Roger Berntsen
Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.
Morgenrapport – tirsdag 4 mars
- Vi tror Oslo Børs åpner ned -1%, eller innenfor intervallet [-1,4, -0,6]%.
Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.56 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 1,6 % siden Oslo Børs stengte mandag, DAX futures som er ned 0,9 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 2,3 % og USDNOK som er opp 0,7 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.
Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten
Verdens aksjemarkeder
- De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -2,2 prosent i snitt i går.
- Erie Indemnity Co (5,1%), Weyerhaeuser Co (4,3%), Hershey Co (3,4%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
- Super Micro Computer Inc (-13%), Albemarle Corp (-9,2%), APA Corp (US) (-8,7%), endte på bunn.
- Eurostoxx 600 endte opp 1,1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,8 prosent i snitt
- De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,5 prosent i snitt tirsdag morgen.
Investorene sendte aksjene på Wall Street videre nedover mandag, mens de ledende indeksene i Europa steg. De asiatiske børsene klarte seg også relativt bra i natt. De globale kapitalstrømmene har tilsynelatende snudd i favør av Europa og Asia etter at Trump overtok som president for to måneder siden. Hvorvidt denne trenden vil fortsette, gjenstår å se.
Det kan tenkes at Trumps pragmatiske holdning til alt og alle (både allierte og ikke-allierte) er godt nytt for verdensøkonomien på kort sikt, da dollaren har svekket seg i perioden. Økningen av tollsatsene overfor de største handelspartnerne har ifølge Trump som mål å få de rammede selskapene til å bygge produktene på amerikansk jord.
I tillegg jobber Trump på spreng for å tilrettelegge for at taiwanske TSMC – verdens største og viktigste chipprodusent – skal flytte produksjonen av essensielle chips som de store teknologigigantene i USA behøver. Dette er naturlig nok for å redusere det geopolitiske presset på Taiwan og USA-Kina-relasjonen.
Det er viktig å forstå at USA og Kina er så store at de er avhengige av å finne en måte å operere på som er rasjonell. For å demme opp for økt inflasjon når tollsatsene slår inn i økonomien, er Trump avhengig av at OPEC+ øker produksjonen for å få ned oljeprisen. Fascinerende nok kom det meldinger om dette fra Saudi-Arabia i går, noe som svekket oljeprisen.
Kapitalstrømmer i endring – Midlertidig trend eller strukturell dreining?
Historien viser oss at store endringer i kapitalstrømmer ofte drives av tre hovedfaktorer: renter, valutakurser og politisk risiko. Dollaren har svekket seg i perioden etter at Trump tiltrådte, og selv om en svakere dollar isolert sett kan være en positiv driver for amerikanske eksportører, fører den også til at investorer ser etter bedre avkastning andre steder.
Men for den som tenker i lange linjer, er det viktig å huske at USA fortsatt er verdens mest robuste økonomi – med en evne til å absorbere risiko og tilpasse seg raskere enn mange andre regioner. Kapitalflukt kan være midlertidig, men hvis proteksjonistiske tiltak forsterkes uten en plan for hvordan USA skal beholde sin konkurransekraft, kan vi få en mer varig redistribusjon av kapital.
Handelspolitikk – Når pragmatisme møter uforutsigbarhet
Trump har vist en vilje til å gjøre business på sin egen måte – transaksjonell, fleksibel, og først og fremst rettet mot det han anser som «vinn-vinn» for USA. Denne pragmatismen kan gi kortsiktige gevinster, spesielt i form av raskere forhandlinger med enkeltland, men den bringer også med seg en ulempe: mangel på forutsigbarhet.
Verdensøkonomien har vokst seg sterk ved at aktører stoler på at avtaler består. Når USA går fra en regelbasert til en transaksjonsbasert tilnærming, skaper det rom for gevinster på kort sikt – men det svekker USAs posisjon som en forutsigbar handelspartner på lang sikt. Dette gir andre økonomier muligheten til å fylle vakuumet. Når Europa og Asia nå viser styrke i kapitalmarkedene, er det ikke bare en refleksjon av at investorer søker høyere avkastning – det kan også være en indikasjon på at markedene begynner å prise inn risikoen ved USAs proteksjonisme.
Produksjonsflytting – Den virkelige kostnaden bak ny industrialisering
Økte tollsatser har som formål å tvinge selskaper til å produsere på amerikansk jord. Dette gir en intuitiv mening – hvorfor ikke bruke handelspolitikken til å gjøre USA til en produksjonsmaskin igjen? Problemet er at global økonomi ikke fungerer som den gjorde på 1950-tallet.
For det første er USA et høykostland. Å produsere varer i USA er vesentlig dyrere enn i Asia eller Mexico, og automatisering vil være en naturlig respons for å kompensere for økte lønnskostnader. Dermed kan en stor andel av jobbene som var tenkt å «vende hjem» aldri realiseres. For det andre er moderne produksjonskjeder ekstremt spesialiserte. Det er ikke nok å flytte en fabrikk – hele økosystemet av leverandører, spesialister og logistikkløsninger må med.
Markeder reagerer ikke på politiske slagord, men på realøkonomiske insentiver. Dersom USA ikke kan tilby et konkurransedyktig alternativ, vil selskaper heller flytte produksjonen til andre lavkostland som unngår de nye tollsatsene. Hvis dette skjer, blir effekten av tolløkninger ikke gjenindustrialisering, men en svekkelse av amerikanske selskapers konkurransekraft.
TSMC, Taiwan og det store spillet
Når verdens største og viktigste chipprodusent, TSMC, nå flytter deler av sin produksjon til USA, er det ikke bare snakk om økonomi – det er geopolitikk i sin reneste form. USA ønsker å sikre at de mest kritiske teknologiene ikke er avhengige av en region som er under konstant trussel fra Kina.
Men dette er langt fra en enkel operasjon. Halvlederproduksjon krever enorm ekspertise, og Taiwan har brukt flere tiår på å bygge opp et økosystem av ingeniører, leverandører og produksjonskapasitet. USA har ikke denne infrastrukturen ennå, og selv med store subsidier vil det ta år før en betydelig produksjonskapasitet er på plass.
For investorer betyr dette én ting: Uavhengig av hvor TSMC bygger fabrikker, vil Taiwan forbli en avgjørende brikke i den globale teknologisektoren i lang tid fremover. Enhver geopolitisk hendelse som involverer Taiwan, vil ha umiddelbare og vidtrekkende konsekvenser for verdensøkonomien.
USA vs. Kina – Et evig partnerskap i skjult konflikt
Mye snakkes om handelskrig og økonomisk frikobling mellom USA og Kina. Men virkeligheten er mer komplisert. Disse to økonomiene er så tett sammenvevd at en fullstendig separasjon er urealistisk. For hvert amerikansk selskap som prøver å forlate Kina, finnes det et kinesisk selskap som fortsatt avhenger av det amerikanske markedet.
Historien viser oss at store økonomier som konkurrerer, til slutt finner en modus vivendi – en måte å sameksistere på. Det betyr ikke at vi ikke vil se handelskriger, restriksjoner og strategiske grep for å minimere avhengigheten. Men den som tror at USA og Kina kan operere fullstendig uavhengig av hverandre, undervurderer hvor dypt sammenflettet de er.
Olje, inflasjon og OPECs spill
Trump har alltid vært tydelig på én ting: for at økonomien skal vokse, må energiprisene holdes lave. Med økte tollsatser som presser prisene opp, blir billig olje en nøkkelkomponent for å unngå inflasjonseksplosjon.
Problemet? OPEC+ spiller sitt eget spill. Saudi-Arabia og Russland vil ikke øke produksjonen uten noe i retur. Historisk har vi sett at USA kan bruke diplomatiske eller sikkerhetspolitiske insentiver for å få Saudi-Arabia til å justere oljeproduksjonen. Om Trump vil gjøre det, eller om vi får se en ny oljekrise, gjenstår å se.
Hva betyr dette for investorer?
De neste månedene vil handle om tre ting:
- Hvor går kapitalstrømmene? – Er vi inne i en kortsiktig rotasjon mot Europa og Asia, eller en strukturell endring?
- Hvordan vil tollsatsene slå ut? – Hvem blir de egentlige vinnerne og taperne i en verden med proteksjonisme?
- Vil USA klare å sikre forsyningskjeder? – TSMC, halvledere og energi er brikker i et langt større geostrategisk spill.
For investorer er læringen enkel: politikk kan endre markedsforhold på kort sikt, men økonomiske realiteter vil alltid dominere på lang sikt.
Renter, valuta og råvarer
- Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 70,9 dollar per fat.
- 1 USD koster i skrivende stund: 11,21 NOK; 10,53 SEK; 7,12 DKK og 0,95 EUR, mens 1 EUR koster: 11,8 NOK; 11,04 SEK og 7,46 DKK.
- Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,93 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,15).
- De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,36 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
- Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2888,8 (2 % fra all-time high).
Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.
Få morgenrapportene sendt på e-post
Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.
