Alt du trenger å vite om smart barnesparing

Å spare til barna handler om mer enn å sette penger på konto. Skal sparingen stå i barnets eller foreldrenes navn? Er det tryggest med bankkonto, eller lønner det seg å velge fond?

I denne guiden får du svar på de vanligste spørsmålene om barnesparing, og jeg deler også hvordan vi selv har valgt å spare til vår datter. Her er noe av det du får svar på:

• Navn: Spare i barnets eller foreldrenes navn?
  
• Konto: Hvilke kontotyper finnes?
  
• Spareform: Kontanter, rentefond eller aksjefond?
  
• Fond: Hvilke passer best til barnesparing?
  
• Oppstart: Hvordan og hvor mye trenger du egentlig for å komme i gang?
  

Men husk, det finnes ingen fasit. Hva som passer best, avhenger av din families økonomi, kunnskapsnivå og situasjon for øvrig.

🤔 Hvilket navn?

Når du skal spare til barn, kan du velge om pengene skal stå i barnets navn, i ditt eget navn – eller i din partners. Hvert alternativ har sine fordeler og ulemper, og i det følgende går vi gjennom de viktigste punktene, slik at du kan ta et godt og informert valg.

Spare i barnets navn

Å spare i barnets navn kan være en løsning, men det har både fordeler og ulemper du bør kjenne til.

👍 Fordeler:

• Trygghet ved samlivsbrudd eller død: Pengene går ikke inn i foreldrenes bo og kan derfor ikke kreves i et skilsmisseoppgjør eller brukes til å dekke gjeld.
  
• Beskyttet mot kreditorer: Foreldrenes kreditorer kan ikke ta beslag i barnets midler.
  
• Skattefordel for foreldrene: Fra barnet fyller 17 år føres ikke formuen lenger i foreldrenes skattemelding.
  

⚠️ Ulemper:

• Statsforvalteren tar over ved store beløp: Dersom saldoen overstiger to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2G = 260 340 kr i 2025), mister du som foresatt forvaltningsretten. Midlene blir da forvaltet av Statsforvalteren. Dette gjelder også dersom kontoen vokser over grensen over tid. Unntak kan gjøres gjennom gavebrev eller testament.
  
• Kan påvirke stipend: Har barnet høy formue i eget navn, kan stipendet fra Lånekassen bli redusert. I 2025 er grensen 511 220 kr for enslige studenter uten barn.
  
• Full råderett ved 18 år: Når barnet fyller 18, får det fri disposisjon over pengene, noe som kan være en risiko dersom barnet ikke er modent nok til å forvalte store summer.
  
• Praktiske begrensninger: Enkelte kontotyper er vanskeligere å opprette i barnets navn enn i foreldrenes, for eksempel aksjesparekonto (ASK). Dette har likevel blitt enklere de siste årene.
  

Spare i ditt navn

Et alternativ er å spare i ditt eget eller partnerens navn. Også her finnes det fordeler og ulemper.

👍 Fordeler:

• Full fleksibilitet: Foreldrene har kontroll over pengene og kan endre spareprofil underveis.
  
• Bestemme tidspunkt: Midlene kan overføres når foreldrene mener barnet er klart, f.eks. ved boligkjøp eller etter studier.
  
• Unngår Statsforvalteren: Ingen risiko for at sparepengene blir overtatt av Statsforvalteren, og man slipper behovet for gavebrev.
  
• Stipendfordel: Siden pengene står i foreldrenes navn, vil barnets formue ikke redusere stipendmulighetene fra Lånekassen.

⚠️ Ulemper:

• Går inn i boet: Ved skilsmisse eller dødsfall regnes pengene som en del av foreldrenes bo, med mindre det er skrevet gavebrev eller testament som sikrer at midlene tilfaller barnet.
  
• Kan skape ulikhet: Dersom sparingen ikke er tydelig dokumentert eller fordelt likt, kan det oppstå konflikter mellom søsken ved arv.
  
• Påvirker foreldrenes økonomi: Midlene teller som del av foreldrenes formue og kan dermed utløse formuesskatt eller redusere behovsprøvde ytelser og støtteordninger (f.eks. stipend fra Lånekassen).
  

Hvilken spareform bør man velge – bankkonto eller fond?

Mange lurer på om det tryggeste er å sette pengene på en bankkonto, eller om det lønner seg å investere i fond.

Før dere starter sparing til barna, er det lurt å bli enige om spareform og hvor mye risiko dere er komfortable med. Har dere en tidshorisont på 5–10 år eller mer, vil aksjefond ofte være det beste alternativet. Grunnen er enkel: aksjefond har historisk gitt langt høyere avkastning enn sparekonto.

På kort sikt kan verdien i aksjefond svinge mye. Derfor er det viktig å ha en lengre horisont på sparingen, slik at man tåler opp- og nedturene underveis.

Historisk sett har aksjefond gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 6–10 %, men med store variasjoner fra år til år. Over tid har aksjefond likevel slått både bankinnskudd og obligasjonsfond.

Disclaimer: Husk at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning

Samtidig bør dere tenke over hva pengene skal brukes til. Er målet større gaver mens barna vokser opp – som sykkel eller PC – kan det være bedre å velge en høyrentekonto eller et rentefond, som har liten eller ingen risiko. Skal sparingen derimot gå til utdanning eller boligkjøp langt frem i tid, er aksjefond som regel et bedre valg. Mange kombinerer også: litt langsiktig sparing i aksjefond, og litt kortsiktig sparing i kontanter eller rentefond.

💰 Hvilken kontotype bør du velge til barnesparingen?

BSU

BSU er en populær spareform, men har noen begrensninger når det gjelder barn. Kontoen må stå i barnets navn, og kan først opprettes fra fylte 13 år. Den gir høy rente, men skattefradraget forsvinner dersom barnet ikke har skattepliktig inntekt.

Siden det er barnet selv og ikke foreldrene som får fradraget, kreves det inntekt over frikortgrensen (100 000 kr i 2025) for å få glede av ordningen. De fleste ungdommer tjener mindre enn dette, og dermed går fradraget tapt.

Mange foreldre gjør feilen med å fylle opp BSU-kontoen for tidlig. Grensen er 300 000 kr, med maks årlig innskudd på 27 500 kr. Starter man ved 13 år, er kontoen full allerede når barnet er 24–25 år, ofte før de har tjent nok til å utnytte skattefradraget. Resultatet er at man mister verdifulle penger.

Et alternativ er BSU Pluss/2.0. Denne gir høy rente, men ikke skattefradrag. Fordelen er at man kan spare før barnet har inntekt, og senere flytte pengene over til en vanlig BSU når barnet faktisk tjener nok til å dra nytte av fradraget. Bankenes betingelser varierer, så det er lurt å sjekke nøye før man oppretter en slik konto.

Selv velger jeg ikke BSU til barnesparing, da jeg heller prioriterer aksjemarkedet og er komfortabel med den risikoen. For familier som ønsker en tryggere spareform, kan BSU eller BSU Pluss likevel være et godt valg.

Høyrentekonto

En høyrentekonto kan være et godt alternativ dersom sparingen har kort tidshorisont og ikke er øremerket bolig. Noen banker tilbyr høyere rente dersom du binder pengene i en viss periode.

Kontoen kan stå enten i barnets eller foreldrenes navn. Husk likevel å følge med på hvor store beløp som settes inn: Blir saldoen for høy, kan det føre til innblanding fra Statsforvalteren (ved over 2G i barnets navn) eller redusert stipend fra Lånekassen dersom barnet har for mye formue.

AF konto

En AF-konto (aksje- og fondskonto) er den mest tradisjonelle kontotypen for investering i Norge. Her kan du handle alle typer produkter, men du får ingen skattefordeler. Realiserer du en gevinst eller bytter fond, blir du beskattet med en gang.

Kontoen kan opprettes i både barnets og foreldrenes navn. For mange er den mindre aktuell nettopp fordi den mangler utsatt skatt, men den kan være nødvendig dersom du ønsker tilgang til produkter som kun kan handles på denne kontotypen.

ASK – Aksjesparekonto

En aksjesparekonto (ASK) er kanskje den mest brukte kontotypen for barnesparing. Du kan ha flere ASK-kontoer – én til deg selv og én til hvert barn – og de kan opprettes både i ditt og i barnets navn.

Fordelen med ASK er at du kan kjøpe og selge fond og aksjer uten å utløse skatt underveis. Først når du tar ut mer enn det du har satt inn, betaler du skatt på gevinsten. I tillegg kan en ASK overføres i sin helhet til en annen person uten at det utløser skatt.

Dette gir fleksibilitet. For eksempel kan du spare i ditt eget navn frem til barnet er ferdig med studiene (slik at formuen ikke påvirker stipendet fra Lånekassen), og deretter overføre kontoen når barnet skal kjøpe bolig.

Mange velger ASK nettopp på grunn av denne kombinasjonen av fleksibilitet og skattefordel. Vi gjør det samme, og sparer i vårt eget navn.

Husk likevel: Dersom ASK-en skal tilfalle barnet ved arv, må det stå i testamentet. Det er ikke nok å bare oppkalle kontoen etter barnet. Midlene regnes ellers inn i boet ved konkurs, samlivsbrudd eller dødsfall, og kan gå andre veier enn planlagt. For å sikre at barnet faktisk arver ASK-en, må det være skrevet testamente – og det må finnes andre verdier som dekker pliktdelsarven.

IKZ – Investeringskonto Zero

En investeringskonto Zero (IKZ) er et forsikringsprodukt som kan opprettes i ditt navn. Kontoen gir utsatt skatt på samme måte som en ASK, men har noen særtrekk.

• Begunstigelse: Du kan sette barnet som begunstiget. Dersom noe skulle skje, vil barnet motta 101 % av saldoen. Utbetalingen faller utenfor dødsboet, men verdien inngår i arveberegningen.
  
• Kostnad: IKZ har en liten forsikringskostnad fra 0,001 %.
  
• Skatt: I motsetning til en ASK kan IKZ ikke overføres til andre uten at det utløser skatt.
  
• Investeringsmuligheter: Utvalget er større enn på en ASK. Du kan handle renteprodukter samt aksjer i bl.a. USA og Canada – produkter som ellers kun finnes på en AF-konto uten utsatt skatt. I tillegg kan du få ekstra inntekt ved at aksjene dine lånes ut til institusjonelle investorer mot rente.
  

IKZ kan være et aktuelt valg for de som ønsker bredere investeringsmuligheter og fleksibilitet knyttet til arv, men man bør være klar over kostnader og begrensningene rundt overføring.

IPS – Individuell pensjonssparing

IPS har gunstige skatteregler som gjør den attraktiv for langsiktig sparing. Innskudd og avkastning skattlegges kun med 22 %, og du får i tillegg skattefradrag dersom du har skattbar inntekt. Sammenlignet med ASK, der gevinst beskattes med nesten 38 %, kan dette gi store forskjeller over tid.

På samme måte som med BSU gjelder det imidlertid et viktig forbehold: Fordelene kommer først når barnet selv har skattbar inntekt. Derfor velger mange å vente med IPS til barna begynner å tjene penger og faktisk kan utnytte fradraget.

📈 Hvilke fond passer til barnesparing?

Mange lurer på om det egentlig er noe poeng med egne barnefond. Ofte er disse satt sammen med en fast fordeling, for eksempel 80 % aksjer og 20 % renter, og kan i tillegg ha høyere kostnader enn vanlige fond. For langsiktig sparing er det sjelden noen fordel.

Det viktigste når du velger fond er tidshorisont og kostnad. Starter du sparingen tidlig, gjerne ved fødsel, og ser 20–25 år frem i tid, lønner det seg ofte å velge et billig aksjefond med 100 % aksjer. Da unngår du at kostnadene spiser opp avkastningen. Har du derimot en kortere horisont, kan det være lurt å inkludere rentefond eller kontanter for å redusere risikoen.

Jo kortere tidshorisont, desto mer sårbar blir sparingen for svingninger i aksjemarkedet. Skal pengene brukes om 3–5 år, bør du vurdere en større andel renter eller kontanter, slik at du unngår at verdien faller rett før de skal brukes. Dette er samme logikk som i alderstilpassede pensjonsprofiler: høy aksjeandel når tidshorisonten er lang, og gradvis nedtrapping når uttaket nærmer seg.

For de fleste foreldre som ønsker enkel og god langsiktig sparing, er globale indeksfond det vanligste valget. De kombinerer bred spredning, lave kostnader og solid historisk avkastning. Ønsker du en bredere portefølje, kan du supplere med 10–15 % small cap-fond, nordiske eller europeiske fond for å balansere USA-andelen, eller litt “krydder” i fremvoksende markeder og temafond som teknologi. Mulighetene er mange, og det viktigste er å komme i gang – du kan alltid justere underveis.

⏰ Når bør du starte barnesparingen – og hvor mye bør du sette av?

«Det beste tidspunktet å starte var i går, det nest beste er i dag.»

Mange velger å starte sparingen allerede ved fødsel, ofte med et fast månedlig beløp. Noen setter inn hele barnetrygden – som fra mai 2025 er 1 968 kr per barn per måned – mens andre sparer mindre og bruker barnetrygden til løpende utgifter som klær og fritidsaktiviteter. Poenget er å finne en balanse som passer familiens økonomi.

Dersom man ikke har rom til å sette av hele barnetrygden, kan det være like fint å starte med 200–500 kr i måneden og heller øke beløpet når økonomien tillater det. Det viktigste er å komme i gang.

Gaver fra besteforeldre eller familie – enten til dåp, konfirmasjon, bursdager eller jul – kan også være et godt bidrag til sparingen. Pengene kan investeres, eller brukes direkte dersom giveren har øremerket dem til noe bestemt.

Historisk har Oslo Børs og globale indeksfond gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på rundt 11 % inkludert reinvestert utbytte. Etter skatt tilsvarer dette omtrent 7 %. Det er derfor et realistisk anslag å bruke i beregninger av hva barnesparingen kan vokse til over tid.

👶 Hva gjør jeg selv?

Vi venter en liten jente i september, og vi gleder oss enormt. Gjennom denne artikkelen har jeg forsøkt å vise hvilke valg som finnes, og mange lurer kanskje på hva vi selv har valgt. Jeg vil understreke at det ikke finnes noen fasit – det som passer for oss, passer ikke nødvendigvis for deg. Hver familie må vurdere sin egen situasjon og finne løsninger som fungerer i praksis.

For vårt kommende barn kommer vi til å bruke flere ulike spareformer. Den totale strategien vil utvikle seg over tid, og vi vil tilpasse oss de reglene og rammevilkårene som gjelder. Men én ting er sikkert: Vi vil prøve å optimalisere for skatt, Lånekassen, fradragsmuligheter og arverettslige hensyn.

I starten har jeg valgt å spare i mitt eget navn via en aksjesparekonto. Det gir oss kontroll og fleksibilitet til å bestemme hvordan og når barnet skal få tilgang til pengene. På den måten unngår vi både innblanding fra Statsforvalteren og risikoen for at barnet mister stipend fra Lånekassen. Kontoen er testamentert slik at den går videre til barnets far, og deretter faddere, frem til hun fyller 25 år eller fullfører studier. Vi har særeie og andre verdier som dekker pliktdelsarven, slik at vi kan sikre at kontoen faktisk tilfaller barnet slik vi har planlagt.

Vi starter med å sette av barnetrygden – omtrent 2 000 kr i måneden – som investeres i aksjefond. Med en forventet avkastning på 7 % etter skatt kan dette vokse til rundt 873 000 kr når hun fyller 18 år, og litt over 1,6 millioner kr ved 25 år. Samtidig vet jeg at det ikke er alle som har mulighet til å spare så mye, og det er helt forståelig. Selv små beløp kan utgjøre en stor forskjell. En spareavtale på 500 kr i måneden fra fødsel kan for eksempel vokse til ca. 218 000 kr ved 18 år og 406 000 kr ved 25 år.

På sikt vurderer vi å opprette en egen ASK i barnets navn – når hun er moden nok til å lære om sparing og investering. Vi planlegger også å starte BSU og IPS når hun får egen inntekt, og en høyrentekonto hun kan bruke til egne ønsker i ungdomsårene, slik at hun lærer verdien av å spare selv.

For kontoer i barnets navn ønsker vi å holde saldoen under 2G (260 340 kr i 2025) for å unngå at Statsforvalteren tar over. Dersom det blir større beløp, kan gavebrev være en løsning. Det finnes mange gode guider for gavebrev på nett, eller man kan få hjelp fra en jurist. For mer komplisert arveplanlegging kan det være lurt å rådføre seg med en advokat som er spesialist på arverett.

Det er litt ekstra arbeid med gavebrev, testamenter og særeie, men for oss er det verdt det. Vi ønsker å sikre både oss selv og barnet, og derfor tar vi gjerne det ekstra bryderiet.

Jeg håper artikkelen har gitt deg en god introduksjon til hvordan du kan spare til barn. Mitt beste råd er å begynne med å kartlegge din egen situasjon og se hva som passer for deg og din familie.

Masse lykke til med sparingen,

Hilsen Else

Disclaimer: Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon og ikke som personlig investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning, og all investering innebærer risiko. Du bør alltid vurdere din egen økonomiske situasjon, tidsramme og risikotoleranse før du tar investeringsbeslutninger. Ta gjerne kontakt med en autorisert finansrådgiver for personlig tilpasset veiledning.