Guide: Slik leser du bærekraftsrapporter

Har du noen gang åpnet en bærekraftsrapport og følt at du drukner i vakre bilder av vindmøller og diffuse løfter? Du er ikke alene. Men nå skjer det ting: Takket være nye EU-regler (CSRD, Corporate Sustainability Reporting Directive) forvandles disse rapportene fra glansede reklamekataloger til dokumenter med tydelige fakta.

Tidligere var bærekraftsrapportering litt som «valgfritt arbeid» på skolen. Selskapene kunne skryte av sine beste prosjekter, men hoppe over det som var vanskelig. Nå må alle store selskaper følge en felles standard (ESRS, European Sustainability Reporting Standards). Målet er at du skal kunne sammenligne to selskaper like enkelt som du sammenligner selskapets overskudd.

Her er de tre viktigste tingene å holde kontroll på når du gjør din analyse:

1. Forstå systemet (E, S og G)

Rapporten er delt inn i flere ulike deler. Ved å ha kontroll på bokstavene kan du raskt bla deg frem til det som er viktigst for din analyse:

• E (Environment/Miljø): Her finner du selskapets miljø- og klimafotavtrykk. Det handler ikke bare om utslipp, men også om hvordan selskapet håndterer vannressurser, biologisk mangfold og hvordan de omstiller seg til en sirkulær forretningsmodell.

• S (Social/Sosiale forhold): Dette avsnittet fokuserer på mennesker. Her redegjøres det for alt fra arbeidsvilkår og likestilling for egne ansatte, til hvordan selskapet påvirker forbrukere og lokalsamfunn.

• G (Governance/Virksomhetsstyring): I stedet for å bare handle om «orden og system», fokuserer dette på selskapets etiske kompass og kontrollsystemer. Her leter du etter hvordan de jobber mot korrupsjon, hvordan de håndterer cybersikkerhet og hvordan de sikrer at bærekraft er en del av styrets faktiske beslutningsprosesser.

Litt forenklet kan man si at alle deler av rapporten er bygget opp på lignende måte og består av de samme komponentene:

• Policyer – hva skal selskapene gjøre i henhold til sine styringsdokumenter?

• Tiltak – hva gjør selskapene rent konkret?

• Mål – hvordan følger man opp arbeidet?

• Måltall – andre måter å måle fremgang innen området på.

2. Dobbel vesentlighet – selskapets «filter»

Tidligere har selskaper kunnet rapportere om nesten hva som helst, men nå må de gjennomgå en streng prosess for å sortere bort «støy» og fokusere på det som faktisk betyr noe. Denne filterprosessen kalles en dobbel vesentlighetsanalyse.

Enkelt forklart ser selskapet på bærekraft gjennom to ulike linser:

• Innvirkningsvesentlighet (Inside-out): Hvordan påvirker selskapet verden? Her vurderer selskapet hvor stor skade eller nytte deres virksomhet har på miljø og mennesker. De ser på faktorer som omfang, skala og hvorvidt en skade kan repareres.

• Finansiell vesentlighet (Outside-in): Hvordan påvirker bærekraft selskapets lommebok? Her vurderer de om for eksempel ekstremvær, nye miljøavgifter eller endret kundeadferd kan true selskapets fremtidige overskudd og aksjekurs.

Det mest interessante for deg som sparer og investerer, er at selskapet ikke lenger kan gjette eller velge selv hva som er viktige spørsmål. Gjennom å for eksempel analysere data og føre dialog med sine interessenter (kunder, ansatte og eiere), må de gradere risikoene sine på en skala. Det innebærer at selskapet selv tvinges til å sette en «karakter» på hva som er mest kritisk for dem akkurat nå.

Tips: Bla frem til kapittelet «Vesentlige innvirkninger, risikoer og muligheter» (ofte kalt IRO etter engelskans Impacts, Risks and Opportunities). Der finner du et sammendrag der selskapet svart på hvitt beskriver hvilke områder som faktisk kan påvirke dem negativt i fremtiden – og hvor deres muligheter for vekst ligger.

3. Selskapets faktiske resultater

En av de største fordelene med de nye reglene er at rapportene nå inneholder en stor mengde standardisert data. Det er her du kan se om et selskap faktisk gjør fremgang.

• Tydelige mål og historiske resultater: De fleste selskaper redegjør nå for sine resultater for flere år på rad. Det gjør at du direkte kan se trenden: Synker personalgjennomtrekket? Øker andelen fornybar energi? Hvis kurven går feil vei til tross for ambisiøse mål, er det et tegn på at selskapet har utfordringer med gjennomføringen.

• E1 (Miljø): Her leter du etter konkrete tall på klimafotavtrykket, ofte oppdelt i Scope 1, 2 og 3. Du kan også se hvor energiintensivt selskapet er i forhold til omsetningen, noe som avslører hvor effektive de faktisk er i sin omstilling.

• S1 (Samfunnsansvar): I dette avsnittet finner du tall på alt fra sykefravær og personalgjennomtrekk til likestilling i ledergruppen. For deg som sparer og investerer er dette en indikator på selskapets kultur; fornøyde medarbeidere som blir værende, er ofte en forutsetning for langsiktig lønnsomhet.

• G1 (Virksomhetsstyring): Under dette avsnittet finner du nå konkrete måltall på selskapets motstandskraft. Det kan handle om hvor stor andel av personalet som har gjennomgått opplæring mot korrupsjon, eller hvor mange personopplysningshendelser som har oppstått. I en digital verden er f.eks. cybersikkerhet ikke lenger bare et IT-spørsmål, men en kritisk forretningsrisiko.

Kanskje det viktigste av alt: For de fleste rapportene må bærekraftsdataene nå granskes av en revisor. Det innebærer at tallene du leser har gjennomgått en lignende kontroll som det finansielle årsregnskapet. Det gir deg som investor en helt ny trygghet på at dataene faktisk stemmer.

Hvorfor skal du bruke tid på dette?

Bærekraft handler ikke bare om å «være snill» – det handler om risiko. Et selskap som ikke har kontroll på miljøpåvirkningen sin eller bryter menneskerettigheter, risikerer enorme bøter, dårlig rykte og i verste fall konkurs.

Ved å lære deg disse grunnreglene blir du en mye smartere investor. Neste gang du hører en toppsjef snakke varmt om «det grønne skiftet», vet du nøyaktig hvor i rapporten du skal lete for å se om det er substans bak ordene.

Husk at investeringer alltid innebærer en risiko. Samtlige artikler og innlegg på Nordnet Academy er rent informative artikler, og ingen av disse skal anses som finansiell rådgivning.