NordnetVil vi om noen år betale med digitale sentralbankpenger (DSP) med mulighet for utløpsdato, rabattkoder og ESG-begrensninger? Vil dette da kunne føre til et overvåkningssamfunn der staten ser alt du bruker penger på? Bitcoin-entusiast og medgrunnlegger i Bare Bitcoin, Torkel Rogstad, debatterer disse spørsmålene med Lasse Meholm, som bl.a. har vært konsulent for Norges Bank i deres tilnærming til digitale valutaer.
Digitale sentralbankpenger (DSP) er ukjent for mange. Lasse forklarer hva dette er. DSP er elektroniske penger utstedt av sentralbanken i den offisielle pengeenheten. Norges Bank utreder nå om DSP bør innføres i Norge, et arbeid som Lasse har vært med på. Andre land jobber også med dette, inkludert USA, Storbritannia, Japan og Sverige. Det er noen land som allerede har innført DSP – hør hvilke.
Lasse forklarer at det i dag finnes to typer penger i Norge: Kontanter og kontopenger. DSP vil eventuelt utgjøre en tredje kategori.
Torkel: Staten vil kunne se alt du gjør
(fra 5:15) Torkel er meget skeptisk til DSP. Han nevner to grunner til sin skepsis.
Det første er at vi bør være restriktive med hvilke verktøy vi gir staten. Når folk med makt får nye muligheter, så ender de som regel opp med å bruke dem. Historisk sett har slike verktøy også kommet i fare for å bli misbrukt av myndigheter. Vil vi egentlig at staten skal ha full kontroll på alle monetære bevegelser?
Staten er dårligere til å innovere enn markedet, sier også Torkel. Det private markedet klarer veldig fint å lage sikre og effektive betalingsløsninger. Tror vi egentlig at staten kan klare å lage noe bedre?
Lasse: Vi trenger DSP av beredskapshensyn
(fra 8:11) Lasse nevner to grunner til at DSP vil bli en realitet i flere nye land om noen år.
Norge er et av de meste digitaliserte land i verden. Det er stor sannsynlighet for at vi på et eller annet tidspunkt vil oppleve at bankenes systemer settes ut av drift, muligens i flere dager. Da kan du ikke sjekke saldo på konto, du kan ikke betale, etc.. Vi trenger bedre beredskap, og DSP kan være svaret.
Metaverse var åpenbart en flopp, men WEB 3.0 indikerer at nye tjenester basert på blockchain siger inn i samfunnet etter hvert. Spillindustrien er der alt. Da trenger vi “tokeniserte penger” fordi våre digitale kontopenger ikke fungerer i et slikt miljø. DSP kan være svaret på dette også.
Gjennomgang av argumentene
(fra 12:55) Debattantene diskuterer hver av de overnevnte argumentene.
Lasse argumenterer for at DSP først og fremst handler om beredskap. Dersom den digitale økonomien slik den er i dag blir satt ut av spill av cyberangrep eller lignende, har dagens samfunn svært lite å falle tilbake på.
Torkel peker på kontanter som en fortsatt nyttig teknologi: Den er offline, anonym og brukervennlig for alle aldre. Av hensyn til hvitvasking mener han kontanter ikke ville blitt lansert i dag om de ikke fantes fra før av. Det er f.eks. ikke lov å lage anonyme digitale penger i dag til tross for at teknologien har eksistert lenge, sier han.
Han beskriver også et dystopisk scenario der digitale sentralbankpenger vil kunne programmeres til å hindre folk å kjøpe mer enn en kilo kjøtt. Lasse bekrefter at det er teknisk mulig, men at en sentralbank aldri ville hatt interesse av å gjøre noe sånt i et demokrati. Dessuten påpeker han at bankene allerede vet alt om deg dersom du ikke bruker kontanter. Torkel spør om vi skal gi staten den samme datamengden vi allerede har gitt private aktører.
DSP og demokrati
(fra 26:28) Bjørn Erik påpeker at land som allerede har innført DSP neppe er å anse som demokratier. Lasse forteller at motivasjonen til disse landene for å innføre digitale penger varierer. Kinas motivasjon kan være å styrke sin allerede eksisterende infrastruktur for sosial kreditt (social credit score), hvor man mister tilgang til tjenester dersom man motsetter seg myndighetenes pålegg. Fattigere land som Nigeria eksperimenterer med DSP fordi de mangler et robust økonomi fra før, mener Lasse.
Torkel mistenker at myndighetene i Nigeria ønsker å motvirke bruken av kryptovaluta i landet, som har økt pga. at landets standard valuta (naira) har vært i fritt fall den siste tiden.
Bjørn Erik spør Lasse om når Norge får en e-krone? Lasse svarer at det i alle fall vil ta 5 år, kanskje 10 år. Norges Bank startet et prosjekt om DSP allerede i 2016. Han presiserer at Norges Bank jobber med dette ikke fordi de har et behov for å utstede det, men fordi de har et mandat om beredskap dersom eksisterende betalingssystemet krasjer. Han forteller om de forskjellige utviklingfasene, der han har vært med på teste ut teknologien for Norges Bank.
Dersom Stortinget finner ut at vi må ha digitale sentralbankpenger, skal Norges Bank være klare til å utstede det så tidlig som i 2025, sier Lasse.
De drøfter hvilken interesse norske myndigheter kan ha for å innføre dette.
Markedet vs. staten
(fra 36:24) Lasse understreker viktigheten av beredskap i forhold til DSP. Kontanter vil ikke være tilstrekkelig i en krisesituasjon. Selv om det anbefales å ha kontanter i boden for nødtilfeller (noe både Lasse og Bjørn Erik har), er ikke dette nok.
Torkel på sin side viser fram en teknologi han har i lomma som lar deg betale med Bitcoin uten noen form for internett. Han hevder at markedet er bedre på å finne slike løsninger enn Norges Bank.
Avslutningsvis diskuterer de Stablecoin som en mulig løsning.
