Det innebærer at instrumentuniverset – det antallet aksjer man kan kjøpe og ha på en ASK – utvides fra 1/1-2027, hvis vedtaket innføres som Stortinget legger opp til.

Dagens instrumentunivers er begrenset til hovedlisten for norske aksjer

Frem til endringen er det imidlertid slik at kun børsnoterte aksjer – aksjer på hovedlisten – kvalifiserer for ASK, og det kan du lese mer om her: Hvorfor kan jeg ikke ha Euronext Growth-aksjer på min aksjesparekonto? | Nordnet

Seier for aksjesparere

Aksjonærforeningen, med innspill fra oss i Wiese advokatfirma, har over tid forsøkt å få til denne utvidelsen, og nå ser det ut til at vi får det slik vi ønsker.

Som svensk ISK

Vi ser positivt på at norske småsparere endelig skal få anledning til å investere like fritt innenfor ASK, som svenske investorer kan med sin ISK. Det er på høy tid med denne harmoniseringen av lovverket.

Vedtaket

Stortingets vedtak lyder som følger: 

Stortinget ber regjeringen innen første halvår 2026 sende på høring et forslag om at aksjer som er notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter («multilateral handelsfasilitet»), skal kunne eies gjennom aksjesparekonto, med sikte på innføring 1. januar 2027.

Innst. 182 S (2025-2026) – stortinget.no

Ønsker du profesjonell hjelp 

Har du ellers spørsmål om skatt og verdipapirer er det bare å ta kontakt med oss i Wiese Advokatfirma, post@wieseadv.no, tlf. 920 82 182. Nordnets kunder får betydelige rabatter.

Wiese Advokatfirma: med erfaring fra Euronext Securities på Oslo Børs og Skatteetaten håndterer vi spørsmål om skatt og verdipapirer raskt og effektivt. Vi håndterer også andre juridiske saksområdet – ta kontakt for en gratis avklaring.

Fint å vite

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er avsender sine egne tanker og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Før du investerer i et fond eller en aksje bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos selskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på produktsidene på nordnet.no.

Nordic Hedge Award benytter en kombinert metodikk der kvantitative resultater og kvalitative vurderinger fra et uavhengig jurystyre vektes likt. Å ende på andreplass i en kategori med de sterkeste nordiske equity hedge-fondene er et resultat vi er tilfredse med.

Hva lå bak 2025-resultatet

Fondet leverte 22,8% netto i 2025 – fondets nest beste år siden oppstart. Avkastningen ble skapt uten vedvarende høy markedseksponering: netto eksponering varierte mellom 40% og 96% gjennom året, med et snitt på 68%.

Den lange porteføljen var hoveddriveren. Seleksjonen var konsentrert rundt selskaper med sterk kontantstrøm, lav gjeld og klar verdsettelsesstøtte – ikke momentum-aksjer eller sektortemaer. Short-boken ble primært brukt til å styre netto eksponering og sikre nedsiden, med mer selektive posisjoner der risikobildet var asymmetrisk.

2026 så langt

Utviklingen har fortsatt inn i 2026. Fondet er opp i underkant 10% hittil i år, i et markedsmiljø som har vært krevende for mange strategier. Vi tar ikke ett kvartal som fasit, men resultatene indikerer at rammeverket fungerer også under press.

Hva dette betyr

For investorer som vurderer aktiv forvaltning med fleksibel eksponering, gir 2025-resultatet og Nordic Hedge Award-plasseringen et konkret datagrunnlag. Fondet har nå en lengre track record der aktiv eksponeringsstyring og selektiv aksjeseleksjon konsekvent har vært kjernen i avkastningen – ikke markedsmedvind alene.

Vi forvalter Canopus med det samme mandatet som ved oppstart: kapitalallokering basert på risikojustert forventet avkastning, uten krav om å alltid være fullinvestert.

Fint å vite

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Før du investerer i et fond eller en aksje bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos selskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på vår produktside på nordnet.no.

“Far more money has been lost by investors preparing for corrections or trying to anticipate corrections than has been lost in corrections itself” – Peter Lynch

La oss se nærmere på noen av de største børsfallene gjennom de siste 100 årene.

Børskrakket i 1929 – I 1929 kollapset aksjemarkedet etter en periode med spekulativ eufori og høy belåning. Krakket markerte starten på den store depresjonen som varte gjennom 30- og 40-tallet. Det tok omtrent 27 år før markedet var tilbake på samme nivå.

S&P 500 Indeks 1925-1965, justert for inflasjon på logaritmisk skala

Black Monday i 1987 – Mandag 19. oktober 1987 falt Dow Jones med hele 22,6 % på én dag, det største éndagsfallet i amerikansk børs­historie. Krakket spredte seg raskt globalt og førte til kraftige fall i en rekke andre aksjeindekser verden over, inkludert S&P 500, FTSE 100 i Storbritannia og Nikkei 225 i Japan.

S&P 500 Indeks 1985-1995, justert for inflasjon på logaritmisk skala

Dot-com boblen: 2000-2001 – Mot slutten av 1990-tallet ble teknologiselskaper uten inntjening priset skyhøyt. Da boblen sprakk, falt Nasdaq med over 75 %, og S&P 500 med rundt 49 % – fra topp til bunn. Mange internettselskaper forsvant, og det tok lang tid før markedet hentet seg inn igjen.

S&P 500 Indeks 1995-2020, justert for inflasjon på logaritmisk skala

Finanskrisen i 2008 – Krisen ble utløst av kollapsen i det amerikanske boligmarkedet og komplekse gjeldsprodukter. Store banker gikk over ende, og børser verden over falt kraftig. Resultatet ble en global resesjon.

S&P 500 Indeks 2004-2018, justert for inflasjon på logaritmisk skala

Covid-19 i 2020 – I mars 2020 falt markedene brått da pandemien traff verden. Aksjer stupte på frykt for en global nedstengning, men markedet hentet seg raskt inn igjen, takket være massive økonomiske stimulanser.

S&P 500 Indeks 2019-2022, justert for inflasjon på logaritmisk skala

Pengepolitisk innstramning i 2022 – I 2022 falt aksjemarkedene som følge av kraftige rentehevinger, høy inflasjon og økt geopolitisk usikkerhet, blant annet krigen i Ukraina. Spesielt vekstaksjer og teknologiselskaper ble hardt rammet.

S&P 500 Indeks 2021-2025, justert for inflasjon på logaritmisk skala

Trump-tariffer i april 2025 – Aksjemarkedene ble preget av uro da Trump-administrasjonen i april 2025 innførte omfattende tollsatser, blant annet en generell 10 % importtoll og ekstra avgifter på varer fra 90 land, med særlig fokus på Kina. Tiltakene har utløst frykt for en ny handelskrig og økt risiko for resesjon, noe som har ført til børsfall og høy volatilitet.

S&P 500 Indeks 2022-nå, justert for inflasjon på logaritmisk skala

Hva nå?
Som vi ser, har alle børsfall ulike utløsende faktorer. Hva som skjer videre akkurat nå, er usikkert. Vil markedet snu raskt, slik vi har sett i flere av de nyere «krisene» – eller står vi foran en lengre resesjon som krever tid før markedet henter seg inn igjen?

Uansett hvordan utviklingen blir på kort sikt, vet vi én ting: Markedet har alltid hentet seg inn igjen over tid. Spørsmålet er bare hvor bunnen er, og hvor lang tid det tar før oppturen kommer. De som klarer å holde hodet kaldt, og kanskje til og med investere mer når markedet faller, er ofte de som kommer styrket ut. De som selger seg ut og blir værende på sidelinjen, risikerer å gå glipp av hele opphentingen.

Norse Utbytte steg 5,3 prosent i februar og er opp 9,0 prosent hittil i år. Siden oppstart har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 15,2 prosent. 

Februar var en volatil måned med stigende geopolitisk spenning og markante bevegelser i energimarkedene. Fondets eksponering mot tankaksjer og norske oljeprodusenter utviklet seg svært godt, drevet av økt risikopremie i kjølvannet av uroen i Midtøsten. Frontline, Okeanis Eco Tankers og Hafnia steg markant i takt med stigende fraktrater, mens Equinor og BlueNord nøt godt av vesentlig høyere energipriser.

I løpet av måneden tok fondet solide gevinster i Frontline, Okeanis Eco Tankers, Hafnia og Höegh Autoliners, og reduserte i Equinor, BlueNord og Wallenius Wilhelmsen. Vi vurderte at mange av disse aksjene hadde steget mye på kort sikt og at verdsettelsene reflekterte optimistiske forutsetninger. Kapitalen ble rotert mot selskaper med mer forutsigbar inntjening og sterk utbyttekapasitet – blant annet gjennom økte posisjoner i Sentia, Atea, Odfjell Technology og Protector.

Kontantandelen er økt til 13,1 prosent ved månedsslutt. Vi ser kontanter som en reell opsjon i et marked der geopolitisk uro kan utløse raske kurssvingninger, og ønsker kapital tilgjengelig for å utnytte attraktive inngangsnivåer når de oppstår. Eskaleringen i Midtøsten og usikkerheten rundt Hormuzstredet skaper et krevende bakteppe for globale energimarkeder, og usikkerheten kan vedvare over tid. Kjerneporteføljen er konsentrert rundt selskaper med sterk kontantstrøm og attraktiv utbyttekapasitet, og vi går inn i mars med et konstruktivt, men forsiktig syn på avkastningsmulighetene.

Norse Trend Global

Norse Trend Global steg 1,0 prosent i februar og er opp 4,8 prosent hittil i år. Siden oppstart har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 12,8 prosent.

Februar var en volatil måned med store sektorrotasjoner og geopolitisk uro som dominerte markedsbildet. USA og Israel gjennomførte koordinerte militæroperasjoner mot Iran mot slutten av måneden, noe som sendte oljeprisen opp og skapte betydelig uro i globale aksjemarkeder. Teknologiaksjer forble under press gjennom store deler av februar, med mange halvledere og vekstselskaper som fortsatte korreksjonen fra januar.

Fondet gjennomførte en betydelig porteføljerotasjon i løpet av måneden. De gjenværende energiposisjonene ble solgt ut etter god avkastning siden de ble etablert i januar. Samtidig ble de defensive farmasiposisjonene tatt ut, i tillegg til at vi reduserte i finansaksjer. Kapitalen ble primært rotert inn i teknologisektoren, der vi bygget og styrket posisjoner i NVIDIA, Marvell, Dell, TTM Technologies og Oracle.

Samlet kontantandel er ved månedsslutt 19,3 prosent. Dette gir fondet god fleksibilitet i et marked som forventes å forbli urolig. Mange teknologiaksjer prises nå på attraktive nivåer. Kursnedgangen gjennom januar og februar har kommet samtidig som inntjeningen i sektoren fortsetter å vokse. Multipler er komprimert til nivåer vi ikke har sett siden 2022, og vi mener dette representerer et interessant inngangspunkt for selskaper med sterk inntjeningsvekst og solid markedsposisjon. Vi går inn i mars med et konstruktivt syn, og er godt posisjonert for å ta del i en teknologidrevet oppgang dersom sentimentet snur

Fint å vite

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Før du investerer i et fond bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos fondsselskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på fondets produktside på nordnet.no.

Hovedpunkter:

• Olje- og gassprisene stiger kraftig etter Iran-angrepet. Aksjemarkedene faller, mens renter og dollar stiger i begynnelsen av mars.
• Høyesterett i USA slo fast at tollsatsene Trump innførte i fjor var ulovlige, men Trump finner andre måter å opprettholde toll-trykket.
• Såkalte «Software and Services» selskaper rammes av lansering av nye AI-produkter.

Les fullstendig markedsrapport for mars 2026 her.

Oljeprishopp etter Iran-angrep

Ikke lenge etter Venezuela-angrepet, gikk USA sammen med Israel til angrep mot Iran etter en periode med forsøk på forhandlinger. Irans øverste leder ble drept i angrepene og gjengjeldelsesangrep ble iverksatt mot amerikanske militærbaser, naboland og Israel. Iran varslet også at de vil stenge det såkalte Hormuzstredet, hvor omtrent 20 prosent av verdens oljeeksport passerer gjennom. Det førte til kraftig oppgang i oljeprisene, som også hadde steget i forkant og siden januar i påvente av et potensielt angrep etter at USA flyttet mye militær kapasitet til regionen.

Oljeprisen (Brent) steg dermed fra rundt 70 dollar/fat til rett i underkant av 85 dollar/fat. Siden årsskiftet er oljeprisen dermed opp nesten 40 prosent og over 20 dollar/fat. I tillegg har også gassprisene steget kraftig. Dette vil trekke de globale vekstutsiktene ned og inflasjonsutsiktene opp om konflikten varer lenge, og det er her den store usikkerheten råder til tross for at Trump har oppgitt at det vil vare opptil fire uker. Aksjemarkedene – som er sensitive for vekstutsiktene – er dermed ned, og rentene – som er sensitive for inflasjonsutsiktene – er opp. Samtidig stiger dollaren som følge av usikkerhet igjen. 

Tollnederlag uten tollfjerning

I februar avgjorde høyesterett i USA at flere av Trump sine tollsatser som ble innført under kriseloven IEEPA (International Emergency Economic Powers Act) i fjor er ulovlige. I praksis må de dermed betales tilbake igjen og avgjørelsen er dermed et stort nederlag for Trump-administrasjonens handelspolitikk. Toll som virkemiddel er likevel ikke fjernet, da Trump umiddelbart etter rettsavgjørelsen istedenfor innførte toll med hjemmel i en annen handelslov (seksjon 122 i loven fra 1974) på hele 10 prosent.

En forskjell med denne tollen er at det er en grense for hvor lenge den kan være på plass før Kongressen må godkjenne en forlengelse etter 150 dager. Trump har likevel også andre alternativer (seksjon 232 og 301) for å bruke toll etter hvert, men rettsavgjørelsen gjør selvfølgelig ting vanskeligere, mer komplisert og kaotisk enn under IEEPA.

På den ene siden viser det at Trump sin poltikk har begrensninger og at institusjoner fortsatt er uavhengige, mens det på den andre siden viser at usikkerheten rundt toll vedvarer. Noen beregninger viser også at den effektive tollraten er noe lavere med seksjon 122 og potensielt enda lavere etter 150 dager.  

“Broadening out” av AI-boomen

Utover geopolitikk, Trump og rapporteringsesongen, ble mye av fokuset i markedet i februar rettet mot Anthropic sin lansering av nye Claude-produkter. Dette førte på mange måter til en ny fase i AI-boomen som rammet mange såkalte «Software and Services» selskaper, som kunne gjøre mange av produktene og tjenestene deres billigere eller overflødige. Dette kan ses på som de «negative» og disruptive sidene ved såkalt «broadening out» av AI. De positive sidene har til nå blant annet vært investeringer i datasentre og energi-infrastruktur, samt rotasjon til andre sektorer.

Globale aksjer – normalvekt

Globale aksjer målt ved MSCI World i lokal valuta steg med nesten 1 prosent i februar, som er tiende måned på rad med oppgang. Dette før angrepet på Iran, som sendte de globale aksjemarkedene ned. Rapporteringssesongen har gått sin gang og vært god, men den kraftige oljeprisoppgangen i mars fører til rekalkulasjoner i vekstutsiktene og fremtidige inntjeningsforventninger. Skulle konfliktnivået i Iran trekke ut i tid vil det få realøkonomiske konsekvenser. Vi går tilbake til en normalvekt i globale aksjer.

Norske aksjer – overvekt

Oslo Børs steg med over 7 prosent i februar og til ny alltime-high. Dette er klart mer enn globale aksjer og skyldtes delvis oppgangen i oljeprisen i forkant av Iran-angrepet. Equinor steg med hele 10 prosent og DNB med 9 prosent i februar. Selskapene utgjør nå i sum rett i underkant av 1/4 av OSEBX. Olje- og gassprisene steg ytterligere i mars etter Iran-angrepet og Oslo Børs har holdt seg relativt sett bedre. Vi har tatt noe gevinst, men er samlet sett fortsatt overvekt i norske aksjer.

Fremvoksende økonomier (EM) – overvekt

Aksjemarkedene i EM i lokal valuta steg ytterligere i februar og fortsatte å gjøre det bedre enn industrilandene. Spesielt aksjemarkedene Sør-Korea og Taiwan stiger mye, hvor førstnevnte er opp hele 56 prosent hittil i år i lokal valuta. Fokuset har vært på hvordan stengning av Hormuzstredet har å si for Kinas oljeimport, som kjøper mye fra Iran også. På kort sikt har det trolig lite å si med Kina sine oljelagre. Vi er fortsatt overvektet i EM.

Globale obligasjoner – undervekt

Globale statsobligasjoner (JPM GBI) steg med nesten 2 prosent. Fallet i langrenter var ganske bredt basert fra et regionalt ståsted, tross godt makrobilde før Iran-angrepet inntraff. Noe kan ha vært posisjonering i forkant av et angrep. Etter olje- og gassprisoppgangen i mars, har deler av rentefallet i februar blitt reversert. Jo lengre konflikten varer ved, jo høyere blir også inflasjonsutsiktene og de implikasjonene det har for sentralbankene. Vi er fortsatt undervekt durasjon i globale statsobligasjoner.

Norske obligasjoner – normalvekt

Norske statsobligasjoner målt ved NOGOVD3 er marginalt opp med 0.3 prosent i februar. Norske inflasjonstall var klart høyere enn ventet og fikk mange til å endre renteutsiktene. Hele rentekurven flyttet opp nesten med 20-25 basispunkter. Kjerneinflasjonen kom på 3.4 prosent (årsvekst) og oppgangen var bredt basert. På den andre siden har kronen styrket seg markert hittil i år og vil dempe importert inflasjon fremover. Vi er fortsatt normalvekt durasjon og i norske statsobligasjoner.

Svenske aksjer – overvekt

Svenske aksjer målt ved OMXS30G steg ytterligere med hele 7 prosent i februar. Dette var åttende måned på rad med oppgang og før Iran-angrepet førte til fall. Mesteparten av oppgangen ble borte i begynnelsen av mars. Sammen med europeiske aksjer er svenske aksjer blant de markedene med tydeligst fall etter oppgangen i energiprisene, som er negativt spesielt for Europa. Vi tok noe gevinst i midten av februar, men er samlet sett fortsatt overvekt i svenske aksjer.

Svenske obligasjoner – normalvekt

Svenske statsobligasjoner målt ved OMRX steg med 1.4 prosent. Svenske statsrenter fulgte i stor grad internasjonale og tyske renter i februar, før man fikk en oppgang og reversering i begynnelsen av mars som følge av stigende inflasjonsutsikter. Svenske inflasjonstall kom noe lavere enn ventet, mens den svenske kronen har svekket seg. Vi er fortsatt normalvektet durasjon og svenske statsobligasjoner.

Kreditt – overvekt

Kredittspreadene målt ved Barclays Global Credit Index trakk ut i februar. Nivåmessig er vi likevel bare tilbake til november-nivåene. Risikoappetitten falt allerede i forkant av Iran-angrepet og trolig i påvente av en militæraksjon. Noe uro rundt AI kan også ha bidratt noe til utgangen. Vi er samlet sett fortsatt overvekt i kreditt og selskapsobligasjoner.

Les fullstendig markedsrapport for mars 2026 her.

Fint å vite.

Det månedlige markedssynet fra allokeringsteamet i Storebrand AM danner grunnlaget for posisjoneringen i Storebrand Fremtid-fondene, Select-serien, SPP Mix samt Storebrands generasjonsfond i Sverige. Samlet forvalter disse fondene kapital for om lag 150 milliarder norske kroner.

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål av vår samarbeidspartner og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Før du investerer i et fond bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos fondsselskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på fondets produktside på nordnet.no.

Siden 1997 har Investtech forsket på hvilke signaler i aksjemarkedet som over tid gir meravkastning. Hver dag analyserer vi rundt 20 000 aksjer ved hjelp av en modell som rangerer dem etter sannsynligheten for å slå markedet.

Siden tidlig på 2000-tallet har vi manuelt registrert alle innsidehandler i Norden. Vi vurderer hvem som kjøper eller selger, og hvor store transaksjonene er i forhold til vedkommendes eksisterende beholdning i selskapet der dette meldes. Alle aksjer med innsidetransaksjoner får en score fra minus 100 ved betydelige salg til pluss 100 ved betydelige kjøp, målt opp mot størrelsen på handelen.

Deretter måler vi hvordan aksjer med innsidekjøp utvikler seg relativt til referanseindeksen i perioden etter transaksjonen.

Investtech-forskning viser at aksjer med innsidekjøp har hatt en annualisert meravkastning på 8,1 prosentpoeng sammenlignet med referanseindeksen. Resultatene er basert på et omfattende datagrunnlag med nær 10 000 innsidehandler over en tolvårsperiode.

Et interessant funn er at meravkastningen ikke kommer umiddelbart etter kjøpet. Aksjer med innsidekjøp fortsetter i gjennomsnitt å levere meravkastning i opptil seks måneder etter transaksjonen. Dette tyder på at innsidehandler er et langsiktig og robust signal, og at innsiderne ikke handler basert på kortsiktige svingninger.

Vi ser også at aksjene i gjennomsnitt har falt de ti dagene før innsiderne kjøper. Dette kan indikere at innsiderne oppfatter kursfallet som overdrevet, og benytter anledningen til å investere når prisen er attraktiv.

I fondet Investtech Invest har innsidehandler vært et av de viktigste signalene i forvaltningsstrategien. Mange av aksjene i porteføljen har nylig hatt innsidekjøp, og dersom vi ser at innsidere begynner å selge i selskaper vi eier, vil vi ofte redusere eller selge oss ned.

Innsidere sitter tettest på selskapets utvikling og fremtidsutsikter. Når de velger å kjøpe egne aksjer, gjør de det fordi de mener investeringen er attraktiv på lengre sikt.

Vi ser på tre aksjer som er positive på Investtechs innsideanalyse nå. De grønne søylene i diagrammet under analysechartet viser innsidekjøp. Søylenes høyde angir viktigheten av handelen.

Telenor (TEL.OL) Siste sluttkurs: 173.40 (+1.70), 4. mars 2026

Telenor ligger i en stigende trendkanal på mellomlang sikt. Det viser at investorer over tid har kjøpt til stadig høyere kurser for å komme seg inn i aksjen og indikerer en god utvikling for bedriften. Det er ingen motstand i kursdiagrammet, og en videre oppgang indikeres. Ved reaksjoner tilbake har aksjen støtte ved cirka 166 kroner.

Positiv volumbalanse indikerer at kjøperne er aggressive mens selgerne er passive, og styrker aksjen. RSI over 70 viser at momentumet i aksjen er sterkt positivt på kort sikt. Investorer har stadig gått opp i pris for å få kjøpt aksjen, noe som indikerer økende optimisme og at kursen skal fortsette opp.

Spesielt i store aksjer kan imidlertid høy RSI være tegn på at aksjen er overkjøpt, og at det er fare for en reaksjon ned. Aksjen anses samlet sett teknisk positiv på mellomlang sikt, og Telenor er maksimalt positiv på Investtechs innsiderangering.

SpareBank 1 Nord-Norge (NONG.OL) Siste sluttkurs: 160.44 (+4.68), 4. mars 2026

SpareBank 1 Nord-Norge ligger i en stigende trendkanal på mellomlang sikt. Det viser at investorer over tid har kjøpt til stadig høyere kurser for å komme seg inn i egenkapitalbeviset og indikerer en god utvikling for bedriften.

Kursen har steget kraftig etter kjøpssignal fra en rektangelformasjon ved bruddet opp gjennom motstanden ved 151 kroner. Objektivet ved 157 kroner er nå tatt ut, men formasjonen signaliserer fortsatt utvikling i samme retning. Det er ingen motstand i kursdiagrammet og en videre oppgang indikeres.

Ved reaksjoner tilbake har egenkapitalbeviset støtte ved cirka 155 kroner. SpareBank 1 Nord-Norge anses samlet sett teknisk positiv på mellomlang sikt, og er positiv på innsidehandler etter et kjøp den 20. februar.

Instabank (INSTA.OL) Siste sluttkurs: 4.15 (+0.15), 4. mars 2026

Instabank ligger i en stigende trendkanal på mellomlang sikt. Det viser at investorer over tid har kjøpt til stadig høyere kurser for å komme seg inn i aksjen og indikerer en god utvikling for bedriften. Det er ingen motstand i kursdiagrammet og en videre oppgang indikeres.

Ved reaksjoner tilbake har aksjen støtte ved cirka 3.28 kroner. Volumet har tidligere vært høyt rundt kurstopper og lavt rundt kursbunner. Dette styrker trendbildet. Aksjen anses samlet sett teknisk positiv på mellomlang sikt. Instabank er positiv på innsidehandler etter flere kjøp det siste året.

Investtech gjør teknisk analyse av alle aksjer for deg!

Informasjonen om Investtech Invest (“Fondet”) er kun informasjon og er ikke et tilbud om å kjøpe eller selge andeler i Fondet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig kursutvikling.

Analysene er utarbeidet av Investtech.com AS (“Investtech”) i henhold til Investtechs retningslinjer og disclaimer. Analysene skal anses som inspirasjonskilde og markedsføring, og bygger på kilder som Investtech anser som troverdige. Investtech garanterer ikke fullstendigheten eller riktigheten av analysen. Eventuell eksponering i henhold til signalene som fremkommer i analysene står fullt og helt for investors regning og risiko. Investtech er ikke ansvarlig for noe tap, verken direkte eller indirekte, som oppstår som en følge av bruk av Investtechs analyser. Opplysninger om eventuelle interessekonflikter vil alltid fremgå av analysen. Ytterligere informasjon om Investtechs analyser finnes på www.investtech.com/disclaimer

Hva er egentlig fryktindeksen?

“Fryktindeksen”, egentlig kalt VIX-indeksen, måler rett og slett hvor mye uro og svingninger markedet forventer de neste 30 dagene.

Tenk på det som en værmelding for børsen. Den sier ikke hvordan markedet er akkurat nå, men hvor mye uvær investorene tror kan komme fremover. Når mange forventer storm på børsen, stiger VIX. Når investorene tror været blir roligere, faller den.

Enkel huskeregel: VIX er værmeldingen for markedet. Jo større sjanse for storm, desto høyere VIX.

Slik leser du tallene

Du trenger ikke være ekspert for å forstå VIX. Se på disse tre nivåene:

• Lav VIX (under 15): Alt er rolig. Investorene er optimistiske (og noen ganger litt for selvsikre).
• Høy VIX (over 25): Det er mye nerver i markedet. Folk er usikre og kurser svinger mye.
• Ekstrem VIX (over 80): Dette skjer sjelden, men vi så det under korona-krisen i 2020. Da var det full panikk.

Husk: En ekstremt høy VIX betyr ofte at det verste fallet allerede har skjedd. Og som ordtaket sier: “When the VIX is high, it’s time to buy. When the VIX is low, look out below.”

Tre måter å takle uroen på – hvilken type er du? 

Hvordan du bruker VIX-indeksen avhenger helt av hvem du er som investor. Her er våre råd til tre ulike typer:

1. Nybegynneren: Sitt stille i båten
   Bruk VIX som en påminnelse om at børsen av og til “tar helt av”. Ser du at VIX kryper opp mot 30 eller 40? Pust med magen. Det betyr ikke at verden går under, det betyr bare at mange investorer er preget av følelser akkurat nå. Den beste strategien for deg er ofte å ikke gjøre noe som helst.
2. Traderen: Se etter muligheter i svingningene
   For de som handler aktivt, er VIX et supert verktøy. Historien viser at frykten sjelden holder seg på topp veldig lenge. Når VIX-tallet skyter i været og så begynner å flate ut, kan det være et tegn på at bunnen i aksjemarkedet er nær. Dette kaller tradere ofte for en “VIX-spike”.
3. Langsiktige sparere: Mulighet for rebalansering
   Sparer du i fond med et perspektiv på mange år? Da er svingninger prisen vi betaler for langsiktig avkastning. I stedet for å få panikk når VIX er skyhøy, kan du bruke perioden til å se om fordelingen i porteføljen din fortsatt stemmer overens med planen din.

Fem enkle regler som hjelper deg å holde kursen

De fleste investorer tror at den største risikoen er selve markedet. I virkeligheten er det ofte våre egne følelser som er den største utfordringen – spesielt de dagene hvor vi får lyst til å kaste planen over bord fordi det svinger på børsen.

Her er fem regler som hjelper deg å holde deg etter planen:

1. Ikke se deg blind på tallene:
   Du trenger ikke å sjekke kontoen hver dag. Se heller over planen din noen få ganger i året. En god regel er å bare gjøre endringer hvis fordelingen mellom for eksempel aksjer og renter har endret seg mye fra det du opprinnelig ønsket.
2. Tålmodighet er en “superkraft”:
   Hvis du hele tiden kjøper og selger for å prøve å treffe svingningene, forsvinner mye av pengene dine i gebyrer og skatt. Den beste avkastningen får ofte de som har is i magen og lar pengene stå i fred over tid. 
3. Ha alltid en buffer på konto:
   Sørg for at du har nok penger i bakhånd til vanlige utgifter. Da slipper du å bli tvunget til å selge aksjefondene dine på et dårlig tidspunkt bare fordi du trenger penger til en uforutsett regning. Trygghet på konto gir deg ro i sjelen når det stormer.
4. Spre risikoen din:
   Ikke sett alle pengene dine i ett enkelt selskap eller en smal bransje. Ved å eie mange ulike selskaper (for eksempel gjennom et bredt fond), blir du ikke like hardt rammet om ett av dem skulle falle i verdi. 
5. Det enkle er ofte det beste:
   Du trenger ikke avanserte strategier, lån eller flaks med timingen for å lykkes. Finn en enkel plan som passer for deg, og som du klarer å følge – også når overskriftene i avisene er mørke.

Kort oppsummert om VIX:

• Måler forventninger: Den forteller oss hva markedet tror skjer fremover, ikke nødvendigvis hva som faktisk skjer.
• Motvekt til børsen: Som regel går VIX opp når børsen faller.
• Markedets værmelding: Jo større sannsynlighet investorene ser for storm på børsen, desto høyere går VIX.

Tenk som en bedriftseier

Vi i Nordnet snakker ofte om viktigheten av å ha et eierperspektiv. Tenk på porteføljen din som din egen private bedrift. Du ville neppe solgt livsverket ditt bare fordi avisene har skumle overskrifter en mandag morgen?

Målet med en god plan er ikke å ha rett om alle svingninger hele tiden. Målet er å være rigget slik at du tåler at markedet tar feil eller at det stormer litt ekstra.

Til refleksjon: Merker du at du får mer lyst til å selge når VIX-indeksen stiger, eller klarer du å se på uroen som en mulighet? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet under!

Fint å vite.

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

I 2025 leverte fondet 22.8% avkastning, det nest beste året siden oppstart. Resultatet ble oppnådd i et marked preget av makroøkonomisk usikkerhet, geopolitisk risiko og betydelig volatilitet på tvers av sektorer og regioner.

Fondets markedseksponering var dynamisk gjennom året og varierte mellom 40% og 96%, med et gjennomsnitt på 68%. Avkastningen ble dermed skapt uten vedvarende høy nettoeksponering mot aksjemarkedet. Det illustrerer betydningen av aktiv eksponeringsstyring og disiplinert kapitalallokering.

Den lange aksjeporteføljen var hoveddriveren for verdiskapningen. Porteføljen var konsentrert rundt selskaper med sterk kontantstrøm, solide balanser og tydelig verdsettelsesstøtte. Short-eksponeringen ble primært benyttet til å sikre nedsiden og løpende justere netto markedseksponering. I tillegg ble det tatt mer selektive short-posisjoner i enkeltaksjer og sektorer der risikobildet ble vurdert som asymmetrisk.

Sissener Canopus forvaltes som et globalt long/short aksjefond med fleksibel nettoeksponering. Markedseksponeringen justeres kontinuerlig basert på risikovurderinger, verdsettelsesnivåer og makroforutsetninger.

Det sterke resultatet i 2025 reflekterer en porteføljekonstruksjon som fungerte i et krevende marked. Den positive utviklingen har fortsatt inn i 2026, noe som indikerer at investeringsrammeverket har vært robust også utover et enkelt år.

Nominasjonen til Nordic Hedge Award plasserer Sissener Canopus blant de ledende equity hedge fondene i Norden. For investorer som søker aktiv forvaltning med fleksibel eksponering og tydelig risikokontroll, viser 2025 hvordan strukturert seleksjon og aktiv eksponeringsstyring kan skape attraktiv avkastning over tid.

Fint å vite.

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål av vår samarbeidspartner og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Før du investerer i et fond bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos fondsselskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på fondets produktside på nordnet.no.

Norse Utbytte steg 3,56 prosent i januar. Siden oppstart har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 14,6 prosent.

Januar var preget av betydelig turbulens i internasjonale markeder. Sølv falt over 30 prosent på én dag, den verste enkeltdagen siden 1980, etter en eksplosiv oppgang det siste året. Globale programvareaksjer ble samtidig hardt rammet av frykt for at kunstig intelligens kan underminere etablerte forretningsmodeller, med bransjeindekser ned 15–20 prosent i måneden.

I januar gjennomførte fondet flere vesentlige porteføljejusteringer. Vi tok inn BlueNord som ny posisjon innen olje og gass, der selskapet tilbyr attraktiv kontantstrøm og utbyttekapasitet som kompletterer Equinor i porteføljens energieksponering. Vi bygget også en posisjon i Sentia og tok inn Borregaard.

Sjømateksponeringen ble styrket gjennom økte posisjoner i Salmar, Mowi og Bakkafrost, der vi så attraktive inngangsnivåer etter kraftig kursfall. Vi økte også i Equinor, Entra, Schibsted, Gjensidige og Europris. På salgssiden ble Vår Energi og Veidekke solgt ut, mens vi tok noe gevinst i Kongsberg Gruppen, DOF Group, Subsea 7, Cadeler og Scatec som ledd i rebalansering og rotasjon mot mindre overkjøpte selskaper.

Med en svak dollar, internasjonal uro og fallende globale vekstmultipler mener vi det er spesielt attraktivt å være posisjonert i solide norske selskaper med sterk kontantstrøm og høy utbyttekapasitet. Kontantandelen på 6,7 prosent gir fleksibilitet til å utnytte eventuelle svakhetsperioder i markedet.

Norse Trend Global

Norse Trend Global steg 3,81 prosent i januar. Siden oppstart har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 12,8 prosent.

Januar var preget av kraftige bevegelser i flere aktivaklasser. Fondet hadde bygget betydelig eksponering mot gullgruveselskaper gjennom slutten av 2025, noe som ga svært god avkastning inn i det nye året. Etter hvert som prisene nådde nivåer som ble vurdert som overkjøpte, ble det tatt gevinst i samtlige gullposisjoner gjennom januar.

Timingen viste seg å være god. Sølv falt over 30 prosent på én dag mot slutten av måneden, den verste enkeltdagen siden 1980. Gull falt over 12 prosent samme dag.

Parallelt med uttaket av edelmetaller ble porteføljen rotert mot energi gjennom nye posisjoner i Occidental Petroleum, Devon Energy og APA Corp. Den defensive profilen ble samtidig styrket gjennom posisjoner i Pfizer, Bristol-Myers Squibb, Allstate og Nutex Health. Flere høybeta-posisjoner ble redusert eller avhendet som ledd i risikostyring.

Fondet har nå en betydelig kontantandel på om lag 15 prosent i USD og NOK. Dette reflekterer en bevisst nedtrapping av risiko etter sterk avkastning. Kombinasjonen av defensiv posisjonering, økt energieksponering og høy kontantbeholdning gir fleksibilitet til å utnytte muligheter som måtte oppstå i et marked som forventes å forbli volatilt.

Fint å vite.

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål av vår samarbeidspartner og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Før du investerer i et fond bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos fondsselskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på fondets produktside på nordnet.no.

Fond-i-fond er laget for nettopp dette: én løsning som gir bred spredning og en tydelig risikoprofil, uten at du må bygge alt selv.

Hva er et fond-i-fond?

Et fond-i-fond er et fond som investerer i mange ulike fond. I stedet for å eie aksjer og renter direkte, eier du andeler i flere fond som igjen investerer i ulike markeder og regioner.

Resultatet er én samlet investering med bred spredning og en gjennomtenkt risikoprofil – helt automatisk.

Hvorfor vurdere fond-i-fond?

Det finnes flere gode grunner til at fond-i-fond brukes som grunnmur i mange porteføljer:

• Enkelt å komme i gang
  Du slipper å velge mellom mange alternativer. Ett fond gir deg en ferdig sammensatt løsning.
• God risikospredning
  Investeringen fordeles på flere markeder og aktivaklasser, noe som reduserer risikoen sammenlignet med å satse på enkeltfond.
• Automatisk rebalansering
  Fondet rebalanseres løpende av våre forvaltere, slik at risikonivået holdes i tråd med fondets mål.
• Fleksibel sparing
  Velg en spareprofil med mer eller mindre aksjer – og tilpass sparingen slik den passer deg. Du kan justere underveis hvis behovene dine endrer seg.

Fond-i-fond handler ikke om raske beslutninger, men om å holde en stø kurs over tid.

Nordnet One – Vi tar oss av porteføljen, du lever livet

Nordnet One er vårt eget fond-i-fond. Alt-i-ett-fondet for deg som vil spare enkelt, globalt og fleksibelt. Fondene kombinerer aksjer og renter for å gi en balansert og bredt sammensatt portefølje.

Alt du trenger å gjøre, er å velge risikonivå.

Tre risikonivåer – ett valg

Nordnet One finnes i tre varianter, tilpasset ulike behov og sparehorisonter:

• Forsiktig
  Med fokus på renter passer dette fondet for deg som vil spare mer enn to år og ønsker trygghet fremfor muligheten til å oppnå høy avkastning.
• Balansert
  Med en kombinasjon av aksjer og renter passer dette fondet for deg som skal spare mer enn tre år og ønsker en balanse mellom trygghet og mulighet for avkastning.
• Offensiv
  Med fullt fokus på aksjer passer dette fondet for deg som skal spare i minst fem år og som ønsker å ta risiko for å oppnå høyere avkastning.

Uansett valg sørger fondet for at risikonivået holdes stabilt.

Sparing som går av seg selv

Nordnet One rebalanseres automatisk. Det betyr at fondet justerer sammensetningen slik at risikoen alltid samsvarer med det nivået du valgte. Du slipper å følge markedet tett eller gjøre endringer underveis.

Sparingen holder kursen – også når markedene svinger.

Lave kostnader, mer igjen til deg

Mange helhetlige spareløsninger har høye kostnader. Nordnet One har en årlig kostnad på 0,39 %. Lavere kostnader betyr mer av avkastningen til deg – noe som kan utgjøre en stor forskjell over tid.

Hvilken konto kan du bruke?
Når du sparer i fond, spiller kontotypen en viktig rolle:

• Aksjesparekonto (ASK)
  Krever minst 80 prosent aksjeandel. Av Nordnet One-fondene er det kun Nordnet One Offensiv som kan plasseres på ASK.
• Aksje- og fondskonto
  Velger du en aksje- og fondskonto, får du alle muligheter – alt fra rentesparing til aksjehandel. Kontoen har ingen faste kostnader og du kan handle over 600 fond gratis. Alle tre Nordnet One-fondene kan plasseres på denne kontoen.
• Investeringskonto Zero (IKZ)
  Gir fleksibilitet og utsatt skatt. Du kan kjøpe og selge fond uten å utløse skatt underveis. Alle tre Nordnet One-fondene kan plasseres på denne kontoen.

Kom i gang – enkelt og automagisk!

Nordnet One er laget for å gjøre fondssparingen enda enklere. Du kan starte en månedlig spareavtale fra 100 kroner, og justere beløpet når som helst eller pause avtalen dersom livet skjer!

Sett det opp én gang – og la tiden gjøre resten.

Fint å vite.

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål av vår samarbeidspartner og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Før du investerer i et fond bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos fondsselskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på fondets produktside på nordnet.no.