Amerikanske teknologigiganter investerer tungt i India

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – tirsdag 25 mars

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,1%, eller innenfor intervallet [-0,3, 0,5]%

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 05.56 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,1 % siden Oslo Børs stengte mandag, DAX futures som er ned 0,3 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,2 % og USDNOK som er ned 0,1 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Tesla Inc., Advanced Micro Devices Inc.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 2 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility Index (VIX-indeksen) endte på 17,5 poeng.
    • VIX >25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
  • Tesla Inc (11,9%), United Airlines Holdings Inc (7,1%), Advanced Micro Devices Inc (7%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • Hormel Foods Corp (-2,4%), Marketaxess Holdings Inc (-2,3%), Brown-Forman Corp (-2,3%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte relativt flatt i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned -0,4 prosent i snitt.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,5 prosent i snitt tirsdag morgen.

To indekser – én fellesnevner

Hva har den indiske Sensex-indeksen og amerikanske Nasdaq 100 til felles? De har begge gått mer enn 10-gangeren de siste 20 årene, uten utbytter inkludert. Til sammenligning har mange andre store børsindekser levert langt svakere avkastning i samme periode. Ved første øyekast kan dette fremstå som tilfeldig – to ulike geografier, ulike selskaper, ulikt politisk system. Tilfeldigheter over 20 år er sjeldne, kanksje peker dette mot dypere strukturelle krefter i spill?

Teknologi, demografi og kapital

Nasdaq 100 har surfet på en teknologisk revolusjon. De største selskapene i Nasdaq har levert en kombinasjon av innovasjon, global ekspansjon og høy lønnsomhet. De har vært i stand til å skalere raskt med lav kapitalkostnad, høy margin og massiv kundelojalitet. Denne typen selskaper – kapitallette og teknologitunge – er sjeldne, men ekstremt verdifulle over tid.

India, representert ved Sensex, har hatt en annen, men like kraftfull vekstmotor – En ung befolkning, sterk BNP-vekst, og økende digitalisering har drevet landet fremover. Kapital har strømmet til, både fra innlandet og utlandet, og selskaper har vokst i takt med økonomiens modenhet. Amerikanske teknologigiganter investerer tungt i India – Tesla vil også inn, både for å produsere biler og batteriteknologi – og potensielt gjøre landet til et eksportnav for Asia og Europa.

Et lavspenningsforhold med høy verdi

Mens geopolitiske spenninger preger forholdet mellom USA og Kina, har USA og India et langt mer stabilt forhold. Det finnes gnisninger, ja – men tonen er samarbeidsvillig. Dette gir amerikanske selskaper en tryggere plattform for vekst i India, og India tilgang til teknologi og kapital. Partnerskap mellom land og selskaper som bygger på felles interesser, kan danne grunnlaget for varig vekst og økonomisk styrke. Politikk og investering henger tett sammen i fremvoksende markeder.

Historien viser at økonomisk makt flytter seg langs strukturelle linjer, men sjelden raskt og sjelden jevnt. India prioriterer trolig samarbeid med teknologisterke og kapitalsterke aktører – per i dag USA, mens Europa derimot, risikerer å havne på sidelinjen.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 73 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,51 NOK; 10,08 SEK; 6,9 DKK og 0,93 EUR, mens 1 EUR koster: 11,4 NOK; 10,9 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,03 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,33).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,36 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 3015,8 (1 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.