Hente kapital.
Alle nyetablerte selskaper trenger kapital. Som oftest deler man inn kapitalbehovet i to ulike kategorier: startkapital og frisk kapital.
Startkapital.
Startkapital er penger man trenger i første fase for å få bedriften opp å gå. Behovet for startkapital varierer i forhold til hva selskapet skal drive med og hvilke investeringsbehov man har for å komme i gang. Et selskap som eksempelvis skal produsere en vare må investere i produksjonslokaler, produksjonsutstyr og ansatte. Et mindre utviklingsselskap med innleide frilansere som fjernarbeider klarer seg kanskje helt uten større kostnader til lokaler, utstyr og egne ansatte.
Den vanligste måten for nyetablerte selskaper å hente inn startkapital er oppsparte midler og lån. Mange låner penger fra familie og venner, da dette oftest er enklere enn bare å få et lån fra banken. Bankene krever garantier og sikkerhet for pengene de låner ut. Svært ofte vil banken ta pant i låntakerens bolig.
Mange nyetablerte selskap har dessverre en lei tendens til å undervurdere kostnadene og overvurdere inntektene i startfasen. Derfor er en av de viktigste oppgavene i startfasen å lage en realistisk finansieringsplan, slik at man har nok kapital til å drive selskapet frem til man begynner å få inntekter.
Frisk kapital.
Etter hvert som et selskap utvikler seg og tjener penger, vil det oppstå behov for tilførsel av kapital. Det kan kanskje høres motstridene ut at til tross for at virksomheten tjener penger så vil den ha behov for kapital. Likviditet kan for mange virksomheter være en utfordring, spesielt i vekstfasen. Grunnen til dette kan være at selskapet trenger å investere i nytt utstyr, nye lokaler eller ansatte flere medarbeidere.
En virksomhet utvider for eksempel varelageret. Kapitalen blir da bundet opp i de nye varene og kundefordringer. Dette gjør at selskapet kan slite med likviditeten og vil ha behov for frisk kapital til den daglige driften.
Det kan også være at selskapet trenger frisk kapital til driften grunnet høyere kostnader eller redusert salg i forhold til hva som er budsjettert. Bakgrunnen for å hente inn kapital er en tro på bedre inntjening på sikt. Jo mer usikker fremtiden er for selskapet, jo vanskeligere vil det være å få inn kapital. Men har man først klart å etablere seg på en god måte i markedet, er tilgangen til kapital enklere.
Det kan være flere måter å hente inn kapital på.
Aksjeemisjon: En aksjeemisjon er en utstedelse av nye aksjer som foregår ved å øke antall aksjer i selskapet. Selskapet selger de nye aksjene og får på den måten inn kapital. Aksjeemisjonen kan være rettet eller ordinær. En rettet aksjeemisjon betyr at bare en spesiell investor eller noen spesielle får anledning til å kjøpe de nye aksjene. I visse situasjoner kan emisjonen være rettet mot noen utvalgte aksjonærer. Prisen på disse aksjene bestemmes normalt av en (ekstraordinær) generalforsamling. Hvorfor man har en rettet emisjon, vil som regel være at man ønsker en spesiell eller noen spesielle mennesker eller andre selskaper med i selskapet som aksjonærer.
En ordinær emisjon skjer ved eksisterende aksjonærer blir tilbudt å kjøpe aksjer forholdsmessig etter hvor mange aksjer man har fra før. Også her er prisen på de nye aksjene i emisjonen bestemt på forhånd. Det er ingen plikt for eksisterende aksjonærer å tegne seg i emisjonen, mens enkelte aksjonærer ønsker å tegne seg for flere enn de i utgangspunktet har anledning til. Da kjøper man tegningsretter fra aksjonærer som ikke ønsker å delta i emisjonen. Aksjeemisjoner blir tilrettelagt av banker og meglerhus i samarbeid med selskapets styre og ledelse.
Folkefinansiering
Folkefinansiering er finansiering av ulike prosjekter hvor mange mennesker bidrar med relativt små summer. Dette kalles også «Crowdfunding».
Selv om folkefinansiering kan være både tids- og ressurskrevende, gir det mulighet for aktører med begrensede ressurser å realisere egne prosjekter ved at flere bidrar. Dataspill og filmprosjekter er eksempler på folkefinansiering. Vanligvis skjer folkefinansiering gjennom kampanjer på nett. For å nå frem til tilstrekkelig mange bidragsytere, må prosjektene som skal finansieres få mye oppmerksomhet. Slike prosjekter blir derfor vanligvis lansert ved hjelp av kampanjer på nett. Det finnes flere nettsteder for nettopp dette. I tillegg til å synliggjøre prosjektene, håndterer som regel slike folkefinansieringstjenester økonomiske transaksjoner mellom prosjekter og bidragsytere. Ofte har kampanjene et fastlagt finansieringsmål. Da vil prosjektene motta pengene (og bidragsyterne bli belastet) først når målet er nådd.
Folkefinansiering deles inn i 4 kategorier:
1
Donasjonsbasert folkefinansiering er den eneste formen for folkefinansiering som ikke gir noen type avkasting. Man støtter en sak med et valgfritt beløp. Dette ble redningen for flere bedrifter under eksempelvis corona-pandemien. Lokale puber og restauranter som var nær konkurs fikk donasjoner av stamgjester og personer i nabolaget.
2
Belønningsbasert folkefinansiering benyttes oftest av nyetablerte selskaper som trenger kapital for å utvikle et produkt som skal settes i produksjon. De som bidrar med penger får en belønning i forhold til innbetalt sum. Det kan for eksempel være det ferdige produktet eller rabatter.
3
Aksjebasert folkefinansiering er en slags emisjon. Selskapet legger ut et antall nye aksjer for salg. En av oppsidene for selskapet er at de får mange entusiastiske investorer som blir med på reisen og er ambassadører for selskapet. Både muligheter og risiko er høye da mange selskaper er i oppstartsfasen og man vet ikke hvordan det vil gå med dem. En annen utfordring for investorene er muligheten for senere å få solgt aksjene. Det er en risiko man som investor må kjenne til. Utfordringen ligger i at det ikke finnes noen etablert markedsplass for relativt små selskaper. Som regel vil banker eller meglerhus være behjelpelige med omsetningen av slike aksjer.
4
Lånebasert folkefinansiering er for bedrifter som ikke får lån i banken eller som ønsker å hente kapital raskt. Pengene som de låner, kommer med en høyere rente enn i banken. Dette er blitt en vanligere finansieringsform for bl.a., mange eiendomsutviklingsprosjekt.
Samtlige artikler og innlegg på Nordnet Academy er rent informative artikler, og ingen av disse skal anses som finansiell rådgivning.