Hva er forskjellen på vekst og verdiaksjer?

Vekst- og verdiaksjer er ofte brukte merkelapper for selskaper og aksjer i finansmarkedet.

Men hva er egentlig forskjellen mellom de to?

Vekstaksjer representerer aksjer i selskaper som ønsker å vokse raskere enn gjennomsnittet i markedet. De er ofte unge selskaper med lite eller ingen overskudd, og de finansierer veksten ved å bruke gjeld, penger fra eierne, eller overskuddet de har opparbeidet. Risikoen i disse selskapene er som regel høy, men potensialet for avkastning er stort dersom alt går som planlagt.

Eksempler på vekstaksjer er Autostore og Kahoot.

Verdiaksjer, derimot, representerer aksjer i selskaper som allerede har solide overskudd og høy omsetning. Dette er modne selskaper i en god finansiell situasjon, vist ved lav andel gjeld og høy egenkapital. Disse selskapene bruker overskuddene på både vekst og utbytte til eierne eller tilbakekjøp av egne aksjer*. Verdiaksjer har lavere risiko enn de fleste andre aksjeselskap, men også en lavere potensiell avkastning.

Eksempler på verdiaksjer er DNB og Storebrand.

Hva bør man velge?

For det første avhenger det av din egen risikotoleranse. Vekstaksjer har høy risiko og høy potensiell avkastning, mens verdiaksjer har lavere risiko og lav, men stabil, avkastning.

En annen faktor er timing. Noen ganger er vekstaksjer mer populære enn verdiaksjer, mens det i andre perioder er omvendt. Nå, på vei inn i en potensiell nedgangskonjunktur, vil vekstaksjer typisk oppleve tøffere tider enn verdiaksjer. Dette fordi en nedgang i økonomien vil svekke veksten i selskapet, mens det økte rentenivået vil gjøre den store gjelden mye dyrere å betjene. Med andre ord en dobbel smell.

Den tredje er seleksjon. Dette innlegget er skrevet i generelle normer. Det finnes alltid masse unntak og variasjoner til disse reglene. Derfor er det viktig å alltid vurdere hvert enkelt selskap nøye, eller enda bedre: Velge et fond som gjør denne jobben for deg.

*Tilbakekjøp av egne aksjer er som regel positivt for aksjekursen. Når et selskap kjøper aksjer i eget selskap blir det totale antallet aksjer mindre. Dette betyr igjen at overskuddet selskapet genererer deles på færre aksjer, noe som igjen betyr mer overskudd per aksje.