Tapte hele egenkapitalen. Nå styrer han alt selv.

I 2008 hadde han samlet opp 600 000 til 700 000 kroner i egenkapital. Mye av det kom fra leilighetsprosjekter han selv hadde jobbet hardt med.

Så åpnet han aksjekonto. Giret hardt. Og traff finanskrisen.

– Alt var borte. Jeg våknet neste dag, og da var det bare å selge og få ut faenskapet. Jeg satt igjen med rundt 40 000 kroner.

Det sitter fortsatt i kroppen.

– Når du har tapt alt du eier i egenkapital, så lærer du en del til neste gang.

Han sier det uten selvmedlidenhet. Nesten tvert imot. For Einar er læring en praktisk øvelse. Det holder ikke å bli fortalt hva som kan gå galt.

– Du må kjenne på det. Du må nesten tenke: Hvor dum går det an å bli? Da lærer du.

I dag har han mye mer is i magen. Røde dager gjør fortsatt vondt, men de velter ham ikke.

– Det er klart det er bedre når det er grønt i appen. Det er riktig farge. Men du må tåle noen slag i trynet hvis du skal være med i kampen.

Fra gründer til Investor

Einar Smidesang husker godt første gang han virkelig hadde penger til overs. Mer enn bare en bufferkapital.

Året var 2015. Han hadde solgt selskapet Miba, som han hadde bygget opp fra nær null til rundt 200 millioner kroner i omsetning og cirka 30 ansatte.

Og han var helt uforberedt.

– Jeg satt der og tenkte: Hva faen skal jeg gjøre nå?

Det første svaret ble en Porsche 911 Turbo.

– Jeg tenkte det var kjempesmart. Så ble jeg ferdig med det ganske tidlig, sier han og ler.

Det neste forsøket var fond. Det gikk ned én prosent, og pulsen gikk opp tilsvarende. Etter år med selskapsbygging, hvor alle penger gikk tilbake i drift, vekst og nye prosjekter, var finansmarkedet plutselig noe helt annet. Mer synlig. Mer brutalt. Mer umiddelbart.

– Når du ser det beveger seg, så kjenner du det. Jeg var ikke forberedt på det i det hele tatt.

Pengene kom. Men meningen forsvant litt.

I 2016 kjøpte Einar opp familieselskapet Fåvang Sag. Frem til han solgte det igjen i 2021, opplevde bedriften med sine rundt 40 ansatte en solid vekst: Omsetningen økte med 40 prosent, og produksjonskapasiteten økte med 20 prosent. Etter salget av Fåvang Sag tok han et par år uten jobb. Han skulle pusse opp eiendommer, styre egne prosjekter og nyte friheten han lenge hadde sett for seg.

Det ble ikke helt som planlagt.

– Jeg trodde økonomisk frihet skulle være lykken. At hvis jeg bare hadde bilen, huset og pengene, så var jeg ferdig. Men det var ikke i nærheten sånn.

I stedet opplevde han at for mye tid gjorde ham mindre effektiv. En tur på butikken kunne plutselig føles som et dagsprosjekt.

– Når du har altfor god tid, sløser du med tida. Du blir nesten en skygge av deg selv.

Det han savnet, var motstand. Noe å bryne seg på. En grunn til å stå opp og kjenne at han ikke var helt god nok ennå.

– Jeg tror det er viktig for meg. Å ha noe å lære. Noe å slite litt med.

Den tanken har også preget hvordan han bygger livet sitt nå.

For selv om han har oppnådd mye av det mange jakter på, økonomisk frihet, exits og muligheten til å styre egen tid, har han ikke endt opp med å lene seg tilbake.

I dag er han direktør for vekst i Energima. Ved siden av bygger han videre som investor, både gjennom engleinvesteringer i mindre selskaper men også ved å forvalte egen finansielle portefølje. Pensjon, aksjer, opsjoner, sparing til barna. Hjemme venter også to små barn og alt annet livet fylles med.

– Det er litt heavy, ja.

Men det er også litt av poenget. For noe av det han lærte da han hadde for mye tid, var at han fungerer best når flere ting krever noe av ham samtidig.

– Jeg tror det er viktig for meg. Å ha noe å lære. Noe å bryne meg på.

Det gjelder både jobb og investeringer.

Han har gått fra å være en som tok maksimal risiko, til å bli mer bevisst på hva slags risiko han faktisk tar. Ikke mindre aktiv. Bare mer gjennomtenkt.

Hvorfor han flyttet nesten alt til Nordnet

Einar startet ikke med alt hos Nordnet. Først kom boliglånet. Så litt trading. Så mer av porteføljen. Etter hvert pensjon, aksjesparekontoer, IPS, investeringskonto, barnas sparing og mer.

– Jeg begynte med boliglån og litt moropenger. Så satt jeg en dag og tenkte: Hvorfor har jeg egentlig mesteparten igjen i dinosaurbanken?

Det han likte med Nordnet, var ikke bare prisene. Det var følelsen av å forstå hva han faktisk betalte for.

– Det er mye mer ærlige rammer. Dette er renta. Dette er innskuddsrenta. Dette er kurtasjen. Det er ikke pakket inn i en eller annen bankpakke fra 30 år tilbake.

Han beskriver det som transparens, men uten å gjøre ordet større enn det trenger å være.

– Jeg vil vite hva jeg eier. Jeg vil vite hva det koster. Jeg vil kunne gjøre det selv.

For ham var tradisjonell Private Banking ofte for lite konkret og for dyrt.

– Det ble mye skjulte gebyrer og mye greier. Og så må de jo ta betalt for eggerøre, laks og snitter.

Han smiler, men poenget er alvorlig nok. Trygghet kan være verdifullt. Men den kan også bli dyr hvis den først og fremst kommer i form av møterom, kaffe og et pent kort.

– For noen føles det sikkert trygt å gå inn på et kontor og møte en rådgiver som har sittet der i 40 år. Men du betaler egentlig bare for verdens dyreste snitter og kaffe.

Verktøyet som gjorde ham mer aktiv

Einar tror ikke han hadde vært like aktiv investor uten en plattform som gjorde det mulig.

– Måten jeg gikk fra å være en potensiell passiv investor til å bli aktiv, var plattformen. Den gjorde at jeg kunne gjøre dette selv.

Han bruker appen mye. Veldig mye.

– Jeg burde hatt måling på det. Jeg er nok inne 50 til 100 ganger om dagen.

Han følger porteføljeutvikling, sammenligner mot indekser, leser nyheter, sjekker utbytter og bruker tidvis Nordnet Social for å fange opp vinklinger fra andre investorer.

– Det er mye rør der også, men noen har interessante innspill. Du må bare lese med kritisk blikk.

Han trekker også frem oversikt over utbytter, selskapshendelser, tilgang til utenlandske aksjer og muligheten til å handle bredt, fra vanlige aksjer til opsjoner.

– Plattformen er mye bredere enn mange tror. Jeg har fått gamle aksjemeglere inn der som nesten blir satt ut av at så mye er mulig.

Å lære med små penger

Hvis Einar skulle gitt ett råd videre, særlig til yngre investorer, handler det om å begynne før beløpene blir for store.

– Start med 1000 eller 5000 kroner. Putt dem inn hos Nordnet og begynn å lære.

For ja, det kan gå galt. Men det er bedre å gjøre de dumme feilene tidlig, sier han.

– Taper du 5000 kroner når du er ung, er det surt. Men det er mye bedre enn å vente til du er 40, gire opp på boligen og tape penger når du har barn, boliggjeld og masse forpliktelser.

Selv er han glad for at mange av feilene kom mens han fortsatt bare hadde ansvar for seg selv.

– Det var kjipt. Det var mange sydenturer og fester jeg ikke kunne bruke penger på. Men det var da jeg lærte.

Og læringen er fortsatt kjernen i hvordan han tenker.

Han er ikke ferdig. Ikke med investeringer, ikke med selskapsbygging, ikke med å prøve å forstå markedet litt bedre enn i går.

De neste ti årene tror han vil handle mye om å realisere det han bygger nå. Da ser han for seg at mer kapital flyttes inn i den finansielle porteføljen. Kanskje blir strategien roligere med årene. Kanskje mer balansert. Men han vil fortsatt forstå den selv.

– Er jeg inne med noe, så lærer jeg uansett. Heavy learning. Ingen liker å tape, men det er da du lærer. Man må tåle det.

Det er kanskje den mest presise oppsummeringen av Einar som investor.

Ikke risikosøkende for risikoens skyld. Ikke passiv for trygghetens skyld. Men aktiv, nysgjerrig og mer bevisst for hver smell.