Dollaren som stabilisator i urolige tider?

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllendedisclaimer.

Morgenrapport – tirsdag 28 april

• Vi tror Oslo Børs åpner flatt, eller innenfor intervallet [-0,4, 0,4]%

Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.36 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,3 % siden Oslo Børs stengte mandag, DAX futures som er ned 0,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,7 % og USDNOK som er opp 0,4 %.

Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,1 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 0,7 poeng, til 18.*
    • Sandisk Corp (8,1%), Albemarle Corp (5,9%), Micron Technology Inc (5,6%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Domino’s Pizza Inc (-8,8%), Dollar Tree Inc (-5,5%), Corning Inc (-4,5%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 falt 0,3 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned 0,1 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 0,4 poeng, til 24.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 0,2 prosent i snitt tirsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Pilene på de asiatiske børsene peker nedover tirsdag morgen; dermed er det liten drahjelp å få fra den regionen i dag. Det er hovedsakelig to faktorer som preger finansmarkedene: den fastlåste situasjonen i Midtøsten, samt resultatsesongen for første kvartal. Mens resultatene som har kommet inn så langt, har bidratt til børsløft de siste to ukene, har de geopolitiske spenningene i Midtøsten bidratt til økt usikkerhet. Hvorvidt Hormusstredet vil gjenåpnes innen rimelig tid, er det store spørsmålet. Inntil da er inflasjonspresset ventet å holde seg høyere enn ønskelig.

Dollaren har derimot kommet betydelig ned den senere tid, noe som isolert sett er positivt for verdensøkonomien. Dollarens rolle som verdensvaluta påvirker finansmarkedene på flere måter. En sterk dollar virker ofte som en brems på verdensøkonomien fordi dollaren er den viktigste valutaen i global handel, råvarer og finansiering. Når dollaren stiger, blir det dyrere for mange land og selskaper å kjøpe råvarer som olje, gass, mat og metaller, fordi disse ofte prises i dollar. Samtidig blir dollargjeld tyngre å betjene for land og selskaper som tjener penger i egen lokal valuta, men har lånt i dollar. Det kan presse investeringer, lønnsomhet og finansiell stabilitet, særlig i fremvoksende økonomier.

En sterk dollar trekker også kapital mot USA. Investorer søker ofte amerikanske renter, amerikanske statsobligasjoner eller trygghet i dollaren når usikkerheten øker. Det kan føre til kapitalflukt fra andre land, svakere lokale valutaer og høyere finansieringskostnader. På denne måten fungerer en sterk dollar nesten som en global renteheving: den strammer inn likviditeten i verdensøkonomien, selv uten at andre lands sentralbanker nødvendigvis har gjort noe.

For USA kan en sterk dollar derimot være positiv på kort sikt. Amerikanske forbrukere får billigere import, og importert inflasjon dempes. Men ulempen er at amerikanske eksportører blir mindre konkurransedyktige fordi varene deres blir dyrere for utlendinger.

En svakere dollar virker ofte motsatt. Den gir mer «finansiell oksygen» til resten av verden. Dollargjeld blir lettere å betjene, råvarer blir billigere målt i lokal valuta, kapital flyter lettere til fremvoksende markeder, og risikoviljen øker. Derfor er en svak dollar ofte positivt for global vekst, råvarer, emerging markets og internasjonale aksjemarkeder. Ulempen er at USA kan få dyrere import og høyere inflasjonspress.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 102,6 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 9,3 NOK; 9,24 SEK; 6,38 DKK og 0,85 EUR, mens 1 EUR koster: 10,9 NOK; 10,82 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,81 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,35).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,44 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4667,7 (15 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.