Derfor trenger markedet geopolitiske spenninger
Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.
Morgenrapport - tirsdag 22 september
Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,2%, eller innenfor intervallet [-0,4, 0,6]%.
Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen - analytiker i Nordnet, klokken 07.06 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,6 % siden Oslo Børs stengte mandag, DAX futures som er opp 0,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 2 % og USDNOK som er uendret.
Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.
Verdens aksjemarkeder
De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,9 prosent i snitt i går.
S&P 500 Volatility index (VIX) steg 0,1 poeng, til 14,9.*
Akamai Technologies Inc (12,3%), Moderna, Inc. (12,3%), Intel Corp (12,1%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
Marathon Petroleum Corporation (-5,3%), Valero Energy Corp (-4,8%), United Parcel Service Inc (-4,4%), endte på bunn.
Eurostoxx 600 steg 1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned 0,3 prosent i snitt.
EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 0,9 poeng, til 17,4.*
De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,4 prosent i snitt tirsdag morgen.
*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
Derfor trenger markedet geopolitiske spenninger
Forventninger til toppmøtet mellom USA og Kina løftet nylig Nasdaq-indeksen til ny rekord. Geopolitisk friksjon oppfattes ofte som en ren trussel, men fra et systemperspektiv er ubalanse og dragkamper selve forutsetningen for vekst og handel.
Teknologiaksjene skjøt virkelig fart i går, og oppgangen løftet Nasdaq-indeksen til ny «all-time high». Forventninger om at torsdagens toppmøte mellom Trump og Xi Jinping vil bringe verdens to supermakter nærmere hverandre på flere viktige områder, var den drivende faktoren i gårsdagens handel. I dag er de geopolitiske spenningene i verden skyhøye. Derfor vil enhver form for lettelse utgjøre en forskjell for markedene.
Et system uten ubalanse er dødt
Samtidig er det viktig å reflektere over verdien av disse spenningsnivåene. Et system uten spenninger kan knapt kalles et system. Hvis et system er fullstendig fritt for spenninger, opphører det enten å eksistere, eller så blir det statisk, dødt og meningsløst.
Dette bygger på en kjerneidé fra systemteori: Ubalanse og spenning er ikke nødvendigvis uønskede avvik, men selve drivkraften i dynamiske systemer. På samme måte som termodynamisk likevekt betyr fullstendig stillstand og fravær av utnyttbar energi, er mangel på ubalanser i en samfunnsøkonomi ensbetydende med stagnasjon. Prisdanning, internasjonal handel og teknologisk innovasjon utløses nettopp av ulikheter i ressurser, kompetanse og interesser.
Hvor går grensen for sammenbrudd?
Spenninger er med andre ord ikke en feil ved systemet; det er selve forutsetningen for at systemet fungerer. Så om vi ser verdensøkonomien som dette systemet, skal vi kanskje være glade for at det er spenningsnivåer å spore.
Utfordringen ligger imidlertid i balansegangen. Selv om spenning er nødvendig for fremdrift, må vi skille mellom funksjonell spenning (som diplomatiske og økonomiske dragkamper som skaper forhandlingsrom) og destruktiv overbelastning. Når spenningsnivået overstiger systemets tåleevne, truer det med å ødelegge selve rammeverket markedsdeltakerne opererer innenfor.
Spørsmålet vi til enhver tid må stille oss, er hvor grensen går mellom den dynamikken som holder det globale markedet levende, og den friksjonen som forårsaker et reelt sammenbrudd.
Renter, valuta og råvarer
Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 101,7 dollar per fat.
1 USD koster i skrivende stund: 9,43 NOK; 9,83 SEK; 6,51 DKK og 0,87 EUR, mens 1 EUR koster: 10,8 NOK; 11,28 SEK og 7,48 DKK.
Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,75 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,96).
De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,34 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4342,1 (21 % fra all-time high),mens sølvprisen (Silver Spot) står i 66 (44 % fra all-time high).
Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.