Arver du utenlandske aksjer? Da kan skattereglene bli annerledes enn du tror

For utenlandske aksjer kan svaret være overraskende. I enkelte tilfeller kan arvingen få markedsverdien på arvetidspunktet som inngangsverdi, i stedet for arvelaterens historiske kostpris. Dersom aksjene har steget betydelig i verdi, kan forskjellen få stor økonomisk betydning.

1. Hovedregelen er at skattehistorikken følger med

Når aksjer går i arv, er utgangspunktet i norsk skatterett at arvingen overtar arvelaterens skattemessige posisjoner. Dette følger av skatteloven § 9-7 og § 10-33.

I praksis betyr det normalt at arvingen overtar den samme inngangsverdien som arvelateren hadde. Har en forelder kjøpt aksjer for 1 million kroner, og aksjene er verdt 10 millioner kroner når barnet arver dem, vil barnet som hovedregel overta inngangsverdien på 1 million kroner.

Ved et senere salg beregnes gevinsten med utgangspunkt i denne historiske kostprisen. Verdiveksten som oppsto mens forelderen eide aksjene, forsvinner dermed ikke ved arvefallet. Den følger normalt med videre til arvingen.

Dette kalles skattemessig kontinuitet.

2. Utenlandske aksjer kan bli behandlet annerledes

Ved arv fra utlandet gjelder ikke dette utgangspunktet nødvendigvis på samme måte.

Skatteetaten har vurdert en sak der en person bosatt i Norge arvet børsnoterte aksjer etter foreldre som var bosatt og skattemessig hjemmehørende i et annet EU/EØS-land. Aksjene var utenlandske og hadde ikke tidligere vært omfattet av norsk beskatning.

I denne situasjonen kom Skatteetaten til at arvingen ikke skulle overta foreldrenes historiske kostpris. Inngangsverdien skulle i stedet settes til aksjenes markedsverdi da arvingen overtok dem.

Bakgrunnen var at verken foreldrene eller aksjene tidligere hadde hatt den nødvendige tilknytningen til norsk beskatning. Det var dermed ingen norske skatteposisjoner knyttet til aksjene som kunne videreføres til arvingen etter skatteloven § 9-7 og § 10-33.

Resultatet ble altså et brudd med den vanlige kontinuiteten. Arvingen fikk en ny skattemessig inngangsverdi basert på markedsverdien på arvetidspunktet.

3. Et eksempel viser hvor stor forskjellen kan bli

Tenk deg at en far bosatt i utlandet kjøpte utenlandske aksjer for 2 millioner kroner. Gjennom mange år steg verdien til 15 millioner kroner. Barnet er bosatt i Norge og arver aksjene når de er verdt 15 millioner kroner.

Dersom kontinuitetsprinsippet gjelder, overtar barnet inngangsverdien på 2 millioner kroner. Selges aksjene for 15 millioner kroner, vil utgangspunktet være en gevinst på 13 millioner kroner.

Dersom aksjene i stedet får markedsverdien på arvetidspunktet som inngangsverdi, blir kostprisen 15 millioner kroner. Et salg kort tid etterpå til samme verdi vil da normalt ikke utløse noen gevinst i Norge.

Forskjellen ligger ikke i hva aksjene er verdt, men i hvilken kostpris arvingen får bruke når den fremtidige gevinsten skal beregnes.

4. Den mulige oppsiden kan lett bli oversett

I mange arveoppgjør blir oppmerksomheten naturlig rettet mot verdsettelsen av boet og fordelingen mellom arvingene. Den skattemessige inngangsverdien får gjerne mindre oppmerksomhet, særlig dersom aksjene ikke skal selges med en gang.

Likevel kan inngangsverdien få stor betydning flere år senere. Jo større verdiøkningen har vært mens arvelateren eide aksjene, desto større kan forskjellen bli mellom historisk kostpris og markedsverdien på arvetidspunktet.

For en norsk arving kan arv av utenlandske aksjer derfor i enkelte tilfeller innebære en skattemessig oppside. En betydelig latent gevinst kan bli redusert fordi den norske kostprisen settes til markedsverdien ved arvefallet.

Dette er ikke det samme som at arv av utenlandske aksjer alltid er skattegunstig. Poenget er at spørsmålet må undersøkes. Den historiske kostprisen skal ikke uten videre legges til grunn bare fordi det er den normale løsningen ved norske arveforhold.

5. Stadig flere familier kan bli berørt

Internasjonale familier er langt vanligere enn tidligere. Foreldre kan ha arbeidet utenlands store deler av livet, flyttet til et annet land som pensjonister eller bygget opp investeringer gjennom en utenlandsk bank eller megler. Samtidig kan barna være bosatt i Norge.

Investeringene kan bestå av amerikanske aksjer, europeiske børsnoterte selskaper, globale fond eller eierandeler i utenlandske selskaper. Når slike verdier går i arv, oppstår flere spørsmål enn ved et rent norsk arveoppgjør:

• Hvor var arvelateren skattemessig bosatt?

• Har aksjene tidligere vært innenfor norsk beskatningsområde?

• Hvilken type verdipapirer er arvet?

• Hva var markedsverdien på arvetidspunktet?

• Hvilke utenlandske skatteregler kan også få betydning?

Svarene kan få betydning både ved selve arveoppgjøret og den dagen arvingen velger å selge investeringene.

6. Kan få betydning for fordelingen mellom arvingene

Dersom et dødsbo består av både utenlandske aksjer, kontanter, eiendom og andre investeringer, kan det være fornuftig å se den samlede fordelingen i lys av de skattemessige konsekvensene.

Dette kan være særlig aktuelt når arvingene er bosatt i forskjellige land. Den samme eiendelen kan få ulike skattemessige virkninger avhengig av hvem som overtar den, hvor mottakeren er bosatt og hvilken tilknytning eiendelen tidligere har hatt til Norge.

Det betyr ikke at skatten alene skal styre fordelingen. Hensynet til en økonomisk og praktisk god løsning for alle arvingene vil fortsatt være sentralt. Men skattevirkningene bør inngå i vurderingen før verdiene fordeles, og ikke oppdages først etter at skiftet er avsluttet.

7. Dokumentasjon på arvetidspunktet er viktig

Hvis markedsverdien på arvetidspunktet skal brukes som inngangsverdi, bør denne verdien kunne dokumenteres. For børsnoterte aksjer vil det ofte være mulig å finne markedsverdien på den aktuelle datoen. For unoterte aksjer og andre eierandeler kan verdsettelsen være mer krevende.

Det bør også dokumenteres hvor arvelateren var skattemessig bosatt, hvilke aksjer som ble overtatt, når arvingen fikk eierskapet og om investeringene tidligere hadde vært omfattet av norsk beskatning.

God dokumentasjon under arveoppgjøret kan redusere risikoen for usikkerhet når aksjene selges senere. Det er langt enklere å innhente og sikre opplysninger mens boet behandles enn flere år etterpå.

8. Vurderingen må gjøres konkret

At utenlandske aksjer i én sak fikk markedsverdien på arvetidspunktet som inngangsverdi, betyr ikke at det samme gjelder i alle internasjonale arveforhold.

Resultatet kan blant annet avhenge av hvor arvelateren var skattemessig bosatt, om aksjene hadde vært omfattet av norsk beskatning, hvilken type aksjer eller andeler det gjelder, og om utenlandske skatteregler eller skatteavtaler får betydning.

Det kan også være forskjell på å arve utenlandske aksjer fra en utenlandsk arvelater og å arve norske aksjer fra en person bosatt i utlandet. Små forskjeller i faktum kan derfor gi ulike skattemessige resultater.

9. Avklar kostprisen før aksjene selges

For familier med investeringer på tvers av landegrensene bør inngangsverdien avklares som en del av arveoppgjøret. Det er ikke alltid riktig å videreføre arvelaterens historiske kostpris bare fordi aksjene er mottatt ved arv.

I enkelte tilfeller kan arvingen i stedet få markedsverdien på arvetidspunktet som sin skattemessige kostpris. Dersom aksjene har steget betydelig gjennom mange år, kan dette redusere den latente gevinsten og få stor økonomisk betydning ved et senere salg.

Arv av utenlandske aksjer bør derfor vurderes både som et arverettslig spørsmål og som et skatte- og investeringsspørsmål. Den mulige oppsiden ligger ikke nødvendigvis i selve arven, men i hvilken kostpris arvingen får med seg videre.