Atomkraft og uran – forutsigbarhet som konkurransefortrinn

Kjernekraft er en av få sektorer hvor investorer faktisk vet hva som kommer. Byggingen av nye reaktorer tar mange år, og markedet har full oversikt over hvilke prosjekter som er under utvikling. Denne synligheten gir et solid grunnlag for investeringer i uran, hvor Peter ser et potensial fra dagens nivå på rundt 80 dollar per pund opp mot 180–200 dollar – uten en tilsvarende dramatisk nedside. Det er nettopp denne asymmetrien som gjør sektoren attraktiv.

Gull og sølv – sentralbankenes stille støttekjøp

Gull er ikke lenger bare en krisetrygg havn. Sentralbanker absorberer i dag 20–25 prosent av verdens gullproduksjon, noe som skaper en strukturell gulv under prisen. Kina bruker gull aktivt for å diversifisere bort fra dollareksponering, mens India og andre vekstland kjøper gull som inflasjonsvern og sparing. Sølv følger i stor grad gullens retning, men drives i tillegg av sterk industriell etterspørsel – særlig fra fornybar energi og elektronikk.

Olje – den glemte investeringssyklusen

Mens ESG-narrativet har presset kapital ut av energisektoren, peker fundamentalene i motsatt retning. Eksisterende oljefelt taper naturlig rundt 5,6 prosent av produksjonen årlig, og nesten all kapital i sektoren går til å opprettholde eksisterende produksjon – ikke til vekst. Samtidig fortsetter etterspørselen å vokse i India, Sørøst-Asia og Afrika. Peter argumenterer for at global oljeetterspørsel godt kan stige inn i 2030- og 2040-tallet, og at markedet kraftig undervurderer behovet for nye investeringer.

Alt bindes sammen av det Peter kaller HALO: en investeringsfilosofi som søker aktiva med lange, robuste livsløp og lav risiko for teknologisk foreldelse. Det er ikke glamorøst – men det er her Coda Partners mener den virkelige, asymmetriske avkastningen befinner seg.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten.

Når dere skal skilles, må økonomien mellom dere gjøres opp. Dere skal ikke lenger ha et felles ansvar for familiens økonomi eller eie verdier sammen. Derfor må dere dele både verdiene og gjelden mellom dere. Et slikt økonomisk oppgjør kalles et skifte eller skifteoppgjør.

I denne artikkelen gir vi en enkel oversikt over reglene som gjelder for oppgjør ved skilsmisse, og hvilke unntak som finnes fra hovedregelen om lik fordeling. Reglene bygger på ekteskapsloven og gjelder ektefeller, ikke samboere. Denne artikkelen gir kun generell informasjon.

Det er de de samlede verdiene dere eier på skjæringstidspunktet som skal deles, etter at gjeld er trukket fra. Skjæringstidspunktet er som oftest når samlivet ble brutt eller dagen dere sender inn begjæring om separasjon.

Utgangspunktet er likedeling

I utgangspunktet skal alt deles likt mellom ektefellene – både verdier og gjeld. Det finnes likevel flere viktige unntak fra denne hovedregelen.

Først må dere få oversikt over hva hver av dere eier, hvor stor gjeld dere har, og hva de ulike eiendelene er verdt.

Selv om hovedregelen er likedeling, gjelder dette bare verdien av eiendelene. Det betyr at dere ikke må dele hver ting fysisk. Dere kan for eksempel avtale at én overtar boligen og den andre fritidsboligen. Eventuelle forskjeller i verdi kan dere jevne ut ved at den ene betaler den andre et pengebeløp. Det er med andre ord den samlede verdien av alt dere eier som skal deles likt.

I et skilsmisseoppgjør må dere som regel ta stilling til fire praktiske spørsmål:

1. Gjeld og verdier – avklare gjeld hver av dere hefter for, og hvem som eier hvilke verdier
2. Verdsettelse av eiendelene – gjerne med hjelp fra takstingeniør eller annen fagperson.
3. Felles bolig – skal én av dere overta eller skal eiendommen selges?
4. Gjelder unntak fra utgangspunktet om likedeling?  

Felleseiemidler

Felleseie er den formuesordningen de fleste ektefeller har når det ikke er avtalt særeie i ektepakt. Felleseie betyr ikke at dere eier alt sammen mens dere er gift, men at verdier som hovedregel skal deles ved skilsmisse etter at hver deres gjeld er trukket fra.

Felleseiemidler kan igjen deles inn ilikedelingsmidler(det som skal deles likt) ogskjevdelingsmidler(verdier som kan holdes utenfor delingen fordi de har en bestemt opprinnelse).

Verdier som stammer fra tiden før ekteskapet, eller som er mottatt som arv eller gave under ekteskapet, kan etter en konkret vurdering skjevdeles. Resten er som hovedregel likedelingsmidler.

Skjevdeling forutsetter at du kan dokumentere bådeopprinnelsentil verdien (for eksempel før ekteskap, arv eller gave) ogverdienpå skiftetidspunktet. I praksis kan dette være krevende, særlig hvis midlene er blandet med likedelingsmidler. Et praktisk råd er derfor å ta vare på kjøpsdokumenter, kontoutskrifter og gave- eller arvebrev, og å ha et bevisst forhold til om mottatt arv skal investeres i en formuesverdi som beholder sin verdi, eller om midlene skal gå til familiens forbruk.

Eksempel:Har du arvet penger som er brukt til egenkapital i bolig under ekteskapet, kan dette gi grunnlag for skjevdeling i et skifteoppgjør.

Særeie

Særeie er verdier som skal holdes utenfor deling ved skilsmisse. Særeie kan avtales i ektepakt, eller være bestemt av giver eller arvelater ved arv eller gave.

I ektepakt kan dere avtale fullt eller delvis særeie. Det betyr at én eller flere formuesverdier er særeie, mens resten er felleseiemidler. Ved skilsmisse må hver særeiegjenstand identifiseres. Disse verdiene skal ikke deles mellom ektefellene.

Dersom en særeiegjenstand er solgt i løpet av ekteskapet, og salgssummen er investert i en annen formuesverdi, kan også denne holdes utenfor deling. Det forutsetter at ektefellen som krever noe holdt utenfor som særeie, kan dokumentere at den nye formuesverdien har trådt i stedet for den opprinnelige særeieeiendelen.

Andre Unntak: Forlodningsrettigheter

Selv om dere har felleseie, finnes det eiendeler og rettigheter som kan holdes utenfor deling, typisk fordi de er sterkt knyttet til personen eller fordi deling ikke lar seg gjøre på en rimelig måte.

Eksempler på slike eiendeler er:

• Eiendeler til utelukkende personlig bruk: for eksempel protese, parykk, smykker, klær, familiebilder o.l.
• Trygdeordninger, pensjonsordninger og livsforsikring.
• Rettigheter som ikke kan overdras, for eksempel personlige bruksrettigheter.
• Erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap i fremtiden, samt ménerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning.
• Eiendeler ervervet til særskilt bruk for barn.

For alle forloddsrettighetene gjelder unntaksbestemmelser, dersom det vil gi et urimelig resultat at den ene ektefellen holder eiendelene helt utenfor delingen.

Avtaler om oppgjør ved skilsmisse

Ektefeller kan i stor grad avtale formuesordningen seg imellom. Ved ektepakt kan dere for eksempel avtale helt eller delvis særeie. Fordelen med å avtale mens dere er gift, er at det kan forebygge konflikter og skape forutsigbarhet. I tillegg er det ofte enklere å finne balanserte løsninger mens forholdet er godt.

Selv ved separasjon eller skilsmisse står dere ganske fritt til å inngå en skifteavtale om fordeling og eventuelle utbetalinger, så lenge avtalen er frivillig, forstått av begge parter og rimelig i lys av situasjonen.

Selv om muntlige avtaler også er gyldige ved oppgjør etter skilsmisse, kan det ofte oppstå spørsmål om hva som faktisk er avtalt. Vi anbefaler derfor alltid å lage en skriftlig skifteavtale etter at dere er enige om fordelingen av verdiene. En skifteavtale sikrer både notoritet og forutberegnelighet.

Etteroppgjør: Ansvar for løpende utgifter etter skjæringstidspunktet

Det kan ta tid å bli enige om det endelige oppgjøret. I mellomtiden løper det gjerne kostnader til formuesgoder dere eier sammen. Etter skjæringstidspunktet er dere i utgangspunktet økonomisk adskilt, men det er likevel vanlig at én fortsetter å dekke regninger for den andre, for eksempel felles boliglån, forsikringer eller andre løpende utgifter. I et etteroppgjør avregner dere slike mellomværender ved å se på hva hver av dere har betalt på den andres vegne etter skjæringstidspunktet. Deretter avregnes den enkeltes utlegg opp mot den andres, som normalt resulterer i et mellomværende som kan inngå i den øvrige fordelingen av verdier.

Deling ved dødsfall og samensatt skifteoppgjør

Reglene om deling ved skilsmisse kan også få betydning ved dødsfall. Når en ektefelle dør, må det ofte først foretas et ektefelleskifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes dødsbo. Deretter fordeles delen som tilfaller dødsboet mellom avdødes arvinger. Dette kalles et sammensatt skifte, altså et skifte som skjer i to ledd.

Når bør du kontakte avdokat?

Skilsmisseoppgjør er normalt følelsesmessig krevende for begge parter. De rettslige spørsmålene som oppstår, kan være vanskelige å forstå og bruke i din egen situasjon. Risikoen for konflikt forsterkes når man har barn, mye gjeld, næringsvirksomhet eller når ett eller flere av unntakene fra hovedregelen om likedeling gjelder.

Vi kan hjelpe dere med å få oversikt over verdier og gjeld, vurdere om det er grunnlag for skjevdeling eller andre unntak, og utforme en skifteavtale. Fyll ut kontaktskjema eller ta direkte kontakt dersom du ønsker råd om din situasjon.

Som Nordnet Private Banking kunde har du gode rabatter på timespriser hos Brækus. Se din innloggede Private Banking side for detaljer og mer info.

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en skriftlig avtale mellom ektefeller (eller forlovede) om fordeling av verdier: hva som skal være felleseie og hva som skal være særeie. Felleseie betyr at verdiene skal deles likt ved et oppgjør, mens særeie innebærer at verdiene holdes utenfor deling. En god ektepakt skaper forutsigbarhet, reduserer konflikter og kan tilpasses både familieliv og virksomhet.

Når bør ektefellene opprette ektepakt?

Ektepakt er særlig aktuelt for:

• Gründere og eiere av foretak
• Ektefeller med særkullsbarn
• Ved arv eller gave, spesielt hvis giver ønsker særeie
• Ved oppstart eller vekst i næringsvirksomhet
• Ved kjøp av bolig, hytte eller andre gjenstander av høy verdi

Hva kan avtales i en ektepakt?

• Fullt særeie:Alt dere eier holdes utenfor deling. Egnet for ektefeller med betydelige virksomhetsverdier eller komplisert eierstruktur.
• Delvis særeie:Utvalgte eiendeler (f.eks. aksjer, hytte og arvede midler) gjøres til særeie. En slik løsning er vanlig løsning for gründere med aksjer i egen bedrift som er startet i løpet av ekteskapet.
• Særeie i live, felleseie ved død:Særeie gjelder mens begge lever, men blir felleseie ved dødsfall. Gir balanse mellom beskyttelse av bedrift og arverettslige hensyn.

• Skjevdeling:Ektefellene kan avtale at lovens skjevdeling ikke skal gjelde (helt/delvis) eller gjøre konkrete verdier til særeie.
• Gaver mellom ektefeller:Større gaver må gis i ektepakts form. Ved overføring av fast eiendom bør ektepakten i tillegg tinglyses.

• Uskifte med særeie: Gjenlevende kan få rett til uskifte med særeie dersom dette er avtalt i ektepakt eller det foreligger samtykke fra arvingene.
• Vederlag og balanserte klausuler:Unngå rene overføringsklausuler som automatisk gir den andre særeiegjenstander ved brudd. Vurder heller tidsbestemt særeie (nedtrapping) eller vederlags-/kompensasjonsklausuler som tar hensyn til innsats og felles midler. Eksempel på vederlagsklausul er: «Dersom felleseiemidler brukes til å øke verdien av en særeiegjenstand, har den andre ektefellen krav på kompensasjon tilsvarende verdistigningen ved oppgjør.»
• Opphavsrett holdes normalt utenfor deling ved skifte mellom ektefeller, jf.åndsverkloven § 76. Andre immaterielle rettigheter, som patenter, varemerker og design, kan avtales som særeie og inngå i oppgjøret dersom de ikke er særskilt unntatt. Det er viktig å presisere i ektepakten hvilke rettigheter som skal være særeie.

Det er viktig å være oppmerksom på at domstolene kan sette til side urimelige avtaler, men terskelen er høy og det må foreligge klare tilfeller av urimelighet. At en gründers bedrift gjøres til dennes særeie er i utgangspunktet ikke en urimelighetsgrunn, uavhengig av en høy verdsettelse i en skiftesituasjon. Det kan være andre forhold, som f.eks. at det har vært et felles prosjekt uten at det reflekteres i registrert eierskap, som begrunner urimeligheten.

Særlig viktig for ektefeller med næringsvirksomhet

Det følger av ekteskapsloven § 42at ektefellene i ektepakt kan avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). Eiendeler kan altså gjøres til særeie. Det betyr at immaterielle rettigheter og opphavsrett som er på ektefellens rådighetsdel, kan gjøres til hans eller hennes særeie.For opphavsrett, følger dette i tillegg av åndsverksloven § 76 at en ektefelle har eneråderett over sin opphavsrett. Dersom ektefellene skifter felleseie i levende livet, skal opphavsretten holdes utenfor. Disse formuesgodene kan også, i enkelte tilfeller, være omfattet av skjevdelingsreglene i ekteskapsloven § 61(c), dersom de ikke kan overdras eller er av«personlig karakter».

Imidlertid gjør vi oppmerksom på at det følger av åndsverksloven § 75, at ved rettighetshavers død, så gjelder reglene om arv, ektefellenes felleseie og gjenlevende ektefelles rett til uskifte. Det betyr at arvelater (rettighetshaver) kan rå over opphavsretten i et testament, med de begrensninger som følger av loven (for eksempel ektefellearv og pliktdelsarv til livsarvinger). Arvelater kan også i et testament begrense utøvelsen av opphavsretten.

For ektefeller der én eller begge har gründerselskap eller næringsvirksomhet, øker behovet for en klar ektepakt. Vi har listet opp noen punkter som en kan ta med i ektepakten:

• Aksjer og alle «etterkommere» (nyemisjon, fondsaksjer, fusjon/fisjon, holdingselskap, vederlag ved salg) som særeie.
• Eksisterende og ny IP (patenter, opphavsrett, knowhow, databaser) og lisens-/overdragelsesvederlag som særeie.
• Avklar bruk av privat kapital til selskapet, og dokumenter lån/innskudd fortløpende.
• Avtal om den andre ektefellen kan ha krav på vederlag der felleseiemidler eller betydelig innsats øker særeieverdier.
• Sikre at særeie «henger med» gjennom reorganiseringer og konsern.

Formkrav og rettsvirkninger av ektepakt

Formkrav
Ektepakt må være skriftlig
Begge ektefeller må signere i nærvær av to vitner som også signerer

Rettsvern
Registrer ektepakten i Ektepaktregisteret for rettsvern overfor kreditorer
Overdras fast eiendom, må dette tinglyses. Andre eiendeler følger sine registreringsregler

Manglende formkrav
Manglende formkrav kan gjøre ektepakten ugyldig

Endringer
Endringer gjøres i ny ektepakt

Virkningstidspunkt
Virkning mellom ektefellene fra signering; rettsvern mot kreditorer først ved registrering

Sjekkliste før dere signerer ektepakt

Før ektepakten signeres, bør ektefellene først få en oversikt over alle verdier de eier, som bolig, hytte, aksjer, opsjoner, immaterielle rettigheter og sparemidler. Det er viktig å ta stilling til hvilke eiendeler som skal være særeie og hvilke som skal være felleseie, og være så konkret som mulig i denne vurderingen. Videre bør man vurdere om det er aktuelt å avtale skjevdeling for arv eller gaver, slik at disse midlene kan holdes utenfor et fremtidig oppgjør. Ektefellene må også avklare om det skal gis rett til uskifte, og hvilken arverettslig løsning som er ønsket. Dersom ektepakten innebærer overføring av fast eiendom eller andre registreringspliktige verdier, må man planlegge tinglysing eller registrering for å sikre rettsvern. Til slutt må man sørge for at alle formkrav er oppfylt, herunder korrekt vitneførsel og signering av begge ektefeller i nærvær av to vitner.

Kontakt oss for bistand

En ektepakt gir dere mulighet til å bestemme fordelingen av verdier hvis ekteskapet tar slutt eller ved dødsfall. Med en tydelig ektepakt får dere trygghet og forutsigbarhet, og den kan være avgjørende for å sikre at enkelte verdier holdes utenfor skilsmisseoppgjøret. Fyll inn skjema eller ta direkte kontakt for bistand dersom dere vil sikre en robust løsning.

Hva er spesielt med kryptovaluta i arvesammenheng?

Kryptovaluta, som bitcoin, er enkelt forklart digitale eiendeler som muliggjør direkte transaksjoner mellom brukere uten behov for mellommenn. Tilgangen styres av private nøkler og passord, og med mindre arvelater benyttet en kryptobørs, finnes det ingen sentral instans som kan hjelpe arvingene hvis informasjonen mangler. Dette innebærer at testator kan risikere at verdiene blir utilgjengelige for alltid, om arvingene ikke mottar de nødvendige opplysningene.

Samtidig kan hvem som helst få tilgang til ens kryptovaluta, hvis de har de riktige opplysningene. Det er derfor betydelig risiko forbundet med å dele private kryptoopplysninger med andre, noe som kan gjøre arveplanlegging særlig utfordrende.

Det anslås i dag at rundt 10-20 % av all bitcoin er tapt på grunn av manglende tilgang.

Slik inkluderer du krypto i testamentet

Du kan inkludere kryptovaluta i testamentet på samme måte som andre eiendeler, men vær konkret:

• Beskriv hvilke typer krypto (f.eks. bitcoin, ethereum) du eier
• Oppgi hvordan kryptoen er lagret (på børs, i programvarelommebok, i maskinvarelommebok, papir, osv.)
• Gi instruksjoner om hvordan arvingene får tilgang etter din død

Viktig:Ikke skriv private nøkler eller passord direkte i testamentet. Disse opplysningene bør lagres eller oppbevares separat, slik at de bare tilgjengeliggjøres for arvingen som har krav på verdiene.

Hvordan sikre arvingene tilgang til kryptovaluta?

For at arvingene skal få tilgang til kryptoen, må de ha:

• Informasjon om hvor og hvordan kryptoen er lagret
• Private nøkler eller gjenopprettingsfraser (seed phrase)
• Passord og PIN-koder hvis nødvendig

Hvis kryptoen er lagret på en norsk kryptobørs, kan det ofte være nok for arvingene å vise til skifteattesten. Ved lagring i mer private former, eksempelvis med maskinvarelommebok, må du derimot selv sørge for at arvingene får tilgang til de nødvendige opplysningene.

Et alternativ er å oppbevare opplysningene hos en betrodd person, som det er henvist til i testamentet, eller hos arvingen som skal motta kryptoen. Dersom du ikke ønsker å oppbevare opplysningene hos en tredjeperson, er det også mulig å oppbevare opplysningene i ditt eget hjem og opplyse en betrodd person eller den aktuelle arvingen om oppbevaringsstedet.

Et annet alternativ er å oppbevare opplysningene i en forseglet konvolutt, som kan oppbevares sammen med testamentet hos tingretten. Det varierer imidlertid hvilke rutiner tingrettene har for slike konvolutter, og du må derfor før innsendelse avklare med den enkelte tingrett at konvolutten ikke tilgjengeliggjøres for mulige arvinger på samme måte som testamentet. I tillegg bør du vurdere om du skal utpeke en testamentfullbyrder, og instruere i testamentet at konvolutten skal sendes til eller hentes av testamentsfullbyrderen etter dødsfallet. På den måten får testamentsfullbyrderen det endelige ansvaret med å tilgjengeliggjøre opplysningene til rette arvinger. En advokat som testamentsfullbyrder vil ofte være forsikret i et tilfelle der opplysningene skulle komme på avveie når de er i hans/hennes besittelse.

Dersom du ønsker at boet skal skiftes offentlig og ikke privat, kan det inkluderes en instruks om at konvolutten skal hentes av bostyrer.

Vurder testamentsfullbyrder med krypto-kompetanse

Mange arvinger har lite erfaring med kryptovaluta. Det kan derfor være lurt å oppnevne en testamentsfullbyrder – gjerne en advokat med kompetanse på krypto og skatt. En kompetent testamentsfullbyrder vil sørge for effektiv og trygg overføring av krypto, og korrekt rapportering til skattemyndighetene, slik at arvingene unngår problemer med manglende eller ufullstendig innrapportering i skattemeldingen.

Endringen gjelder følgende indeksfond:

• Nordnet Global Indeks
• Nordnet Emerging Market Indeks
• Nordnet Global Indeks 125
• Nordnet Europa Indeks
• Nordnet USA Indeks
  

Hos Nordnet jobber vi kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle våre egne fond. Denne endringen fører altså til at fondene fremover vil følge bredere indekser. Dette betyr at flere selskaper vil bli inkludert i fondenes porteføljer sammenlignet med tidligere. Resultatet blir en mer diversifisert eksponering mot aksjemarkedet for deg som allerede er kunde eller ønsker å investere i disse fondene.

Hvorfor bytter fondene indeks?

Gjennom denne endringen gjør vi det tydeligere for deg hvilke kriterier som ligger til grunn for at selskaper blir ekskludert fra våre indeksfond.

De nye indeksene inkluderer flere sektorer, for eksempel er forsvarsektoren inkludert i våre fond. Samtidig vil selskaper med eksponering mot tobakk, kontroversielle våpen, termisk kull, samt selskaper involvert i kontroverser, særlig miljørelaterte forhold, fortsatt bli ekskludert.

Den tidligere indeksen foretok i tillegg ekskluderinger basert på ESG-score på selskapsnivå, noe som førte til utelukkelse av et relativt stort antall selskaper. Dette gjør ikke de nye indeksene.

I sum innebærer derfor endringene at flere sektorer og selskaper blir inkludert i fondene etter indeksbyttet enn før. Etter endringen vil for eksempel Nordnet Global Indeks øke antallet selskaper fra litt under 700 i dag til over 1 300, altså nesten dobbelt så mange selskaper som før.

Hvilken indeks har vi valgt og hvorfor?

Vi har ønsket å bytte til nye indekser som gir deg som investor et mye bredere investeringsunivers med en bærekraftsvurdering som er i tråd med det vi mener er rett nivå. Siden Nordnet ikke gjør noen egne ekskluderinger ut over det som gjøres hos indeksleverandøren, ble MSCI sin “Climate Change”-indeksfamilie valgt. Navnet Climate Change er gitt av indeksleverandøren, og sier noe om hvordan selskapene vektes, blant annet med hensyn til ESG og mål om lavere karbonutslipp i tråd med Parisavtalen. Hovedpoenget er likevel at dette er en bredere indeks enn tidligere. Klikk på lenkene i tabellen under for mer detaljer om de ulike indeksene, eksponering og avkastningshistorikk.

Indeksbyttet skjer fra 3. juni

Vi jobber kontinuerlig med å forbedre vårt fondsunivers, inkludert Nordnet Teknologi Indeks, men tidspunktet for dette er ikke klart.

Verdt å merke seg:

• Indeksbyttet innebærer ingen endring i fondenes risikonivå
  
• Prisingen av fondene vil ikke endres
  
• Fondets vedtekter er oppdatert med de nye indeksene
  

Vi mener disse endringene styrker indeksfondene våre. Med bredere eksponering, og samtidig hensyn til bærekraft, får du som investor et robust og langsiktig alternativ.

For de som ønsker større bredde i investeringsporteføljen, er ETFer et godt alternativ. For en lav kostnad får du diversifisering over hele verden, samt tilgang til spisse bransje-ETFer og tematiske ETFer. Her er en oversikt over de 10 ETFene flest kunder eier. I nederste del av listen ser du også en oversikt over de mest kjøpte ETF-ene fra Nordnet sine kunder de siste 3 månedene (nov-2024 til jan-25).

ETF står for Exchange Traded Funds eller børsnoterte fond på norsk. Fordelen med ETFer kontra ordinære fond er at ETFer ofte har lavere kostnader, samt at ETFer handels i realtid på børsen. Du vet dermed nøyaktig kjøp- og salgskurs, og du kan komme raskere inn og ut av ETFer enn vanlige fond. Ulempen med ETFer er at du må betale kurtasje og valutavekslingsgebyr ved kjøp og salg. Du kan lese mer om ETFer her.

Topplisten så langt i 2025

De fleste av kundene våre eier ETF-er med eksponering mot teknologi. Krypto har også sakte, men sikkert klatret oppover og ligger nå solid på andreplass.

Vi ser en økende trend blant investorer som ønsker å ekskludere USA fra porteføljen sin. Verdensindeksen MSCI World ekskl. USA har nå inntatt femteplassen over de mest eide fondene, og har vært det mest handlede de siste tre månedene

ETFer byr på muligheter

Er du lite interessert i å forvalte porteføljen selv, og ønsker god risikospredning i aksjemarkedet til en lav kostnad, er det enkleste å kjøpe et globalt indeksfond eller en global ETF som følger verdensindeksen.

Er du mer interessert kan du sette sammen en portefølje selv med ulike aksjefond og ETFer. På Nordnets plattform finner du for tiden over ~800 fond og ~1000 ETFer, så det er lett å gå seg vill. For å gjøre det lettere for kundene å finne frem i ETF-jungelen har vi laget en ETF-inspirasjonsside. Der kan du få noen eksempler på både temaer, regioner og alternative eksponeringer. Sjekk ut siden!

Hvis du vil finne flere ETFer, kan du sjekke ut Nordnets ETF-screener for å velge mellom over 1000 forskjellige ETFer.

ETFer er kjent for for lave forvaltningskostnader da de aller fleste er indeksfond og ikke aktivt forvaltet. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at ETF-er kan ha andre kostnader, som kurtasje ved kjøp og salg, spread (forskjellen mellom kjøps- og salgspris) og eventuelle valutavekslingskostnader for utenlandske ETF-er. Vi anbefaler deg å sjekke på nordnet.no eller i prospektet for å se kostnader for ETF-ene.

Månedlig sparing i ETF-er

Nordnet tilbyr månedlig sparing i et femtitalls børsnoterte fond uten kurtasje ved kjøp. Du må riktignok betale valutavekslingsgebyr på 0,25 % ved kjøp og salg av ETFer i utenlandsk valuta, spread ved kjøp og salg, samt kurtasje når ETFene skal selges igjen.

For å unngå vekslingsgebyrer kan du opprette en valutakonto tilknyttet din aksje- og fondskonto (AF-konto). Dette kan være gunstig ved handel i utenlandske verdipapirer, men husk at salg utløser skatt, noe som gjør denne løsningen best egnet for en langsiktig investeringshorisont.

En månedlig spareavtale er en god måte å automatisere sparingen din, samt at du reduserer timingrisikoen ved at du kjøper andeler både når kursene er høye og lave.

Kraftig svekkelse av norske kroner bidro til en kroneavkastning på hele 32,7% for globale aksjer i 2024. I USD var avkastningen 19,2% (MSCI World). Dette følger et enda sterkere 2023 hvor den globale indeksen steg 24% i USD. Da var valutasvekkelsen mer beskjeden og kroneavkastningen endte på 27,5%. For 2023 og 2024 samlet er kroneavkastningen i globale aksjer smått utrolige 70%.

Nordiske aksjer ga mer beskjedne 7,4% i fjor i norske kroner (VINX Nordic). For norske aksjer endte fjoråret omtrent som et gjennomsnittsår med en avkastning på 9,0% (OSEBX). Begge indekser korrigerte ned rundt 2% i årets siste måned.

Kilde avkastningstall: MSCI/Bloomberg/Alfred Berg.

“It´s the valuta, stupid”

Ser vi på avkastningen i aksjemarkedene de siste fem årene er det nesten bare én ting som forklarer langt høyere kroneavkastning i globale aksjer vs. norske. Valutasikret har globale aksjer gitt relativt lik avkastning som norske de siste fem årene. Globale aksjer har gitt drøye 10% årlig avkastning, mens norske aksjer har gitt ca. 9%.

Målt i norske kroner derimot har globale aksjer gitt nesten dobbel avkastning i perioden. Årlig avkastning i globale aksjer målt i norske kroner er 17% årlig siste fem år. Kjøpte du et usikret globalt aksjeindeksfond for fem år siden hadde du i dag mer enn doblet pengene dine med en totalavkastning på 120%. Et valutasikret fond har gitt ca. 62%, omtrent halvparten.

Kort oppsummert er det ikke himmelferden for Magnificent 7 som forklarer den gode avkastningen i globale aksjer for norske investorer i de siste årene. Det er svekkelsen av den norske kronen. Eller sagt på en annen måte; tar vi bort valutaeffekten er det Magnificent 7 som har sørget for at globale aksjer har holdt følge med norske aksjer de siste årene.

Kilde: Bloomberg/MSCI.com. Grafen viser totalavkastning for perioden 31.12.2019 – 31.12.2024.

Nok et gjennomsnittsår for norske aksjer

Gjennomsnittlig årsavkastning for norske aksjer har de siste 40 årene vært ca. 10%. Fjorårets avkastning på 9,0% for Hovedindeksen (OSEBX) og 11,3% for Fondsindeksen (OSEFX) gjør dermed 2024, i likhet med 2023, til et gjennomsnittsår. At Fondsindeksen i fjor ga et par prosentpoeng høyere avkastning skyldes bl.a. at Equinoraksjen var svak. En langt høyere vekting i OSEBX indeksen gjør at Equinor trekker den lenger ned.

Kongsberg Gruppen var den store “snakkisen” i fjor. Både på grunn av den voldsomme avkastningen og diskusjoner om fond med fokus på ESG kan eie aksjen eller ikke. Aksjen steg ikke mindre enn 179% i 2024. Det gjør at Kongsberg Gruppen alene sto for nesten halvparten av avkastningen i det norske aksjemarkedet (OSEBX) i fjor.

Andre tungvektere som bidro positivt var DNB, Orkla, Storebrand og Schibsted. Sammen med Kongsberg Gruppen forklarer disse fire aksjene nesten hele fjorårets avkastning for OSEBX.

Aksjene som bidro mest i negativ retning var de to oljeaksjene Equinor og Aker BP, som dro indeksen ned med drøye to prosentpoeng.

Et svært godt år for våre fond

Våre aksjeforvaltere leverte svært gode avkastningstall i fjor. Samtlige av våre aktive aksjefond leverte langt høyere avkastning enn sine referanseindekser. Aller best gikk det for våre sentimentbaserte strategier. Disse ga også i 2024 høyest avkastning, med mellom 8% og 12% meravkastning.

Vårt norske sentimentbaserte fond, Alfred Berg Gambak, ga i fjor en avkastning på solide 19,9%*. En meravkastning mot Fondsindeksen på hele 8,6%. Det nordiske søsterfondet, Alfred Berg Nordic Gambak, ga 15,4% avkastning. En meravkastning mot VINX Nordic på 8,1%. Aller best gikk det for vårt globale sentimentbaserte fond. Alfred Berg Global steg i løpet av fjoråret hele 44,7% målt i norske kroner. En meravkastning på ikke mindre enn 12,0% mot den globale indeksen (MSCI World).

Våre aktive fond fortsetter dermed å levere både hyggelig absolutt avkastning og meravkastning for våre kunder. Alfred Berg Gambak har de siste fem årene levert hele 5% årlig meravkastning, 13,3*% årlig mot 8,3% for Fondsindeksen. Alfred Berg Nordic Gambak har samme periode levert mer enn 2% årlig meravkastning, en årlig avkastning på 14,0%* mot den nordiske indeksens 11,9%.

Alfred Berg Global ble i mange år forvaltet av BNP Paribas Asset Management, før aksjeteamet i Alfred Berg overtok forvaltningen tilbake i 2018. Etter å ha brukt litt tid på å tilpasse forvaltningen til vår sentimentbaserte filosofi har Alfred Berg Global siden mars 2021 også fulgt en strategi som fokuserer på sentiment. Fondet rangerer helt i toppen blant globale fond siden strategien ble endret. Fondet har også levert meravkastning siste fem år.

Kilde: Morningstar/Alfred Berg. Alle avkastningstall etter fradrag for forvaltningshonorar. Tall for Alfred Berg Gambak C (NOK), Alfred Berg Nordic Gambak C (NOK), og Alfred Berg Global C (NOK). Annualisert avkastning siden fondets oppstart: Alfred Berg Gambak C (NOK) 13,3% vs. indeks 8,85%, Alfred Berg Nordic Gambak C (NOK) 13,75% vs. indeks 12,95%, Alfred Berg Global C (NOK) 8,6% vs. indeks 9,8%. Se viktig informasjon om fond, risiko og avkastning nederst i denne oppsummeringen.

Mer enn doblet konsentrasjon i globale aksjer

Mange har uttrykt bekymring for økt konsentrasjonsrisiko i den globale aksjeindeksen etter voldsom kursoppgang for Magnificent 7 aksjene de siste årene. Uavhengig av om man er bekymret for økt konsentrasjon eller ikke kommer man ikke unna at konsentrasjonen har økt kraftig.

De ti største aksjene i den globale indeksen utgjorde i mange år mellom 10% og 15% av indeksen. De siste 25 årene har andelen kun vært over 15% to ganger. En kort periode tidlig på 2000-tallet og perioden fra 2019 frem til i dag. Begge periodene relatert til kraftig kursstigning for IT/teknologi-aksjer. De siste ti årene har andelen økt fra rundt 10% til i dag over 26%. Økningen har vært spesielt sterk de siste tre årene.

I vår sentimentbaserte aksjeforvaltning ser vi til enhver tid etter aksjene med sterkt sentiment, uavhengig av om aksjene allerede har steget mye eller ikke. Erfaringsmessig kan dyre aksjer bli enda dyrere og billige aksjer bli enda billigere.

Kilde: Bloomberg/Alfred Berg.

Temaer for 2025

Konsentrasjonsrisikoen i globale aksjer var blant temaene vi trakk frem i fjorårets oppsummering, som viktige inn i 2024. De to andre var om vi fikk myk eller hard landing og om markedet ville få rett i at rentene skulle kraftig ned i løpet av året.

Ingen resesjon – fortsatt grei vekst
Mange fryktet resesjonen skulle komme i 2024, etter at økonomiene klarte seg godt gjennom 2023. Det gjorde den ikke. Den økonomiske veksten har holdt seg greit oppe. Arbeidsmarkedene har fortsatt å vise styrke også i 2024, med fortsatt lav ledighet og lønnsvekst. Dette samtidig som inflasjonen har kommet kraftig ned. Fortsetter denne utviklingen er det vanskelig å se for seg kraftige rentekutt.

Forventet seks rentekutt – fikk null
Inn i 2024 var forventningen i markedet at renten skulle kuttes hele seks ganger i løpet av året. Fasiten viser ingen rentekutt fra Norges Bank i 2024. Dette etter at man inn i 2023 mente rentetoppen var nådd, etter seks renteøkninger gjennom 2022. Fasiten ble seks nye renteøkninger i 2023.

Hva er markedets spådom inn i 2025? Mens man for bare kort tid siden fortsatt ventet fem seks rentekutt venter man nå kun to rentekutt fra Norges Bank i løpet av året (kanskje tre). DNB Markets endret også nylig sitt syn på renteutviklingen i USA. De forventer nå ingen rentekutt over Atlanteren i 2025.

Rentemarkedet priser nå inn en rentebunn her hjemme først i 2027 på over 3,5%. Får markedet rett denne gangen betyr det at rentekostnaden, både for bedrifter og privatpersoner, ikke kommer noe særlig under 5% i overskuelig fremtid.

Markedets evne til å spå fremtidig renteutvikling har ikke vært imponerende de siste årene. Vi tror ikke markedet treffer denne gangen heller.

Betydningen av Trump overvurderes
Mange er bekymret for hvilken innvirkning Trump vil ha på aksjemarkedene fremover. På den ene siden er det bekymring for økte tollsatser, som eventuelt vil dempe den økonomiske veksten og bidra til å holde inflasjonen oppe. På den andre siden påpekes det at Trump er en president som er svært opptatt av en sterk børs og vil strekke seg langt for å holde aksjemarkedet oppe.

Vår erfaring er at man har en tendens til å overvurdere presidentens makt når det gjelder økonomien. Påtroppende presidenter bruker ofte store ord. Det er i praksis en relativt liten del av økonomien presidenten kontrollerer.

Utsikter for 2025

Vi skrev i fjorårets årsoppsummering om utsikter for 2024:
“Høy avkastning i fjor, høy prising og høyere forventninger til veksten i selskapenes inntjening……kombinert med høy konsentrasjonsrisiko mot teknologiaksjer som har steget svært mye mener vi globale aksjer fremstår mindre attraktive nå.

Inntjeningen i selskapene på Oslo Børs er god….. 2024 kan fort bli nok et år med gjennomsnittsavkastning i norske aksjer, rundt 10%.”

Vår spådom om nok et gjennomsnittsår på Oslo Børs traff dermed meget godt. Vår mer forsiktige holdning til globale aksjer viste seg derimot å være ubegrunnet. Trøsten får være at vår sentimentbaserte forvaltning sørget for at vi ikke bare fikk med oss den kraftige oppgangen i globale aksjer, men leverte tosifret meravkastning på toppen av dette.

Prising
Globale aksjer (MSCI World) prises ved inngangen til 2025 med en P/E (trailing) på 23,0. Gjennomsnitt siste ti år 16,3. Siste tjue år 14,5 (kilde: JP Morgan Asset Management). Forward P/E økte gjennom fjoråret fra 17,4 til 19,1. Globale aksjer fremstår dermed enda dyrere ved inngangen til 2025 enn ved inngangen til 2024.

Alfred Berg Global porteføljen har, til tross for enda sterkere økning av P-en enn markedet gjennom det siste året, en forward P/E på 17,8.

Nordiske aksjer (VINX) prises nå med en P/E på 17,9. Noe høyere enn historisk snitt på ca. 16. Porteføljen i Alfred Berg Nordic Gambak har en P/E på 16,1. Med andre ord er porteføljen i fondet fortsatt ikke dyr (eller billig), selv om også den steg langt mer i verdi enn markedet i fjor.

Oslo Børs prises nå til en P/E på 13,1. Fortsatt godt under historisk snitt på ca. 15. Porteføljen i Alfred Berg Gambak er priset enda lavere. Den har nå en P/E på 11,8.

Kilde P/E tall: Bloomberg/MSCI.com/JP Morgan Asset Management/Alfred Berg. Grafen viser forward P/E 12 måneder per 31.12.2024.

Ulike inntjeningsforventninger inn i 2025
I likhet med i 2023 leverte selskapene generelt gode tall også gjennom 2024. Heller ikke i fjor var det mye som tydet på en hard landing for økonomien. Både konsumentene og selskapene ser ut til å leve godt med dagens høyere rentenivåer.

Forventet inntjeningsvekst for selskapene i den globale indeksen var ved inngangen til 2024 ca. 8%. Deutsche Bank forventer enda sterkere vekst i 2025, en vekst i inntjeningen på ca. 10%.

Gjennom 2024 endte forventet inntjeningsvekst på Oslo Børs med en økning på solide 19%. Når Oslo Børs steg 9% gjennom året betyr dette at P/E for Oslo Børs falt gjennom fjoråret. Norske aksjer ble billigere.

Inn i 2025 forventer analytikerne en langt mer beskjeden inntjeningsvekst. Analytikerne forventer nå en inntjeningsvekst på lave 4% i 2025. Knapt nok en inflasjonsjustering. Det gir rom for positive overraskelser.

Oppsummering
Nok et år med høy avkastning i globale aksjer, enda høyere prising og enda høyere forventninger til inntjeningsvekst er bakteppet for globale aksjer i starten av 2024. Kombinert med enda høyere konsentrasjonsrisiko mener vi også i år det er grunn til å være forsiktige i tilnærmingen til globale aksjer. Introduksjonen av Deepseek og fallet for AI-aksjer tydeliggjør risikoen.

På Oslo Børs økte inntjeningsforventningene en god del gjennom fjoråret, uten at dette reflekteres i prisingen. Kombinert med lave forventninger inn i 2025 er vi optimistiske til norske aksjer inn i 2025. I tillegg er utbytteavkastningen på Oslo Børs rekordhøy. Den nærmer seg 8%. Langt over historiske nivåer og nivåene internasjonalt.

Stemningsskifte i rentemarkedene til “higher for longer” er bra for bankenes inntjening. Forventninger om den høyeste reallønnsveksten på ti år her hjemme i 2024, og forventning om ytterligere reallønnsvekst fremover, lover bra for konsumentene. I tillegg holder olje, gass og laksepriser seg på attraktive nivåer. Trumps “drill, baby, drill” uttalelser kan indikere nedsiderisiko for oljeprisen i det kortere bildet, men neppe veldig mye før produksjonskapasitet tas ned igjen.

Den geopolitiske risikoen er fortsatt høy. Men med mindre vi får en større korreksjon i de store internasjonale aksjemarkedene er det god grunn til å forvente et år over gjennomsnittet for norske aksjer i 2025. Vi ser frem til at støyen etter presidentovertakelsen roer seg, og at vi kommer i gang med det som virkelig betyr noe i aksjemarkedet; resultatsesongen som er rett rundt hjørnet.

Dette er informasjon gitt i markedsføringsøyemed. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Alfred Berg tar forbehold om eventuelle feil i informasjonsmaterialet. Fondets nøkkelinformasjon, vedtekter og prospekt er tilgjengelig påwww.alfredberg.no.

Nordnets analytiker, Roger Berntsen, har hatt en samtale med Pål Sætre, EVP (General Manager Norway) i MPC Container Ships. Samtalen kan også lyttes til som podcast.

MPC Container Ships er et norsk rederi som spesialiserer seg på containerfartøy innen feeder segmentet. Selskapet ble etablert i 2017 og har raskt bygget opp en betydelig flåte av containerfartøy. Selskapet har hovedkontor i Oslo, Norge, men de fleste ansatte jobber ved deres kontor i Hamburg, Tyskland. Største aksjonær er MPC CSI GmbH. MPC Container Ships er notert på Oslo Børs, med tickeren “MPCC.”

Se tidligere oppdateringer

CEO i MPC Container Ships, Constantin Baack, har tatt en prat med Nordnets analytiker Roger Berntsen. I sesjonen snakker de om både selskapets kvartalstall, utsikter og toppsjefens refleksjoner rundt industrien. Episoden kan også lyttes til som podcast.

MPC Container Ships er et tysk, norskregistrert shippingselskap som eier og opererer en flåte bestående av containerskip. Selskapet sikter på å utnytte historisk lave verdier innen containerskip. MPC Container Ships er en del av det tyske MPC-konsernet, som har virksomheter innen eiendom, shipping og infrastruktur. Selskapet ble etablert i 1994, og har hovedkontor i Oslo.

—

CEO i MPC Container Ships, Constantin Baack, har tatt en prat med vår analytiker, Roger Berntsen. MPC Container Ships, etablert i 2017, er en ledende leverandør av containerkapasitet. De eier og drifter mindre til mellomstore skip for intra-regionale handelsruter.

I Q&A-oppdateringen får du høre litt om utfordringene i shippingmarkedet, hvordan selskapet balanserer utbytte og vekst, samt selskapets syn på modernisering og bærekraft. Merk at videoen holdes på engelsk.

—

Constantin Baack, CEO i MPC Container Ships, har tatt en prat med vår analytiker Roger Berntsen. I denne videoen får du alt fra dette møtet. MPC Container Ships er en av verdens største eiere av containerskip som er skreddersydd for intraregionale handelsruter.

Du får blant annet høre om selskapets finansielle resultater fra Q4, hvordan MPC Container Ships skiller seg fra konkurrentene sine, kundeforholdene og strategi.

—

CEO i MPC Container Ships, Constantin Baack, har tatt en prat med vår analytiker Roger Berntsen. MPC Container Ships eier og opererer en av de største flåtene i verden innenfor containerfrakt på intra-regionale handelsruter. I intervjuet får du blant annet høre mer om tall fra andre kvartal, selskapets forpliktelser til ESG og deres fremtidsutsiker.

CEO i MPC Container Ships, Constantin Baack, har tatt en prat med vår analytiker Roger Berntsen. MPC Container Ships eier og opererer en av de største flåtene i verden innenfor containerfrakt på intra-regionale handelsruter. I intervjuet får du blant annet høre mer om selskapets kvartalstall og hvilke implikasjoner krigen i Ukraina har hatt for MPCC. Det vil også bli diskutert CEO Constantin Baack sin strategiske tankegang og hans topprioriteringer i tiden fremover.

CEO i MPC Container Ships, Constantin Baack, har tatt en prat med vår analytiker Roger Berntsen. MPC Container Ships er en av verdens største eiere av containership som er skreddersydd for interregionale handelsruter. Selskapet opererer (per utgangen av 3. kvartal 2021) hele 75 skip, hvorav 67 er heleide og 8 drives i et joint venture. I sendingen får du blant annet høre mer om utsiktene for 2022, selskapets utbyttepolitikk, og hvordan de prioriterer fremover. Det blir også fokus på Q3-tallene de nylig leverte, samt hvilke utfordringer og muligheter de ser for seg i tiden fremover.

Nednefor kan se selskapspresentasjon MPC Container Ships avholdt i mai 2021.

Du får lære mer om MPC Container Ships i denne selskapspresentasjonen og Q&A-delen med CEO i selskapet, Constantin Baack. Sendingen ledes av Nordnets analytiker, Roger Berntsen. Du får blant annet vite mer om hvordan covid-situasjonen har preget selskapet, hva som er status i dag, og hvordan de ser for seg utviklingen videre i 2021. Det blir også fokus på dynamikken i shippingmarkedet som helhet, hvilke risikofaktorer investorer må kjenne til, og hva som blir MPCC sine prioriteringer fremover.

Roger Berntsen har tatt en prat med CEO i Integrated Wind Solutions i anledning børsnoteringen. Episoden kan også lyttes til som podcast.

Integrated Wind Solutions ble etablert i juli 2020 av Awilco AS og ble børsnotert på Euronext Growth i Oslo 25. mars 2021. Med over 80 års erfaring innen prosjekter og drift i shipping og offshore, er selskapet godt rustet til å utnytte mulighetene innen offshore vind.

Les mer og se prospekt her.

Barna våre betyr alt for oss, og vi ønsker å gi dem de beste mulighetene i livet. Ved å starte en månedlig sparing i fond, kan du bidra til en solid økonomisk start som vokser over tid. Pengene kan bli en viktig ressurs for milepæler som førerkort, utdanning eller kanskje den første boligen. Men hvordan tar du de beste valgene for barnas sparing? Hvor mye skal spares? Hvor lenge? Og skal pengene stå i barnets eller foreldrenes navn? I denne guiden hjelper vi deg steg for steg med å navigere disse spørsmålene, slik at du kan sikre barnas økonomiske fremtid på en smart og trygg måte.

#1 Hvor mye skal dere spare?

Familieøkonomien spiller en viktig rolle når det kommer til sparing. Noen velger å bruke hele barnetrygden, som fra september 2024 er 1 766 kroner per måned per barn, til en spareavtale. Andre setter av mindre beløp, mens mange bruker barnetrygden til løpende utgifter som klær, aktiviteter og andre behov – noe som også er hensikten med barnetrygden. Uansett hva som passer din families situasjon, er det viktig å finne en balanse som gir rom for både sparing og hverdagsutgifter.

#2 Tidshorisont.

Foreldrene bør bli enige om tidshorisonten for sparingen. Skal pengene brukes til større gaver som sykkel eller PC, eller øremerkes til utdannelse eller boligkjøp? For langsiktig sparing (over fem år) er aksjefond ofte det beste, selv om det innebærer risiko. Historisk sett har aksjefond gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 6-10 %, med betydelige verdisvingninger fra år til år.

#3 Velg konto: Aksjesparekonto, investeringskonto eller fri fondssparing?

Velg aksjesparekonto eller investeringskonto. Her er skattereglene gunstigere enn å kjøpe fondene direkte via en Aksje- og fondskonto (også kalt VPS-konto). Da kan dere bytte fond uten at det utløser skatt. Skatterapporteringen er enkel for alle kontotypene, og alt er forhåndsutfylt. Les mer om skatt på aksjer og fond her.

#4 Valg av spareform og fond (våg å ta risiko!)

Før dere starter sparing til barna, er det lurt å bli enige om spareform og hvor stor risiko dere er komfortable med. Har dere en sparehorisont på over fem år, er aksjefond ofte det beste valget. Men hvilket aksjefond skal dere velge?

Et bredt, globalt aksjefond sprer sparepengene over hele verden. Hvis du ikke er spesielt interessert i fond og sparing, er et billig globalt aksjeindeksfond et trygt valg. Da følger du det globale aksjemarkedets avkastning, minus en lav kostnad. For eksempel erNordnet Indeksfond Global ESG, med en årlig kostnad på kun 0,19 %, et av de rimeligste alternativene hos oss. Les mer om valg av indeksfond her.

Er du mer interessert i fond og aksjer, velg gjerne ett eller flere gode aktive aksjefond og følg med om fondet klarer å slå indeksen på lang sikt. Se liste over alle våre fond her, og ranger etter historisk avkastning, kostnader, Morningstar-rangering og mer. Du kan også filtrere fondene etter kategori, region eller andre kriterier som passer dine investeringspreferanser.

Enkelt og raskt med Nordnet One

Hvis dere ikke er komfortable med risikoen i aksjefond, kan det være fornuftig å velge et kombinasjonsfond i stedet. Disse fondene svinger mindre i verdi og har en forventet avkastning som ligger mellom banksparing og aksjefond. Nordnet tilbyr to egne kombinasjonsfond, Forsiktig og Balansert.

1. Nordnet One Forsiktig: 30 % aksjer og 70 % renter
2. Nordnet One Balansert: 60 % aksjer og 40 % renter
3. Nordnet One Offensiv: 100 % aksjer

Vi tilbyr også Nordnet One Offensiv, som har 100 % aksjeandel. Dette fondet har noe bedre diversifisering enn et typisk globalt aksjeindeksfond, blant annet fordi det inkluderer vekstmarkeder. Alle Nordnet One-fondene har en total årlig kostnad på 0,45 %.

I vår tjeneste for månedlig sparing kan du også få hjelp til å velge fond ut fra sparemål og tidshorisont.

#4 Spare i foreldrenes eller barnets navn?

Det er fordeler og ulemper ved begge alternativene. Sparing i foreldrenes navn gir foreldrene råderett over pengene også etter barnet fyller 18 år, noe som kan være fordelaktig for å sikre midlene til for eksempel boligkjøp. Sparing i barnets navn kan imidlertid beskytte midlene ved foreldrenes skilsmisse eller død, og barnet kan dra nytte av skattefordeler etter fylte 17 år.

Dette blogginnlegget ble sist oppdatert 28.05.24.