Har Nordnet tenkt å gjøre noen videre i denne saken?

Hei Kristian. I Skatteutvalgets NOU Et helhetlig skattesystem, som ble lagt frem 16. desember, er ordet “kildeskatt” nevnt hele 91 ganger, men ikke i tilknytning til aksjesparekonto eller investringskonto… Så svaret er nei. Det ligger ikke an til en snarlig endring av dette urettferdige regelverket. Hilsen Bjørn Erik, spareøkonom

Finansdepartementet har gitt Skatteutvalget (utsatt) frist til 16. desember 2022 med å komme med sine anbefalinger.

?

I de kollektive pensjonsproduktene (PKB og EPK) inkludert produktene dere tilbyr enkeltaksjer for for IPA, gammel IPS (tror dere også tilbyr amerikanske aksjer på disse, samt ny IPS som dere tilbyr aksjer hjemmehørende i EØS på tilbyr dere etf på. F.eks Handelbanken
XACT Norden Högutdelande og XACT Sverige (UCITS ETF) blant 589 utbyttebelande ETF’er hjemmehørende i EØS som er inkludert i ETF-screeneren deres. I tillegg kommer evt. tilsvarende ETF’er som ikke er inkludert i screeneren deres. I tillegg tilbyr også Kron noen ETF’er også på IPS, PKB og EPK hos dem. Om noen av disse som de tilbyr er utbyttebetalende er jeg usikker på.

Og så er det vel noen fond som ikke er registrerte i Norge som betaler ut utbytte. Vet ikke om kunder hos dere som skattemessig er hjemmehørende i utlandet og som vil trekt norsk skatt på utbytte til Norge kan ha fordel av en ordning som eventuelt kommer på plass for unngå dobbeltbeskatning av utbytte på ASK, fondskonto og eventuelt andre produkter. Mener at for ASK fungerer litt annerledes for gjeldende gruppe da det ikke er innskudd/kostpris som betraktes tatt ut først ved realisasjon men omvendt.

Nå er dere de eneste som tilbyr kapitalforsikring som tar opp denne saken, og som har refundert kildeskatt tidligere. Så når dere først tar dette opp, så er det vel likegreit å inkludere pensjonsspareprodukter som blir berørt av samme problematikken. Er vel likehetstrekk ved at det er banken eller forsikringsselskapet som formelt sett eier verdipapirene på disse produktene. Kanskje ikke med ny IPS. Og beholdning i pensjonsprodukter inngår ikke i formueskattgrunnlaget i motsetning til beholding i fondskonto.

Er jo uheldig med dobbeltbeskatning av utbytte. Og disse ordningene starter en jo gjerne ikke utbetaling før lengre inn i framtiden. Gjerne fordi en ikke har mulighet. Så da blir gjerne refusjon av kildeskatt mer problematisk ift. om det hadde kommet på plass løsninger som loggfører, og evt. kompenserer for trukket kildeskatt i utlandet fortløpede år for år også på pensjonsspareprodukter. Så beskattes en fortløpende i riktig skatteland hvor en er skattemessig hjemmehørende for disse produktene i årene utbetaling skjer i. Kun for gevinst hvor kildeskatt har blitt/blir hensyntatt og eller kompensert for. Eventuelt at en får mulighet til å føre det opp i skattemelding for fradrag.

Mvh. Kristian

Hei Espen. I årsoppgaven for alle relevante kontotyper står ubenyttet skjermingsfradrag til fremføring. Du finner årsoppgaven under Mine sider > Årsoppgaver.
Hilsen Bjørn Erik, spareøkonom

Takk for interessante synspunkter, Kristian. Du skriver: “Burde også avklares og inkludere pensjonskapitalbevis, pensjonskonto, gammel IPS, IPA og evt. IPS 2.0 i dette spørsmålet.” I de kollektive pensjonsproduktene (PKB og EPK) er det ikke tillatt med enkeltaksjer. Dermed er ikke utbytte fra utenlandske aksjer en aktuell problemstilling. Når et gjelder IPS er det kun Nordnet som tillater at kundene investerer i enkeltaksjer, å her er også problemstillingen begrenset til en liten gruppe. Men prinsipielt er jeg enig med deg.
Hilsen Bjørn Erik, spareøkonom

“Departementet mener det som reelt sett er aksjeinvesteringer,

bør skattlegges på en ensartet måte. Ulike skatteregler for investeringer som i realiteten er like, er lite hensiktsmessig og gjør regelverket mer komplisert for skattyterne. Forslaget vil innebære at investeringer i aksjer gjennom fondskonto blir skattlagt etter tilsvarende regler som andre aksjeinvesteringer,

når forsikringselementet i avtalen er underordnet. Det vil gi en mer prinsipielt riktig beskatning,

og bidra til at valget mellom ulike investeringsmåter ikke påvirkes av skattemessige hensyn.”

Synes Finansminister Trygve Slagsvold Vedums svar på dette ikke står i stil med det som departmentet gir uttrykk for her, og hva myndighetene uttrykt tidligere ift. forskjellsbehandling av aksjesparing i ulike ordninger som akjesparekonto, fondskonto el.

“Han trekker en parallell til at norske holdingselskaper heller ikke får fradrag for betalt kildeskatt, siden holdingselskapene i mange tilfeller omfattes av fritaksmetoden, og dermed ikke skattlegges løpende for utbytter (skatt påløper først når aksjonæren i holdingselskapet tar ut penger fra selskapet).”

At skattesubjekt (selskaper) som omfattes av fritaksmetoden er fritatt for beskatning av norske og EØS hjemmehørende objekt som verdipapirer som askjer evt. annet og da også ikke er berettighet tapsfradrag på dette, gjør kanskje at det er naturlig at skal ha rett på kreditfradrag på kildeskatt betalt til utlandet. Men er det ikke riktig at gevinst som stammer fra aksjer i AS som omfattes av fritaksmetoden blir skattepliktig med 35,20% om det tas ut av AS og overføres til privat aksjonær? Og tap evt. og vil gi rett på fradrag tilsvarende 35,20% om det tas ut av AS og overføres til personlig skatteyter som omfattes aksjonærmodellen? Om kildeskatt har blitt betalt til utlandet bør vel det gis rett til fradrag om det overføres til personlig aksjonær. Og for amerikanske aksjer ol. eller fra utfor Norge og EØS som ikke omfattes av fritaksmetoden blir en vel uansett trukket kildeskatt til kildestaten.

“.”At aksjonæren ikke får utnyttet fradraget for utenlandsk kildeskatt er likevel en konsekvens av utsatt skatteplikt for utbytte som går inn på aksjesparekontoen”

Det burde jo kunne være løsninger for dette tilsvarende det Nordnet foreslår, f.eks. slik skjermingsfradrag håndteres. Pr. nå skjer jo belastningen av kildeskatt i forbindelse med utbetalingen av utbytte. For noen land må en søke skattemyndighetene til landene kildeskatt har blitt trekt fra, for refusjon av kildeskatt utover 15% om kildeskatten for gjeldende land er høyere enn 15%. Men dette er likt enten om en eier direkte, på aksjesparekonto eller via. fondskonto. En får mindre å reinvestere for tilsvarende trekt kildeskatt. Men på fondskonto og aksjesparekonto blir denne kostnaden først realisert ift. skattemeldingen i året det tas ut. Antar kildeskatt på fondskonto og aksjesparekonto øker innskuddet, kostprisen på fondskonto eller aksjesparekonto og gir et potensielt høyere skjermingsgrunnlag. Burde også avklares og inkludere pensjonskapitalbevis, pensjonskonto, gammel IPS, IPA og evt. IPS 2.0 i dette spørsmålet. De første ordningene er det vel formelt sett bankene eller forsikringselskapet som formelt sett eier verdipapirene som den personlige skatteyteren velger å investere i.

Er det mulig å få en oversikt over akkumulert/”opparbeidet” skjermingsfradrag på kontoene pr i dag?