Planlegg tidlig

Tidlig planlegging gir tid til å vurdere ulike alternativer og forberede både senior og junior på overgangen. Tidlig planlegging og involvering gir eierskap til beslutninger og reduserer risikoen for konflikter og sikrer at familiebedriften forblir lønnsom og stabil gjennom generasjonsskiftet. Vi kaller involvering mer enn et generasjonsskifte. Det er en generasjonssamtale hvor alle involverte tar del i samtalen og skal føle eierskap til beslutningene som tas. Dette er viktig, for erfaringsmessig gjennomføres for mange generasjonsskifter uten generasjonssamtaler og under tidspress. Dette øker risikoen for ubesvarte spørsmål, manglende eierskap til beslutninger og dermed familiekonflikt og redusert lønnsomhet for bedriften.

Viktige punkter under planleggingen:

• Involver alle
• Gjennom generasjonssamtaler identifiser ulike roller og hvem i familien som skal overta hovedansvaret for å drive familiebedriften videre, herunder eierforhold, økonomiske rettigheter m.m.
• Avklar hvordan eierskiftet skal gjennomføres
• Lag en tydelig tidslinje for når generasjonsskifte skal skje og hvilke steg som må tas underveis

Avklar hvordan generasjonsskiftet skal gjennomføres

Det finnes flere måter å overføre eierskapet i familiebedriften på. Valg av metode vil ofte avhenge av familiens ønsker, bedriftens struktur og de juridiske og skattemessige konsekvensene, samt øvrige verdier som familien har.

De vanligste alternativene inkluderer:

• Alminnelig salg – f.eks. hvis ingen i familien kan eller vil påta seg ansvaret og bedriften er bedre tjent med nye eiere
• Gave eller gavesalg
• Forskudd på arv
• Arv

Avhengig av hvordan generasjonsskiftet gjennomføres kan det utløse skatt, slik at det også vil være en del av et generasjonsskifte å få innhentet en vurdering av både selskapets og eiers skatteposisjoner.

Dersom det uventede skjer og bedriften skal overføres som arv, må generasjonsskiftet, samt eventuelle forvaltningsklausuler ved overføring av verdier til mindreårige arvinger, ha forankring i et testament. Uten testament, gjennomføres fordelingen med ideelle arveandeler til alle arvinger i tråd med arveloven.

Både på grunn av begrensningene i testamentsreglene, og av hensyn til å sikre kontinuitet i eierskap og videreføring av bedriften, er det anbefalt å gjennomføre generasjonsskiftet i live. En står i prinsippet fritt til å gi bort bedriften som gave eller forskudd på arv mens man lever. Sitter senior i uskifte, gjelder det imidlertid visse begrensninger for gaveoverføringer og forskudd på arv. Eksempelvis kan ikke lengstlevende gi gaver som står i misforhold til uskifteboets størrelse, uten arvingenes samtykke.

Tydelig kommunikasjon, åpenhet og skriftlighet

Et generasjonsskifte er ikke bare en økonomisk og juridisk prosess, men kan også være en følelsesmessig utfordring for familien. Derfor er det viktig med tydelig kommunikasjon og åpenhet mellom alle gjennom tidlig involvering. På den måten forebygger man familiesplid underveis i prosessen.

Videre er det viktig med skriftlighet og utforming av gode avtaler, for å forebygge uklarheter og i verste fall uenigheter. En skriftlig avtale kan definere ansvarsområder, eierrettigheter og hvordan eventuelle konflikter skal løses. Dette bidrar ikke bare til å forebygge usikkerhet og misforståelser innad i familien, men bidrar også til stabil drift og forutsigbarhet for bedriften.

Bevissthet rundt eierrollen

Eierrollen er individuell og utvikles over tid, og det finnes ulike grader av engasjement – fra aktiv deltakelse i den daglige driften til mer passiv rolle gjennom styreverv eller generalforsamling. For å sikre en vellykket overgang bør de nye eierne reflektere over egne ambisjoner og kompetanse, og vurdere hvordan han eller hun best kan bidra til bedriftens videre utvikling. God forberedelse og tydelig avklaring av eierrollen bidrar til stabilitet, forutsigbarhet og langsiktig verdiskaping for både bedriften og familien.

Engasjer uavhengig bistand

Som det overnevnte viser, kan generasjonsskifter være en kompleks prosess, som krever godt innblikk i regelverket for en smidig overføring. Videre medfører de familiære aspektene ved et generasjonsskifte, at det vil være nyttig å få en uavhengig tredjepart til å vurdere situasjonen fra utsiden. Derfor vil det i mange tilfeller være anbefalt å engasjere en advokat for rettslig bistand med hele eller deler av generasjonsskiftet.

Kontakt oss for bistand

Vårt Family Office-team har lang erfaring med å bistå bedrifter med generasjonsskifter, og vi kan tilby skreddersydde løsninger som er tilpasset bedriften og familiens behov. Fyll ut kontaktskjema eller ta direkte kontakt.

– Vi ønsket ikke luksus. Vi ønsket trygghet.

Kort om Isabella og Vidar

• Bosted: Arendal
• Investerte i 2024–2025: Ca. 1,8 millioner kroner (inkl. arv og avkastning)
• Plattform: Nordnet
• Profil på Instagram: @Isabella_og_vidars_penge.jakt
• Fokus: Sparing og investering med stramt budsjett som uføre

– Historien vår startet ikke med penger

Hvem er Isabella og Vidar, og hvordan startet interessen deres for sparing og investering?

-Historien vår startet egentlig ikke med penger. Den startet med livet, slik det noen ganger slår beina under deg.

De møttes som frivillige fotografer i 2019. Vidar hadde vært ufør siden en arbeidsulykke i 2013. Isabella fikk senere diagnosen kompleks PTSD.

– Når kroppen svikter, følger ofte identiteten med. Følelsen av å ikke lenger kunne “bidra” var brutal.

I 2023 traff realiteten dem hardt. De satt ved kjøkkenbordet og kjente på uro for fremtiden, for pensjon, og for uforutsette hendelser.

– Vi innså at det bare var én vei videre: Vi måtte ta ansvar selv.

Målet var ikke luksus. Det var trygghet.

Åpenhet om å være ufør

Hvorfor har det vært viktig for dere å være åpne om situasjonen deres?

– Vi vet hvor mange som sitter hjemme og føler skam over økonomien sin. Mange tror at lav inntekt betyr at man ikke har rett til å drømme.

De ønsket seg en annen historie.

– Lav inntekt betyr ikke at man ikke kan spare. Det betyr at man må prioritere hardere. At hver hundrelapp teller mer.

Responsen har vært todelt. Mange heier. Noen mener uføre ikke “burde kunne” spare eller investere.

– Heldigvis er det flest som skriver: “Hvis dere kan, kanskje jeg også kan.”

Må man ha høy inntekt for å spare?

Mange tenker at man må tjene godt for å kunne spare. Hva tenker dere?

– Sparing handler først og fremst om pengebruk, ikke inntekt.

De peker på at reklamer som lover at man skal spare tusenlapper i måneden kan virke mot sin hensikt.

– En hundrelapp kan virke liten. Men den bygger identitet. Den sier: “Jeg tar ansvar.”

Over tid kan den vokse mer enn man tror.

Budsjett, regnskap og beinhard ærlighet

Hvordan prioriterer dere mellom forbruk, sparing og investering?

– Forbruket vårt er nøkkelen. Vi tenker “pris mot verdi” før vi bruker penger.

De fører budsjett og detaljert regnskap. Alle kvitteringer registreres. De forhandler priser på forsikring og abonnementer. De handler også kun én dag i uken. De kuttet småutgifter som brus, godteri og nips.

– I starten var det tungt. Men den gode følelsen av å ha penger igjen på konto var større enn noe impulskjøp.

Etter hvert begynte de å “betale seg selv først” ved å flytte penger til investering før resten  ble disponert.

Fra 6.000 kroner til 1,8 millioner

Hvordan har dere bygget dere opp til dette nivået?

Første steg var å rydde opp i dårlig gjeld. I februar 2024 satt de igjen med 6 000 kroner de kunne investere. De åpnet hver sin konto hos Nordnet og satte inn 3 000 kroner hver.

– Vi konkurrerer litt internt om best avkastning. Isabella leder, sier de og ler.

Paret er tydelige på at de ikke hadde vært der de er i dag uten Nordnet. Plattformen har gitt dem både de faktiske resultatene og den daglige motivasjonen som trengs for å fortsette. Kombinasjonen av oversikt og den interne konkurransen har gjort sparing til en sport.

Målet for 2024 var i utgangspunktet å spare 30 000 kroner, men resultatet ble hele 350 000 kroner. I 2025 økte de innsatsen ytterligere og sparte rundt 370 000 kroner, i tillegg til arv og avkastning. At de knuser sine egne mål er ingen tilfeldighet:

– Vi opererer ikke med konkrete sparemål lenger. Vi er redde for at det skal legge lokk på motivasjonen hvis vi når et tall for tidlig. I stedet sparer vi rett og slett alt vi overhodet klarer, og så får totalsummen bli det den blir, forklarer de.

De har ofret mye for å komme dit de er i dag:
Ingen dyre ferier. Lite restaurantbesøk. Gammel bil. Campingvogn fremfor hotell. Minimalt med impulskjøp.

– Vi har ofret komfort for trygghet.Hva investerer de i?

Første året gjorde de nybegynnerfeil. Det ble for mye trading, noen tap og mye læring.

– Enten vinner vi, eller så lærer vi.

I dag investerer de i:

• Utbytteaksjer
• Indeksfond
• Bransjefond
• Gull og sølv
• Litt krypto (høy risiko)
• Høyrentekonto (trygg buffer)
  

De jobber aktivt med diversifisering og har blitt mer bevisste på risiko.

– All investering er risiko. Men kunnskap og spredning gjør den mer håndterbar.

Nordnet som verktøy

Hva gjorde at dere valgte Nordnet?

– Vi googlet, leste anmeldelser og likte hvordan Nordnet var bygget opp. Appen er oversiktlig, enkel å logge inn på, og plattformen fungerer godt både på mobil og datamaskin.

De trekker frem flere funksjoner i appen, og nevner at aksjeskolen er perfekt for nybegynnere. De brukte dette mye i starten for å lære seg det grunnleggende. Paret nevner også kursvarsler og kalender. Isabella bruker dette aktivt for å holde oversikt over viktige hendelser og endringer i aksjemarkedet.

Andre funksjoner de trekker frem:

• Analyseverktøyet – hjelper de med å følge med på utbytteaksjer og gjøre vurderinger for kjøp 
• Favoritter og aksjelister – Vidar setter opp egne lister med aksjer og fond han følger tett
• Transaksjonsoversikt – gull verdt når de fører alt inn i systemene sine for å ha full kontroll over porteføljen 
• Fond- og aksjelister – gjør det enkelt å sammenligne og velge investeringer

– Plattformen er lett å manøvrere i, også for nybegynnere.

Hvor ofte sjekker dere appen?

– Ha ha … 5–6 ganger daglig. Litt mindre nå enn før. Men vi blir aldri lei.

– Vi har ikke råd til å bli fattige

Til dem som mener sparing ikke er for dem, har Isabella og Vidar et kontant svar:

– Vi har ikke råd til å bli fattige. Ikke bare økonomisk fattige, men fattige på trygghet. På valgmuligheter. På håp.

De legger ikke skjul på at utgangspunktet deres er annerledes enn for mange andre investorer. Begge lever på trygd, men de har nektet å la det bli en hindring. I stedet bruker de alt de har av restkapasitet til å snu hver krone og skape økonomisk handlingsrom. De er bevisste på at de aldri hadde oppnådd disse resultatene ved å bare “sitte stille” med trygden.

– Sparing er mental helse. Det gir trygghet og et helt annet selvbilde, forklarer de.

En hundrelapp i måneden kan virke ubetydelig der og da. Men over 40 år i et fond kan den vokse betydelig gjennom renters rente. For paret er den hundrelappen et symbol på kontroll: – Den hundrelappen kan endre hele synet du har på deg selv og fremtiden din.

For Isabella og Vidar handler ikke reisen om å imponere andre med store summer. Den handler om mestring. Om å stå opp hver dag og bidra til samfunnet på sin egen måte, med de ressursene de har til rådighet. Ved å ta kontroll over det de faktisk kan kontrollere, bygger de trygghet steg for steg. Gjennom å investere i norske selskaper føler de også at de bidrar tilbake til fellesskapet de selv er en del av.

Fint å vite.

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Her er vår guide til hvordan du prioriterer de ekstra kronene, avhengig av hvor du er på din økonomiske reise.

1. Først det kjedelige: Rydd opp i dyr gjeld

Vi kommer ikke utenom. Har du kredittkortgjeld eller forbrukslån med høy rente? Da er det lite som kan måle seg med å betale ned denne gjelden først. Renten på slike lån er ofte langt høyere enn den forventede avkastningen i aksjemarkedet. Å bli kvitt dyr gjeld kan anses som den sikreste «avkastningen» du kan få.

2. Har du en buffer som tåler en trøkk?

Før du kaster deg over spennende aksjer eller fond, bør grunnmuren være på plass. En bufferkonto er din økonomiske forsikring mot vaskemaskiner som ryker eller uforutsette tannlegeregninger. Sparing på konto passer perfekt for penger du trenger raskt og som skal være helt risikofrie, men pass på at du velger en sparekonto med god rente,

3. Skal du kjøpe bolig? Husk BSU!

Er du under 34 år og har planer om å komme deg inn på boligmarkedet? Da er BSU (Boligsparing for ungdom) fortsatt en av de beste spareformene vi har i Norge. Ikke bare får du en svært god rente, men du får også et direkte skattefradrag på 10 % av beløpet du setter inn (opptil 2 750 kr i fradrag per år).

4. Gi pengene fart med fond og aksjer

Har du kontroll på gjelden og en solid buffer på plass? Da er skatteoppgjøret en gyllen mulighet til å booste den langsiktige sparingen din. Ved å investere pengene i stedet for å la dem støve ned på en sparekonto, gir du dem muligheten til å vokse i takt med markedet.

Hvis du har fått en større sum tilbake, trenger du ikke å gå «all-in» på én enkelt dag. En smart strategi kan være å sette inn en del som et engangsbeløp med en gang, og fordele resten over de neste 6–12 månedene gjennom en månedlig spareavtale.

Hvorfor er en spareavtale så effektiv?

• Du sprer risikoen: Ved å kjøpe andeler hver måned handler du både når markedet er dyrt og når det er billig. Over tid gir dette deg en gunstig gjennomsnittspris.
• Du unngår følelsesfellen: Når børsen svinger, er det lett å bli nølende. Spareavtalen sørger for at du holder kursen uavhengig av overskriftene i avisene.
• Full fleksibilitet: Du kan når som helst pause, endre beløp eller stoppe avtalen direkte i appen hvis planene dine endrer seg.

Hvilken risiko passer deg?

• For den langsiktige (5 år+): Aksjefond har historisk sett gitt langt bedre avkastning enn bankkonto over tid. Er du usikker på hvilke fond du skal velge? Nordnet One er en populær «alt-i-ett»-løsning som gir deg bred spredning på tvers av hele verden.
• For den som vil ha lavere risiko: Hvis du planlegger å bruke pengene om 2–4 år – kanskje til boligkjøp eller en annen stor begivenhet – kan svingningene i aksjemarkedet bli i overkant spennende. Da kan rentefond være et fornuftig alternativ. Les mer om rentefond her.

Slik setter du opp en spareavtale

Hva planlegger du å gjøre med årets skattepenger? Del gjerne dine tanker eller spørsmål i kommentarfeltet under!

Fint å vite.

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Når dere skal skilles, må økonomien mellom dere gjøres opp. Dere skal ikke lenger ha et felles ansvar for familiens økonomi eller eie verdier sammen. Derfor må dere dele både verdiene og gjelden mellom dere. Et slikt økonomisk oppgjør kalles et skifte eller skifteoppgjør.

I denne artikkelen gir vi en enkel oversikt over reglene som gjelder for oppgjør ved skilsmisse, og hvilke unntak som finnes fra hovedregelen om lik fordeling. Reglene bygger på ekteskapsloven og gjelder ektefeller, ikke samboere. Denne artikkelen gir kun generell informasjon.

Det er de de samlede verdiene dere eier på skjæringstidspunktet som skal deles, etter at gjeld er trukket fra. Skjæringstidspunktet er som oftest når samlivet ble brutt eller dagen dere sender inn begjæring om separasjon.

Utgangspunktet er likedeling

I utgangspunktet skal alt deles likt mellom ektefellene – både verdier og gjeld. Det finnes likevel flere viktige unntak fra denne hovedregelen.

Først må dere få oversikt over hva hver av dere eier, hvor stor gjeld dere har, og hva de ulike eiendelene er verdt.

Selv om hovedregelen er likedeling, gjelder dette bare verdien av eiendelene. Det betyr at dere ikke må dele hver ting fysisk. Dere kan for eksempel avtale at én overtar boligen og den andre fritidsboligen. Eventuelle forskjeller i verdi kan dere jevne ut ved at den ene betaler den andre et pengebeløp. Det er med andre ord den samlede verdien av alt dere eier som skal deles likt.

I et skilsmisseoppgjør må dere som regel ta stilling til fire praktiske spørsmål:

1. Gjeld og verdier – avklare gjeld hver av dere hefter for, og hvem som eier hvilke verdier
2. Verdsettelse av eiendelene – gjerne med hjelp fra takstingeniør eller annen fagperson.
3. Felles bolig – skal én av dere overta eller skal eiendommen selges?
4. Gjelder unntak fra utgangspunktet om likedeling?  

Felleseiemidler

Felleseie er den formuesordningen de fleste ektefeller har når det ikke er avtalt særeie i ektepakt. Felleseie betyr ikke at dere eier alt sammen mens dere er gift, men at verdier som hovedregel skal deles ved skilsmisse etter at hver deres gjeld er trukket fra.

Felleseiemidler kan igjen deles inn ilikedelingsmidler(det som skal deles likt) ogskjevdelingsmidler(verdier som kan holdes utenfor delingen fordi de har en bestemt opprinnelse).

Verdier som stammer fra tiden før ekteskapet, eller som er mottatt som arv eller gave under ekteskapet, kan etter en konkret vurdering skjevdeles. Resten er som hovedregel likedelingsmidler.

Skjevdeling forutsetter at du kan dokumentere bådeopprinnelsentil verdien (for eksempel før ekteskap, arv eller gave) ogverdienpå skiftetidspunktet. I praksis kan dette være krevende, særlig hvis midlene er blandet med likedelingsmidler. Et praktisk råd er derfor å ta vare på kjøpsdokumenter, kontoutskrifter og gave- eller arvebrev, og å ha et bevisst forhold til om mottatt arv skal investeres i en formuesverdi som beholder sin verdi, eller om midlene skal gå til familiens forbruk.

Eksempel:Har du arvet penger som er brukt til egenkapital i bolig under ekteskapet, kan dette gi grunnlag for skjevdeling i et skifteoppgjør.

Særeie

Særeie er verdier som skal holdes utenfor deling ved skilsmisse. Særeie kan avtales i ektepakt, eller være bestemt av giver eller arvelater ved arv eller gave.

I ektepakt kan dere avtale fullt eller delvis særeie. Det betyr at én eller flere formuesverdier er særeie, mens resten er felleseiemidler. Ved skilsmisse må hver særeiegjenstand identifiseres. Disse verdiene skal ikke deles mellom ektefellene.

Dersom en særeiegjenstand er solgt i løpet av ekteskapet, og salgssummen er investert i en annen formuesverdi, kan også denne holdes utenfor deling. Det forutsetter at ektefellen som krever noe holdt utenfor som særeie, kan dokumentere at den nye formuesverdien har trådt i stedet for den opprinnelige særeieeiendelen.

Andre Unntak: Forlodningsrettigheter

Selv om dere har felleseie, finnes det eiendeler og rettigheter som kan holdes utenfor deling, typisk fordi de er sterkt knyttet til personen eller fordi deling ikke lar seg gjøre på en rimelig måte.

Eksempler på slike eiendeler er:

• Eiendeler til utelukkende personlig bruk: for eksempel protese, parykk, smykker, klær, familiebilder o.l.
• Trygdeordninger, pensjonsordninger og livsforsikring.
• Rettigheter som ikke kan overdras, for eksempel personlige bruksrettigheter.
• Erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap i fremtiden, samt ménerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning.
• Eiendeler ervervet til særskilt bruk for barn.

For alle forloddsrettighetene gjelder unntaksbestemmelser, dersom det vil gi et urimelig resultat at den ene ektefellen holder eiendelene helt utenfor delingen.

Avtaler om oppgjør ved skilsmisse

Ektefeller kan i stor grad avtale formuesordningen seg imellom. Ved ektepakt kan dere for eksempel avtale helt eller delvis særeie. Fordelen med å avtale mens dere er gift, er at det kan forebygge konflikter og skape forutsigbarhet. I tillegg er det ofte enklere å finne balanserte løsninger mens forholdet er godt.

Selv ved separasjon eller skilsmisse står dere ganske fritt til å inngå en skifteavtale om fordeling og eventuelle utbetalinger, så lenge avtalen er frivillig, forstått av begge parter og rimelig i lys av situasjonen.

Selv om muntlige avtaler også er gyldige ved oppgjør etter skilsmisse, kan det ofte oppstå spørsmål om hva som faktisk er avtalt. Vi anbefaler derfor alltid å lage en skriftlig skifteavtale etter at dere er enige om fordelingen av verdiene. En skifteavtale sikrer både notoritet og forutberegnelighet.

Etteroppgjør: Ansvar for løpende utgifter etter skjæringstidspunktet

Det kan ta tid å bli enige om det endelige oppgjøret. I mellomtiden løper det gjerne kostnader til formuesgoder dere eier sammen. Etter skjæringstidspunktet er dere i utgangspunktet økonomisk adskilt, men det er likevel vanlig at én fortsetter å dekke regninger for den andre, for eksempel felles boliglån, forsikringer eller andre løpende utgifter. I et etteroppgjør avregner dere slike mellomværender ved å se på hva hver av dere har betalt på den andres vegne etter skjæringstidspunktet. Deretter avregnes den enkeltes utlegg opp mot den andres, som normalt resulterer i et mellomværende som kan inngå i den øvrige fordelingen av verdier.

Deling ved dødsfall og samensatt skifteoppgjør

Reglene om deling ved skilsmisse kan også få betydning ved dødsfall. Når en ektefelle dør, må det ofte først foretas et ektefelleskifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes dødsbo. Deretter fordeles delen som tilfaller dødsboet mellom avdødes arvinger. Dette kalles et sammensatt skifte, altså et skifte som skjer i to ledd.

Når bør du kontakte avdokat?

Skilsmisseoppgjør er normalt følelsesmessig krevende for begge parter. De rettslige spørsmålene som oppstår, kan være vanskelige å forstå og bruke i din egen situasjon. Risikoen for konflikt forsterkes når man har barn, mye gjeld, næringsvirksomhet eller når ett eller flere av unntakene fra hovedregelen om likedeling gjelder.

Vi kan hjelpe dere med å få oversikt over verdier og gjeld, vurdere om det er grunnlag for skjevdeling eller andre unntak, og utforme en skifteavtale. Fyll ut kontaktskjema eller ta direkte kontakt dersom du ønsker råd om din situasjon.

Som Nordnet Private Banking kunde har du gode rabatter på timespriser hos Brækus. Se din innloggede Private Banking side for detaljer og mer info.

Aksjegevinst og utbytte

Både utbytte og gevinst på aksjer regnes som såkalte eierinntekter. Slike inntekter inngår i alminnelig inntekt som skattlegges med 22 prosent. For inntektsåret 2025 skal slike eierinntekter i tillegg oppjusteres med en faktor på 1,72. Derfor blir den reelle skattesatsen 37,84 prosent (22 prosent x 1,72).

I skattemeldingen skal du bare føre inn korrekt inntekt eller tap, så vil skattekontoret automatisk foreta oppjusteringen i sin skatteberegning.

Verdiene føres inn

Aksjeoppgaven gir oversikt over dine aksjer som er registrert i aksjonærregisteret. Det vil si alle aksjer i norske aksjeselskaper, egenkapitalbevis i norske sparebanker, og utenlandske selskaper på som er registrert på Oslo Børs. Aksjeoppgaven finner du ved å logge deg inn på Skatteetatens nettsider.

Aksjeoppgaven inneholder opplysninger om beholdning, utbytte, gevinst, tap og skattemessig formuesverdi. Du må kontrollere aksjeoppgaven før du leverer skattemeldingen. Aksjeoppgaven skal bare leveres om det gjøres endringer:

• Hvis gevinst eller tap mangler eller ikke stemmer, må du endre aksjeoppgaven og sende den inn på nytt. Riktig gevinst og tap må føres i skattemeldingen.
• Hvis inngangsverdien mangler eller ikke stemmer, må du endre aksjeoppgaven og sende den inn på nytt.
• Hvis utbytte er feil eller mangler, så skal du gjøre endringer direkte i skattemeldingen. Du kan ikke gjøre endringer i aksjeoppgaven.
• Hvis formuesverdien er feil eller mangler, så skal du endre direkte i skattemeldingen. Du skal ikke gjøre endringer i aksjeoppgaven

Eier du aksjer som ikke er med i aksjeoppgaven – eller på annen måte ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, må du selv huske å legge disse til under kategorien “Finans” i skattemeldingen. Dette vil typisk gjelde utenlandske aksjer som ikke er registrert på Oslo Børs. Det kan også gjelde selskap som ikke har oppfylt sin plikt til å levere Aksjonærregisteroppgaven.disse til under temakategorien “Finans”.

Fradrag på aksjer

Skjermingsfradraget gjør det mulig å redusere skatten på gevinst eller utbytte. Da er det viktig å være klar over at skjermingsfradraget kun gis til den som er eier av aksjen ved årsskiftet. Det vil si at du ikke kan dra nytte av fradraget hvis du har solgt aksjen i løpet av inntektsåret.

For å finne hvor mye du får i skjermingsfradrag må du først finne ut hva du kjøpte aksjen for (inngangsverdi). Denne, inkludert omkostninger, ligger til grunn for beregningen. Deretter multipliserer du dette grunnlaget med skjermingsrenten som i 2025 er på 3,6 prosent.

Eksempel:

Du kjøpte aksjer i et selskap for 100000 kroner i 2025. Summen vil være aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Fradraget for aksjene blir da: 100000 kroner x 3,6 % = 3600 kroner. Dersom du mottok et utbytte på aksjen på 5000 kroner, så vil 3600 kroner være skattefrie. Skattepliktig utbytte vil da bli 1400 kroner og vil bli skattlagt med 37,84 prosent.

Mottok du ikke utbytte i 2025 kan skjermingen fremføres og trekkes fra gevinst eller utbytte senere år. Da legges dette til neste års skjermingsgrunnlag.

Eksempel:

Aksjene du kjøpte i 2025 ble solgt i mars 2026 for kr 110000, med gevinst på kr 10000. Hvis du ikke fikk utdelt utbytte i 2025, så vil du ha et ubenyttet skjermingsfradrag på 3600 som vil redusere gevinsten. Skattepliktig gevinst ved salg av aksjene i 2026 blir da på 6400 kroner. (kr 10000 – kr 3600).

Skjermingsfradraget kan bare brukes til å redusere en skattepliktig gevinst, men ikke etablere eller øke et tap. Den delen av skjermingsfradraget som eventuelt ikke kommer til fradrag ved salg av aksjen vil falle bort.

Nærmere om salg av aksjer

Gevinstberegningen
Gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer settes til utgangsverdien (vederlaget) fratrukket inngangsverdien. Inngangsverdi for aksjer kjøpt fra og med 2006 utgjør det beløp du betalte for aksjen, tillagt anskaffelseskostnader, typisk kurtasje til megler. Utgangsverdien er vederlaget du mottar ved salget, fratrukket kostnader ved salget. Normalt vil dette være kontantvederlag. Hele vederlaget skal tas med ved gevinstberegningen, selv om en del av vederlaget forfaller til betaling i fremtiden.

Hvilke aksjer som anses solgt
FIFU-prinsippet brukes for å avgjøre hvilke aksjer innenfor samme aksjeklasse som skal anses for å være solgt. Dette er nødvendig der hvor en bare selger en del av aksjene i selskapet. FIFU-prinsippet (først inn – først ut) innebærer at de aksjene som er først anskaffet, anses realisert først. FIFU-prinsippet benyttes selv om de forskjellige aksjene i samme selskap er registrert på to forskjellige VPS-kontoer.

Tidfesting
Gevinst og tap ved salg av aksjer skal alltid tidfestes til handelsdato. Tilsvarende skal handelsdato være avgjørende for når en kjøper skal anses som eier av aksjene etter reglene om skjerming og formuesskatt.

Fradrag for utgifter

Det er et generelt prinsipp i skatteretten at en har fradrag for kostnader til inntektserverv. Aksjeinnehav kan gi inntekter i form av utbytte og gevinster. Det er derfor fradragsrett for utgifter en har i forbindelse med aksjeinvesteringene. Utgifter som direkte kan henføres til kjøp og salg (kurtasje) fradragsføres i forbindelse med salget. Andre utgifter kan det kreves fradrag for løpende, det vil si i det året de påløper. Dette kan for eksempel være utgifter til å holde seg oppdatert i markedet, spesiell programvare for aksjehandel, abonnement på realtidskurser ved ulike børser, mv.

I skattemeldingen fører du opp fradraget under “Finans – forvaltningskostnader”. Det anbefales at det gis en forklarende tekst i et eget vedlegg til skattemeldingen.

Dersom du har mottatt utbytte fra utlandet, kan du ha betalt kildeskatt i det utdelende selskapets hjemland. Etter skatteavtalene kan typisk selskapets hjemstat trekke 15 % kildeskatt på utbyttet. Det kan du kreve fradrag for – krone for krone – i den norske skatten. Du må da kreve kreditfradrag når du leverer skattemeldingen.

Formue

Verdien av aksjebeholdningen din er skattepliktig formue. Det gjelder uansett om aksjene er børsnoterte eller ikke, og uansett om det er snakk om aksjer i norske eller utenlandske selskaper. FoVerdien av aksjebeholdningen din er skattepliktig formue. Det gjelder uansett om aksjene er børsnoterte eller ikke, og uansett om det er snakk om aksjer i norske eller utenlandske selskaper. For inntektsåret 2025 så verdsettes aksjer og aksjeandelen i verdipapirfond til 80 % ved formuesverdsettelsen. Selve beregningen er forskjellig avhengig av om det gjelder noterte eller unoterte aksjer. Følgende gjelder for 2025:

• Verdien av børsnoterte aksjer settes til 80 % av børsverdien per 1. januar 2026.
• Verdien av aksjer i norske ikke-børsnoterte selskaper settes til 80 % av aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 2025. Er selskapet nystiftet i 2025 settes verdien av aksjene til 80 % av andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 2026. Dersom det har skjedd kapitalendringer (inn- eller utbetaling av aksjekapitalen), er verdsettelsestidspunktet 1. januar i 2026.
• Aksjer i utenlandske selskaper verdsettes i utgangspunktet på samme måte, men dersom du har aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper, skal verdien settes til 80 % av antatt salgsverdi per 1. januar i 2026 – med mindre du kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi – da kan du benytte aksjenes andel av selskapets formuesverdi per 1. januar 2025. Det kan være skattemessig gunstig, fordi skattemessige verdier ofte er lavere enn reelle verdier.

Du må føre verdien på norske og utenlandske aksjer, som ikke er forhåndsutfylt, i skattemeldingen under “Finans – aksjer”. Er det utenlandske aksjer oppgir duvalutaog skattemeldingen vil da automatisk benytte riktig kurs (vekslingskurs pr. årsskiftet).

Verdipapirfond

Eier du andeler i et verdipapirfond så vil beskatningen avhenge av sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i det enkelte fondet.

Utdeling

Differensieringen gjøres sjablonmessig, slik at utdeling fra:

• verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte,
• verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt,
• verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente.

Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.

Aksjonærmodellen – (for personer)
For den delen av utdelinger fra fondet som skattlegges som aksjeutbytte, skal aksjonærmodellen gjelde. Det vil si at det gis fradrag for skjerming når personlige andelseiere mottar utdeling fra fondet som regnes som aksjeutbytte. Bare den delen av utdelingen som overstiger et beregnet skjermingsfradrag, blir skattepliktig hos andelseieren.

Ved beregning av skjermingsfradrag skal den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret, være skjermingsgrunnlag. Det er likevel slik at fordelingen følger sjablongen også i disse tilfellene. Løsningen vil for eksempel innebære at skjerming blir gitt for hele kostprisen for andelen når aksjeandelen ved erverv var over 80.

Det skal bare gis fradrag for skjerming i den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, ikke den delen som skattlegges som renteinntekt.

Fritaksmetoden – (for selskaper)
På tilsvarende måte skal fritaksmetoden gjelde for den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, men ikke for den delen som skattlegges som renteinntekt.

Gevinst eller tap ved realisasjon av andel

Ved realisasjon av andel beregnes gevinst og tap på andelen etter vanlige regler. Aksjonærmodellen og fritaksmetodens anvendelse på realisasjonsgevinster på andeler i verdipapirfond begrenses imidlertid til den delen av gevinsten som gjenspeiler andelen av aksjer i fondet. Tilsvarende gjelder for tap.

Ved beregning av aksjeandelen i fondet, legges gjennomsnittet av andelen i ervervs- og salgsåret til grunn.

Eksempel

Den faktiske aksjeandelen i fondet ved begynnelsen av ervervsåret er 92 prosent, og ved begynnelsen av salgsåret 70 prosent.

Ved beregningen vil det da bli lagt til grunn en aksjeandel på 100 prosent for ervervsåret og 70 prosent for salgsåret. Den beregnede andelen vil bli (100+70) / 2 = 85 prosent.

For personlige andelseiere vil 85 prosent av gevinsten skattlegges som eierinntekt. For andelseiere som oppfyller vilkårene for skattefritak for gevinsten etter fritaksmetoden, vil fritaket være begrenset til denne andelen av gevinsten.

Ubenyttet skjerming utnyttes i hele realisasjonsgevinsten. Avregningsgrunnlaget for ubenyttet skjerming skal altså ikke begrenses til den forholdsmessige del av realisasjonsgevinsten som har tilknytning til aksjer.

Ved skattepliktig salg av verdipapirfond skal hele eller deler av inntekten skattlegges som eierinntekt, slik at den oppjusteres med 1,72 i 2025. Oppjusteringen skal bare skje for den delen som tilsvarer beregnet aksjeandel i fondet.

Aksjesparekonto

Personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto. Innskuddene på kontoen kan du benytte til å investere i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel.

Gevinster ved realisasjon av aksjer på kontoen skattlegges ikke i forbindelse med realisasjonen, men først når du tar ut midlene av kontoen. Mottar du utbytte på aksjer som står på en aksjesparekonto, skattlegges heller ikke dette løpende ved innvinning, men skal inngå på kontoen og skattlegges først når midlene tas ut av kontoen.

Ved uttak fra kontoen, utover innskutt beløp, skattlegges gevinster og utbytte som eierinntekter, med oppregulering på samme måte som aksjeinntekter.

Hvilke aksjer/andeler kan inngå på kontoen

Aksjesparekontoen kan benyttes til investering i:

• børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis og
• verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel

Det er en forutsetning at selskapet eller fondet er hjemmehørende innenfor EØS.

Det avgjørende er om aksjer eller fondsandeler oppfyller vilkårene på investeringstidspunktet. Aksjer eller andeler må ikke tas ut av kontoen, selv om de på grunn av endringer etter investeringstidspunktet ikke lenger oppfyller vilkårene i ordningen.

Skjerming

Skjermingsgrunnlaget settes til det laveste innskuddsbeløpet på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Skjermingsfradraget for kontoen fastsettes på vanlig måte, ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med skjermingsrenten.

Skjermingsfradraget kan trekkes fra både ved skattepliktig uttak fra ordningen og ved utdeling av utbytte fra aksjer og fondsandeler på kontoen. Dersom årets skjermingsfradrag overstiger utbytte og skattepliktig uttak fra kontoen, kan ubenyttet skjermingsfradrag framføres og komme til fradrag i senere års utbytter og skattepliktige uttak. I tillegg legges ubenyttet skjerming til skjermingsgrunnlaget.

Aksjesparekontoen gjør det mulig å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer. Kontoen kan dermed bidra til bedre utnyttelse av skjermingsfradraget.

Rekkefølge ved uttak

Det er kontohavers innskudd på kontoen som tas ut først. Uttak innenfor det kontohaveren har skutt inn, skattlegges ikke, men reduserer skjermingsgrunnlaget.

Aksjer kan overføres fra aksjesparekontoen til kontohaveren. Dette skal behandles som et uttak fra kontoen og skattlegges på samme måte som andre uttak fra kontoen.

Overføringer av aksjer til kontoen skattlegges på samme måte som om aksjen realiseres. Aksjonæren vil da bli skattlagt for gevinster og få fradrag for tap.

Samtidig anses overføringen som et innskudd på kontoen. Størrelsen på innskuddet settes til verdien av aksjen eller fondsandelen som legges til grunn ved gevinstberegningen

Ved overføringen av aksjer til kontoen må alltid FIFU-prinsippet følges.

Overføring av verdipapirer mellom egne aksjesparekontoer

Du overføre deler av porteføljen mellom egne aksjesparekontoer uten beskatning.

Dette gjelder både tilfeller der du overfører mellom to aksjesparekontoer hos samme tilbyder, og mellom kontoer hos forskjellige tilbydere. Ved overføringer må ditt innskudd og ubenyttede skjerming fordeles mellom de to kontoene. Fordelingen vil i slike tilfeller baseres på hvor stor andel av verdien på den opprinnelige kontoen som overføres.

Opphørav aksjesparekontoen

Ved opphør av kontoen foretas det et skattemessig oppgjør. Innestående, ut over kontohaverens innskudd og skjerming, skattlegges som aksjeinntekt. Det innebærer at det gis fradrag for gjenstående skjermingsfradrag før inntekten oppjusteres og legges til i alminnelig inntekt.

Hvis innestående på kontoen er lavere enn kontohaverens innskudd på kontoen, behandles differansen som tap på aksjer. Det vil si at differansen oppjusteres og trekkes fra i alminnelig inntekt.

Eventuell ubenyttet skjerming etter opphør av kontoen bortfaller.

Formuesskatt

Innestående på kontoen formuesbeskattes på samme måte som kontanter, aksjer, egenkapitalbevis og andeler som eies utenfor ordningen. Dette innebærer altså at en får formuesrabatt for eksempel på aksjer.

En vil ikke få formuesrabatt på kontanter innestående på kontoen.

Innrapportering på skattemeldingen

Tilbyder av aksjesparekonto er ansvarlig for skatterapporteringen av aksjesparekontoen. Utbytte, gevinst, tap og formue skal være forhåndsutfylt på skattemeldingen. Du må imidlertid kontrollere at beløpene på skattemeldingen er fullstendige og korrekte.

Trenger du litt hjelp når skattemeldingen kommer?

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen er spesialister på skatte- og avgiftsrett og kan hjelpe deg med både store og små spørsmål om skatt.

Nordnet har et samarbeid med Skattebetalerforeningen, som medfører at du kan få rabatt på medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Som medlem kan du stille dine skattespørsmål og få svært kvalifiserte svar. Du melder deg enkelt inn på nettsiden skatt.no. Dermed kan du få den hjelpen du trenger – og ha Skattebetalerforeningens eksperter i ryggen.

Trenger du mer omfattende hjelp, er du selvsagt hjertelig velkommen til å diskutere din skattesak med oss ansikt til ansikt eller digitalt. Det kan du gjøre dersom du vil ha en gjennomgang av skattemeldingen eller om det er større spørsmål, som for eksempel planlegging av generasjonsskifter, du måtte ha.

Skattemeldingen sendes ut i puljer fra og med midten av mars, og det er mulig å få vår bistand i løpet av mars/april/mai. Samtidig kan det være fornuftig å være tidlig ute, spesielt dersom du vet at spørsmålene dine er komplekse.

For prisoversikt og bestilling av timer, ring oss på 22 97 97 00!

Må jeg betale skatt når jeg leier ut egen bolig?

Det avhenger blant annet av hvilken type bolig du leier ut, hvor høye leieinntektene er og hvor lenge du leier ut.

Det er også verdt å merke seg at det skilles mellom korttidsutleie (mindre enn 30 dager) og langtidsutleie (mer enn 30 dager). Hvilke skatteregler som gjelder for deg, avhenger av hva du leier ut og hvilken type utleie det er.

Generelt er det likevel slik at dersom du selv bor i boligen og du leier ut en mindre del av boligen, målt etter utleieverdi, er inntektene skattefrie. Hvis du leier ut hele boligen i deler av året, kan leieinntektene også være skattefrie.

Hvis du må skatte av leieinntektene har det den store fordelen at du vanligvis har fradragsrett for utgifter til vedlikehold som relaterer seg til utleieenheten, samt andre utgifter knyttet til leieforholdet. Har boligen store vedlikeholdsbehov, kan dermed dette være svært gunstig.

Fordeling av inntekter og kostnader

Ektefeller kan velge i hvilken skattemelding de vil føre enkelte inntekter og kostnader. Normalt sett har ikke slike disposisjoner betydning for skatten. Det finnes imidlertid to tilfeller der det kan ha betydning å flytte på fradragene eller kapitalinntektene.

Det er for det første dersom en av ektefellene har så lav inntekt at en ikke får benyttet personfradraget fullt ut. Da lønner det seg å flytte fradragene over til den av dere som har høyest inntekt, eller inntektene motsatt vei.

For det andre har det betydning dersom en av ektefellene har så lav beregnet inntektsskatt og trygdeavgift at skattefradraget for pensjonister ikke kan utnyttes. Det skyldes at skattefradraget ikke kan overstige summen av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift. I så fall vil det lønne seg å flytte inntekt og fradrag, slik at beregnet skatt øker.

Arvet og solgt bolig i 2025? Da bør du ikke gå glipp av dette fradraget!

Når arvelater eller giver kunne solgt bolig- og fritidsbolig skattefritt på gave- eller dødstidspunktet, så skal inngangsverdien settes til markedsverdi ved overtakelse. Det innebærer også at salgsomkostninger ved et senere salg av eiendommen reduserer eiendommens utgangsverdi.

Hvis salgssummen er lik eiendommens markedsverdi ved overtakelse (inngangsverdien), vil arvingens salgsomkostninger da i praksis utgjøre et fradragsberettiget tap.

Hvorfor har formuesverdien på boligen min økt kraftig?

Boligprisene har steget kraftig i Norge de siste årene. Verdien i skattemeldingen blir automatisk justert i takt med prisstigning. Formuesverdi av egen bolig skal utgjøre 25 prosent av omsetningsverdi (70 prosent for verdi over 10 millioner kroner). Systemet hensyntar boligens geografiske beliggenhet, alder, størrelse og type (enebolig, småhus eller leilighet). Tomtestørrelse og mer subjektive kriterier som utsikt og standard blir ikke tatt hensyn til.

Det kan derfor være fornuftig å sjekke hva boligprisene i nabolaget er. Dersom formuesverdien av egen bolig er høyere enn 25 prosent (70 prosent) av markedsverdien kan du endre og få satt ned verdien i skattemeldingen. Har du en sekundærbolig (utleiebolig, pendlerbolig), så gis det ingen verdsettelsesrabatt for denne.

Fra og med 2026 tar Skatteetaten i bruk en oppdatert modell for beregning av formuesverdi for bolig. Hensikten med endringen er å komme frem til en riktigere beregnet markedsverdi. Mange vil derfor oppleve høyere boligverdier i skattekortet for 2026. Den oppdaterte modellen skal ikke benyttes i skattemeldingen for 2025.

For å endre boligopplysninger eller formuesverdi, må det sendes inn en egenendringsmelding til Skatteetaten. Det er viktig å være oppmerksom på at du må kunne legge frem dokumentasjon for endringene på forespørsel fra Skatteetaten. Som dokumentasjon for ny formuesverdi kreves det takst gitt av kvalifisert takstmann, verdivurdering fra megler, eller dokumentasjon for observerbar markedsverdi.

Må jeg føre gaver eller lån til barn i skattemeldingen?

Arv og gave er ikke skattepliktig. Det skal altså ikke betales inntektsskatt av arv og gave. Har du mottatt arv eller gave for minst 100.000 kroner i løpet av fjoråret må du oppgi dette i skattemeldingen, men det er bare for å opplyse skattemyndighetene om årsaken til endringer i din formue.

Lån til barn eller barnebarn skal føres i skattemeldingen. Det bør lages en ordinær låneavtale hvor det er bestemt rente, avdrag og så videre. Aller helst bør det også tinglyses sikkerhet.

Jeg har kjøpt feriebolig i utlandet. Hvordan fører jeg dette i skattemeldingen?

Fast eiendom i utlandet skal medtas som formue i Norge. Det samme gjelder utleieinntekter etter norske regler. Dette utgangspunktet kan riktignok være begrenset av en skatteavtale mellom Norge og det landet hvor du har bolig. Eier du f.eks. bolig iUSAeller Kroatia så vil verken formue eller leieinntekter være skattepliktige til Norge.

Kan jeg få fradrag for utgiftene ved kjøp av bolig?

Du får dessverre ikke fradrag for kostnadene her, men dersom du selger med skatteplikt kan gebyrer og avgifter legges til kjøpsprisen. Når du kjøper bolig er det bare lånegebyret som kan trekkes fra på skattemeldingen. Lånegebyret er normalt forhåndsutfylt i skattemeldingen.

Tinglysingsgebyr og dokumentavgift legges til kjøpsprisen, og vil redusere gevinst ved senere salg. Normalt er det ikke det så veldig interessant, i og med at egen bolig normalt kan selges skattefritt.

NB: Hvis dere senere refinansierer lånet, kan dere kreve fradrag for tinglysingsgebyr og takst.

Kan jeg selge boligen min skattefritt?

Hvis du oppfyller kravene til skattefritt salg av bolig kan du selge den skattefritt.

Disse kravene er at du må ha eid eiendommen i mer enn ett år og at du har brukt den som egen boligeiendom i minst ett av de to siste årene før salg (eller annen realisasjon). Det vil si at flere bruksperioder innenfor de siste to årene før salget kan legges sammen, og at det ikke er krav om at brukstiden skal være sammenhengende.

Kan jeg føre opp fradrag jeg glemte i fjor?

Du kan selv endre opplysninger i «tidligere leverte» skattemeldinger i tre år etter leveringsfristen for skattemelding. Husk at siste frist for å få egenrettet skattemeldingen for 2022 da er 30. april 2025.

Fradrag for utgifter til aksjehandel?

Det er fradragsrett for utgifter du har i forbindelse med aksjeinvesteringene. Utgifter som kan henføres til kjøp og salg (kurtasje) fradragsføres i forbindelse med salget. Andre utgifter kan det kreves fradrag for løpende, det vil si det året de påløper. Dette kan f.eks. være utgifter til å holde seg oppdatert i markedet (Finansavisen, Dagens Næringsliv etc.), spesiell programvare for aksjehandel, abonnement på realtidskurser ved ulike børser, mv.

Har jeg krav på pendlerfradrag?

Dersom du, på grunn av arbeid, må bo hjemmefra kan du ha krav på fradrag for merutgifter som for eksempel utgifter til kost, losji og besøksreiser til hjemmet.

For å anses som pendler må du oppfylle visse vilkår. Det er to hovedtyper pendlere skattemessig, nemlig familiependler og enslig pendler.

Pendlerfradrag kan utgjøre et betydelig beløp, og dermed redusere skatten din kraftig.

Trenger du litt hjelp når skattemeldingen kommer?

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen er spesialister på skatte- og avgiftsrett og kan hjelpe deg med både store og små spørsmål om skatt.

Nordnet har et samarbeid med Skattebetalerforeningen, som medfører at du kan få rabatt på medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Som medlem kan du stille dine skattespørsmål og få svært kvalifiserte svar. Du melder deg enkelt inn på nettsiden skatt.no. Dermed kan du få den hjelpen du trenger – og ha Skattebetalerforeningens eksperter i ryggen.

Trenger du mer omfattende hjelp, er du selvsagt hjertelig velkommen til å diskutere din skattesak med oss ansikt til ansikt eller digitalt. Det kan du gjøre dersom du vil ha en gjennomgang av skattemeldingen eller om det er større spørsmål, som for eksempel planlegging av generasjonsskifter, du måtte ha.

Skattemeldingen sendes ut i puljer fra og med midten av mars, og det er mulig å få vår bistand i løpet av mars/april/mai. Samtidig kan det være fornuftig å være tidlig ute, spesielt dersom du vet at spørsmålene dine er komplekse.

For prisoversikt og bestilling av timer, ring oss på 22 97 97 00!

Utbyttet oppjusteres

Utbytte regnes som såkalt eierinntekt. Slike inntekter inngår i alminnelig inntekt som skattlegges med 22 prosent. For inntektsåret 2025 skal slike eierinntekter i tillegg oppjusteres med en faktor på 1,72. Derfor blir reell skattesats 37,84 prosent (22 prosent x 1,72).

I skattemeldingen skal størrelsen på utbyttet oppgis. Skattekontoret vil foreta oppjusteringen i sin skatteberegning.

Beregning av skatt på utbytte

Skjermingsfradraget begrenser skatt på utbytte. Det er viktig å være klar over at dette fradraget kun gis til den som eier aksjen ved årsskiftet. Det betyr at du ikke vil ha nytte av fradraget om du har solgt aksjen i løpet av inntektsåret.

Skjermingsfradraget er gjerne kostprisen på aksjen (inngangsverdien), tillagt eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag for tidligere år, multiplisert med skjermingsrenten. For 2025 er skjermingsrenten på 3,6 prosent.

Når og hos hvem er utbyttet skattepliktig?

Aksjeutbyttet utdeles normalt på grunnlag av vedtak i selskapets generalforsamling. Dette tidspunktet styrer som hovedregel når utbyttet skal skattlegges, selv om utbyttet utbetales senere. Utbyttet er normalt skattepliktig hos den som var aksjonær da generalforsamlingen vedtok utbyttet.

Skattemeldingen for inntektsåret 2025

Opplysninger om aksjer skal føres i temakategorien «Finans» i skattemeldingen.

Opplysninger om aksjer i norske selskaper rapporteres til Aksjonærregisteret av selskapet. Disse opplysningene bruker Skatteetaten for å beregne skatt på utbytte. Beregningen finner du i aksjeoppgaven ved å logge inn på Skatteetatens nettsider.

Hvis du eier aksjer som ikke er med i aksjeoppgaven, eller som på annen måte er forhåndsregistrert i skattemeldingen, må du selv legge inn disse skattemeldingen under temakategori «Finans». Dette vil typisk gjelde utenlandske aksjer som ikke er registrert på Oslo Børs. Det kan også gjelde selskap som ikke har oppfylt sin plikt til å fylle ut Aksjonærregisteroppgaven.

Aksjer i utenlandsk selskap

Personer som er bosatt i Norge etter skatteloven er skattepliktig til Norge for aksjeutbytte fra utenlandsk selskap. Vanligvis betaler du 15 prosent kildeskatt på aksjeutbyttet i selskapets hjemland, og normalt har du rett til fradrag for denne skatten i Norge.

Dette innebærer at du i Norge i utgangspunktet betaler netto 22,84 prosent i skatt på utbytte for 2025 (37,84 % skatt på eierinntekt – 15 % kildeskatt). Vær oppmerksom på at du har krav på skjermingsfradrag.

Aksjesparekonto

Mottar du utbytte på aksjer som står på en aksjesparekonto, skattlegges ikke dette løpende ved innvinning, men skal inngå på kontoen og skattlegges når midlene tas ut av kontoen.

Ved uttak, utover innskutt beløp, skattlegges gevinster og utbytte som eierinntekter, det vil si med oppregulering på samme måte som aksjeinntekter.

Aksjesparekontoen gjør det mulig å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer. Kontoen kan dermed bidra til bedre utnyttelse av skjermingsfradraget.

Skjermingsfradraget kan trekkes fra ved skattepliktig uttak fra ordningen (utbytte eller gevinst). Skjermingsgrunnlaget settes til det laveste innskuddsbeløpet på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Dersom årets skjermingsfradrag overstiger skattepliktige uttak fra kontoen, kan ubenyttet skjermingsfradrag framføres og komme til fradrag i senere års skattepliktige uttak. I tillegg legges ubenyttet skjerming til skjermingsgrunnlaget.

Det er en forutsetning at selskapet eller fondet er hjemmehørende innenfor EØS.

Fritaksmetoden

Eier du aksjene gjennom et holdingselskap (fritaksmetoden) vil aksjeinntekter kunne være (nesten) helt skattefrie. Det er likevel slik at tre prosent av mottatt utbytte skal inntektsføres. (NB! Dette gjelder ikke mellom konsernselskap). Husk at hvis ditt norske investeringsselskap mottar utbytte fra et utenlandsk selskap som omfattes av fritaksmetoden så vil man likevel ofte måtte betale kildeskatt på utbytte selv om inntekten er skattefri etter norske regler. Siden utbytte er (nesten) skattefritt i Norge, så vil selskapet ikke få fradrag for den betalte kildeskatten

Skattefritaket gjelder i utgangspunktet fullt ut når norske selskaper foretar investeringer i selskaper innenfor EØS. Ved investeringer utenfor EØS, er det så store begrensninger at fritaksmetoden normalt ikke får anvendelse og aksjeinntekter blir derfor skattepliktig med en sats på 22 prosent i 2025.

Trår du feil her, vil det være svært uheldig skattemessig. Ved investering i selskaper utenfor fritaksmetoden gjennom et holdingselskap vil man skattlegges to ganger for utbytte eller gevinst, en gang inn til holdingselskapet, og en gang til når du som privatperson tar pengene ut fra holdingselskapet.

Verdipapirfond

Skattleggingen av andeler i verdipapirfond tilpasses sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i det enkelte fondet. Differensieringen gjøres sjablongmessig. Utdeling fra:

• Verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte.
• Verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt.
• Verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente.
  

Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.

Fondskonto (Investeringskonto)

Har du foretatt investeringen i aksjer gjennom en fondskonto vil et utbytte først komme til beskatning når du tar midler ut av kontoen. Du får altså utsatt skatt ved investering i aksjeselskaper, og dette gjelder uavhengig av om selskapet er hjemmehørende i eller utenfor EØS.

Investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom en fondskonto nå blir beskattet likt med investering i et verdipapirfond når forsikringselementet er lite (mindre enn 50 %).

Tar du midler ut fra en fondskonto, vil det medføre en delvis realisasjon slik at en forholdsmessig andel av innbetalt premie og avkastning anses for tatt ut av kontoen. Ved beregning av gevinsten så skal den skje på grunnlag av gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år (per 1. januar) i eierperioden.

På aksjedelen i en fondskonto så skal det også her beregnes skjerming selv om det er selskapet og ikke forsikringstaker som er eier av aksjene.

Trenger du litt hjelp når skattemeldingen kommer?

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen er spesialister på skatte- og avgiftsrett og kan hjelpe deg med både store og små spørsmål om skatt.

Nordnet har et samarbeid med Skattebetalerforeningen, som medfører at du kan få rabatt på medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Som medlem kan du stille dine skattespørsmål og få svært kvalifiserte svar. Du melder deg enkelt inn på nettsiden skatt.no. Dermed kan du få den hjelpen du trenger – og ha Skattebetalerforeningens eksperter i ryggen.

Trenger du mer omfattende hjelp, er du selvsagt hjertelig velkommen til å diskutere din skattesak med oss ansikt til ansikt eller digitalt. Det kan du gjøre dersom du vil ha en gjennomgang av skattemeldingen eller om det er større spørsmål, som for eksempel planlegging av generasjonsskifter, du måtte ha.

Skattemeldingen sendes ut i puljer fra og med midten av mars, og det er mulig å få vår bistand i løpet av mars/april/mai. Samtidig kan det være fornuftig å være tidlig ute, spesielt dersom du vet at spørsmålene dine er komplekse.

For prisoversikt og bestilling av timer, ring oss på 22 97 97 00!

Status i dag: ingen arveavgift, men arv er ikke skattefri

Norge har i dag ingen formell arveavgift; den ble avviklet fra 2014. Når du mottar arv eller gave, utløses det derfor ingen særskilt arveskatt på overføringstidspunktet. Men arvede verdier er likevel ikke skattefrie: Skattefriheten er i hovedsak begrenset til verdier som arvelater kunne solgt skattefritt, typisk bolig og hytte.

I praksis beskattes andre arvede midler gjennom en kombinasjon av:

• skattemessig kontinuitet og kapitalskatt ved salg
• årlig formuesskatt på arvet formue
• løpende skatt på avkastning (renter, utbytte og gevinster)

Kjernen er «skattemessig kontinuitet»: Når du arver aksjer, eiendom eller andre verdipapirer, overtar du i hovedsak arvelaters skattemessige posisjon – inngangsverdi og latent gevinst – og skatten kommer først når du selger, men da på hele gevinsten, også den som er opptjent før du arvet. Økonomisk innebærer dette allerede en betydelig beskatning av arvede midler, bare forskjøvet til realisasjonstidspunktet.

I tillegg ilegges formuesskatt årlig på nettoformue over bunnfradraget. I dag er bunnfradraget 1 900 000 kroner, og over dette betales 1,1 % formuesskatt opp til 21 500 000 kroner, deretter 1,2 %. Provenyet ligger i størrelsesorden flere titalls milliarder kroner årlig og er dermed langt viktigere for staten enn den tidligere arveavgiften noen gang var.

Ny skattekommisjon og debatten om arveavgift

Frem til 2014 hadde Norge en egen arveavgift der mottaker betalte avgift på arv og større gaver over visse fribeløp, med progressive satser og lavere nivåer for nær familie enn for fjernere arvinger. Finansielt var dette en liten skatt – provenyet lå på noen få milliarder kroner i året – men politisk og fordelingsmessig var den viktig og omstridt, særlig i familiebedrifter, landbruk og eiendom hvor avgiften ofte måtte finansieres gjennom salg eller høy belåning.

Diskusjonen nå dreier seg om hvorvidt en «moderne» arveavgift bør gjeninnføres, gjerne samtidig som formuesskatten reduseres. Blant argumentene for er at arv kan ses som en ufortjent fordel for mottaker, at en engangs arveskatt ved generasjonsskifte ikke gir samme årlige likviditetspress som formuesskatt, og at høye bunnfradrag kan målrette skatten mot de største formuene, mens «vanlig arv» skjermes og inntektene brukes til å redusere formuesskatten.

Motargumentene tar utgangspunkt i helheten i systemet vi allerede har: Arvede verdier møter i dag formuesskatt hvert år, gevinst ved salg beskattes gjennom kontinuitetsprinsippet, og avkastning underveis beskattes som kapitalinntekt. Legger man en ny arveavgift oppå dette, kan samme formue i praksis bli beskattet tre ganger, med risiko for økt motivasjon for utflytting, flytting av investeringer til land med lavere skattetrykk og mer omfattende skatteplanlegging og bruk av internasjonale strukturer.

Hva betyr dette for deg?

For formuende privatpersoner, familiebedrifter og investorer er hovedpunktene:

• Arvede midler er allerede underlagt betydelig beskatning gjennom kontinuitet, formuesskatt og kapitalskatt.
• En eventuell ny arveavgift må derfor vurderes opp mot den samlede belastningen – ikke isolert.
• Økt samlet skattetrykk kan forsterke kapitalflukt og gjøre valg av bosted, selskapsstruktur og generasjonsskifteplanlegging mer strategisk enn før.

Uavhengig av hvor den politiske debatten lander, er det klokt å ha en gjennomtenkt plan for struktur, generasjonsskifte og mobilitet – før reglene endres, ikke etter.

Som Nordnet Private Banking kunde har du gode rabatter på timespriser hos Brækus. Se din innloggede Private Banking side for detaljer og mer info.

De nye skattereglene for verdipapirfond og fondskonto

De nye reglene skiller seg på flere punkter fra forslaget som ble sendt på høring tidligere i år. Blant annet er fritakene på fondsnivå gjort noe videre enn først foreslått. Dette er et resultat av massive høringsinnspill og departementets endelige vurderinger.

Kort oppsummert innebærer de nye reglene at norske verdipapirfond får bedre rammebetingelser og blir mer konkurransedyktige med utenlandske verdipapirfond:

• verdipapirfond unntas i all hovedsak fra beskatning
• risikoen for (midlertidig) dobbeltbeskatning reduseres
• norske fond kan være akkumulerende uten negative skattekonsekvenser for fondet eller investor
• definisjonen av verdipapirfond og hvilke fond som omfattes av reglene snevres inn
• skattereglene for investering via fondskonto (kapitalforsikring) strammes inn

I det videre ser vi nærmere på hvordan skatt på verdipapirfond og fondskonto blir etter regelendringene.

Endringer i skatteregler for verdipapirfond

Kort om gjeldende rett

Skatteloven § 10-20 regulerer beskatningen av verdipapirfond og andelseiere. I praksis har skattereglene gitt noen uheldige utslag for investeringer i verdipapirfond, fordi både fondet og andelseierne kan bli beskattet for samme renteinntekt, men på ulike tidspunkter, samt at sjablongeffekter har gjort at fondene kan ha hatt behov og/eller ønske om å dele ut høyere beløp enn årets resultat for å redusere skatten i fondet.

Bransjen har i lang tid bedt om bedre og mer konkurransedyktige rammebetingelser og mer nøytrale regler som likebehandler utdelende og akkumulerende fond. De nye reglene i statsbudsjettet for 2026 er et svar på dette.

Hva endres på fondsnivå, hva innebærer dette og hvorfor innføres endringene?

Renteinntekter og inntekter fra forvaltningsnære instrumenter

For verdipapirfond vil følgende gjelde fra og med inntektsåret 2026:

• Renteinntekter i fondet fritas for ordinær skatt på fondets hånd.
• Det samme gjelder inntekt fra finansielle instrumenter som typisk brukes i forvaltningen, for eksempel valutasikring.

Konsekvensen er at skatt på slike inntekter i større grad flyttes til deg som andelseier, og først utløses når du faktisk mottar avkastningen gjennom utdeling eller realisasjon av andeler.

Aksjeinntekter – nesten fullt fritak, men med sjablonginntekt

Aksjeinntekter i fondet, både utbytte og gevinster, fritas som hovedregel fra ordinær skatt på fondsnivå.

Samtidig innføres en enkel sjablongbeskatning:

• 1 % av mottatt aksjeutbytte tas til skattepliktig inntekt i fondet.
• Fondet får fradrag for forvaltningskostnader.
• Eventuelle underskudd kan fremføres i inntil fem år.

Poenget med sjablongen er å gi et begrenset skattegrunnlag på fondsnivå, uten å undergrave fritakene. Fondet vil videre kunne fradragsføre kostnader innenfor inntekter som er skattepliktig etter sjablongen. For deg som investor innebærer dette i praksis at beskatningen av aksjeinntekter skjer hos deg, ikke i fondet.

Hvorfor gir dette mer nøytral skatt på
verdipapirfond?

Endringene reduserer altså den løpende beskatningen i fondet, risikoen for (midlertidig) dobbeltbeskatning av renter og ønsket/behovet for tilpasninger som følge av sjablongeffekter etter dagens regler, og gjør reglene mer nøytrale mellom utdelende og akkumulerende fond.

Norske fond blir dermed mer sammenlignbare med mange utenlandske fond, og antakelig mer attraktive. Det styrker konkurranseevnen til norske aktører, noe som også er et viktig politisk mål i statsbudsjettet.

Den begrensede sjablonginntekten på fondsnivå støtter også vurderingen av fondets skatteavtalestatus og bør generelt sett bidra til at norske fond opprettholder status som bosatt person etter skatteavtalen med rett til skatteavtalebeskyttelse. Fondenes skatteavtalestatus må likevel vurderes konkret opp mot den respektive skatteavtale.

Hvilke fond omfattes?

Skatteloven § 10-20 deles slik at første ledd gjelder skattlegging av selve fondet, annet til sjette ledd gjelder andelseierne, og syvende ledd regulerer virkeområdet. For fondsnivået skal reglene gjelde for:

• UCITS‑fond
• norske nasjonale fond og,
• fond etablert i andre EØS‑land som tilsvarer norske nasjonale fond.

Reglene medfører altså en viss innsnevring sammenlignet med gjeldende rett.

For andelseierbeskatningen gjelder i utgangspunktet samme virkeområde, men i tillegg omfattes andelseiere i fond etablert utenfor EØS når fondet tilsvarer norske nasjonale fond.

Det gis forskriftshjemmel til å presisere hva som anses tilsvarende og til å stille dokumentasjonskrav. For deg som privat investor vil dette normalt håndteres av en forvalter og skattemessig rapportering via banken.

Ikrafttredelse og overgangsregler

Endringene skal gjelde fra og med inntektsåret 2026. For fond som faller utenfor den nye avgrensningen av skatteloven § 10-20, er det foreslått en overgangsregel som sikrer at etablerte skatteposisjoner ivaretas ved at aksjer i selskaper utenfor EØS får skattemessig inngangsverdi satt til markedsverdi per 31. desember 2025.

Vi anbefaler en gjennomgang av foretatte fondsinvesteringer for å avklare om enkelte fondsinvesteringer ikke lenger vil omfattes av skatteloven § 10-20 og hva konsekvensen av dette vil være for deg som investor.

Hva betyr endringene for deg som investor?

Selv om den hovedsakelige endringen skjer på fondsnivå, er hovedpoenget for deg som investor relativt enkelt:

1. Norske fond vil ikke lenger betale skatt og skatten flyttes til deg som investor.
2. Sjablongreglene for andelseiere videreføres, men samspillet med fondets beskatning blir mer forutsigbart:

Når renter ikke lenger skattlegges i fondet, skjer beskatningen hos deg når avkastningen deles ut eller du løser inn andeler.

Akkumulerende fond kan i større grad brukes uten skattemessige ulemper på fondsnivå.

For deg betyr dette enklere vurderinger: Sjablongen blir som i dag, men du kan i større grad fokusere på avkastning og risiko, og vite at skatten på investering i verdipapirfond i hovedsak utløses når du mottar utdelinger eller realiserer andeler.

Endringene kan gi særlig utslag på to områder:

1. Rentefond: Når renter ikke skattlegges løpende i fondet, styrkes rentes-renteeffekten, og effektive skattesatser reduseres. Avkastningen kan reinvesteres av fondet, og du betaler skatt først når du realiserer andelen. Vi antar at rentefond (likviditetsfond) vil bli et svært godt alternativ til sparekonto.
2. Investering via holdingselskap: For aksjefond eid gjennom holdingselskap vil det fortsatt være mulig med utsatt skatt både på fonds- og selskapsnivå, innenfor rammene av fritaksmetoden. Dette kan gjøre det mer gunstig å samle investeringer i et eget selskap.

Endringer i skattereglene for Fondskonto (kapitalforsikring)

Kort om gjeldende rett

En fondskonto (kapitalforsikring) er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt. Når forsikringselementet er lite, skattlegges investering via fondskonto på tilsvarende måte som investering i verdipapirfond. Forsikringselementet anses som lite når utbetalingen ved den forsikredes død eller uførhet utgjør mindre enn 50 prosent tillegg til gjenstående sparebeholdning, eller når det utbetales et fast beløp som utgjør mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte sparebeløp. I slike tilfeller anvendes reglene om andelseierbeskatning i skatteloven § 10-20 tilsvarende for fondskonto. Dagens regler har i stor utstrekning resultert i global fritaksmetode og er et fleksibelt skatte- og investeringsverktøy for aksjer og andre verdipapir.

Fondskonto (kapitalforsikring) – de viktigste endringer fra inntektsåret 2026

Departementet påpeker at sjablongreglene har åpnet for at selskaper gjennom fondskonto kunne oppnå global fritaksmetode. Det vil si fritak for skatt også for aksjer og eiendeler som egentlig ikke er omfattet av fritaksmetoden. For å motvirke dette innføres en justering av sjablongen og virkeområdet for fritaksmetoden ved investering via fondskonto:

• Eiendeler som ikke er verdipapirer, skal ved beregning av aksjeandelen regnes i rentedelen («andre verdipapirer»). Dette innebærer, slik vi oppfatter det, at blant annet kontanter faller i gruppen «andre verdipapirer» når sjablongen fastsettes.
• For selskaper som er omfattet av fritaksmetoden skal investeringer som ikke er fritatt etter skatteloven § 2‑38 også plasseres i rentedelen.

Konsekvensen er at fritaksmetoden ved investering via fondskonto i større grad skal virke som om investeringen var gjort direkte. Det gjør det mindre gunstig å bruke fondskonto for å oppnå skattefordeler som ikke ville oppstått ved direkte eierskap.

Tilsvarende som for endringene for verdipapirfond, trer endringene i beskatning av fondskonto i kraft fra 1. januar 2026. Det gis ikke overgangsregler.

Praktiske råd til deg med større investeringer i fond og fondskonto

For de med større investeringsporteføljer kan endringene i statsbudsjettet være en god anledning til å rydde i strukturen.

Noen typiske problemstillinger vi anbefaler å vurdere:

• Har du mange rentefond? Da kan endringene i skatt på renteinntekter gi økt rentes-renteeffekt. Det kan tale for å samle enkelte plasseringer eller endre fondsvalg.
• Bruker du holdingselskap? Vurder hvordan de nye reglene spiller sammen med fritaksmetoden, og om det er hensiktsmessig å samle flere investeringer der.
• Har du fondskonto i selskap eller privat med høy aksjeandel? Strammere regler for hva som inngår i aksjedelen kan påvirke både risiko, avkastning og skatt fremover. Tilpasningsmuligheter begrenses ved at kontanter anses som “andre verdipapirer”.
• Vi anbefaler at du tar en gjennomgang av porteføljen før nyttår.

Har du i tillegg behov for å samordne skatt, verdipapir og langsiktig planlegging av arv og familieøkonomi, bør endringene i statsbudsjettet ses i sammenheng med øvrig struktur – for eksempel selskaper, sameieavtaler og fremtidig generasjonsskifte.

Oppsummert

De nye reglene for beskatning av verdipapirfond flytter tyngdepunktet for beskatning fra fondet til andelseieren på en mer konsekvent og nøytral måte. Renteinntekter og inntekter fra forvaltningsnære finansielle instrumenter fritas i fondet, aksjeinntekter fritas i hovedsak med en lav sjablonginntekt på mottatt utbytte, og virkeområdet knyttes tydelig til regulerte fondstyper i og utenfor EØS. For fondskonto presiseres sjablongen slik at kontanter og andre ikke‑verdipapirer ikke kan løfte aksjeandelen, og at fritaksmetoden bare får anvendelse for investeringer som ville ha kvalifisert ved direkte investering av subjekt under fritaksmetoden.

Endringene i skattereglene for verdipapirfond godt nytt for norsk fondsbransje og norske investorer, og er nødvendige for å beholde et norsk fonds- og forvaltermiljø. For fondskonto, er det viktig å gjøre en gjennomgang av porteføljen før nyttår. Videre er det særlig viktig å merke seg endringen og forskjellen i hva som anses som andre verdipapirer og som omfattes av rentekomponenten under sjablongen med mulige effekter for fremtidige realisasjoner og tilpasninger til sjablongen.

Kr 63 110 i skattefri aksjegevinst/avkastning er betydelig. For rentepapirer er beløpet enda høyere.

Personfradraget sikrer at alle har kr 108 550 i skattefri inntekt. Minstefradraget sikrer at alle lønnsmottakere i tillegg har kr 92 000 i skattefri inntekt.

I Norge kan altså en lønnsmottaker nesten skattefritt motta lønn kr 200 550 [108 550 + 92 000]. Personer som ikke mottar lønn kan utnytte personfradraget, som gjør at de ikke skatter av opp til kr 108 550, nesten uavhengig av hva slags inntekt det er.

For lønnsinntekt over kr 69 650 betales trygdeavgift 7,8%, det er derfor vi sier nesten skattefritt. Det er ingen trygdeavgift på kapitalinntekt (utbytte, renter, mv).

Hvis du har inntekt under kr 108 550 i 2025, så burde du altså “utnytte” at du har mulig til skattefri inntekt, ved å f eks gjøre uttak fra ASK i 2025, eller på annen måte ta ut “latent” gevinst.

Hvis du ett år har 0 i inntekt, og ikke utnytter “personfradraget”, så er det ikke slik at personfradraget er dobbelt så høyt etterfølgende år. Personfradraget kan bare “utnyttes” inneværende år, det kan ikke fremføres.

Eksempel: I 2025 har du kun kr 50 000 i renteinntekter. Da har du “tilgjengelig” kr 68 550 [108 550 – 50 000] i mulig skattefri inntekt. Du burde her gjøre uttak fra ASK på kr 40 000 [Utbytte kr 40 000 x oppjustering 1,72 = 68 500]. På denne måten får du maksimalt ut av personfradraget og du har kr 108 550 i skattefri kapitalinntekt [kr 50 000 + kr 68 050 = 108 500]

Har du barn over 17 år eller ektefelle/nærstående med lav inntekt – under kr 108 550 – så kan du sørge for å utnytte personfradraget deres ved å gi dem aksjer eller andre verdipapirer i gave (skattefritt), som de selger skattefritt. Da oppnår dere nullskattesats på den delen av gevinsten som omfattes av personfradraget – opp til kr 63 110 for aksjeavkastning [63 110 x 1,72 = 108 550].

Familier kan i fellesskap ha betydelig skattefri avkastning hver år

Har du eksempelvis barn som er skoleelever eller studenter med lav inntekt og høyt ubrukt personfradrag, så kan familien i felleskap ha betydelig skattefri aksjeinntekt over mange år gjennom noen enkle grep.

For den som har aksjesparekonto er dette spesielt praktisk. Det er ikke mulig å gi bort deler av en aksjesparekonto som gave, du kan bare gi bort en hel aksjesparekonto i gave. Vær derfor klar over at du må følge følgende “oppskrift”:
Først oppretter du en ny egen aksjesparekonto i ditt eget navn. Deretter overfører du aksjene som du vil gi bort til den nye aksjesparekontoen – i noen banker kalles dette å “dele opp” aksjesparekontoen, noe som er tillatt så lenge den ikke gis bort til noen andre. Deretter overfører du hele den “nye” aksjesparekontoen til en av dine nærstående som har et “ubrukt” personfradrag pga. lav inntekt. Den som mottar gaven må gjøre uttak fra aksjesparekontoen i inneværende år (2025).

Det er verdt å minne om at for aksjeavkastning er maksbeløpet i 2025 kr 63 110 (kr 63 110 x oppjustering 1,72 = 108 550)

Ta kontakt med oss veiledning om hvordan du bør tilpasse deg for å ikke gå glipp av dette og tilsvarende fradrag: post@wieseadv.no, tlf 920 82 182

Nordnet-kunder gis 30% rabatt på veiledende priser. Les mer på: Wiese Advokatfirma