Et UCITS-fond er et fond som oppfyller det felleseuropeiske UCITS-regelverket. Et alternativt investeringsfond ("AIF") er et investeringsfellesskap som samler kapital fra flere investorer for å plassere pengene etter en bestemt strategi. Selv om et AIF i praksis kan være et veldig UCITS-lignende fond, tilhører de to helt forskjellige reguleringskategorier. Dette medfører noen viktige forskjeller du bør kjenne til:
Investeringsstrategi og spredning (diversifisering)
Minstebeløp og hvordan handelen foregår
Avgifter
Hva du faktisk eier (eiendomsrett og underliggende aktiva)
Disse faktorene gjør at alternative investeringsfond generelt har høyere risiko enn vanlige fond. Derfor er det viktig at du har god forståelse eller tidligere erfaring for å sette deg inn i hvordan de fungerer.
Nedenfor hjelper vi deg med å få god oversikt over de viktigste egenskapene til alternative investeringsfond.
Et alternativt investeringsfond (AIF) samler kapital fra flere investorer for å investere pengene etter en bestemt strategi.
I motsetning til tradisjonelle fond – hvor du eier fondsandeler – eier du i et AIF ofte aksjer eller andre instrumenter i selve fondsselskapet. Du eier altså ikke de underliggende aktivaene (f.eks. eiendommene eller aksjer) direkte, og eierandelen din kan gi andre, eller mer begrensede, rettigheter enn en ordinær fondsandel.
Den største forskjellen på et AIF-fond og et vanlig verdipapirfond (UCITS) er at forvalteren har et mye friere mandat. Dette betyr at fondet kan investere i eiendeler som ofte er vanskeligere å omsette:
Unoterte selskaper og eiendom: Investeringer i selskaper som ikke er på børs, eiendom, skog eller andre realaktiver.
Derivater og belåning: Fondet kan bruke opsjoner og lån for å forsterke avkastningen, noe som samtidig øker risikoen.
Konsentrerte porteføljer: Forvalteren kan investere i færre selskaper enn et vanlig fond, noe som gir lavere spredning av risikoen.
Fordi investeringene ofte er mindre likvide (vanskeligere å kjøpe/selge raskt) og forvaltningen er mer aktiv, vil avkastningen i stor grad avhenge av forvalterens dyktighet. Samlet sett gjør disse egenskapene at alternative investeringsfond har en høyere risiko enn tradisjonelle fond.
Mange alternative investeringsfond har et høyere krav til minimumsinvestering. Det betyr at du må inn med et større beløp for å kunne investere i fondet i det hele tatt, i motsetning til vanlige fond hvor du kan starte med lavere beløp. Slike fond egner seg derfor best dersom du har et større beløp å investere.
Før du investerer, bør du sjekke fondets handelsbetingelser. Mens vanlige fond som regel handles daglig, er ikke dette standarden for alternative fond. Enkelte AIF-er kan tilbys med daglig handel, men det er langt mer vanlig med sjeldnere handelsintervaller – som for eksempel månedlige kjøp eller kvartalsvise salg.
Enkelte AIF-er er børsnoterte, men selv her kan omsetningen være lav. For å håndtere denne lave likviditeten tilbyr enkelte fond egne innløsningsperioder. I disse periodene kan du som eier få innløst andelene dine direkte til en pris fastsatt av forvaltningsselskapet (NAV-kurs), på lik linje med et vanlig verdipapirfond.
Børsnoterte AIF-er henter i tillegg ofte ny kapital ved å utstede nye aksjer eller andeler. Dersom dette gjøres uten at du som eksisterende eier får fortrinnsrett, vil eierandelen din minke i prosent.
Mens vanlige fond har en enkel, fast årlig forvaltningsavgift, har alternative investeringsfond ofte en mer sammensatt avgiftsstruktur.
I tillegg til den faste avgiften krever mange AIF-er en resultatbasert avgift (Performance fee). Denne ekstra avgiften belastes dersom fondets avkastning slår en forhåndsbestemt referanseindeks eller en avtalt minstegrense (high-water mark). Nærmere detaljer om dette finner du i fondets nøkkelinformasjon (KID).
Forvalteren kan også bruke kursjustering (Swing Pricing) i perioder med store kjøp eller salg i fondet. Dette gjøres fordi eiendelene i fondet kan være mer krevende eller kostbare å handle. Ved Swing Pricing justeres avregningskursen (NAV) midlertidig for investorene som kjøper eller selger seg ut, slik at det er de som faktisk forårsaker transaksjonskostnadene som betaler for dem, i stedet for at kostnadene belastes de eksisterende, langsiktige eierne.
Når du investerer i et alternativt investeringsfond, er det ikke alltid du kjøper vanlige fondsandeler. Et AIF kan bestå av flere ulike typer finansielle instrumenter:
Fondsandeler: Tradisjonelle eierandeler i selve fondet.
Ordinære aksjer: Den vanligste formen for eierandel i et aksjeselskap.
Preferanseaksjer: Aksjer som gir deg prioritert rett til utbytte før vanlige aksjonærer får sitt, og hvor selskapet vanligvis kjøper aksjene tilbake etter en avtalt periode.
Obligasjoner: Et lån som gis til selskapet, med faste renteutbetalinger underveis og tilbakebetaling av lånebeløpet når avtalen utløper.
Gevinstandelsbevis: En type lån der renteutbetalingen avhenger helt eller delvis av selskapets overskudd eller utbytte.
Kapitalandelsbevis: En type lån der tilbakebetalingen av selve hovedstolen/lånebeløpet avhenger helt eller delvis av selskapets overskudd eller utbytte.
Informasjonen her dekker ikke alle risikoer knyttet til alternative investeringsfond. For å ta en velbegrunnet beslutning er det viktig at du alltid setter deg inn i fondets prospekt, vedtekter og nøkkelinformasjon (KID) før du investerer.