Burde du investere litt av storstipendet?

Hvorfor får du storstipend?

Lånekassen utbetaler storstipend to ganger i året – i august og i januar. Hovedgrunnen til at beløpet er høyere ved semesterstart, er at oppstartsfasen bringer med seg ekstra store engangsutgifter: pensumbøker, semesteravgift, kanskje depositum eller innkjøp til ny bolig, samt et etableringsfond for månedene som kommer.

Men la oss være helt ærlige: En god slump av storstipendet forsvinner også i fadderuken. Uteliv, kaffe i sola, kostymer og nattmat har sin pris.

Trangt budsjett – men ny sparerekord?

Det er ingen hemmelighet at studenter som kun prøver å leve på studiestøtten har det trangt. Slik har det vært siden tidlig 2000-tall. Tall fra Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at:

• 87 % av studentene jobber deltid (i snitt 12,2 timer i uken).

• 50 % får direkte eller indirekte økonomisk hjelp hjemmefra.

Med en ordinær månedlig utbetaling på rundt 11 000–12 000 kroner og en gjennomsnittlig husleie på 8 000–9 000 kroner, må de fleste bruke storstipendet til å spe på de månedlige utgiftene utover i semesteret.

Samtidig ser vi en tydelig trend: Dagens unge er mer opptatt av sparing og investering enn tidligere generasjoner. Mange ønsker å komme i gang tidlig for å stille sterkest mulig på boligmarkedet etter studiene.

Må du spare hver krone?

Nei! Du er mest sannsynlig bare student én gang i livet, og du skal kose deg. Å tilegne seg gode sparevaner i studietiden handler ikke om å leve på vann og brød, men om å bygge økonomisk forståelse for fremtiden. Når du en dag går ut i full jobb og får langt mer penger mellom hendene, er det gull verdt å allerede ha lært seg økonomistyring.

Da jeg selv var student, var det knekkebrødbudsjett den siste uken i måneden uansett hva jeg gjorde. Men i ettertid ser jeg at det var et par utelivs-øl i måneden jeg gjerne kunne ofret for å investere en hundrelapp. Hadde jeg skjønt verdien av fondsinvestering da jeg var 20, ville jeg stilt langt sterkere senere i livet og kanskje kommet meg inn på boligmarkedet mye raskere.

En tusenlapp her og en hundrelapp der – hva blir det til?

Hva skjer egentlig om du setter av 1 000 kr fra storstipendet (i august og januar) + 100 kr i måneden i studietiden?

La oss ta et eksempel:

• Du studerer fra du er 20 til 25 år (Bachelor + Master).

• Du investerer 1 000 kr hver august og januar, samt 100 kr/mnd de resterende månedene i 5 år.

• Totalt innskudd: 14 500 kr.

Etter 15 år (5 års studier + 10 år der pengene bare står og vokser urørt med historisk snittavkastning på 8 %): Pengene har vokst til om lag 40 500 kr.

Er 40 500 kr nok til egenkapital på en bolig? Nei.

Men erfaringen du har fått er uvurderlig. Du har knekket koden på investering.

Når du senere går ut i full jobb og har mulighet til å spare f.eks. 5 000 kr i måneden i 10 år, vil den samlede summen vokse til nesten 1 million kroner (ca. 840 000 kr etter skatt på avkastningen). Alt starter med læringen du gjør i studietiden. 

Sjekk ut sparekalkulatoren for å leke deg med dine egne tall!

Så er svaret ja? Ja, du bør investere litt av storstipendet! Det handler ikke om de enorme summene her og nå, men om å skape en vane du vil takke deg selv for resten av livet.

Andre smarte tips for studentøkonomien

1. Betal deg selv først

Mange voksne ute i fullt arbeid tenker at de skal investere «det som er igjen på slutten av måneden». Sannheten er at det sjeldent er noe igjen. Har du 2 000 kr på konto uken før neste lønning, bruker du ofte 2 000 kr. Har du 1 000 kr, klarer du deg ofte helt fint på det også.

Sett opp et fast trekk på 100–200 kr til en Aksjesparekonto (ASK) den dagen studiestøtten kommer. Gjør det samme når storstipendet utbetales: Overfør 1 000 kr med én gang. Da er pengene «ute av syne», og terskelen for å ta dem ut igjen til unødvendig forbruk blir langt høyere.

(Husk: På en Aksjesparekonto kan du uansett ta ut det beløpet du har skutt inn skattefritt dersom en nødssituasjon skulle oppstå).

2. Sett opp et "helårs" studentbudsjett 

Å få oversikt gir ro i sjelen. Husk at selv om du ikke får studiestøtte i juli, må husleie, mat og faste utgifter likevel betales. Fordel derfor årsinntekten din (studiestøtte + forventet sommerjobb/deltid) utover 12 måneder.

Om tallene i eksempelet

Bortsett fra studiestøtten er dette fiktive tall, men de er basert på reelle data fra SSB, SIFO og NSO sine budsjetter og studentbudsjetter. Så helt urealistisk er det ikke. Her har jeg antatt at man jobber 4–6 uker på sommeren og har en årlig inntekt fra deltidsjobb pluss sommerjobb på totalt 108 000 kroner – noe som tilsvarer 9 000 kroner i måneden fordelt utover hele året.

Hvorfor ditt budsjett vil se annerledes ut

Samtidig er alles økonomi og behov helt forskjellige, så det er umulig å sette opp et budsjett som passer for alle:

• Briller og linser: Noen har faste, ekstra utgifter til synet sitt.

• Helseutgifter: Andre har kroniske helseplager som krever mer medisin eller behandlinger.

• Bosted og transport: Studerer du i en storby har du ofte langt høyere boutgifter, mens noen bor slik til at de er avhengig av bil, noe som koster langt mer enn et busskort.

• Mat og jobb: Noen spiser mer eller har et dyrere kosthold, mens andre har en deltidsjobb der de tjener enten mer eller mindre enn eksempelet over.

Hvorfor du bør gjøre øvelsen likevel

Men å sette opp et budsjett for å se hvordan det faktisk står til med egen økonomi, er alltid en god idé. Det gir en enorm trygghet å se på forhånd at du vil klare deg – eller få en tidlig advarsel om du må gjøre noen tiltak og stramme inn. Ikke minst viser en slik budsjettøvelse deg tydelig om du har kapasitet til å sette av litt penger til sparing og investering på siden.

3. Kjøp bøker brukt og selg videre

Pensumbøker spiser opp tusenvis av kroner hver august og januar. Å kjøpe brukt på iBok.no, Finn.no eller direkte fra fadderne dine er super-smart.

Ofte er det foreleseren selv som har skrevet boken og gir ut et nytt opplag hvert år med mikroskopiske endringer – mest for å tjene penger. De vil nesten alltid anbefale at du kjøper den aller nyeste utgaven, men i 9 av 10 tilfeller er dette helt unødvendig. En 2–3 år gammel bok holder i massevis! Kjøper du den brukt, kan du dessuten ofte selge den videre neste år til omtrent samme pris. Da har du i praksis studert nesten gratis.

4. Studentrabatter er ikke flaut – det er bare veldig økonomisk smart

Mange glemmer å benytte seg av studentrabatter eller sjekke apper som Studentkortet og StudentTorget. Det finnes avtaler på alt fra kollektivtransport og mobilabonnement til tannlege, optiker og frisør. Å spare 10–20 % på ting du uansett må betale for, frigjør penger du heller kan bruke på fond, sparing eller hyggelige ting i hverdagen.

5. En siste ting å huske på - Inntektsgrensen for 2026 for å motta fullt stipend og lån

Det er fantastisk å ha en deltidsjobb ved siden av studiene, men husk at Lånekassens inntektsgrense ligger på 234 821 kroner for inntektsåret 2026. Tjener du mer enn dette, begynner Lånekassen å kutte i stipendet ditt (gjør det om til lån igjen), og da kan ekstrajobbingen plutselig "koste" deg penger.

Når det er sagt: Er du i den kategorien at du faktisk tjener over 235 000 kroner ved siden av fulltidsstudier, har du mest sannsynlig et ganske romslig budsjett uansett!