Låjn, jeg benytter anledningen til å repetere skatteregler: Satsene er av brutto-skatt, det samme skattegrunnlaget, så det blir riktig å summere disse to satsene. Det du mener er at vanligvis så trekkes det fra 27%, og så trekkes det fra 37,84%, og derfor blir det feil å summere 27% + 37,84. Men, slik er det altså ikke for kildeskatt og utbytteskatt – her trekkes begge fra brutto-utbyttet.

Eksempel: får du kr 100 fra NOVO, så trekkes først 27% til Danmark av kr 100 (kr 27), og så trekkes 37,84% av kr 100 (kr 37,84) til Norge. Både med og uten repetisjon av matematikk blir skattesatsen 64,84%.

Nei, ein summerar ikkje skattesats. Her må det repeterast litt matematikk.

Var det 50% skatt på begge ville vi med denne logikken fått 100% skatt, og null utbetalt. Greit nok, men om det var 60 % skatt på begge, så ville eg måtte betale inn 20% på toppen av utbyttet eg ikkje fikk.

*Investeringskonto Zero: Nordnet Livsforsikring jobber med en løsning for å kunne kreve refusjon av kildeskatt på vegne av sine kunder.

Spør fordi når jeg googler “nvesteringskonto Zero: Nordnet Livsforsikring jobber med en løsning for å kunne kreve refusjon av kildeskatt på vegne av sine kunder.” får jeg opp følgende: “Nordnet Livsforsikring forsøkte å finne en løsning for å refundere kildeskatt på vegne av kundene på Investeringskonto Zero, men har per nå ikke lykkes med å finne en akseptabel løsning fra Skatteetaten. Bakgrunnen er at verdipapirene er registrert på livselskapet, ikke kunden personlig, noe som gjør det vanskelig å kreve fradrag. Nordnet er i dialog med Skatteetaten om dette for å unngå dobbeltbeskatning for kundene. ” Og tidligere fra mobil, ifølge AI-resultat at Nordnet pr. august 2025 ikke jobber med dette..

Har du kilder på dette, evt. kan representanter fra Nordnet bekrefte dette? Evt. ta det ta opp debatten igjen i disse valgkamp/valgtider?

Problematikken er også relevant ift. refusjon av utenlansk kildskatt på IPS, som ikke eies via. Nordnet Livsforsikring, men Nordnet, pensjonskapitalbevis, IPA og gammel IPS ift. utbytte fra utenlanske aksjer og utbytte. Og forøvrig aksjesparekonto. Hvorfor skal en måtte skatte dobbelt / mer enn skattesatsen til landet en er skattemessig hjemmehørende når en på et framtidig tidspunkt tar ut avkastning/starter utbetaling av den oppsparte pensjonen kun fordi skatten blir utsatt (kildeskatten blir jo for øvrig belastet året den blir trukket uansett) Trodde hensikten med dobbeltbeskatningsavtaler, og skattesystemet generelt var å ha et transparent skattesystem som ikke gjør forskjell på inntekt fra samme type verdipapir og fra land til land. (samt forskjellsbehandling kan skape mistilit til skattesystemet ol.) Om en eier en aksje/ETF direkte, på fondskonto/zero, aksjesparekonto, IPS eller ulike pensjonsordninger burde ikke innebære ulik prosentvis effektiv skattesats. Om jeg realiserer et tap på direkteeide papirer, og samme året realiserer gevinst fra en aksjesparekonto, så vil jo tap og gevinst i skattemelding/oppgjør balanseres mot hverandre. Men i debatten ang. å få til kan få refundert/fradrag i norsk skatt mot trukket kildeskatt leser jeg at kreditfradrag for utenlansk kildeskatt på balanseres mot hverandre, “utenlandsinntekt var en eget uttrykk tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum brukte og at kredittfradrag kun kan benyttes mot gevinst realisert samme skatteår. Samtidig som jeg leser at tilordnet kreditfradrag kan fremføres i x antall år. Når latent skatt i spareordninger kan holdes oversikt over burde det være mulig å få på plass systemer slik kredittfradrag også kan utnyttes i framtiden når gevinst realiseres, evt. balanseres innad i skatteoppjektet mot tap. Kildeskatt får refundert slik at en blir dobbeltbeskattet er jo en form form kostnad. Til tross for at dobbetskatteavtalen i flere europeiske land, USA tilsier 15% kildeskatt, så er det flere land som ikke trekker riktig skatt via. “relief at source” som medfører medarbeid for aksjonær/fondseier om en gidder å ta bryet med å få refusjon for skatten en mot avtalen har blitt trukket for mye. Norge også som trekker 25 % hvor utenlandske aksjonærer da evt. må søke om refusjon for det som har blitt trukket over 15 % eller hva dobbeltskatteavtalen tilsider. Og flere lands skattemyndighet virker å ha ulike krav ift. nominee konto, om bank/aksjemegler må søke på vegne av kunden/aksjonæren.