Vi er overbevist om at vi kan bidra til en positiv samfunnsutvikling. Ved å inspirere flere personer til å spare, få bedre kontroll på økonomien, jobbe for økt likestilling i markedet og gjøre det enkelt å investere bærekraftig.

I år er det første gang vi rapporterer i henhold til det nye regelverket Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Det innebærer at bærekraftsrapporter blir mer sammenlignbare for investorer.

Vårt mål er å gjøre det enkelt for deg å investere i en bedre fremtid. Her er noen høydepunkter som viser hvordan din sparing bidrar:

Grønnere fotavtrykk for sparepengene dine

Den største forskjellen vi i Nordnet kan gjøre for klimaet, er gjennom valgene du som kunde tar på plattformen vår. Vi har satt oss tøffe mål i tråd med Parisavtalen, og vi ser at det nytter:

• Siden 2023 har klimafotavtrykket fra investeringene på plattformen vår sunket med hele 39 %. Den største nedgangen var i 2024, mens intensiteten har vært stabil gjennom 2025.
• Vi har nå økt ambisjonen ytterligere: Målet er en reduksjon på 55 % innen 2033.

Enklere å velge bærekraftig

Vi vet at mange ønsker å investere med hjertet, men at det kan føles komplisert. Derfor jobber for at de bærekraftige valgene skal være enkle å ta:

• Hele 86 % av fondskapitalen på plattformen vår er nå plassert i fond som fremmer bærekraft eller har bærekraftige mål. Det betyr at de aller fleste av våre kunder allerede er med på den grønne reisen.

Et mer likestilt Spare-Norge

Økonomisk frihet bør være for alle. Vi jobber målrettet for å inspirere flere kvinner til å ta kontroll over egen økonomi:

• I Norge var 33 % av alle våre nye kunder i 2025 kvinner.
• Gjennom initiativer som Nordnet Female Network skaper vi en arena hvor flere kan lære, dele og vokse som investorer.

Guide: Slik leser du bærekraftsrapporter

Veien videre i 2026

Rapportering er viktig, men det er arbeidet som gjøres hver dag som teller. I løpet av 2026 kommer vi til å gire opp ytterligere. Fokuset mitt er å gjøre det enda enklere for deg å investere bærekraftig, samtidig som vi fortsetter å inspirere flere til å begynne å spare og investere.

Takk for at du velger å investere i fremtiden sammen med oss!

/Marja, Bærekraftssjef i Nordnet

Fint å vite.

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Kan AI gi bedre avkastning enn mennesker? Mange har en mening om dette, men hvordan tester man det?

En veldig konkret tilnærming ville være å se på fondet vårt, som nettopp har feiret sin 2-årsdag. Vår AI-modell velger alle aksjer i fondet, og per 16. desember 2025 har det gitt en avkastning på 45,7 %, mens det generelle aksjemarkedet har gitt en avkastning på 39,7 % i samme periode, representert av iShares Core MSCI World UCITS ETF.

Men etter vår mening er omtrent 2 år altfor kort tid til å trekke noen konklusjoner. Som med det meste vi gjør, vil vi nærme oss spørsmålet ovenfor med en vitenskapelig tilnærming. For å gjøre det trenger vi en hypotese som vi kan teste.

Vi har kommet til den konklusjonen at den mest relevante hypotesen er følgende: «Kan vi benekte at AI kan ta gode investeringsbeslutninger?» Mange vil sannsynligvis mene at dette er en litt invertert hypotese. Hvorfor ikke heller bekrefte den? Du kan lese mer om det nedenfor.

Vitenskapens metode

Vi lever i en tid der kunstig intelligens (AI) i økende grad spiller en rolle i forskning, i næringslivet og i måten vi tar beslutninger på. Men det er en utbredt misforståelse som går igjen både i laboratoriet, på børsen og i møtet med AI: troen på at teknologien eller dataene i seg selv gir svarene.

Sannheten er det motsatte. God bruk av AI begynner ikke med AI. Den begynner med en hypotese. I vitenskapen starter alt med et spørsmål: Hvordan henger dette sammen?

Forskeren formulerer en hypotese, en kvalifisert antagelse om hvordan verden fungerer. En hypotese er ikke bevis, men et forslag som kan testes. Den vitenskapelige metoden innebærer deretter systematisk å teste denne hypotesen gjennom observasjoner, eksperimenter og dataanalyse. Nøkkelen er ikke å lete etter bekreftelse, men etter tilbakevisning.

Et viktig poeng som mange utenfor forskningsverdenen misforstår, er at vitenskapen sjelden beviser noe definitivt. I stedet søker den å motbevise hypoteser. Hvis en hypotese gjentatte ganger overlever forsøk på å bli motbevist, får den større troverdighet, men den kan alltid endres hvis nye bevis dukker opp. En god forsker prøver aktivt å falsifisere hypotesen sin. Hvis han mislykkes, blir den sterkere, men aldri ufeilbarlig.

Et klassisk eksempel kommer fra vitenskapsfilosofen Karl Popper (1902–1994), som gjorde falsifisering til et sentralt prinsipp: En påstand er bare vitenskapelig hvis den kan falsifiseres. Det vil si hvis man kan tenke seg et eksperiment som kan vise at den er feil. Eller med andre ord: En teori er bare vitenskapelig hvis den kan motbevises.

Det er denne evnen til å bli utfordret som skiller kunnskap fra tro. Mange tror at når «vitenskapen har bevist noe», er det ugjenkallelig sant. I virkeligheten jobber forskere med sannsynlighetsgrader. Vitenskapelig kunnskap utvikler seg etter hvert som nye data endrer vår forståelse.

En annen vanlig misforståelse er at man kan «bevise» en sammenheng bare ved å finne et mønster. Korrelasjon er ikke det samme som årsakssammenheng. Bare fordi to ting skjer samtidig, betyr det ikke at den ene forårsaker den andre.

AI som et vitenskapelig verktøy, ikke som et sannhetens orakel

AI er et kraftig verktøy for å analysere data, finne mønstre og generere forslag. Det er imidlertid bare så nyttig som hypotesen den opererer på.

Hvis du mater en AI-modell med et dårlig formulert spørsmål, vil du få et raskt og velargumentert, men fortsatt meningsløst svar. Det er her mange brukere feiler: de starter med teknologien i stedet for tankesettet. Det samme prinsippet gjelder når man investerer. Hver investering er basert på en investeringshypotese – en idé om hvorfor en bestemt aksje, sektor eller strategi vil prestere.

Den vitenskapelige tilnærmingen er som følger:
1. Formuler en hypotese. Hva vil du undersøke eller avklare?
2. Bruk AI til å teste eller utfordre den.
3. Se etter bevis for tilbakevisning. Ikke bare bekreftelse.

For eksempel kan en analytiker formulere følgende hypotese: «Selskaper som investerer tidlig i bærekraftig teknologi har bedre langsiktig inntjening.» AI kan deretter bidra til å analysere regnskaper, markedstrender og nyhetsdata for å teste om hypotesen holder mål – eller bør forkastes. Her blir ikke AI en spåkone, men et verktøy for systematisk tvil.

I likhet med forskeren må investoren akseptere at en hypotese kan vise seg å være feil – og handle deretter. Dette er ikke et nederlag, men en del av den vitenskapelige prosessen.

Hos AI Alpha Lab hører vi ofte utsagnet: «Jeg tror ikke AI kan skape god investeringsavkastning.» Dette er en problematisk tilnærming som ofte er basert på ikke noe mer enn gjetting og halvsannheter. I stedet bør investorer etter vår mening nærme seg nye investeringsmuligheter, inkludert AI, med følgende tankegang: «Jeg tror AI kan forbedre avkastningen min, men la meg prøve å motbevise det.»

Markedet som et laboratorium

Investeringer er fundamentalt sett eksperimenter i økonomisk atferd. Enhver beslutning er basert på en hypotese om fremtiden. For eksempel kan en investor tenke: «Rentene vil falle innen et år, og det vil være til fordel for eiendomsaksjer.»

Hypotesen kan testes gjennom dataanalyse, makroøkonomiske indikatorer og tidligere mønstre – noe AI kan hjelpe med i stor skala. Men som i vitenskapen, bør du ikke bare se etter bekreftelse. Du bør spørre: Hva kan motbevise antagelsen min?

Hvis inflasjonen plutselig stiger, eller sentralbanker signaliserer det motsatte, må hypotesen justeres. Investering blir da et eksperiment, ikke et dogme.

Feilen mange gjør

Forskere, investorer og AI-brukere kan falle i samme felle – bekreftelsesskjevhet. Det vil si tendensen til å søke bevis som støtter det du allerede tror.

En investor som er forelsket i teknologisektoren, eller en dataforsker som allerede «vet» hva AI vil finne, vil nesten alltid få svaret de leter etter. De lærer bare ikke noe nytt. Den vitenskapelige tilnærmingen krever det motsatte: å lete etter sprekkene i din egen logikk. Det er der innsikten kommer inn.

For eksempel tror en investor at «teknologiaksjer alltid går opp på lang sikt». Hvis de bare leser positive nyheter om Apple og Microsoft og ignorerer synkende marginer hos mindre teknologiselskaper, tester de ikke hypotesen sin ærlig – de beskytter bare egoet sitt.

En mer vitenskapelig tilnærming ville være å spørre: «Under hvilke forhold presterer teknologiaksjer dårligere?» «Hva kan motbevise tesen min?» Denne tankegangen hjelper investoren med å oppdage svakheter i strategien sin før markedet gjør det.

Konklusjon

Enten du jobber i et laboratorium, et investeringskontor eller med en AI-modell, gjelder den samme regelen: Tenk først, spør senere. Vitenskapen lærer oss at sannheten sjelden er absolutt, men alltid kan utfordres. Det samme gjelder investering. Den beste investoren er ikke den som alltid har rett, men den som er raskest til å gjenkjenne når han tar feil og handler rasjonelt ut fra det.

AI kan hjelpe oss med å analysere, simulere og forutsi – men den kan ikke definere hva som er verdt å undersøke. Det krever menneskelig nysgjerrighet og evnen til å formulere en klar hypotese.

Så når du vil bruke AI effektivt, ikke begynn med å spørre: «Hva kan AI fortelle meg?»

Spør heller: «Hvilken hypotese kan jeg teste – og hvordan kan AI hjelpe meg med å utfordre den?» Det er ikke AI som gjør oss smartere. Det er måten vi tenker på før vi bruker den.

Å tenke vitenskapelig – å formulere hypoteser, teste dem, søke motbevisninger og oppdatere konklusjonene dine – er kanskje den mest undervurderte investeringsstrategien av alle.

Hos AI Alpha Lab bruker vi kunstig intelligens til å investere, men fundamentalt sett er selskapet vårt bygget på en hypotese: «Kan vi benekte at AI kan ta gode investeringsbeslutninger?»

Vi søker å motbevise denne hypotesen hver dag, og så langt er konklusjonen klar: Vi kan ikke motbevise at AI kan ta gode investeringsbeslutninger. Basert på de siste 5 årene eller så som vår AI-modell har vært i drift, og de 20 årene med data vi har testet modellen på tvers av alle likvide aksjemarkeder, viser resultatene tydelig at en godt designet AI-modell kan slå markedet betydelig over tid.

Betyr dette at det også vil være slik i fremtiden? Nei, som nevnt ovenfor, er det beste vi kan gjøre å kontinuerlig tvile på og teste modellen vår. Så lenge vi kan benekte at den ikke fungerer, kan vi ha tillit til at vi også vil kunne generere meravkastning sammenlignet med det generelle aksjemarkedet i fremtiden.

Les videre neste gang hvor vi vil vise resultatene på en rekke av våre porteføljer, samt hvilke aksjer AI-modellen ser størst potensial i.

~O~

Ansvarsfraskrivelse

Dette blogginnlegget er utarbeidet av AI Alpha Lab ApS (AI Alpha Lab) og inneholder informasjon og inspirasjon for leseren. Innlegget må ikke betraktes som investeringsråd og kan ikke brukes som grunnlag for å kjøpe eller selge verdipapirer (eller avstå fra å gjøre det). AI Alpha Lab påtar seg intet ansvar for beslutninger basert på informasjonen i innlegget.

Dette innlegget er kun ment som informasjon og utgjør ikke, og skal ikke betraktes som, et tilbud, en oppfordring eller en invitasjon til å engasjere seg i investeringsvirksomhet eller som investeringsråd. Hvis investeringsstrategier eller verdipapirporteføljer nevnes, må leseren være klar over at disse ikke nødvendigvis er gunstige for alle investorer, og at AI Alpha Lab ikke kjenner hver enkelt lesers individuelle egenskaper som kunnskap, investeringserfaring, økonomi, risikopreferanser osv.

AI Alpha Lab har tatt alle rimelige forholdsregler for å sikre korrektheten og nøyaktigheten av informasjonen i innlegget, da den er basert på informasjon som er innhentet fra kilder som anses å være pålitelige. Imidlertid kan korrektheten og nøyaktigheten ikke garanteres. Informasjonen i innlegget kan endres uten varsel.

Leseren er ansvarlig for å vurdere informasjonen i innlegget og bestemme om den passer for deres egne omstendigheter og risikoprofil. Leseren bør søke uavhengig profesjonell rådgivning før de tar beslutninger basert på informasjonen i innlegget.

AI Alpha Lab fraskriver seg ethvert ansvar for tap eller skade som måtte oppstå direkte eller indirekte som følge av bruken av eller tiltro til informasjonen i innlegget, inkludert tap eller skade forårsaket av virus, tekniske feil eller utelatelser i innlegget.

Spesiell oppmerksomhet rettes mot følgende:

• Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning, på samme måte som avkastningen kan variere som følge av valutasvingninger.

• Ved formidling av investeringsanbefalinger må en rekke opplysninger inkluderes for å sikre objektivitet og avsløring av potensielle interessekonflikter. Informasjonen kan finnes i AI Alpha Labs MAR disclosure og rullerende 12 måneders sammendrag av investeringsanbefalinger.

Morgenrapport – torsdag 18 desember

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,1%, eller innenfor intervallet [-0,3, 0,5]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.21 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 1 % siden Oslo Børs stengte onsdag, DAX futures som er ned 0,5 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,3 % og USDNOK som er opp 0,1 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 1,2 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) steg 1,1 poeng, til 17,6.*
    • Texas Pacific Land Corp (7,6%), Devon Energy Corp (5,3%), ConocoPhillips (4,6%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • GE Vernova Inc (-10,5%), Vistra Corp (-7,8%), Generac Holdings Inc (-6,8%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte uendret i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) falt 0,1 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 0,5 poeng, til 15,9.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 0,5 prosent i snitt torsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Oljeaksjene falt tungt tirsdag. Onsdag toppet de vinnerlisten. Slik er markedet – brutalt, uforutsigbart og nådeløst ærlig. Over tid har jeg lært at investorer i sykliske industrier uten tydelige vekstimpulser må være kontrære for å lykkes. Det krever tålmodighet, og det krever evnen til å stå støtt når konsensus peker i motsatt retning. I selskaper og industrier med sterke vekstimpulser er utfordringen en annen: å forstå veksten, og ikke minst hvor bærekraftig den faktisk er.

Skal man bli en god allround-investor, finnes det ingen enkle svar. Det er nyansene som avgjør. Et av spørsmålene jeg stadig vender tilbake til, er om vi står foran en større rotasjon – ut av teknologi og vekst, og inn i mer sykliske industrier i 2026.

Kanskje. Dersom de geopolitiske aktørene klarer å opptre rasjonelt, og dersom den amerikanske sentralbanken lykkes med å løfte vekstimpulsene i verdensøkonomien gjennom rentekutt, kan det skje. Men ingenting er gitt. Heldigvis. Hadde fremtiden vært forutsigbar, ville analysearbeid vært meningsløst.

Som analytiker, har 2025 vært det beste året i karrieren. En karriere innen aksjer som startet da jeg var 12 år gammel – og som nå, 34 år senere, fortsatt utfordrer meg hver eneste dag. Investeringene har gitt god avkastning, men prisen har vært høyere usikkerhet enn jeg noen gang tidligere har opplevd. Likevel har roen vært der. En ro som har fått vokse frem gjennom år med studier av Warren Buffett og Charlie Munger – ikke bare av deres investeringer, men av deres måte å tenke på.

Morgenrapporten jeg skriver hver dag, og har skrevet i snart 20 år, er i realiteten min dagbok. Et sted der jeg forsøker å forstå verden litt bedre, sette ord på det som er uklart, og dele refleksjonene med dere som leser.

Når børsåret 2025 nå går mot slutten, håper jeg dere har hatt like stor glede av å lese denne dagboken som jeg har hatt av å skrive den.

God jul og Godt nyttår!.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 60,2 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,21 NOK; 9,3 SEK; 6,36 DKK og 0,85 EUR, mens 1 EUR koster: 12 NOK; 10,92 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,47 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,15).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,24 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4334,9 (1 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

Morgenrapport – onsdag 26 november

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,6%, eller innenfor intervallet [0,2, 1,0]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.54 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 1,2 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er opp 0,9 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,4 % og USDNOK som er ned 0,3 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Advanced Micro Devices Inc.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 1,3 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 2 poeng, til 18,6.*
    • Keysight Technologies Inc (10%), Builders FirstSource Inc (8,4%), Albemarle Corp (8,1%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Advanced Micro Devices Inc (-4,1%), J M Smucker Co (-3,7%), Omnicom Group Inc (-2,6%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 steg 0,9 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,9 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 1,3 poeng, til 19,8.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 1,2 prosent i snitt onsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Nedturen på Wall Street forrige torsdag er allerede hentet inn. Men som alltid er det under overflaten det spennende skjer. For denne gangen er det ikke de største selskapene som trekker lasset. Det er de mindre og mellomstore som har ledet oppturen – og det er faktisk veldig godt nytt.

Når bredden i markedet bedrer seg, øker den reelle bærekraften i oppgangen. Det betyr at dette ikke bare er en teknisk rekyl. Det er et tegn på at markedet begynner å normalisere seg etter en lang periode der noen få giganter har båret nesten alt.

I tillegg har Fed – den amerikankse sentralbanken, nå fått mer handlingsrom. Lavere langsiktig inflasjonspress gjør at sentralbanken kan kutte renten uten å miste troverdighet. Neste møte er 10. desember, og markedet venter et nytt kutt på 0,25 prosentpoeng.

En amerikansk sentralbank med større frihet er positivt langt utover USA. Når Fed får løsnet litt på bremsen (kutter renten), bedres likviditeten globalt, risikopremiene faller og markedene får rom til å puste.

Kombinasjonen av bredere oppgang og bedre utsikter hos Fed er derfor et av de mest interessante trekkene vi har sett på en stund. Det er altfor tidlig å snakke om en ny syklus – men fundamentene for en mer robust og mindre sårbar oppgang er definitivt på plass.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 62 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,2 NOK; 9,51 SEK; 6,45 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 11,8 NOK; 11,01 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,48 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,01).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,22 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4163,5 (5 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

I ukas episode prater Mads med Olav Chen, makroøkonom og forvalter med lang erfaring fraStorebrand. Han gir et direkte og ærlig blikk på hvordan geopolitikk, amerikansk politikk og sentrale makrotall påvirker investeringsbeslutninger på kort og mellomlang sikt.

Episoden er full av konkrete varsler: Hva du bør følge med på i arbeidsmarkedet, hvorfor Trump fortsatt dominerer narrativet og hva som kan ryste økonomien i 2026.

Olav mener at markedet fortsatt må følge Trump tett. Selv om «peak uncertainty» trolig er passert, fører uforutsigbar politikk til kortere taktiske horisonter – fra tre til seks måneder. Han peker på at Trump denne gangen er mer strategisk forberedt enn tidligere, og at flere tiltak – som tollsatser, reguleringsendringer og politisk gjennomføringsevne – vil få reell økonomisk effekt. Handelspolitikken vil sannsynligvis slå ut i økte kostnader for husholdningene, noe som kan svekke konsumet og øke resesjonsrisikoen dersom arbeidsmarkedet svekkes.

Når det gjelder Europa, ser Olav en lavere vekstnedside enn mange tror. Han peker på at «rearm Europa» innebærer en massiv satsing på forsvar og infrastruktur, som gir et nytt vekstben ved siden av teknologi og innovasjon. For Norge ser han imidlertid flere strukturelle utfordringer: en aldrende befolkning, økende andel uføre og et helse- og omsorgssystem under press. Han advarer mot at staten forsøker å «plukke vinnere» kommersielt, som i satsingen på batterifabrikker, og mener offentlige midler heller bør brukes på utdanning, helse og infrastruktur – områder som styrker produktiviteten og bærekraften på lang sikt.

Olav styrer taktiske mandater med kort horisont og har i år hatt overvekt mot fremvoksende markeder, særlig Kina, som har gjort det godt. Han holder fortsatt overvekten i Emerging Markets, men følger nøye med på valutaeffekter – «it’s the currency, stupid» – samt utviklingen i amerikansk private credit og konsentrasjonseffekter i Mag-7- og AI-selskaper som NVIDIA.

Blant signalene han mener investorer bør følge tett, er utviklingen i arbeidsmarkedet, kvaliteten på private gjeldsinstrumenter, resultater innen GPU og kunstig intelligens, samt effekten av eventuelle tollsatser på konsum. Olav beskriver seg selv som positiv, men overvåken: Han ser ingen umiddelbar resesjon, men understreker at små katalysatorer kan snu bildet raskt.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Morgenrapport – torsdag 13 november

• Vi tror Oslo Børs åpner ned 0,1%, eller innenfor intervallet [-0,5, 0,3]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.21 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,2 % siden Oslo Børs stengte onsdag, DAX futures som er opp 0,4 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 1,1 % og USDNOK som er uendret. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Advanced Micro Devices Inc.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 0,1 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) steg 0,2 poeng, til 17,5.*
    • Advanced Micro Devices Inc (9%), Albemarle Corp (6,2%), United Airlines Holdings Inc (5,3%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Paramount Skydance Corp (-7%), Qnity Electronics Inc (-4,7%), SLB (-4,1%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte opp 0,7 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,7 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 0,1 poeng, til 17,8.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,2 prosent i snitt torsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Hvorvidt utviklingen i aksjemarkedet – særlig innen teknologisektoren – er bærekraftig, har vært et av de mest stilte spørsmålene det siste året. Spørsmålet dukker opp igjen og igjen, ikke minst nå som AI-relaterte selskaper dominerer avkastningen og formidler et narrativ om ubegrenset vekst. Men svaret avhenger av hvilke oppfølgingsspørsmål som stilles.

Å stille spørsmål er ikke vanskelig. Å stille de riktige spørsmålene – de som lar oss ta rasjonelle valg – er langt mer krevende. Aksjemarkedet er nådeløst hvis analysen ikke belyser utviklingstrekkene som faktisk påvirker bunnlinjen og inflasjonspresset. Uten den koblingen havner man raskt i en diskusjon om «følelser» i markedet, ikke realøkonomi.

I sentrum av dagens debatt står selskaper som har vokst seg til giganter gjennom AI-revolusjonen, med Nvidia som det klareste eksempelet. De siste årene har både inntjeningen og vekstutsiktene støttet opp om de høye aksjekursene. For de største aktørene har prisingen vært et speilbilde av resultater og utsikter – ikke en fantasifortelling.

Men det finnes en bakenforliggende mekanikk som ofte overses: De ekstreme vekstutsiktene for AI krever investeringer av en størrelse vi knapt har sett maken til. Datasentre, energiinfrastruktur og avansert halvlederproduksjon vil spise hundrevis av milliarder årlig i det kommende tiåret. Det legger press på hele verdikjeden – fra energi og kritiske råvarer til produksjonskapasitet og logistikk.

Denne industrialiseringen av AI handler ikke bare om teknologi. Den handler også om geopolitikk, tilgang til energi og kontroll over strategiske ressurser. Skjærene i sjøen er mange, og de er ikke små.

Det mest avgjørende spørsmålet over tid er derfor ikke hvor høyt aksjekursene kan stige, men hvorvidt inflasjonspresset i verdensøkonomien vil forsterkes eller falle tilbake mot to prosent. For at sistnevnte skal skje, må kostnadene for selve hovedingrediensen i AI-systemet – chipene – ned samtidig som volumene stiger kraftig. Dette er en klassisk forutsetning for at en teknologirevolusjon skal få reell produktivitetseffekt.

Og her kommer konkurransen inn. Om AMD og andre utfordrere klarer å presse prisene ned, vil det ikke bare styrke konkurransen i AI-industrien. Det vil også være positivt for verdensøkonomien, som i økende grad bygger videre på nettopp AI. Derfor var det ikke overraskende at AMD-aksjen steg nær 10 prosent i går på nyheten om sterk økning i etterspørselen etter deres – rimeligere – chipper.

Om aksjemarkedet likevel står foran en korreksjon, er et annet spørsmål helt uavhengig av disse fundamentale utviklingstrekkene. Korreksjoner følger ofte sin egen logikk, drevet av psykologi, posisjonering og likviditet – ikke av endringer i den økonomiske virkeligheten.

AI-revolusjonen har fortsatt kraft i seg. Men den bærekraftige delen av reisen avhenger av kostnadsdynamikk, konkurranse, geopolitikk – og evnen til å stille bedre spørsmål enn dem vi vanligvis får servert.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 62,6 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,08 NOK; 9,45 SEK; 6,45 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 10,95 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,59 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,09).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,27 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4208,1 (4 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

Morgenrapport – onsdag 10 september

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,2%, eller innenfor intervallet [-0,2, 0,6]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.07 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,5 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er opp 0,4 %, oljeprisen (Brent Blend) som er uendret og USDNOK som er uendret. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,1 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 0,1 poeng, til 15.*
    • UnitedHealth Group Inc (8,6%), Centene Corp (7,7%), Super Micro Computer Inc (7,2%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Humana Inc (-12%), Albemarle Corp (-11,5%), Fox Corp. Class B (-6,7%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 steg 0,1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned 0,2 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 0,1 poeng, til 16,7.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,8 prosent i snitt onsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Oracle overrasket markedet i går da de, som en av de siste til å legge frem Q2-tall på Wall Street, kunne vise til betydelig oppjusterte prognoser for de kommende årene. Etterspørselen etter selskapets tjenester innen cloud infrastructure skjøt fart i kvartalet, drevet av økende behov for datakapasitet knyttet til AI og tunge forretningsapplikasjoner. Dette gir forventninger om høyere inntekter fremover.

Samtidig står Oracle foran betydelige investeringer for å kunne levere på inngåtte kontrakter. I et kapitalintensivt marked dominert av Amazon, Microsoft og Google vil selskapets evne til å skalere raskt være avgjørende for om prognosene faktisk materialiserer seg i varig inntjening.

Investorene reagerte umiddelbart og sendte aksjen opp hele 28 prosent i etterhandelen. Oppgangen smittet over på andre teknologigiganter, inkludert Nvidia, noe som viser at markedet tolker Oracles signaler som en bekreftelse på den bredere AI-drevne etterspørselsboomen. Likevel gjenstår spørsmålet om Oracle kan bygge en bærekraftig posisjon i et svært konkurranseutsatt segment.

Oracle ble grunnlagt i 1977 av Larry Ellison, og selskapet bygget sin posisjon på databaser og enterprise software. I flere tiår var Oracle et symbol på solid, men konservativ, programvarevekst – ofte mer kjent for å tjene penger på langsiktige lisensavtaler enn å være først ute med ny teknologi.

Larry Ellison, en av Silicon Valleys mest profilerte og kontroversielle gründere, har imidlertid vist en sjelden evne til å tilpasse seg. Han har lenge vært kritisk til hypen rundt cloud, men har de siste årene dreid selskapet tungt i den retningen, særlig gjennom Oracle Cloud Infrastructure (OCI). Ellison, som fortsatt er styreleder og CTO, er kjent for sin aggressive forretningsstil og vilje til å utfordre de største konkurrentene direkte – ikke minst gjennom strategiske partnerskap med Nvidia og andre AI-aktører.

At Oracle nå oppfattes som en mulig “dark horse” i AI- og cloud-racet, er et resultat av Ellisons evne til å kombinere langsiktig kapitaldisiplin med en sen, men kraftfull inntreden i nye markeder. Markedet belønner denne dreiningen, men det er fortsatt en krevende vei foran selskapet dersom de skal konkurrere med de tre gigantene på toppen.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 67,1 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 9,95 NOK; 9,37 SEK; 6,38 DKK og 0,85 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 10,97 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,56 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,09).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,36 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 3643,3 (All-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

Red Dot Award har eksistert siden 1955 og regnes som en av de største og mest anerkjente designprisene internasjonalt. Juryen består av 32 uavhengige eksperter fra hele verden, som vurderer alt fra brukervennlighet og design til innovasjon og bærekraft.

At vi får denne anerkjennelsen betyr mye for oss. Det viser at vi har lykkes med å lage en app som er enkel og god å bruke – enten du er ny eller erfaren investor.

Appen i sentrum

Hos Nordnet er appen selve hjertet i kundeopplevelsen. 380 000 av våre nesten 500 000 kunder bruker den jevnlig. Hele 91 prosent av innloggingene skjer via mobilen – og mer enn halvparten av alle handler gjøres nå direkte i appen. Det gjør nordmenn til de mest aktive app-brukerne blant Nordnets kunder i hele Norden.

De mest populære funksjonene? Ikke overraskende: å søke opp aksjer og fond, og å sjekke kontooversikten for rask oversikt over sparingen. Og forresten, 73 prosent av kundene bruker iPhone, mens 27 prosent bruker Samsung eller en annen Android-telefon.

Stadig bedre

Appen vår er aldri «ferdig». Vi oppdaterer den i snitt to ganger i uken – med alt fra små justeringer til helt nye funksjoner. I det siste har vi blant annet lagt til algoritmiske ordre, handel på åtte nye europeiske børser, forhåndshandel i amerikanske aksjer – og muligheten til å sette egne sparemål.

Vi gjør dette fordi vi vet at appen er der kundene våre er. Og fordi vi vil at den skal være et verktøy som både gjør sparing og investering både morsommere og enklere.

En stor takk

Denne prisen deler vi med dere – kundene våre. Vi utvikler appen i tett samarbeid med dere, og alle innspill og ønsker dere gir oss, bidrar til å gjøre oss bedre hver uke.

Tusen takk for at dere bruker appen, utfordrer oss og driver utviklingen fremover. Vi lover å fortsette i samme tempo

Hilsen
Mari, landssjef i Nordnet Norge

Morgenrapport – onsdag 20 august

• Vi tror Oslo Børs åpner ned -0,4%, eller innenfor intervallet [-0,8, 0]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.48 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,9 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er ned 0,5 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,2 % og USDNOK som er opp 0,4 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 0,7 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) steg 0,6 poeng, til 15,6.*
    • Intel Corp (7%), Prologis Inc (5%), Wynn Resorts Ltd (4,3%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
      • Palantir Technologies Inc (-9,4%), Coinbase Global Inc (-5,8%), Oracle Corp (-5,8%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 steg 0,7 prosent i går, mens de ledende børsindeksen i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,8 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 0,6 poeng, til 15,8.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 0,6 prosent i snitt onsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Fed nærmer seg en pivot – hva betyr det for investorer?

Den amerikanske sentralbanken nærmer seg etter alt å dømme en pivot i pengepolitikken. Etter flere år der kampen mot inflasjonen har vært hovedmålet, tyder signalene nå på at neste fase vil handle om å sikre vekstimpulser i økonomien. Det innebærer at styringsrenten gradvis kan kuttes – men på en kontrollert måte.

Det første tegnet på et slikt skifte kan komme allerede fredag, når Fed-sjef Jerome Powell går på talerstolen under årets Jackson Hole-symposium. Historisk har nettopp denne arenaen vært brukt til å legge ut retningslinjer for større pengepolitiske kursendringer.

Pengepolitiske skift gir sektorrotasjoner

Erfaringen tilsier at store pengepolitiske endringer nesten alltid fører til sektorrotasjoner. Når kapitalkostnaden endres, justerer investorene hvilke selskaper de vurderer som mest attraktive. I en periode med høy rente favoriseres gjerne robuste selskaper med stabil kontantstrøm, mens rentekutt ofte gir nytt liv til vekstselskaper med høy følsomhet for diskonteringsrenten.

Det kan derfor være en sammenheng mellom den siste tidens nedsalg i tunge teknologiselskaper og forventningene om et forestående skifte i Fed. Den teknologitunge Nasdaq-indeksen ledet nedgangen tirsdag, og dro asiatiske teknologiaksjer med seg onsdag.

Risiko og muligheter

For investorer er nøkkelen å forstå at et skifte i pengepolitikken sjelden er lineært. Selv om en pivot åpner for bredere oppgang i markedene – dersom Fed lykkes med en myk landing og unngår resesjon – må man regne med økt volatilitet underveis. Kortsiktige korreksjoner er ikke bare uunngåelige, men også et sunnhetstegn i et velfungerende aksjemarked.

Lykkes Fed i å balansere dette, kan vi se en ny oppgangsbølge der flere sektorer bidrar – ikke bare teknologigigantene. Det vil gi et mer balansert og bærekraftig bullmarked.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 66 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,29 NOK; 9,61 SEK; 6,42 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 12 NOK; 11,18 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,76 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,31).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,35 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 3319,9 (3 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

I denne artikkelen tar vi deg med på en praktisk jakt. Ved hjelp av InvestWiser v2.0-plattformen bygger vi en liste med 21 selskaper som oppfyller strenge krav til kvalitet. Deretter viser vi deg hvordan ett enkelt, men avgjørende, tilleggskriterium kan endre hele bildet – og hjelpe deg med å tilpasse strategien til din egen risikoprofil.

Jakten Starter: Hvordan vi definerer “Solid”

En virkelig solid utbytteaksje må ha en sunn “motor” bak utbetalingene. Å kun se på direkteavkastning (DY) kan være misvisende; et selskap kan ha høy avkastning fordi aksjekursen har falt, ikke nødvendigvis fordi selskapet er sunt.

For å finne selskaper med en robust og bærekraftig utbyttekapasitet, bestemte vi oss for å bruke InvestWiser Screener til å lete etter en kombinasjon av:

• Moderat gjeld (D/E): Finansiell robusthet til å tåle dårligere tider uten å måtte kutte utbytter.
• Stabil, høy lønnsomhet (RoE): Selskapets evne til å tjene penger på egenkapitalen over tid.
• Effektiv kontantgenerering (CCR): Sørger for at overskuddet blir til faktiske penger på bok – penger som kan betales ut som utbytte.
• Høy direkteavkastning (DY): En konkret og attraktiv belønning til aksjonærene.

Steg-for-Steg: Slik Bygde Vi Screeningen i InvestWiser v2.0

Vår reise starter påMarket-siden, hvor vi får en rask oversikt over dagens markedstemperatur. Vi ser at børsen er sterk, men vet at vi trenger dypere analyse for å finne kvalitet. Derfor navigerer vi tilScreener-verktøyet for å starte vår systematiske jakt.

Våre seks grunnkriterier for kvalitet og utbytte

I screeneren satte vi opp følgende seks filtre for å bygge vår første liste. Hvert filter er et bevisst valg for å sikre at kun selskaper med et sterkt fundament slipper gjennom.

• RoE > 10% (siste år & siste 4 år): Vi vil kun se på selskaper som er konsistent lønnsomme, ikke bare de som har hatt ett godt år.
• D/E < 150%: Vi unngår selskaper med for høy gjeld, da dette øker risikoen betydelig, spesielt hvis rentene holder seg høye.
• CCR > 50% (siste år & siste 4 år): Vi ser etter effektive “kontantmaskiner” som konsekvent gjør om overskudd til reelle kontanter.
• DY > 5%: Vi krever en attraktiv direkteavkastning som gir en solid, løpende avkastning til oss som investorer.

Resultatet: En liste med 21 spennende kandidater

Denne screeningen ga oss en liste med 21 selskaper. Listen er interessant og variert, med selskaper fra sektorer som Telekom (Telenor), Engineering (Norconsult, Veidekke), Shipping (Wallenius Wilhelmsen, Hafnia), og Energi (Aker BP, Equinor).

Dette gir oss et solid, datadrevet utgangspunkt, men reisen stopper ikke her. En god investor stiller alltid oppfølgingsspørsmål. Hvis du lurer på hva f.eks. Norconsult driver med, kan du enkelt spørre vår AI-chatbot: “Gi meg en kort forretningsbeskrivelse av Norconsult“, og få svar på sekunder uten å forlate plattformen.

Et Kritisk Spørsmål: Hva slags risiko tåler du?

Listen med 21 selskaper er flott, men den blander to veldig ulike typer selskaper: de sykliske (som energi og shipping), hvis inntjening svinger med verdensøkonomien, og de mer stabile, defensive selskapene.

Syklisk medvind vs. defensiv stabilitet

Energisektoren er et perfekt eksempel. Selskapene her tjener enorme summer når oljeprisen er høy, men inntjeningen – og dermed utbytteevnen – kan falle dramatisk når prisene snur. Filtrerer vi vår liste til å kun vise energiselskaper, ser vi at 6 kandidater oppfyller kvalitetskravene våre i dag.

Dette er en interessant liste for en investor som tror på fortsatt høye energipriser, men som samtidig vil ha et fundament av kvalitet. Men hva om du tenker annerledes og prioriterer forutsigbarhet?

Den ultimate testen: Hvordan filtrere for stabilitet?

Hva om du er en investor som prioriterer forutsigbarhet og ønsker en portefølje du sover godt med om natten? Da kan vi legge til ett siste, kraftfullt kriterium i vår opprinnelige screening: lav inntjeningsvolatilitet.

Vi legger til filteret: Inntjeningsvolatilitet (EV) siste 4 år < 50%.

Vi ber nå plattformen om å kun vise oss selskaper fra den opprinnelige listen som har hatt en svært stabil og forutsigbar inntjeningsvekst over de siste fire årene.

Resultatet: De 6 selskapene som bestod stabilitetstesten

Resultatet er slående. Alle energi- og shippingselskapene er nå borte. Igjen står en gruppe på 6 selskaper innen engineering, varehandel og finans.

Dette er selskaper med forretningsmodeller som er mindre avhengige av globale råvarepriser og som ofte har en mer forutsigbar etterspørsel. De representerer en mer defensivtilnærming til utbytteinvestering.

To lister, to strategier: Hva passer for deg?

InvestWiser-plattformen ga oss ikke bare ett svar, men verktøyene til å finne det svaret som passer best for deg. La oss si at Norconsult og KID ser spesielt interessante ut fra den stabile listen. Neste naturlige steg er å gå tilAnalysis-siden for et dypdykk i nøkkeltallene, og deretter legge dem til i en testportefølje påPortfolio-siden for å se hvordan de fungerer sammen.

• Liste 1 (Syklisk Kvalitet): Inkluderer energiselskaper med sterke fundamentale tall. Passer for den som vil ha eksponering mot en het sektor, men med en innebygd kvalitetsbuffer.
• Liste 2 (Defensiv Stabilitet): En spisset liste med fokus på stabil inntjening og forutsigbarhet. Passer for den langsiktige, defensive utbytteinvestoren.

Denne øvelsen viser kraften i en systematisk og datadrevet tilnærming. I stedet for å gjette, kan du definere dine kriterier, la dataene gjøre jobben, og deretter ta en informert beslutning basert på din egen investeringsfilosofi.

Konklusjon

Jakten på solide utbytteaksjer viser at:

1. Kvalitet er mer enn høy direkteavkastning. Ved å kombinere filtre for lønnsomhet (RoE), gjeld (D/E) og kontantstrøm (CCR), kan du bygge en liste over genuint robuste selskaper.
2. Din risikoprofil avgjør strategien. Det viktigste steget er å bruke data til å reflektere over egen risikotoleranse. Ved å legge til et filter for inntjeningsstabilitet, kan du enkelt skille mellom sykliske og defensive kandidater.
3. En systematisk prosess gir kontroll. Ved å bruke verktøy som InvestWiser Screener, kan du bytte ut usikkerhet og FOMO med en disiplinert og faktabasert metode.

Ta kontroll over dine investeringer

Nysgjerrig på hvilke selskaper som passer dinstrategi? Bygg din egen screening og utforsk resultatene med en datadrevet tilnærming.

Prøv InvestWiser v2.0 gratis påInvestWiser.noog start jakten på dine neste investeringer!

Videre lesing og læring:

Vil du lære mer om å finne ulike typer aksjer eller se plattformen i aksjon? Sjekk ut disse ressursene for å fortsette din læringsreise:

Relevante artikler:

•  To små bransjer på Oslo Børs skjuler disse 11 kvalitetsaksjene
•  Forsvarsaksjer i fokus – Slik finner du vinnerne på Oslo Børs
•  Oslo Børs har falt over 10 % – er defensive aksjer veien å gå?
•  Finn Solide Utbytteaksjer med InvestWiser v2.0 – Din Komplett Guide
•  Oppgrader din aksjeanalyse: InvestWiser v2.0 i dybden

Relevante YouTube-videoer:

•  Slik Finner Du Solide Utbytteaksjer – InvestWiser v2.0 i Aksjon
•  Se hvordan du finner stabile defensive aksjer
•  Finn 11 kvalitetsaksjer på under 1 minutt
•  Slik finner du Forsvarsaksjer med Sterkt Momentum
•  InvestWiser v2.0: Neste Generasjons Aksjeanalyse

Disclaimer: Informasjonen i denne artikkelen er ment som læring og produktinformasjon, og ikke som en investeringsanbefaling. Investering i aksjer innebærer risiko. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Gjør alltid dine egne analyser.