme som et bredt globalt fond, så mange bruker det som et mindre tillegg til en kjerneportefølje, og ikke som grunnlaget for den.
5. Hvorfor en ETF fremfor enkeltaksjer?
Mange er opptatt av enkeltaksjer innen droner, og det er en legitim tilnærming. Men det finnes noen grunner til at en ETF kan være fornuftig for dem som liker temaet:
Det er vanskelig å plukke vinnerne. Sektoren er ung. Selskapet som leder i dag, er kanskje ikke det som vinner kontraktene om fem år. En ETF sprer den usikkerheten over mange selskaper i stedet for å være avhengig av ett.
Temaet er bredere enn selve dronen. Som markedsutsiktene forklarer, ligger mye av verdien i programvare, sensorer og dronevern-teknologi. Å finne og følge alle disse selskapene på egen hånd krever mye research.
Mindre påvirkning fra enkelthendelser. Små selskaper kan svinge kraftig på en kontraktsseier, en forsinkelse eller en dårlig nyhet. I en ETF har ett enkeltselskaps motgang mindre effekt på helheten.
Tilgang og enkelhet. Mange av de relevante selskapene er i USA eller Asia. Med en ETF får du eksponering med én handel, og indeksen rebalanseres for deg.
Åpenhet. Du kan se hva ETFen eier og hvordan indeksen er bygget opp til enhver tid før du investerer.
En ETF fjerner imidlertid ikke risikoen. Den sprer selskapsspesifikk risiko, men ikke risikoen i selve temaet.
6. Ting å huske på
Sektoren er volatil, og verdien av investeringen din kan både gå opp og ned.
ETFen er spesialisert og konsentrert, og de fleste beholdningene er små selskaper.
Forsvarsbudsjetter avhenger av politikk. Markedsutsiktene peker på usikkerhet rundt godkjenning av USAs budsjett og valg.
Valutarisiko: fondet er i EUR, og de underliggende selskapene er notert i flere .
Kostnader: den årlige avgiften er 0,69%, som er høyere enn for brede .
Noen investorer vil ikke investere i forsvar av etiske grunner. Det kan være lurt å vurdere om dette passer med dine egne prinsipper.
Fint å vite.
Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke ment som investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene. Før du investerer i fond eller aksjer bør du lese nøkkelinformasjon som er tilgjengelige på produktsidene på nordnet.no. Der innholdet er utarbeidet av en partner eller ekstern skribent, gir det uttrykk for skribentens egne meninger og vurderinger, og Nordnet er ikke ansvarlig for innholdet. Vi bruker kunstig intelligens (AI) til å skrive og kvalitetssikre innhold. Til tross for gjennomgang kan det derfor forekomme feil.



