«As January goes, so goes the rest of the year»

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – mandag 15 desember.

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,2%, eller innenfor intervallet [-0,2, 0,6]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.00 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er uendret siden Oslo Børs stengte fredag, DAX futures som er opp 0,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,4 % og USDNOK som er ned 0,1 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 1,2 prosent i snitt fredag.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) steg 0,9 poeng, til 15,7.*
    • Lululemon Athletica Inc (9,6%), Mosaic Co (4%), GE Aerospace (3,9%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Sandisk Corp (-14,7%), Broadcom Inc (-11,4%), Corning Inc (-8%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 falt 0,5 prosent fredag, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned 0,3 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 0,6 poeng, til 15,7.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 0,8 prosent i snitt mandag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Det finnes mange ordtak i aksjemarkedet, men få er så seiglivede som «As January goes, so goes the rest of the year». Ettersom vi nærmer oss slutten av året, er det naturlig å se tilbake og spørre: Hadde januar rett også denne gangen?

S&P 500 – verdens mest kjente og viktigste børsindeks – steg nesten 3 prosent i årets første måned. Deretter fulgte en turbulent periode, preget av geopolitisk uro, renteusikkerhet og betydelig markedsstøy. I andre halvår pekte pilene imidlertid igjen oppover, både i USA og i store deler av verden. Året sett under ett har dermed utviklingen i stor grad fulgt retningen som ble staket ut i januar.

Faktisk har dette mønsteret holdt stand de siste fire årene. I 2022 falt S&P 500 over 5 prosent i januar, og året endte med et kraftig fall på nær 20 prosent. De tre påfølgende årene startet alle med solid oppgang – og endte tilsvarende sterkt.

Likevel er det avgjørende å ikke trekke feil konklusjon. For aksjemarkedet styres ikke av kalenderen. Over tid drives markedet utelukkende av inntjeningsvekst og forventninger til fremtidig inntjening. Når alt kommer til alt er det matematikken som avgjør – kontantstrømmer, avkastningskrav og vekst. Ikke ordtak, overskrifter eller enkeltmåneder.

Samtidig er det verdt å minne om hva som faktisk ligger bak tallene. Bak hver resultatlinje finnes mennesker som utvikler, produserer og forbedrer varer og tjenester. Det er denne samlede innsatsen som over tid gjør økonomien mer produktiv – og i beste fall mer inkluderende. Aksjemarkedet er ikke løsrevet fra realøkonomien, men et speilbilde av den.

Ser vi til Norden, gir året et interessant sideblikk. Den norske, svenske og finske børsen startet året svært sterkt, mens den danske børsen falt tilbake allerede i januar. I ettertid kan man spørre om noen investorer «visste» hva som skulle komme. Den danske børsen har falt over 20 prosent gjennom året, mens de øvrige nordiske markedene er solid i pluss.

Men dette spørsmålet avslører også en klassisk felle: etterpåklokskap. Markedet priser forventninger basert på tilgjengelig informasjon her og nå – ikke på fasiten vi først får senere. At enkelte markeder eller sektorer utvikler seg svakt, handler ofte mer om konsentrasjonsrisiko og selskapsstruktur enn om makroøkonomisk innsikt.

Poenget er derfor ikke om januar har rett eller feil. Poenget er at markedet, til tross for støy, uro og midlertidige tilbakeslag, har en tendens til å bevege seg i takt med underliggende verdiskaping. Volatilitet er ikke det samme som feil retning.

For langsiktige investorer er lærdommen enkel, men krevende i praksis: Se gjennom støyen. Fokuser på inntjening, struktur og langsiktige drivere. Januar kan gi et hint – men det er matematikken og menneskene bak tallene som til slutt avgjør utfallet.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 61,1 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,13 NOK; 9,27 SEK; 6,36 DKK og 0,85 EUR, mens 1 EUR koster: 11,9 NOK; 10,88 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,52 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,18).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,26 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4342,6 (1 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.