Else sine 7 (ganske) gylne regler for aksjekjøp

Å kjøpe aksjer kan føles ganske overveldende. Det finnes fundamental analyse, teknisk analyse, kvantitativ analyse, DCF-modeller, multippelanalyse – listen er lang. Mange av disse metodene krever både tid, erfaring og tunge Excel-ark. Har du fulltidsjobb, og kanskje mann, barn og et liv ved siden av – slik som meg, så er det begrenset hvor mye tid som faktisk kan brukes på å lese kvartalsrapporter og børsmeldinger.

Jeg merket raskt at jeg ikke hadde kapasitet til å sitte å “trade” aksjer fra dag til dag. I starten fulgte jeg med hele tiden, leste alt – og det var veldig lærerikt. Men jeg klarte ikke å holde det tempoet over tid. Og ærlig talt: Jeg startet midt i et drømmescenario. Det var mars 2020, markedet hadde falt mye, og nesten alt jeg kjøpte gikk rett opp. Jeg fikk en enorm selvtillitsboost og tenkte et lite øyeblikk at «nå kan jeg jo bare leve av aksjer». Etter hvert skjønte jeg at det jeg kalte dyktighet i stor grad også var flaks med timing.

Da innså jeg to ting. Jeg trengte en strategi som passet livet mitt – ikke bare teorien. Og jeg måtte ha noen enkle kjøreregler, slik at jeg kunne sove godt om natten og slippe å ligge våken og tenke på porteføljen.

Det er disse reglene jeg deler her. De er ikke fasit, og de er ikke perfekte. Men de har fungert godt for meg, og kanskje kan de gi deg noen idéer til dine egne.

Langsiktighet: «10-års-testen»

Strategien min er inspirert av Warren Buffett. Han har sagt noe i retning av: «Bare kjøp noe du er komfortabel med å eie i 10 år, selv om børsen skulle stenge.» Det traff meg. Jeg likte tanken på at selskapet må være robust nok til å klare seg gjennom både oppturer og nedturer uten at jeg trenger å sitte klar ved salgsknappen hele tiden.​

Når jeg ser på et selskap, spør jeg meg selv:

• Ville jeg vært komfortabel med å eie dette i minst 10 år?
• Har det et tydelig konkurransefortrinn – merkevare, teknologi, kostnadsfordel eller posisjon i markedet – som sannsynligvis varer?​
• Tilbyr de produkter eller tjenester folk sannsynligvis vil trenge også om 10–20 år?

Typisk handler det om ganske «kjedelige», men robuste ting: energi, bank, telekom, infrastruktur, medisiner, dagligvarer – alt det samfunnet ikke kan slutte å bruke over natten

Utbytte som passiv inntekt

Jeg fant fort ut at jeg likte tanken på at porteføljen min skulle betale meg litt “lønn” – ikke bare papirgevinster. Derfor ble jeg dratt mot utbytteaksjer. Målet mitt var å bygge en portefølje som gir utbetalinger hvert år, som et slags «ekstra lønnstrinn» på sikt.​

For å komme dit måtte jeg finne selskaper som:

• Tjener penger jevnt over tid
• Har disiplinert kapitalbruk
• Ha stabile og/eller økende utbytter 

Sektorfordeling

For ikke å ende opp med «alt i energi» eller «alt i finans», brukte jeg GICS-sektorene som et rammeverk. Det finnes 11 sektorer, og jeg tenkte gjennom: Hvor mye ønsker jeg omtrent i hver sektor? Hva har vi faktisk på Oslo Børs, og hva må jeg eventuelt hente via fond eller utenlandske aksjer?​

Jeg så også på hva andre dyktige norske utbytteforvaltere eide, og brukte det som inspirasjon. Poenget var ikke å gjøre det perfekt, men å unngå at én sektor eller ett tema tok helt overhånd.

Regel 1: Har de vært lenge på børs?

For min del liker jeg at selskapet har vært notert på hovedlisten på Oslo Børs i mange år. Å være notert lenge er gir ikke garanti, men det sier ofte noe om:

• At selskapet har tålt flere konjunktursykler
• At det finnes historikk på inntjening, balanse og utbytte
• At det er et visst nivå av rapportering, regulering og åpenhet​

Selskaper som er helt ferske eller på mindre regulerte lister kan være mer spennende, men det er sjelden der jeg starter når jeg bygger en «grunnmur» i porteføljen.

Regel 2: Tjener de penger – og dekker kontantstrømmen gjeld og utbytte?

Hvis selskapet ikke tjener penger over tid, er det vanskelig å betale stabilt utbytte. Jeg ser etter:

• Jevn eller forsiktig voksende omsetning og resultat over flere år
• At kontantstrømmen fra drift faktisk dekker både renter, nødvendige investeringer og utbytte
• At gjelden ikke er så høy at alt rakner om renten går opp eller markedet butter imot​

Jeg prøver ikke å finlese hvert eneste tall, men vil forstå: Er dette et selskap som faktisk skaper kontanter, eller lever de på lån og håp?

Regel 3: Aksjekursen bør speile utviklingen – over tid

Aksjekursen er aldri en perfekt fasit, men den forteller litt om hvordan markedet har vurdert selskapet over tid. Jeg liker:

• En nogenlunde jevn stigende trend over flere år, gjerne med «knekkene» som alltid vil komme
• At kursen over tid følger inntjeningen – ikke lever sitt eget liv helt løsrevet fra realitetene

Jeg tror ikke historisk kursutvikling kan forutsi fremtiden, men for meg er en «kaotisk» kurs ofte et signal om at enten inntjening eller forventninger har svingt veldig mye.

Regel 4: Forstår jeg egentlig hva de driver med?

Jeg prøver å holde meg unna selskaper hvor jeg ikke skjønner businessmodellen, eller der alt hviler på én hype eller én regulatorisk beslutning. Spørsmål jeg stiller meg:

• Ville «helt vanlige folk» fortsatt trengt dette produktet eller denne tjenesten om 10–20 år?
• Er etterspørselen noenlunde stabil, eller helt avhengig av gode tider?
• Er dette en «kjekt å ha»-tjeneste, eller noe som er viktig for at samfunnet fungerer?​

Ofte er de beste utbytteselskapene litt kjedelige: bank, forsikring, telekom, energi, infrastruktur, forsyning, helse – ting folk trenger i det daglige.

Regel 5: Utbyttehistorikk og payout ratio

Når jeg ser spesifikt etter utbytteaksjer, går jeg ekstra nøye inn i:

• Har selskapet en historikk med stabilt eller svakt økende utbytte over tid – også gjennom vanskeligere år?
• Har de en klar utbyttepolitikk (for eksempel «x % av overskuddet» eller mål om jevn vekst)?
• Payout ratio: Betaler de ut nesten alt de tjener, eller lar de noe bli igjen til å styrke selskapet og investere videre?​

Ofte er det tryggere med et selskap som betaler «passe mye» jevnt og trutt, enn ett som plutselig lover skyhøyt utbytte ett år – for så å kutte hardt det neste.

Regel 6 (bonus): Eier ledelsen selv aksjer?

Jeg liker å sjekke om ledelse og styre har «skin in the game» – altså om de selv eier aksjer, eller deltar i aksje- og opsjonsprogrammer. Det betyr ikke at alt er perfekt, men:​

• Det gir et signal om at de også påvirkes direkte av langsiktig verdiskaping
• Det øker sjansen for at beslutninger tas med tanke på aksjonærverdier og ikke bare kortsiktig bonus

Regel 7: Hva er en fornuftig pris?

Selv et godt selskap kan være for dyrt. Her prøver jeg ikke å være superavansert, men jeg spør:

• Hva har direkteavkastningen (utbytte i prosent) ligget på historisk?
• Hvis aksjen i snitt har gitt rundt 5% direkteavkastning, men nå gir 3%, betaler jeg kanskje for mye – med mindre inntjeningen er forventet å øke tydelig fremover
• Hvordan prises selskapet sammenlignet med lignende selskaper? (P/E, P/B, yield osv.)

Målet er ikke å treffe perfekt bunn, men å unngå å kjøpe noe som allerede er priset som om alt skal gå fantastisk for alltid.

Til slutt

Disse syv punktene er ikke en komplett oppskrift på aksjeanalyse, og det finnes mange profesjonelle som gjør dette langt mer avansert. Men for meg har dette vært en måte å forenkle prosessen, unngå de mest åpenbare fellene og bygge en portefølje jeg faktisk klarer å leve med – også når markedet svinger

Ta det som inspirasjon, ikke som fasit. Plukk de punktene som gir mening for deg, og tilpass dem til din egen økonomi, personlighet og tidshorisont. Målet er ikke å bli «verdens beste investor» over natten, men å ta stadig litt bedre valg – og samtidig ha det ganske rolig i magen underveis.

Fint å vite

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og må ikke oppfattes som investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.