Her får du en praktisk gjennomgang av de viktigste kontrollpunktene i årsoppgjøret for investeringsselskaper. Fokus er på områder der feil oftest oppstår, og hva som bør være gjennomgått før regnskapet ferdigstilles.

Gjennomgangen er ment som en praktisk sjekkliste for ledelse, økonomiansvarlige og rådgivere i investeringsselskaper, og kan brukes både i selve årsoppgjøret og som støtte til bedre rutiner gjennom året.

Sikre komplett datagrunnlag

Et korrekt årsoppgjør forutsetter at beholdningene i regnskapet stemmer med depotoppgaver fra banker og meglere. Avvik i antall aksjer eller andeler er sjelden tilfeldige, men er som regel et tegn på feil i den historiske transaksjonsrekken.

Når slike avvik ikke oppdages tidlig, oppstår ofte betydelig merarbeid senere i prosessen. Da må enkelttransaksjoner spores og rekonstrueres, ofte langt tilbake i tid. Typiske årsaker er mangelfulle eller doble transaksjoner, corporate actions som ikke er registrert, eller feil i realisasjonsberegningen.

Kostpris – et teknisk nøkkelområde

Kostpris er avgjørende for beregning av både realisert og urealisert gevinst, og påvirkes av langt mer enn selve kjøpsprisen. Gebyrer, valutakurser, corporate actions og rekkefølgen transaksjoner gjennomføres i, spiller alle inn.

For investeringsselskaper med høy handelsaktivitet eller investeringer i flere markeder kan feil kostpris gi direkte og varige utslag på resultat og skatt. Særlig ved flytting av verdipapirer mellom banker eller kontotyper er det avgjørende at historikken er fullstendig og korrekt gjenskapt.

Corporate actions – små hendelser med stor effekt

Corporate actions som aksjesplitt, spleis, fusjoner og emisjoner oppdateres ofte automatisk hos megler, men ikke nødvendigvis i regnskapssystemet. Dersom en hendelse mangler, kan hele historikken for instrumentet bli feil.

Dette gjør corporate actions til et av områdene som hyppigst skaper problemer i årsoppgjøret. Feil her påvirker kostpris, gevinstberegning og verdier, og kan føre til omfattende manuelt etterarbeid dersom de først oppdages ved årsslutt.

Valuta – en undervurdert risikofaktor

Ved utenlandske investeringer utgjør valuta ofte en vesentlig del av avkastningen. Feil valutahåndtering kan derfor gi et sterkt misvisende bilde av årets resultat, selv dersom feilene isolert sett virker små.

Utfordringene oppstår gjerne når feil valutakurs benyttes, kurser hentes på feil dato eller historiske kurser brukes inkonsistent. I perioder med store svingninger kan slike feil få betydelig effekt på både resultat og egenkapital.

Utbytter, renter og kildeskatt

Utbytter og renteinntekter er sentrale inntektskilder i mange investeringsselskaper. Dersom disse ikke er korrekt registrert med riktig dato, valuta og skattebehandling, påvirkes både resultat og skattegrunnlag.

Utenlandske utbytter krever særlig oppmerksomhet. Kildeskatt trekkes ofte i lokal valuta og må dokumenteres korrekt for videre skattemessig behandling. Mangelfull oversikt her er en gjenganger i kontrollpunktene ved årsoppgjør.

Dokumentasjon som tåler kontroll

Et investeringsselskap må kunne forklare enhver transaksjon, verdiendring og hendelse, også flere år tilbake i tid. God dokumentasjon er derfor en forutsetning for både et effektivt årsoppgjør og en smidig revisjonsprosess.

Mangelfull eller ustrukturert dokumentasjon fører ofte til langvarig dialog med revisor og økt risiko for feil. Handelsbilag, corporate action-underlag, beholdningsoppgaver og valutagrunnlag bør være samlet og lett tilgjengelig før årsoppgjøret starter.

Urealisert gevinst som styringsinformasjon

Urealisert gevinst og tap gir viktig innsikt i porteføljens posisjon ved årsslutt, og brukes i vurderinger av risiko, likviditet og kapitalbehov. For at tallene skal være pålitelige, må både kostpris, markedsverdi og valuta være korrekt håndtert.

Selv om urealisert verdi ikke alltid bokføres i regnskapet i tråd med regnskapsreglene, er det et sentralt styringstall som bør være godt kvalitetssikret.

Skatt og klassifisering av inntekter

Skattebehandlingen i investeringsselskaper forutsetter korrekt klassifisering av inntekter og kostnader. Vurderinger knyttet til fritaksmetoden, realisasjon og innbetalt kapital står ofte sentralt, særlig der porteføljen inneholder unoterte eller utenlandske investeringer.

Feil klassifisering kan få varige skattemessige konsekvenser, og er derfor et område som krever både faglig presisjon og god oversikt over underliggende investeringer.

Etterarbeid – grunnlaget for neste år

Når årsoppgjøret er ferdigstilt, bør prosessen evalueres. Erfaringene fra årets arbeid gir verdifull innsikt i hvor rutiner kan forbedres, og hvilke kontroller som bør gjennomføres løpende gjennom året.

Selskaper som kontinuerlig har kontroll på investeringsdata, opplever at årsoppgjøret i større grad blir en bekreftelse på kvalitet – ikke en opprydding.

Gullalder – og en lang bakrus

Mellom 2003 og 2011 var vekstmarkedene investorens favoritt. Høy BNP-vekst, lave multipler og en strukturell medvind som virket nesten ustoppelig.

Så stoppet det opp.

Thomas peker på to forhold som har preget perioden etter 2011:

• En sterk dollar som har spist av avkastningen
• Skuffende resultatvekst per aksje, selv i økonomier som har vokst

Det mest tankevekkende poenget? Mye av indeksveksten har kommet gjennom nye emisjoner og børsnoteringer – ikke ved at eksisterende selskaper har blitt mer lønnsomme. Verdier har blitt skapt, men ofte gjennom nye kapitalinnhentinger snarere enn gjennom økt inntjening for eksisterende aksjonærer.

Det rokker ved en utbredt antakelse: At økonomisk vekst automatisk gir høy aksjeavkastning.

Der aktiv forvaltning faktisk kan gjøre en forskjell

I modne markeder er informasjonen tett og effektivt priset. I vekstmarkeder er bildet mer ujevnt.

Lavere analysedekning, større kvalitetsforskjeller og mer komplekse rammebetingelser gjør at aktiv forvaltning kan ha større betydning. Men det krever disiplin.

Thomas beskriver hvordan de vurderer:

• Regional risiko og politiske rammer
• Valuta og kapitalflyt
• Selskapers evne til å generere reell kontantstrøm

Det handler ikke om å forutsi neste makrotrend, men om å finne robuste forretningsmodeller som tåler støy.

AI, Kina – og kampen om teknologikjeden

Samtalen løfter seg også inn i det geopolitiske landskapet. AI er ikke bare en teknologitrend – det er en maktkamp.

Verdikjeden deles i flere lag: modeller, datasentre og chip-produksjon. På modellnivå konkurrerer USA og Kina tett. Men i produksjonsleddet blir forskjellene tydeligere.

Nvidia dominerer design og prosesseringskraft.
TSMC har en nesten unik posisjon innen produksjon av de mest avanserte chipene.
Kina forsøker å bygge egne alternativer gjennom blant annet SMIC og Huawei.

Ingen er helt selvforsynt. Alle er avhengige av hverandre. Samtidig øker regulering, eksportkontroller og politisk risiko.

For investorer betyr det én ting: Du må forstå hvor verdien faktisk skapes i kjeden – og hvem som sitter igjen med den.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten.

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en skriftlig avtale mellom ektefeller (eller forlovede) om fordeling av verdier: hva som skal være felleseie og hva som skal være særeie. Felleseie betyr at verdiene skal deles likt ved et oppgjør, mens særeie innebærer at verdiene holdes utenfor deling. En god ektepakt skaper forutsigbarhet, reduserer konflikter og kan tilpasses både familieliv og virksomhet.

Når bør ektefellene opprette ektepakt?

Ektepakt er særlig aktuelt for:

• Gründere og eiere av foretak
• Ektefeller med særkullsbarn
• Ved arv eller gave, spesielt hvis giver ønsker særeie
• Ved oppstart eller vekst i næringsvirksomhet
• Ved kjøp av bolig, hytte eller andre gjenstander av høy verdi

Hva kan avtales i en ektepakt?

• Fullt særeie:Alt dere eier holdes utenfor deling. Egnet for ektefeller med betydelige virksomhetsverdier eller komplisert eierstruktur.
• Delvis særeie:Utvalgte eiendeler (f.eks. aksjer, hytte og arvede midler) gjøres til særeie. En slik løsning er vanlig løsning for gründere med aksjer i egen bedrift som er startet i løpet av ekteskapet.
• Særeie i live, felleseie ved død:Særeie gjelder mens begge lever, men blir felleseie ved dødsfall. Gir balanse mellom beskyttelse av bedrift og arverettslige hensyn.

• Skjevdeling:Ektefellene kan avtale at lovens skjevdeling ikke skal gjelde (helt/delvis) eller gjøre konkrete verdier til særeie.
• Gaver mellom ektefeller:Større gaver må gis i ektepakts form. Ved overføring av fast eiendom bør ektepakten i tillegg tinglyses.

• Uskifte med særeie: Gjenlevende kan få rett til uskifte med særeie dersom dette er avtalt i ektepakt eller det foreligger samtykke fra arvingene.
• Vederlag og balanserte klausuler:Unngå rene overføringsklausuler som automatisk gir den andre særeiegjenstander ved brudd. Vurder heller tidsbestemt særeie (nedtrapping) eller vederlags-/kompensasjonsklausuler som tar hensyn til innsats og felles midler. Eksempel på vederlagsklausul er: «Dersom felleseiemidler brukes til å øke verdien av en særeiegjenstand, har den andre ektefellen krav på kompensasjon tilsvarende verdistigningen ved oppgjør.»
• Opphavsrett holdes normalt utenfor deling ved skifte mellom ektefeller, jf.åndsverkloven § 76. Andre immaterielle rettigheter, som patenter, varemerker og design, kan avtales som særeie og inngå i oppgjøret dersom de ikke er særskilt unntatt. Det er viktig å presisere i ektepakten hvilke rettigheter som skal være særeie.

Det er viktig å være oppmerksom på at domstolene kan sette til side urimelige avtaler, men terskelen er høy og det må foreligge klare tilfeller av urimelighet. At en gründers bedrift gjøres til dennes særeie er i utgangspunktet ikke en urimelighetsgrunn, uavhengig av en høy verdsettelse i en skiftesituasjon. Det kan være andre forhold, som f.eks. at det har vært et felles prosjekt uten at det reflekteres i registrert eierskap, som begrunner urimeligheten.

Særlig viktig for ektefeller med næringsvirksomhet

Det følger av ekteskapsloven § 42at ektefellene i ektepakt kan avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). Eiendeler kan altså gjøres til særeie. Det betyr at immaterielle rettigheter og opphavsrett som er på ektefellens rådighetsdel, kan gjøres til hans eller hennes særeie.For opphavsrett, følger dette i tillegg av åndsverksloven § 76 at en ektefelle har eneråderett over sin opphavsrett. Dersom ektefellene skifter felleseie i levende livet, skal opphavsretten holdes utenfor. Disse formuesgodene kan også, i enkelte tilfeller, være omfattet av skjevdelingsreglene i ekteskapsloven § 61(c), dersom de ikke kan overdras eller er av«personlig karakter».

Imidlertid gjør vi oppmerksom på at det følger av åndsverksloven § 75, at ved rettighetshavers død, så gjelder reglene om arv, ektefellenes felleseie og gjenlevende ektefelles rett til uskifte. Det betyr at arvelater (rettighetshaver) kan rå over opphavsretten i et testament, med de begrensninger som følger av loven (for eksempel ektefellearv og pliktdelsarv til livsarvinger). Arvelater kan også i et testament begrense utøvelsen av opphavsretten.

For ektefeller der én eller begge har gründerselskap eller næringsvirksomhet, øker behovet for en klar ektepakt. Vi har listet opp noen punkter som en kan ta med i ektepakten:

• Aksjer og alle «etterkommere» (nyemisjon, fondsaksjer, fusjon/fisjon, holdingselskap, vederlag ved salg) som særeie.
• Eksisterende og ny IP (patenter, opphavsrett, knowhow, databaser) og lisens-/overdragelsesvederlag som særeie.
• Avklar bruk av privat kapital til selskapet, og dokumenter lån/innskudd fortløpende.
• Avtal om den andre ektefellen kan ha krav på vederlag der felleseiemidler eller betydelig innsats øker særeieverdier.
• Sikre at særeie «henger med» gjennom reorganiseringer og konsern.

Formkrav og rettsvirkninger av ektepakt

Formkrav
Ektepakt må være skriftlig
Begge ektefeller må signere i nærvær av to vitner som også signerer

Rettsvern
Registrer ektepakten i Ektepaktregisteret for rettsvern overfor kreditorer
Overdras fast eiendom, må dette tinglyses. Andre eiendeler følger sine registreringsregler

Manglende formkrav
Manglende formkrav kan gjøre ektepakten ugyldig

Endringer
Endringer gjøres i ny ektepakt

Virkningstidspunkt
Virkning mellom ektefellene fra signering; rettsvern mot kreditorer først ved registrering

Sjekkliste før dere signerer ektepakt

Før ektepakten signeres, bør ektefellene først få en oversikt over alle verdier de eier, som bolig, hytte, aksjer, opsjoner, immaterielle rettigheter og sparemidler. Det er viktig å ta stilling til hvilke eiendeler som skal være særeie og hvilke som skal være felleseie, og være så konkret som mulig i denne vurderingen. Videre bør man vurdere om det er aktuelt å avtale skjevdeling for arv eller gaver, slik at disse midlene kan holdes utenfor et fremtidig oppgjør. Ektefellene må også avklare om det skal gis rett til uskifte, og hvilken arverettslig løsning som er ønsket. Dersom ektepakten innebærer overføring av fast eiendom eller andre registreringspliktige verdier, må man planlegge tinglysing eller registrering for å sikre rettsvern. Til slutt må man sørge for at alle formkrav er oppfylt, herunder korrekt vitneførsel og signering av begge ektefeller i nærvær av to vitner.

Kontakt oss for bistand

En ektepakt gir dere mulighet til å bestemme fordelingen av verdier hvis ekteskapet tar slutt eller ved dødsfall. Med en tydelig ektepakt får dere trygghet og forutsigbarhet, og den kan være avgjørende for å sikre at enkelte verdier holdes utenfor skilsmisseoppgjøret. Fyll inn skjema eller ta direkte kontakt for bistand dersom dere vil sikre en robust løsning.

Nervøse marknader etter kraftig oppgong

Teknologisektoren har hatt tre gode år etter den rente- og inflasjonsdrivne nedturen i 2022. Særleg har «Magnificent 7»-selskapa Alphabet (Google), Amazon, Apple, Meta, Microsoft, Nvidia og Tesla hatt stor framgong på børsen. Hadde du eigd desse aksjane frå inngongen til 2020 og fram til i dag, ville du hatt 643% avkastning. Hadde du derimot kjøpt dei resterande topp 493 av dei 500 største amerikanske selskapa, ville avkastninga di ha vore 81%. Det er om lag det same som du hadde fått på den tyske børsen, trass i utfordringane tysk økonomi har møtt dei siste åra. 81% (10,5% årleg) er framleis bra, og på linje med det aksjemarknaden historisk har gitt i årleg avkastning.

I november har derimot marknaden vore negativ. Trass i generelt gode Q3-resultat har aksjar falt, og særleg merksemd fekk Meta sine Q3-tal. Selskapet leverte eit (justert) resultat per aksje 17% over analytiker-forventning, men falt likevel nesten 11% på børs. Fallet vart begrunna med at dei kommuniserte fortsatte store investeringar i kunstig intelligens. Aksjen er no ned 25% sidan før resultatslippet, og nesten på nullavkastning for året.

Investeringane

Og her ligg litt av investorane sin frykt. Investeringane i kunstig intelligens er enorme og famnar bredt: ikkje berre dei store språkmodellane og programvara i botn. Når du skal generere eit artig bilete til julebordsinvitasjonen skjer det ved hjelp av dyre datachippar i enorme datasenter, drivne av store mengdar elektrisitet. På alle område vert det investert stort.

Når Meta-aksjonærane vert skremt, er det kanskje ikkje utan grunn. Alphabet, Amazon, Meta og Microsoft er tungvektarane på investeringar. For 2025 er det venta at deira samla investeringar vil kome opp i 345 milliardar dollar, og at dei årlege investeringane skal vekse til 528 milliardar dollar innan 2027. Den amerikanske banken Morgan Stanley anslår at samla AI-investeringar i åra 2025-2028 skal ende på rundt 3 billionar (altså 3000 milliardar) dollar. McKinsey anslår 5,2 billionar dollar i investeringar for perioden 2025-2030, og 7 billionar for datasenter totalt.

Det skapar óg bekymring at dei store selskapa både investerar i kvarandre og er kundar hos kvarandre. At eitt selskap kan føre inntekter som hos eit anna selskap blir nedskrive som ein kostnad over fleire år, og at ein har forlenga nedskrivingstida på utstyret, bidreg óg til uro.

Samstundes er lønnsemda og konkurransedynamikken i denne framtidige marknaden ukjent. JP Morgan har nyleg estimert at dei nye produkta må bringe inn 650 milliardar dollar i årlege inntekter, for å rettferdiggjere dei venta investeringane. For at betalingsviljen skal vere der må AI både gi gevinstarogkonkurransen må vere begrensa. Angåande det første har ein MIT-studie fått merksemd (og kritikk) for å avdekke at majoriteten av bedrifter førebels ikkje dreg stor nytte av kunstig intelligens. Eg trur personleg det er altfor tidleg å konkludere med noko slikt, og at teknologien vil bringe større gevinstar i tida framover. Mellom anna fann ein Harvard-studie i 2023 betydelege gevinstar for konsulentar som meistra AI-bruken.

OpenAI meldte i september at dei no har 700 millionar brukarar som brukar ChatGPT kvar veke. Etter kvart som verktya blir integrerte i folk sine kvardagar, trur eg profittpotensialet meir synleg. Men igjen: korleis konkurransedynamikken blir og kor mykje ein klarar å auke prisane, gjenstår å sjå.

Resultat til å stole på?

Éin ting er at innteninga i framtida er uviss: eit anna spørsmål er kva slag innteningstal ein skal kunne stole på i dag. For det første er det eit bekymringsmoment kor lenge datachippane varer. Mellom anna har Michael Burry, kjent frå filmen «The Big Short», nyleg skrive mykje om dette. Google, Oracle og Microsoft reknar med livstid på opptil 6 år, men dette er eit spørsmål som påverkar nedskrivingstida og framtidige kostnader. Med store investeringar vil avskrivingane uansett auke og legge ein dempar på framtidig innteningsvekst, om ikkje topplinja stig kraftig.

For det andre: ein boom i AI kan blåse opp overordna innteningstal. Når utstyrsleverandørar som Nvidia sel databrikker til motpartar, vil dei føre dette som ei inntekt. Motparten, som gjer investeringa, skriv denne ned over fleire år. Med andre ord kan me få noko «frontloading» av inntekter samla sett.

Økosystemet er óg innvikla, der dei sentrale aktørane både handlar med, og investerer i, kvarandre. Ein oversikt frå Bloomberg er vist under. Dette medfører smitteeffektar, både i gode og dårlege tider, men kan gjere det vanskelegare å forutsjå korleis ting vil spele seg ut. Eksempelvis har OpenAI inngått mange avtaler om store, framtidige investeringar (som vist her, her og her). Når dei kunngjer at dei skal kjøpe for milliardar av dollar, er det fint for motpartane. Men det betyr óg at selskapet må gjere det bra og faktisk ha finansiering for å kunne gjennomføre desse framtidige forpliktelsane.

Optimisme og fysiske begrensningar

Og det kan vere fleire grunnar til at ikkje alle dei forespeila prosjekta vert bygde ut i tide, eller i det heile tatt. Stargate-datasenteret i Abilene har til dømes ein parkeringsplass for byggearbeidarane, med plass til 5000 bilar (2,5 gonger Bygarasjen, for å gi bergensarar ein referanse).

Straum kan vere éin begrensande faktor. Ein studie frå IEA, omtalt i ein artikkel frå Pew Research Center, anslår at straumforbruket til datasenter vil doble seg frå 2024 til 2030, og utgjere 3% av total straumbruk globalt. For USA venter byrået ein auke på 243 TWH, frå 183 til 426 TWH. Med andre ord må produksjonen opp.

Tidvis høyrer me snakk om at atomkraft skal drive AI-bølgja. Kanskje seinare, men sannsynlegvis ikkje i første omgong. Ein vanleg amerikansk atomreaktor produserer 8 til 10 TWH per år, og ein treng difor i såfall rundt 30 nye reaktorar dei neste fem åra om desse åleine skulle tilby den estimerte etterspurnadsveksten. I dag finst de 94 reaktorar i USA, og 3 av desse er sett i drift det siste tiåret. Atomreaktorar tek tid å byggje. Éin gjennomgang fann at 1/5 av atomreaktorar vart bygd innan fem år, men dei fleste tok lenger tid å setje opp.

Det er kanskje ikkje overraskande at naturgass ligg an til å bli eit viktig drivstoff til amerikanske datasenter i tida framover. Men, som IEA skriv i rapporten, står 3 aktørar (GE Vernova, Siemens Energy og Mitsubishi Power) for 2/3 av turbinane til gasskraftverka som er under oppføring globalt. Fulle ordrebøker kan forseinke nye kraftverk til etter 2030, skriv energibyrået. I ein WSJ-podcast blir det mellom anna nevnt at GE Vernova er utsolgt for gassturbinar ut 2028.

Likevel: sjølv om ikkje utbygginga går heilt som visjonane tilseier, betyr ikkje det at AI-caset er øydelagt. Men det kan til dømes dempe etterspurnadsveksten etter til dømes datachippar.

Gjelda kjem

Ein sentral faktor for eventuelle smitteeffekter av ei boble handlar om korleis investeringane er finansierte. Finanskrisa var eit særleg kritisk eksempel.Bobla var i sjølve boligmarknadenog bankane satt direkte eksponert mot denne, gjennom råtne boliglån. Finansieringa av AI-bølgja har i stor grad vore finansiert av kontantstraum frå dei svært lønnsomme teknologiselskapa. Men dei enorme investeringane gjer at kapitalen no må kome frå fleire kantar.

Ifølgje Goldman Sachs har AI-selskapa lånt 141 milliardar dollar i løpet av dei tre første kvartala i år. Kredittpåslaga har vore låge, men auka i takt med lågare risikoappetitt nyleg. Eit eksempel på dette er Oracle, som nyleg lånte 18 milliardar dollar, og ryktast å vere på veg til marknaden for ytterlegare 38 milliardar. Det lengste lånet i 18-milliarderspakken var på 40 år, og blei plassert på 1,4 prosentpoeng over amerikansk statsrente. I skrivande stund blir det handla til eit implisitt kredittpåslag på 2,0 prosentpoeng. Ratingbyråa Moody’s og S&P har «negative utsikter» til selskapet sin kredittrating.

Eit anna eksempel på at pengane sit laust er dei private kredittfond som i desse dagar står bak lån på 27 milliarder dollar, for å finansiere Meta sitt nye «Hyperion»-datasenter. Størrelsen er en ny rekord i bransjen.

Bankane har hatt begrensa direkte eksponering mot AI-bølgja, men den er langt frå fraverande. Nettopp dei private kredittfonda, bankane sine konkurrentar, treng óg finansiering. I ein nyleg analyse finn Moody’s at bankane har lånt ut 300 milliardar dollar til slike aktørar. Det er likevel ikkje altfor bekymringsverdig i mine auge: beløpet utgjer halvannan prosent av dei totale utlåna til amerikanske bankar. Dei er óg lånt til fond med diversifiserte porteføljer.

Utanom dette, finne me likevel døme på at bankar har lånt pengar til datasenter, eller via marginlån. Eit døme er Softbank, som i desse dagar forhandlar med bankar om å auke sine marginlån, frå 13,5 til 18,5mrd dollar, for å finansiere finansiere investeringar i OpenAI.

Likevel: gjelda er i hovudsak spreidde på private hender, og ei rekke aktørar. Me fryktar ikkje at ei eventuell AI-boble vil skape ei systemkrise via banksystemet.

Dot-com på nytt?

Når ein ser på AI-entusiasmen i marknaden, kan tankane fort gå mot dot-com-bobla rundt årtusenskiftet. Det er noko likt, men óg noko ulikt.

For det første er investeringane i AI store, og større enn på same tidspunkt under dot-com, målt som andel av BNP. Samtidig: mesteparten av investeringane er framleisplanlagde, og totalt sett vart det investert meir under dot-com, som andel av BNP, enn hittil under AI-bølgja. Ein bekymring er riktignok at datachippane ikkje har veldig lang levetid. I kjølvatnet av dot-com var det finansiert og bygd ut mykje fibernett som har blitt brukt i tiåra etterpå.

Eit anna trekk er at denne oppgongen i større grad er dominert av store, tunge og etablerte spelarar, der dot-com i større grad involverte yngre selskap. Microsoft, Google og co. kan kanskje oppleve svakare avkastning på den investerte kapital, og påfølgjande kursfall: men det er opplagt solide aktørar med eineståande løpande inntening. Me likar å peike på kor dyre desse selskapa er. Realiteten er at dei har spist marginar frå resten av verda dei siste ti åra og mangedobla inntektene sine.

Og så er det finansieringa. Ja, gjelda er på veg inn i AI-verda, men store deler av finansiering kjem frå driftsinntektene til teknologi-gigantane. Desse har kanskje vore dyre på børs, men har óg levert eventyrleg innteningsvekst samanlikna med resten av marknaden. Som grafane under viser, har me sett ein 20-dobling av inntektene til Magnificent 7-selskapa dei siste ti åra. Sjølv om me kan stille spørsmål ved deler av innteningsveksten i det siste, er det aller meste av dette reellt. Dette tilsvarar ein årleg snittvekst på 35%. Dei andre 493 av topp 500 selskapa har i snitt sett resultata sine vakse med 6%, eller 80% totalt i perioden.

Euforien har óg sine begrensningar. Bobler er ofte prega av ei rekke selskaper som skal på børs. Emisjonsaktiviteten har i 2024 og 2025 vore begrensa. Det er ikkje alt som flyg. Og framfor at kritiske stemmer blir idioterklærte, opplever me tvert imot mange kritiske blikk på AI-bølgja. Denne bloggen er ikkje den einaste som har vorte skriven den siste tida, og det er kanskje eit sunt teikn.

Og verdsetjingar? Ja, høge. Men Meta handlar no på 23 gonger venta inntening neste år og 28 gonger siste 12 månaders inntening. Det er på linje med Tomra og Autostore på Oslo Børs, eller Telia og Atlas Copco på Stockholmsbørsen. Det er ikkje forskrekkande.

Førebels hellar eg mot å tru at me kanskje ser ei bobleunder utvikling,og at forventa inntening i dag virker overoptimistisk.Denne kan enten vakse vidare og kanskje sprekke om nokre år, eller me kan få litt svingningar og verdsetjingar som blir meir rasjonelle med tida. Men at 2025-2027 vil bli som 2000-2002, trur eg ikkje. Den gong falt Nasdaq med 78%, og brukte deretter 13 år på å hente seg inn att.

Historiane i marknaden

Det somer likt, er optimismen til ny teknologi. Aksjemarknaden handlar i stor grad om historieforteljing. Dei som har den beste historia, lokkar til seg kapital til ein gunstig pris. Det har me sett sidan John Law starta Mississippi-bobla i 1720.

Ny teknologi er perfekt for historieforteljing. Den kan love gull og grøne skogar for framtida. Endre samfunnet og verda. Teknologi kan vere komplisert og dempe kritiske blikk. Kritikarar kan bli avskrivne med at dei berre manglar forståing av produktet (prøv berre å spørje dei største bitcoin-entusiastane). Teknologioptimisme har me sett som eit sentralt element i massevis av bobler: som då britane hadde sin kanalboble på 1790-talet, eller då britane, og seinare amerikanarane rota seg inn i jernbanebobler i perioden 1840-1880. Me såg det i 1896, då sykkelen var i sentrum for ei teknologiboble. 671 sykkelselskap blei børsnoterte i London i løpet av ein treårsperiode. 1900-talet var prega av radio- og elektronikkbobler (1920-talet, som bidro til å byggje opp ei optimisme fram mot 1929), elektronikkboble (der selskap med «tronics» i namnet fekk høge verdsetjingar) og luftfart på 60-talet, bioteknologi på 80-talet, før dot-com entra scenen på 90-talet.

Men der formuar vert skapte og øydelagde, kan det óg kome noko godt ut av bobler: I kjølvatnet av teknologidrivne bobler, ligg det ofte att infrastruktur, bygd med billeg kapital. Etter restruktureringar og konkursar kan dette bidra til vidare utvikling og effektiviseringsgevinstar i økonomien. Kanskje ein trøyst for samfunnet, om enn ikkje for skadelidande investorar.

Våre investeringar

Me har ein tradisjon for å vere på den forsiktige sida i våre investeringar. Gjennom våre mandat er me i stor grad skjerma frå direkte eksponering mot dei mest luftige AI-selskapa. Både aksje- og rentefonda våre har nordiske fokus, og me fokuserar på selskap som leverer gode resultat i dag, framfor lovnader om gull og grøne skogar i framtida.

I Borea Aksje, som er vår aksjepakke med global eksponering, har me i dag 38% USA-eksponering. Me har trua på denne marknaden, men har valgt å vere meir forsiktig enn globale indeksfond, som i dag er ~70% vekta mot USA (og ~5% mot Nvidia åleine). I staden held me ein høgare vekt på Norden og Noreg, der me opplever prisinga og fallhøgda som lågare.

Som alltid likar me kontantstraum her og no, frå selskap som har bevist at dei kan levere. Så får me heller leve med at dei kanskje ikkje byr på like spennande historiar.

Med vennlig hilsen
Magnus Vie Sundal, CFA
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management

Historisk avkastning i våre fond er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutvikling, våre forvalteres dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen i våre fond kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om fondene våre er å anse som markedsføring. Effektiv rente vil kunne endres fra dag til dag, og er derfor ingen garanti for avkastningen i perioden den er beregnet for. Investorer som vurderer å investere i våre fond oppfordres til å lese nøkkelinformasjon og prospekt påborea.no/fondene

I ukens WebTV ser vi på Oslo Børs og Instabank, som er blant ukens norske tradingidéer. Vi er også innom S&P 500, Stockholmsbørsen og Københavns Fondsbørs.

Arkiv WebTV >>

Twitter: @espengronstad

Kom i gang med Investtech: Bli med på webinar mandag 8. desember der Jan Marius van Leeuwen gir en praktisk innføring i Investtechs analyseplattform og viser ulike teknikker for å plukke vinneraksjer. Les mer og meld deg på her

Morgenrapport 24. november

Det ble en negativ utvikling i markedet fredag, og Hovedindeksen endte på 1584 poeng, noe som er en nedgang på 1.1 prosent. Indeksen har ikke vært lavere siden 5. juni. Uken som helhet, ga en nedgang på 1.9 prosent.

Hovedindeksen ligger i en bred, stigende trendkanal på mellomlang sikt. Indeksen har nå støtte rundt 1540 poeng, mens det er motstand ved 1667 poeng. Brudd over 1667 vil være et positivt signal, mens brudd under 1540 vil være et negativt signal. På kort sikt ligger indeksen i en fallende trend.

Investtechs kortsiktige optimismeindeks (hausseindeks) ligger nå rundt 40 poeng, og den langsiktige ligger rundt 39 poeng, begge etter å ha falt ganske jevnt fra topper i mai og juni. Indeksene indikerer at det er en overvekt av pessimister blant investorene på Oslo Børs.

Innsiderne er imidlertid positive som vanlig. Styremedlemmer, direktører og andre innsidere i selskapene på Oslo Børs har vært ganske aktive og gjort 107 handler den siste måneden. Kjøpsandelen var 84 prosent, som er på linje med gjennomsnittet for det siste året (84 prosent).

Konklusjon: Oslo Børs anses nøytral på mellomlang sikt (1-6 måneder). Vi anbefaler langsiktige investorer å være investert i markedet hele tiden.

Skrevet av analytiker Fredrik Dahl Bråten

Ukens aksje: Instabank

Investorene iInstabankhar de siste månedene kjøpt til stadig høyere priser, og aksjen ligger i en fin og bratt stigende trendkanal på kort til mellomlang sikt. Historisk har slike aksjer steget 6,5 prosentpoeng raskere enn resten av markedet per år. En videre oppgang indikeres. Selskapet er positivt på innsidehandler etter en rekke innsidekjøp i september, blant annet etter en rettet emisjon med ni primærinnsidere. Med under ni prosent månedlige kurssvingninger anses volatilitetsrisikoen i Instabank som lav. Likviditetsrisikoen er imidlertid medium til høy grunnet lav og varierende handel i aksjen, med en omsetning på Oslo Børs for under to millioner kroner om dagen i snitt siste måned, med flere dagsomsetninger under én million kroner.

Skrevet av forskningssjef Geir Linløkken

Følg dine aksjer med Investtech hos Nordnet >>

Analysene er utarbeidet av Investtech.com AS (“Investtech”) i henhold til Investtechs retningslinjer og disclaimer. Analysene skal anses som inspirasjonskilde og markedsføring, og bygger på kilder som Investtech anser som troverdige. Investt

Morgenrapport – tirsdag 9 september.

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,1, 0,7]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.09 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,1 % siden Oslo Børs stengte mandag, DAX futures som er opp 0,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,8 % og USDNOK som er ned 0,1 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Take-Two Interactive Software Inc.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,3 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 0,1 poeng, til 15,1.*
    • Take-Two Interactive Software Inc (3,8%), Uber Technologies Inc (3,7%), Live Nation Entertainment Inc (3,7%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • CVS Health Corp (-4,8%), Brown-Forman Corp (-4,6%), Norwegian Cruise Line Holdings Ltd (-4,4%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 steg 0,5 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,2 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt -0,8 poeng, til 16,9.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,2 prosent i snitt tirsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Stemningen er god – men hvor lenge varer festen?

Stemningen i de globale aksjemarkedene er fortsatt positiv, drevet av sterk kursutvikling gjennom lengre tid. Flere børser i Europa, USA og Asia har satt nye rekorder i år. Spørsmålet er imidlertid hvorvidt optimismen kan holde seg gjennom de tradisjonelt volatile høstmånedene.

Resultatsesongen for 2. kvartal, som nå nærmer seg slutten, har vist solide tall: inntjeningen har holdt seg oppe, og flere selskaper rapporterer gode vekstutsikter til tross for betydelig geopolitisk usikkerhet. Dette har gitt et viktig fundament for videre kursstøtte.

På den annen side har markedet for kapitalinnhenting og børsintroduksjoner vært svakt over lengre tid, preget av høyere renter og mer selektive investorer. Aktiviteten i primærmarkedet fremstår derfor som en kontrast til styrken i sekundærmarkedet. Antallet større nynoteringer i 2025 har vært begrenset, men flere er på vei. Mest oppmerksomhet rettes mot svenske Klarna, som debuterer på børs i USA i morgen – en notering som kan bli en temperaturmåler for hele IPO-markedet.

Renaissance Capital’s IPO ETF (NYSE: IPO), som speiler utviklingen i nylig børsnoterte selskaper, er opp nær 30 prosent (målt i USD) de siste 12 månedene. Likevel ligger ETFen fortsatt 33 prosent under toppen fra pandemien, da rentene var nær null. Dette illustrerer hvor sensitivt IPO-markedet er for makroforhold.

Analytisk vurdering:

• Sekundærmarkedet (etablerte selskaper) viser styrke, støttet av solid inntjening.
• Primærmarkedet (IPO-er og emisjoner) er derimot hemmet av høyere kapitalkostnader.
• Klarnas notering kan fungere som en “lakmustest” for investorviljen i vekstsegmentet.
• Rentenivået er den klart viktigste faktoren å følge fremover, ettersom det direkte påvirker appetitten for nye emisjoner og verdsettelsen av vekstselskaper.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 66,5 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 9,99 NOK; 9,35 SEK; 6,35 DKK og 0,85 EUR, mens 1 EUR koster: 11,8 NOK; 11,01 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,5 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,06).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,35 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 3656,6 (All-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

Fristelsen av Høyt Utbytte

Mange investorer trekkes naturlig mot aksjer med høy utbytteyield – tanken på en stabil inntektsstrøm virker tiltalende. Men hva skjer når utbyttet overstiger 10 %? Er det en sjelden mulighet, eller et faresignal?

I denne artikkelen dykker vi ned i 31 aksjer på Oslo Børs som har levert en direkteavkastning på over 10 % det siste året, noe som utgjør omtrent 10 % av investeringsuniverset. Vi ser på hva disse tallene egentlig betyr, hvilke risikoer som skjuler seg bak en høy yield, og hvordan InvestWiser v2.0 kan hjelpe deg med å analysere disse aksjene mer grundig.

31 Aksjer med Over 10 % Yield – Men Hvorfor Så Høyt?

En fersk analyse fra InvestWiser v2.0 viser at 31 aksjer på Oslo Børshar utbetalt over 10 % direkteavkastning i løpet av det siste året. Dette er veldig høyt, og slike aksjer finnes ofte i sykliske bransjer der inntjening svinger kraftig.

Her er noen nøkkelfunn fra analysen:

Shipping, olje og gass dominerer: Over 90 % av aksjene tilhører disse sektorene, som er kjent for store svingninger i inntjening og utbytte.

Høyt utbytte er ofte en konsekvens av kursfall: Mange aksjer har høy yield fordi aksjekursen har falt dramatisk, ikke fordi selskapet har økt utbyttet.

Gjeldsgrad og inntjeningsvolatilitet er nøkkelindikatorer: Flere selskaper på listen har høy gjeldsgrad (D/E) og store svingninger i inntjeningen (EV)– noe som øker risikoen for utbyttekutt.

Tabellen nedenfor viser de 31 aksjene med høyest yield, sammen med relevante nøkkeltall for en grundig vurdering.

De 31 Aksjene med Over 10 % Utbytteyield

Nedenfor finner du en liste over aksjer som har utbetalt over 10 % direkteavkastning det siste året. For hver aksje angir vi Sektor, Markedsverdi, Direkteavkastning (DY) og Inntjeningsvolatilitet (EV) – fire nøkkeltall som gir en rask forståelse av både størrelse, avkastning og risiko.

1. STANDARD SUPPLY

• Sektor:Energi – Oil & Gas Equipment
• Markedsverdi:39M NOK
• Direkteavkastning (DY):2024,3 %
• Inntjeningsvolatilitet (EV):84 015,1 %

2. AVANCE GAS HOLDING

• Sektor:Energi – Oil & Gas Midstream
• Markedsverdi:1B NOK
• Direkteavkastning (DY):483,0 %
• Inntjeningsvolatilitet (EV):65,6 %

3. AWILCO LNG

• Sektor:Energi – Oil & Gas Midstream
• Markedsverdi:437M NOK
• Direkteavkastning (DY):71,2 %
• Inntjeningsvolatilitet (EV):335,3 %

4. HÖEGH AUTOLINERS

• Sektor:Industri – Marine Shipping
• Markedsverdi:15B NOK
• Direkteavkastning (DY):49,7 %
• Inntjeningsvolatilitet (EV):74,7 %

5. DEEP VALUE DRILLER

• Sektor:Energi – Oil & Gas Drilling
• Markedsverdi:1B NOK
• Direkteavkastning (DY):42,1 %
• Inntjeningsvolatilitet (EV):2439,6 %

6. HAFNIA LIMITED

• Sektor:Industri – Marine Shipping
• Markedsverdi:27B NOK
• Direkteavkastning (DY):27,1 %
• Inntjeningsvolatilitet (EV):965,6 %

7. MPC CONTAINER SHIP

• Sektor:Industri – Marine Shipping
• Markedsverdi:8B NOK
• Direkteavkastning (DY):24,6 %
• Inntjeningsvolatilitet (EV):214,0 %

8. OKEA

• Sektor:Energi – Oil & Gas E&P
• Markedsverdi:2B NOK
• Direkteavkastning (DY):21,2 %
• Inntjeningsvolatilitet (EV):193,5 %

9. VÅR ENERGI

• Sektor:Energi – Oil & Gas E&P
• Markedsverdi:82B NOK
• Direkteavkastning (DY):14,8 %
• Inntjeningsvolatilitet (EV):56,0 %

10. GOLDEN OCEAN GROUP

• Sektor:Industri – Marine Shipping
• Markedsverdi:21B NOK
• Direkteavkastning (DY):13,1 %
• Inntjeningsvolatilitet (EV):310,3 %

(Analysen fortsetter i fullversjonen på InvestWiser-plattformen.)

Hvorfor er Yielden så Høy?

1. Utbytteprosent er ikke alltid bærekraftig

Mange aksjer har høy yield fordi aksjekursen har falt kraftig. Dette betyr ikke nødvendigvis at selskapet vil opprettholde utbyttet – snarere tvert imot.

2. Syklikalitet og volatilitet påvirker utbyttet

Selskaper innen shipping, olje og gass har ofte kraftige svingninger i inntjening. Dette betyr at:

• I gode tider: Utbyttene er høye fordi selskapene tjener mye.
• I dårlige tider: Inntektene faller, og selskapene må kutte utbyttet.

3. Høy gjeld = større risiko

Mange av aksjene har en høy gjeldsgrad, noe som gjør dem sårbare for renteøkninger og økonomiske nedgangstider. Dette kan føre til utbyttekutt eller emisjoner, noe som skaper ytterligere press på aksjekursen.

4. “Hvis det ser for godt ut til å være sant…”

Ekstremt høyt utbytte kan være midlertidig, og noen selskaper kan ha skjulte utfordringer som ikke er umiddelbart synlige.

Hvordan InvestWiser v2.0 Hjelper deg å Finne Tryggere Utbytteaksjer

Å navigere i markedet med så mange variabler kan være utfordrende. InvestWiser v2.0 gir deg verktøyene til å analysere aksjer utover kun utbytteprosent:

Screener for høyt utbytte + nøkkeltall: Filtrer aksjer basert på utbyttehistorikk, effektivitet og stabilitet.

QVM-modellen: Se Kvalitet-, Verdi- og Momentum-score for hver aksje.

AI-chatbot for aksjeanalyse: Still spørsmål om selskapenes finansielle situasjon og risikoprofil direkte i plattformen.

Prøv InvestWiser v2.0 gratis: investwiser.no

Relaterte Artikler og Videoer

Lær hvordan du finner bærekraftige utbytteaksjer

Finn Solide Utbytteaksjer med InvestWiser v2.0 – Komplett Guide

Se vår YouTube-video:

Slik Finner Du Solide Utbytteaksjer – InvestWiser v2.0 i Aksjon

Utforsk kraftfull aksjeanalyse med AI

Oppgrader din aksjeanalyse: InvestWiser v2.0 i dybden

Se vår YouTube-video:

InvestWiser v2.0: Neste Generasjons Aksjeanalyse

Skal du eie disse aksjene?

Høyt utbytte betyr ikke alltid trygg investering.

De fleste aksjene med over 10 % yield tilhører sykliske bransjer, hvor utbyttet kan variere sterkt.

Gjeldsgrad, lønnsomhet og inntjeningsvolatilitet er nøkkelindikatorer for å vurdere bærekraften til utbyttet.

Bruk InvestWiser v2.0 til å analysere aksjene mer grundig før du tar en beslutning.

Husk: Hvis noe virker for godt til å være sant, er det ofte det. Analyser grundig, og invester klokt!

Prøv InvestWiser v2.0 i dag: investwiser.no

Bli med i fellesskapet

• Har du forslag eller innspill? Vi vil gjerne høre fra deg!
• Bli med i vår Discord-server, eller følg oss på Facebook, LinkedIn, Twitterog YouTube.
• Vi svarer så godt vi kan, enten via e-post, private meldinger eller i kommentarfelt.

Takk for at du tok turen gjennom denne artikkelen, og velkommen til fremtidens aksjeanalyse – sammen skaper vi et mer profesjonelt, effektivt og inspirerende investeringsmiljø!

Med vennlig hilsen,

Teamet i InvestWiser

Å investere innebærer alltid risiko, og tidligere resultater gir ingen garantier for fremtidige resultater. Det vi deler med deg er kun informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Vi kan ikke garantere at det vi presenterer er fullstendig og korrekt. Når du tar investeringsbeslutninger basert på vår informasjon, er det ditt eget ansvar og risiko som investor. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap, verken direkte eller indirekte, som måtte oppstå som følge av vårt innhold hos InvestWiser. Vårt innhold kan ikke erstatte profesjonell investeringsrådgivning.

2024 ble preget av stor geopolitisk uro. Krigene i Ukraina og Gaza var konfliktene som i stor grad preget nyhetsbildet. De skygget over en rekke andre væpnede konflikter. Året ble også karakterisert av stor politisk usikkerhet. 2024 var året da nær halvparten av verdens befolkning* valgte nye ledere. Mest oppmerksomhet fikk valgene i Frankrike og USA. Handelskrigen mellom USA og Kina hardnet til. Mye tyder på at den vil eskalere i 2025 med Trump i det ovale kontoret. Europas lokomotiv, Tyskland, har store problemer. En feilslått energipolitikk og påfølgende høye kraftpriser har gitt store utfordringer for kraftkrevende tysk industri. Politisk uro gjør ikke situasjonen bedre.

Til tross for politisk uro, videre de-globalisering, varsler om økte handelsbarrierer og krig, fortsatte verdens økonomier og vokse. IMFs siste anslag** for vekst i brutto nasjonalprodukt for 2024 var 3,2%, tilsvarende tallet for 2023. For «advanced economies» er vekstanslaget for 2024 på 1,8%. USA er ventet å vokse med 2,8% mens anslaget for Euro-området er 0,8%.

Finansmarkedene lot seg ikke påvirke av økt usikkerhet og rekken med dårlige nyheter. Volatilieten i aksjer og kredittspreader forble lav gjennom året. Verdensindeksen for aksjer steg med hele 32,7% målt i kroner og 19,2% målt i USD.

Inflasjonen har vært et hovedtema de siste årene. Etter fall i 2023 falt den ytterligere i fjor og nærmet seg målene som de ulike sentralbankene har satt. Det store spørsmålet er om de langsiktige målene faktisk vil nås, eller om vi må venne oss til en ny normal.

* Valgåret 2024. Kilde: Folk og forsvar 2024 ** Kilde: IMF World Economic Outlook October 2024.

Rentekurven

Tiårs amerikansk swaprente endte fjoråret på 4,0%, opp 0,6%-poeng gjennom året. Tilsvarende EUR rente falt med 0,1%-poeng til 2,3% prosent, mens svensk rente steg med 0,3 %-poeng til 2,7%. Tiårs norsk swaprente steg med 0,7% gjennom året til 4,0 %.

Det var store bevegelser i de lange rentene. Gjennom året så vi 5 sykluser. Norsk 10 års swaprente beveget seg mellom 3,3% og 4,1% og fulgte bevegelsene og nivåene til den amerikanske renten. Usikkerhet rundt langsiktig inflasjon var en viktig bidragsyter til de store bevegelsene.

Både i 2022 og i 2023 hevet Norges Bank renten seks ganger. 2024 skulle bli året der Norges Bank kuttet renten seks ganger. Det skjedde som kjent ikke. Hensynet til svak krone er blant forklaringene.

Den svenske Riksbanken, den europeiske sentralbanken ECB og FED kuttet derimot sine styringsrenter mellom 1,25% og 0,75%. Dette bragte rentedifferansen mot Eurorenter til svært høye nivåer.

Kredittspreader – investment grade

Investment grade kredittspreader var svakt fallende gjennom året. Ingen store negative makroøkonomiske sjokk og god tilgang på likviditet sørget for det. Kredittspreadene i Norge og Sverige falt mer enn i Europa. Dette skyldes primært kraftig spreadinngang i eiendom. Sektoren ble «friskmeldt» i løpet av 2024. Selskapene har økt leieinntektene samtidig som rentene i Sverige har falt. Høyere leier, lavere renter og tilpasninger i kapitalstrukturen er en god kombinasjon. Kredittspreader i senior bank/finans og industri beveget seg omtrent likt.

Kredittspreader – high yield

I nordisk high yield falt kredittspreadene kraftig med 1,9%-poeng. Ved årsskiftet hadde kredittspreadene falt til 4,2%. Kredittspreadene falt som følge av stor etterspørsel etter high yield obligasjoner. Det forklares hovedsakelig av høy nettotegning i fond og mer attraktiv verdsettelse av high yield i Norden sammenliknet med Europa og USA. Betydelig forskjell i skattesats for gevinster i rente- og aksjefond kan også ha bidratt til etterspørselen etter high yield fond her hjemme.

Også innenfor high yield var eiendom vinnersektoren. I følge DNBs high yield indeks ga sektoren mer enn 37% avkastning. Finans var den svakeste sektoren med 3,6% avkastning mens øvrige sektorer ga mellom 7% og 12%.

Kredittspreadene i USA og Europa endte året på omtrent sammen nivåer som ved inngangen til året. Ved årsskiftet lå kredittspreadene i Norden 1,25%-poeng høyere enn i USA og Europa. Amerikanske high yield spreader er på lavere nivåer enn på mange år. Vår vurdering er at det inn i 2025 er bedre verdi i kredittspreadene i Norden.

Nordiske utstedere utstedte obligasjoner for 247 mrd. kroner**. Det er rekord. Emisjonene var fordelt på 217 utstedelser og var godt spredt på sektorer og land.

*DNB Nordic High Yield: Main Index (NOK) **Alfred Berg/Arctic Securities/Stamdata

Høy avkastning i obligasjonsfond

2024 ble nok et svært godt år for obligasjonsfond. Med stabilt høy NOK kortrente, stigende lange renter og svakt fallende kredittspreader ga våre nordiske investment grade obligasjonsfond mellom 1,1% og 7,6% i avkastning. Igjen var det obligasjonsfondene med kort rentedurasjon som ga høyest avkastning. Men, selv med kraftig stigende lange renter, ga vårt obligasjonsfond med 7 års rentedurasjon positiv avkastning. Det viser nedsidebeskyttelsen som høye løpende renter gir. Ved inngangen til 2024 var yielden i våre nordiske investment grade fond mellom 4,6% og 4,7%.

Igjen ga våre nordiske rentefond høyere avkastning enn våre sammenliknbare norske rentefond. Alfred Berg Nordic Investment Grade Mid Duration ga 5,1% mens Alfred Berg Obligasjon ga 4,0%. I år skyldes dette primært at lang NOK rente steg mer enn SEK og EUR-renten og at vi kunne utnytte forskjeller i bevegelsene mellom de ulike rentekurvene. Igjen utnyttet vi prisingsforskjeller mellom tilsvarende utstedelser i ulik valuta for å skape avkastning. Også fremover ser vi muligheter til å utnytte disse.

Som i 2023 var det bevegelsene i rentekurven som forklarte volatiliteten i avkastningen i rentefond med rentedurasjon.

Se blå boksnederst i nyhetsbrevet for mer informasjon om historisk avkastning for fondene våre siste 5 år og siden oppstart, samt brutto løpende rente.

Nordisk high yield – vinneren for fjerde året på rad

Alfred Berg Nordic High Yield ble for fjerde året på rad det nordiske rentefondet som ga høyest avkastning. Fondet ga investorene hele 12,3% i 2024. Annualisert avkastning de siste 5 årene har vært 9,5%. Det er aksjeliknende avkastning.

I 2024 fikk investorer i high yield fond hyggelig avkastning som følge av høy løpende rente og fallende kredittspreader. Mye kapitalinngang til high yield fond skapte stor etterspørsel etter obligasjoner. Det presset prisene opp og reduserte kredittspreadene. I nye attraktive obligasjonsutstedelser så vi ofte overtegning og priser som steg i etterkant. Risikoappetitten var også drevet av forventninger om lavere renter.

Vi investerte konservativt som følge av den makroøkonomiske utviklingen og stor geopolitisk usikkerhet. I henhold til strategien hadde vi en veldiversifisert portefølje med begrenset eksponering mot enkeltsektorer og enkeltselskaper. Per utgangen av desember var eksponeringen mot de tre største sektorene mellom 12% og 14%. Dette er eiendom, marin transport og energi. Sektormessig vektet vi videre opp i eiendom, noe vi begynte med mot slutten av 2023. Det ga investorene hyggelige kursgevinster.

De største enkelt-posisjonene var rundt 3%, som gir begrenset selskapsspesifikk risiko. Som vanlig hadde vi god spredning på de nordiske markedene, som gir fondet relativt sett god likviditet. Vi holdt 10-12% i kontanter for å kunne møte urolige tider og kjøpe lavt prisede obligasjoner hvis muligheten skulle by seg.

Aktuelle temaer for obligasjonsinvestorer

Flyttebilen gikk

2024 var året flyttebilen gikk. Flere forvaltere flyttet sine fond fra Norge til andre land. Bakgrunnen er enkel. Rammebetingelsene for norskregistrerte fond er ikke så gode som de vi finner i Sverige eller i andre europeiske land. For rentefond er anledningen til å tilby akkumulerende andelsklasser og andelsklasser i flere valutaer i ett og samme fond avgjørende.

I Alfred Berg er vi i en prosess med å flytte rentefondene til Sverige. Andre forvaltere har meldt flytting av fondene sine til Sverige, Finland, Danmark eller Luxembourg. At norsk fondsbransje flytter er uheldig for norsk næringsliv, kompetanse og sysselsetting. Det beklager vi sterkt.

Saken fikk betydelig oppmerksomhet i media i høst, deretter i byråkratiet og til sist på regjeringsnivå. Vi er svært glade for at regjeringen i skrivende stund har vist vilje og sendt tydelige signaler på at rammebetingelsene skal bli likere.

I Sverige har Alfred Berg i flere år hatt en komplett rekke av nordiske rentefond. Alle fondene har akkumulerende andelsklasser – de deler ikke ut rentedelen hvert år. Fondene har andelsklasser valutasikret til NOK, SEK og EUR. Vi har også en andelsklasse valutasikret til USD i vårt nordiske likviditetsfond, og får nå vår første CHF-sikrede (sveitserfranc) andelsklasse i nordisk high yield.

Fondsstrukturen i Sverige er relativt lik den norske. Det innebærer også at den er transparent og med en relativt lik kostnadsstruktur. Kostnadsstrukturen er vesentlig lavere i Norge og Sverige enn den man finner i enkelte andre europeiske fondsstrukturer. Det er en fordel for andelseiere.

Svenske arbeidstakere har sin pensjonssparing i fond gjennom Pensionsmyndigheten (AP fondene). Det innebærer at myndighetene er svært opptatt av konkurransedyktige rammebetingelser, forutsigbarhet og langsiktighet i bransjen.

Når flyttelasset har gått over Kjølen, er det lite sannsynlig at vi i Alfred Berg flytter rentefondene tilbake. Som nordisk forvalter er Sverige et av våre hjemmemarkeder. Konkurransedyktige rammebetingelser, forutsigbarhet og effektiv fondsdrift er avgjørende. Skal forvaltere bære kostnaden ved å flytte fond tilbake igjen, må antakelig rammebetingelsene i Norge være bedre enn i Europa. Som forvalter har vi en forpliktelse til å levere god forvaltning i hensiktsmessige fondsstrukturer. Slik forblir vi et godt alternativ for investorer.

Eiendom – bedre finansiering

Perioden fra mars 2020 til oktober 2023 var svært krevende for eiendomsselskaper. Kraftig renteøkning og mye kort finansiering gjorde at kapitalkostnaden for mange eiendomsselskaper mangedoblet seg. Flere selskaper havnet i alvorlige problemer.

Flere selskaper har tatt grep for å endre situasjonen. Å være finansiert med flytende rente og korte løpetider kostet mer enn det smakte da renten steg kraftig. Mange har derfor endret finansieringsstrukturen ved å utstede obligasjoner med fastrente og lange løpetider. Det gir stabilitet i finansieringskostnadene. Det koster litt mer i form av høyere rente, men er et ubetinget gode for selskapene og investorene.

Flere har også gjort noe med kildene til finansiering. Å kun ha obligasjonsmarkedet som finansieringskilde er risikabelt.

Derfor har flere eiendomsselskaper benyttet seg av muligheten til også å hente finansiering i bankene. Flere finansieringskilder vil skape mer stabilitet i obligasjonsmarkedet over tid. Vi observerer at andre utstedergrupper har fulgt eiendomsselskapenes eksempel. Det er positivt.

Øker rentedurasjon – behov for fleksibilitet

2024 var året for rekordtegninger i rentefond. Financial Times (21.12.2024) skriver at investorer tegnet for rekordhøye 600 mrd. USD i globale obligasjonsfond i året som var. Selv her hjemme var tegningen i rentefond høy. Markedsstatistikken til Verdipapirfondenes Forening (per 30.11.2024) viser at ble det tegnet 30 mrd. kroner i rentefond.

For tredje år på rad økte investorer i våre fond rentedurasjonen i porteføljene. Totalt økte forvaltningskapitalen i våre nordiske rentefond med 3 og 7 års rentedurasjon med 9,4 mrd. kroner.

Det er gode grunner til dette. Vi har tidligere skrevet at høyere rentenivå gjør at investorer kan tenke durasjon på en annen måte enn for få år siden. Lange obligasjoner utgjør en naturlig del av en blandet portefølje med aksjer, eiendom, alternative investeringer og renter.

Lang durasjon er ikke en forsikring som vil dekke alle tilfeller av skade på porteføljen. Men, den vil dekke mange tilfeller, og mest sannsynlig når aksjer faller. I dagens markeder er dekningen svært god, og høyere enn på mange år. Forsikringspremien for en langsiktig investor er svært lav – investor gir ikke bort yield ved å gå fra kort til lang durasjon. 600 mrd. USD inn i globale obligasjonsfond tyder på det.

Men, investorer i lange obligasjonsfond må tåle volatilitet.

Volatile lange renter og tilpasning av rentedurasjon

Langsiktige investorer har fra tid til annen behov for å endre durasjonen i renteporteføljen. Volatile lange renter gir også muligheter for mer aktive investorer som ønsker å ta aktive renteposisjoner.

Mange justerer rentedurasjonen i porteføljen ved eksempelvis å selge et norsk kort obligasjonsfond og kjøpe et globalt langt obligasjonsfond. Bare transaksjonskostnadene (bid-ask spread) ved et slikt bytte kan være 0,25%-0,30%. Det er kostbart. Samtidig er investoren som regel ute av markedet to dager.

I Alfred Berg forvalter vi tre nordiske investment grade obligasjonsfond. Fondene investerer hovedsakelig i samme underliggende renteportefølje, men fondene har ulik rentedurasjon – ca. 1, 3 og 7 år. Det gir investorer mulighet til enkelt og kostnadseffektivt å bytte rentedurasjon. Fondsbytter gjennomføres samme dag, og investorene er ikke ute av markedet. (Gjelder direktekunder gjennom Alfred Berg)

High yield – nye fond forbedrer markedsplassen

Den sterke flyten inn i nordiske high yield fond fortsatte for 5. året på rad. Forvaltningskapitalen i Alfred Bergs fond økte med 4,7 mrd. kroner.

For «profesjonelle investorer» ihht MiFID II med lang investeringshorisont, har det de siste årene kommet en ny type high yield fond på markedet. Disse har som mål å utnytte likviditetspremien som er i high yield markedet i enda større grad enn det som er mulig i et UCITS fond. Dette gjøres blant annet ved å begrense investors mulighet for innløsning i fondene. I Alfred Berg lanserte vi vårt fond i april 2024. Per årsskiftet var forvaltningskapitalen vokst til nær 2 mrd. kroner.

Slike fond er et gode for high yield markedet og investorer i alle type nordiske high yield fond. Fondene kan bidra til å stabilisere markedsplassen ved kraftige fall. I disse fondene blir det ikke «brannskade»-salg, der forvaltere tvinges til å selge obligasjoner i et knusk-tørt marked med dårlig likviditet. Tvert i mot, kan gode forvaltere med tilgjengelige midler kjøpe «underprisede» obligasjoner. Det er attraktivt for fondet og markedsplassen.

De siste årene er det plassert store volumer i nordiske high yield fond. Vi har grunn til å tro at ikke alle investorer er like langsiktige. Når markedet faller vil flere kaste kortene enn det vi har sett tidligere. Da er det fint at det fins noen fond som kanskje kan plukke de opp.

Utsikter for 2025 – nok et godt obligasjonsår

Lesere av fjorårets års oppsummering vil se at vi har beholdt overskriften, men byttet ut årstallet. Vi har riktignok et lite tilleggspoeng: Forutsetningene for et godt obligasjonsår i år er enda bedre enn de var ved inngangen til 2024. Yieldene i nordiske investment grade obligasjonsfond er høyere ved inngangen til 2025 enn de var ved inngangen til 2024. Da var de mellom 4,6 og 4,7%. Ved inngangen til 2025 varierte yieldene mellom 5,0% og 5,1%.

2024 kulminerte i en rekke skuffede låntakere som hadde håpet at Norges Bank hadde kuttet renten. Vi har fortsatt til gode å møte en skuffet obligasjonsinvestor. For 2025 priser markedet at rentenivået fortsatt skal være høyt i overskuelig framtid. Hovedårsaken er at inflasjonen biter seg fast og er forventet å ligge høyere enn sentralbankenes mål. Det store spørsmålet er fortsatt hva som blir langsiktig inflasjon og langsiktig naturlig realrente.

I USA skal FED kutte renten én gang i første kvartal. Deretter skal sentralbankrenten i USA ligge stabilt rundt 4% de neste syv årene. Tilsvarende mønster er priset inn i Norge. Norges Bank skal kutte renten to ganger i 2025 og to ganger de neste to årene før renten stabiliserer seg rundt 3,5%. Den svenske Riksbanken og den europeiske sentralbanken ECB vil fortsette sine rentekutt inn i 2025. Ved utgangen av året er det priset at sentralbankrentene skal være i området rundt 2%.

Markedets hovedscenario er at Norges Bank vil kutte renten 2 ganger i år. Her hjemme holdes renten blant annet oppe av en svak krone. Kronen er svak til tross for at rentedifferansen mot Sverige og Europa er rekordhøy. Norge har veldig mye høyere renter enn våre handelspartnere med tilsvarende økonomiske utsikter. Når vi justerer for olje og gass, ser vi at tilstanden i norsk økonomi er grei – helt på det jevne. Dagens rentenivå er derfor høyere enn det den økonomiske situasjonen skulle tilsi. Til høsten er det valg og mye tyder på et politisk skifte. Flere tror det også kan påvirke kronekursen. Vi tror det skal lite til for at renter kommer lenger ned enn det som er priset inn.

Tilsvarende tror vi at amerikanske korte renter vil utvikle seg omtrent som markedet forventer. Dette er riktignok noe høyere enn forventningen til gjennomsnittet av FED-guvernører som er på 3%. Markedet tar høyde for at flere av Trumps tiltak vil være inflasjonsdrivende. Mye ligger til rette for at inflasjonen biter seg fast på høyt nivå og dette er allerede priset inn.

I Europa er situasjonen annerledes. Europa har et alvorlig kostnads- og produktivitetsproblem. Politisk uro bidrar ikke positivt. Vi tror det blir behov for å stimulere til økonomisk aktivitet. Det kan godt være at det er et nedsidepotensiale for europeiske sentralbankrenter. Det er ikke usannsynlig å se 1-tallet.

Fortsatt volatile lange renter

Ved inngangen til fjoråret spådde vi volatile lange renter. Vi fikk rett. Situasjonen er den samme ved inngangen til 2025. Det er lite visibilitet på hvor inflasjonen vil stabilisere seg.

Trumps varslede, og til dels inflasjonsdrivende, politikk er til en viss grad priset inn i USA så sannsynligheten for vesentlig høyere lange renter ser vi som moderat. Flere av den nye administrasjonens tiltak er hemmende for økonomisk vekst. Vi mener at utfallsrommet for lange amerikanske renter er skjevt på nedsiden.

I Europa er sannsynligheten for fall i lange renter høyere. Hvis ECB viser 1-tallet, vil lange renter falle. En umiddelbar bedring i den økonomiske og politiske situasjonen synes langt unna.

Hvis markedet har rett, og Norges Bank kutter renten 2 ganger i 2025, vil lange renter isolert sett være stabile. Norske lange renter har fulgt amerikanske lange renter. Vi tror det er sannsynlig med en dekopling mot amerikanske lange renter og at norske lange renter vil knyttes nærmere rentenivået i Europa, vår største handelspartner. Det vil gi fall i lange renter.

Kredittspreader – god verdi

I et historisk perspektiv blir vi gjennomsnittlig godt kompensert for å være i kreditt. Relativ verdi i investment grade spreader er nå bedre enn i high yield spreader. Innenfor investment grade er vårt hovedscenario stabile til svakt fallende kredittspreader. Kredittspreadene i de fleste sektorene og landene er på relativt normale nivåer, og vi venter ingen store enkeltstående bevegelser.

Nordisk high yield har de siste årene vært bortskjemt med svært høye kredittspreader. Selv etter et fall i 2024 er de nå på 4,1%. De gir fornuftig kompensasjon for risikoen vi ser i markedene nå. Framover venter vi uendrede til moderat fallende kredittspreader. Mye tyder på en stabilisering i antall misligholdte låneavtaler. Lavere renter skal kunne bedre selskapenes kontantstrøm og være positivt for kredittkvaliteten, alt annet like. Relativt til amerikansk og europeisk high yield, er nordisk high yield attraktivt priset.

2025 blir nok et godt år

Vi tror 2025 blir et nytt godt år for obligasjonsinvestorer. Ved inngangen til året er yielden høyere enn ved inngangen til 2024.

Vi venter at avkastningen i våre likviditetsfond vil ligge i området 4,5% til 5%. Medio januar 2024 er brutto løpende yield i vårt norske likviditetsfond 4,8%. I nordisk er den 5%. Vi holder fortsatt en knapp på at nordisk blir det beste alternativet.

Vårt estimat for forventet avkastning for norske- og nordiske investment grade obligasjoner er 4,5% til 8%. Hvis lange renter faller mer enn det som er priset inn i rentekurven, kan avkastningen på obligasjonsfond med lang rentedurasjon bli enda høyere. 2025 kan fort bli året der obligasjoner med lang rentedurasjon er vinneren.Som i fjor tror vi at nordiske obligasjoner vil levere litt høyere avkastning enn norske.

Nordiske high yield obligasjoner er den andre kandidaten til beste renteinvestering i 2025. Yielden ved inngangen til året var 8,6%. I stabile markeder gir det en forventet avkastning på 7-9%. Tar vi feil og spreadene går ut, er det god nedsidebeskyttelse.

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning.

Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Før tegning oppfordres det til å lese fondenes nøkkelinformasjon og prospekt. Disse er tilgjengelige på www.alfredberg.no/funds.

Valutakursendringer kan og vil påvirke verdien på fond dersom underliggende investeringer er foretatt i annen valuta enn det som fondet er notert i.

Nyhetsbrevet er en årsoppsummering for rentemarkedene for 2024. Det er derfor knyttet referanser til avkastning i fond for denne tidsperioden. Fondene som er nevnt i dette nyhetsbrevet egner seg for langsiktige plasseringer. Historisk annualisert avkastning for fondene per 31.12.2024 er oppgitt under. Det vises også til ytterligere informasjon i fondenes Faktaark på www.alfredberg.no/funds.

Annualisert avkastning i likviditetsfond
Alfred Berg Likviditet Pluss INST: Annualisert avkastning siste 5 år: 2,94%. Annualisert avkastning siden oppstart: 4,15%. Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss INST: Annualisert avkastning siste 5 år: 3,13%. Annualisert avkastning siden oppstart: 2,80%.

Annualisert avkastning i obligasjonsfond – investment grade
Alfred Berg Nordic Investment Grade INST: Annualisert avkastning siste 5 år: 3,34%. Annualisert avkastning siden oppstart: 3,20%. Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration INST: Annualisert avkastning siste 5 år: 2,25%. Annualisert avkastning siden oppstart: 2,35%. Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration INST: Annualisert avkastning siste 5 år: 0,30%. Annualisert avkastning siden oppstart: -0,27%. Alfred Berg Obligasjon INST: Annualisert avkastning siste 5 år: 2,16%. Annualisert avkastning siden oppstart: 5,31%.

Annualisert avkastning i obligasjonsfond – high yield
Alfred Berg Nordic High Yield INST: Annualisert avkastning siste 5 år 9,54%. Annualisert avkastning siden oppstart: 4,47%.

Løpende rente
I nyhetsbrevet refereres det flere steder til effektiv rente eller løpende rente. Effektiv rente er beregnet før forvaltningshonorarer (brutto). Effektiv rente vil kunne endres fra dag til dag, og er derfor ingen garanti for avkastningen i perioden den er beregnet for.

Episoden gir viktig innsikt om hvordan prosessen for emisjoner fungerer, samt anbefalinger for investorer om deltakelse i emisjoner gjennom PrimaryBid. Dette innebærer en større mulighet og likere vilkår for retail-investorer, som nå kan delta på lik linje med profesjonelle. “Det blir en bedre likebehandling, som alle parter er tjent med,” fastslår Stefan. Så, hvis du er Nordnet-kunde, husk at det nå er enklere enn noen gang å delta i emisjoner! Ha et godt øye med kommende muligheter!

Hva er en emisjon og PrimaryBid?

En emisjon innebærer at selskaper henter kapital for investeringer og drift. “Selskapet blir rikere og får inn penger til videre vekst,” forklarer Stefan.

PrimaryBid lar retail-investorer delta i emisjoner samtidig som profesjonelle aktører. “Dette sikrer bedre likebehandling og gir småsparere samme muligheter som institusjonelle investorer,” sier Eirik. “Vi ser at mange selskaper har et kapitalbehov. Det å da ha rask tilgang på kapital er en veldig styrke for markedet generelt,” tilføyer Eirik.

Både Eirik og Stefan ser en lys fremtid for emisjoner og børsnoteringer i Norge. “Vi ser tegn til økt aktivitet i markedet,” påpeker Stefan. Følg med på kommende investeringsmuligheter!

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Vi i Nordnet er stolte over å kunne dele nyheten om samarbeidet vårt med teknologiselskapet PrimaryBid, som er tilknyttet Euronext. Samarbeidet betyr at du som Nordnet kunde og privatinvestor får bedre tilgang til rettede emisjoner – noe som tidligere stort sett har vært forbeholdt større investorer. Med denne løsningen kan du enkelt tegne deg for aksjer via Nordnet, i en egen såkalt transje spesifikt tilrettelagt for mindre investorer.

Over 80 prosent av kapitalen som er hentet inn i det norske markedet de siste årene, har kommet gjennom rettede emisjoner. Det har i praksis betydd at kun en utvalgt gruppe investorer har fått muligheten til å delta. For mindre investorer har dette økt risikoen for utvanning, særlig fordi syv av ti reparasjonsemisjoner ikke blir gjennomført. Denne utfordringen har vi nå tatt tak i, og gjennom vårt samarbeid med PrimaryBid vil vi gi deg bedre muligheter til å delta i rettede emisjoner.

Med de gjeldende reglene kan det opprettes en egen transje for mindre investorer på inntil 8 millioner euro, gitt at selskapet ikke har benyttet denne muligheten tidligere og et nasjonalt prospekt er utarbeidet. Gjennom det nye partnerskapet vårt med PrimaryBid kan vi i Nordnet nå tilby en løsning som gir deg som privatinvestor bedre tilgang til emisjoner på lik linje med andre aksjonærer.

Det norske markedet har lenge vært preget av at en stor andel av kapitalinnhentingen skjer gjennom rettede emisjoner, noe som har begrenset tilgangen for mindre investorer. Derfor er vi glade for å kunne tilby en løsning som åpner flere dører for våre kunder. Vi vet at våre kunder i Nordnet allerede står for en betydelig andel av omsetningen i annenhåndsmarkedet på Oslo Børs, og nå gir vi deg enda flere muligheter til å delta i primærmarkedet. Dette er noe vi tror vil være til stor fordel for både investorer og markedet som helhet, og som er i tråd til Nordnet sin målsetning om å demokratisere spare- og investeringsmarkedet.

Samtidig med at denne avtalen inngås er EU i ferd med å innføre den nye loven, Listing Act, som vil forenkle reglene for kapitalinnhenting for børsnoterte selskaper. Denne loven vil også gi større rom for mindre investorer til å delta i slike prosesser. Vi er stolte over å være den første nordiske partneren som tar i bruk løsningen fra PrimaryBid. I land som Frankrike og Storbritannia har denne tjenesten allerede blitt en markedsstandard for selskaper som henter kapital, med over 350 transaksjoner siden 2016. Dette betyr at vi i Nordnet nå kan tilby deg de samme mulighetene som investorer i disse landene.

Partnerskapet med PrimaryBid er en viktig milepæl for oss. Vi har et mål om å demokratisere kapitalmarkedene gjennom teknologi, og dette samarbeidet er et naturlig skritt i den retning. Vi er overbevist om at denne avtalen er et viktig steg mot å øke deltakelse fra mindre investor i emisjoner.

Nysgjerrig på muligheten til å delta i emisjoner? Les mer her.