Morgenrapport – onsdag 20 mai

• Vi tror Oslo Børs åpner ned 0,1%, eller innenfor intervallet [-0,5, 0,3]%.

Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.20 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,1 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er ned 0,5 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,3 % og USDNOK som er ned 0,2 %.

Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 0,8 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) steg 0,2 poeng, til 18,1.*
    • EQT Corp (4%), Sandisk Corp (3,8%), Hasbro Inc (3,7%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Akamai Technologies Inc (-6,3%), Builders FirstSource Inc (-5,4%), First Solar Inc (-5,1%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 steg 0,2 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,3 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 0,3 poeng, til 23.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 1 prosent i snitt onsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Det amerikanske rentemarkedet har igjen kommet i fokus, grunnet en markant oppgang i verdens viktigste rente – den amerikanske 10-åringen. Oppgangen i rentene startet etter toppmøtet mellom USA og Kina i forrige uke.

Høyere renter er isolert sett negativt for aksjemarkedet, da de reduserer nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer, inkludert kontantstrømmene fra de børsnoterte selskapene, som danner grunnlaget for aksjekursenes retning. Hvorvidt renteoppgangen er av teknisk art eller skyldes fundamentale forhold, er ikke gitt. Inflasjonspresset, som er en underliggende faktor i denne sammenhengen, har steget i perioden, men såfremt vekstimpulsene ikke svinner hen, bidrar dette til å holde situasjonen under kontroll. Stigende inflasjon og fallende vekst er en økonomisk kombinasjon som er uheldig for aksjemarkedet, men foreløpig er vi ikke der.

Denne uken har aksjemarkedene slitt med å finne retningen, bortsett fra de europeiske. Den norske børsen topper for øvrig listene, med en oppgang på over to prosent. Med andre ord har ikke renteoppgangen i USA skremt den jevne investoren. At Oslo Børs topper listene skyldes i all hovedsak børsens særegne sammensetning. Oslo Børs er tungt vektet mot energi (olje og gass) og råvarer. Stigende inflasjonspress globalt drives ofte av nettopp økte råvarepriser. Dermed fungerer den norske børsen tidvis som en naturlig sikring (hedge) mot inflasjon, i motsetning til de teknologitunge indeksene på Wall Street, som er ekstremt følsomme for endringer i lange renter.

Børsene i Asia falt for øvrig i natt, etter svak utvikling på Wall Street tirsdag kveld. Det er naturlig å anta at med dette bakteppet vil pilene på de fleste europeiske børser også peke nedover i dag.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 110,6 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 9,28 NOK; 9,41 SEK; 6,44 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 10,8 NOK; 10,91 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,1 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,66).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,49 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4472,6 (19 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

Morgenrapport – tirsdag 19 mai

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,2%, eller innenfor intervallet [-0,2, 0,6]%.

Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.24 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,4 % siden Oslo Børs stengte mandag, DAX futures som er ned 0,5 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 1 % og USDNOK som er opp 0,1 %.

Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 0,3 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 0,6 poeng, til 17,8.*
    • Cognizant Technology Solutions Corp (9,8%), Dominion Energy Inc (9,4%), ServiceNow Inc (8,8%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Regeneron Pharmaceuticals Inc (-9,8%), Lumentum Holdings Inc (-8,8%), Vertiv Holdings Co (-8,4%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 steg 0,5 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,3 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 1 poeng, til 23,2.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 0,5 prosent i snitt tirsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Resultatsesongen for 1. kvartal går mot slutten – en resultatsesong som har innfridd investorenes forventninger og vel så det. Når alt kommer til alt, er det dette som betyr noe for aksjemarkedets retning: at selskapene på den ene siden klarer å øke salgsinntektene (topplinjen), og dernest nettoresultatet (bunnlinjen). Årets resultatsesong har bidratt til nye rekorder for en rekke selskaper og dermed også børsindekser verden over. Det er for øvrig selskaper som direkte eller indirekte er eksponert mot AI som har ledet an, ikke bare det siste kvartalet, men også kvartalene før det.

Hvorvidt investeringsviljen innenfor AI og AI-infrastruktur vil vare ved de neste kvartalene er det store spørsmålet – et spørsmål som kan tenkes å bli besvart i morgen kveld, da Nvidia slipper sine tall for kvartalet som ligger bak oss. Hvis det er ett selskap som står i sentrum for alt som har med AI å gjøre, så er det Nvidia, hvis produkter og tjenester er essensielle for plattformiseringen av AI og dens infrastruktur.

Få, om noen, historier i forretningsverdenen har vært mer ekstreme enn Nvidias. På få tiår har selskapet vokst fra en idé om å forsyne gamingindustrien med de beste skjermkortene, til i dag å forsyne verden med innmaten som inngår i de mest avanserte datasentrene. Nvidias hovedkunder er i dag de aller største teknologiselskapene, med Microsoft, Alphabet, Amazon og Tesla i spissen, men i fremtiden kan det tenkes at land og stater overtar som de mest verdifulle kundene, gitt viktigheten av å sikre data på tvers av landegrenser.

Når nasjoner investerer milliarder i å bygge egne innenlandske datasentre for å sikre nasjonale data og utvikle språkmodeller basert på egen kultur og lovgivning, endres markedets dynamikk. Dette gir Nvidia en helt ny og potensiell mer stabil kundebase som ikke er like konjunkturfølsom som private selskaper.

De asiatiske børsene, som falt mandag, har hentet inn noe av det tapte tirsdag. Det er naturlig å anta at dette vil bringe med seg mer stabile børser i Europa i dag, i alle fall i åpningsminuttene.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 110,3 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 9,27 NOK; 9,41 SEK; 6,42 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 10,8 NOK; 10,95 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,07 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,61).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,48 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4531,9 (18 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

Morgenrapport – mandag 18 mai

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,1, 0,7]%.

Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.45 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,9 % siden Oslo Børs stengte fredag, DAX futures som er ned 1,2 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 2,4 % og USDNOK som er ned 0,2 %.

Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 1,6 prosent i snitt fredag.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) steg 1,2 poeng, til 18,4.*
    • Dexcom Inc (6,6%), Factset Research Systems Inc (6,4%), Workday Inc (5,3%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Corning Inc (-7,9%), Coinbase Global (-7,8%), Ford Motor Co (-7,5%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 falt 1,5 prosent fredag, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,2 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 1,1 poeng, til 22,3.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 0,8 prosent i snitt mandag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Pilene på de asiatiske børsene peker alle nedover mandag. Dermed er det ingen drahjelp å få fra den regionen i dag. Investorene sendte mange børsindekser til nye toppnoteringer i forrige uke, men ingen av disse var europeiske. Dette gjaldt både S&P 500, Nasdaq-indeksen, Nikkei 225 (Japan) og Kospi-indeksen (Sør-Korea). I tillegg steg Dow Jones Industrial Average til over 50 000 poeng, før den falt noe tilbake på fredag.

Dow Jones-indeksen og Nikkei 225 er for øvrig to indekser som er prisvektede, i motsetning til de fleste andre. Det innebærer at selskapene med høyest aksjekurs blant dem som inngår i de respektive indeksene, veier tyngst. De fleste andre indeksers vekting styres av markedsverdien. Dow Jones-indeksen, hvis opprinnelse stammer fra 1800-tallet, har opp gjennom årene klart å opprettholde sin relevans, selv om S&P 500 er den dominerende indeksen i verden. Det er også verdt å nevne at Dow Jones-indeksen historisk har vært dominert av industriselskaper, men i den senere tid har flere av de aller største teknologiselskapene tatt stadig større plass, deriblant Nvidia, Apple, Microsoft og Amazon.

Førstnevnte er ventet å prege nyhetsbildet denne uken, da det slipper sine tall for første kvartal på onsdag. Det er ventet sterke tall, gitt signalene om stadig større investeringer innen AI og AI-infrastruktur (datasentre). Hvorvidt tallene vil overgå markedets forventninger, gjenstår derimot å se.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 111 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 9,31 NOK; 9,45 SEK; 6,43 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 10,8 NOK; 10,99 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,1 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,63).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,49 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4539,7 (18 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

På Oslo Børs er fokuset så sterkt at vi kaller den “utbyttebørsen”, men blind tro på utbytte kan faktisk stå i veien for større verdiskaping.

Ved analyse av et selskap er det avgjørende å se på hvordan ledelsen forvalter inntjeningen. Kapitalallokering regnes ofte som ledelsens viktigste oppgave: Evnen til å plassere overskuddet der det kaster mest av seg over tid. Klarer de å investere i prosjekter som gir bedre avkastning enn før? Og klarer de å velge riktig metode til riktig tid?

Her er verktøykassen ledelsen har til rådighet:

1. Investering i eksisterende drift (Organisk vekst)
2. Oppkjøp og fusjoner (Uorganisk vekst)
3. Nedbetaling av gjeld & bygge egenkapital
4. Tilbakekjøp av egne aksjer
5. Utbytte

La oss starte med det første, og ofte viktigste punktet:

Investering i eksisterende drift (Organisk vekst)

Dette er ofte ledelsens førstevalg. Her kjenner de markedet best og har de beste forutsetningene for å ta informerte beslutninger. Som investor er det avgjørende å skille mellom to ulike former for investeringer:

• Vedlikehold: Penger som brukes på å bytte ut utslitte maskiner eller rustne båter bare for å holde hjulene i gang. Dette skaper ikke ny verdi, det hindrer bare ytterligere verdifall.
• Vekst: Investeringer i ny teknologi, flere ansatte, forskning eller markedsføring som faktisk skal øke kaka.

Jo mindre penger som “forsvinner” i vedlikehold, jo mer sitter vi igjen med fri kontantstrøm (ofte kalt Owners Earnings). Dette er de virkelige pengene som er til overs, og som ledelsen kan bruke til å skape fremtidig verdi for oss aksjonærer.

Men det er ikke slik at alle selskaper allokere store summer penger tilbake i egen drift til enhver tid. Her i Norge er vi tunge i sektorer som olje og gass, shipping og råvarer. Dette er bransjer hvor markedet svinger voldsomt, og hvor det i perioder ikke finnes fornuftige prosjekter. Hvis en skipsreder allerede har en moderne flåte og markedet er mettet, vil det være direkte uansvarlig å bygge ti nye skip bare fordi pengene er tilgjengelig. Da er det bedre at pengene finner veien et annet sted.

Når den “organiske” veien er stengt eller ulønnsom, må ledelsen vurdere andre investeringsmuligheter. La oss se på hvilke andre knapper de kan trykke på for å sikre at kapitalen ikke støver ned.

Oppkjøp/fusjoner (Uorganisk vekst)

Når mulighetene for organisk vekst er begrenset, kan ledelsen velge å ekspandere gjennom oppkjøp. Dette kalles uorganisk vekst, og har som mål å akselerere selskapets verdiskaping gjennom tre hovedstrategier:

Strategiene bak slike oppkjøp deles gjerne inn i tre hovedkategorier:

• Horisontal integrasjon: Oppkjøp av direkte konkurrenter for å oppnå stordriftsfordeler og fjerne overlappende kostnader. Dette er statistisk sett den mest vellykkede oppkjøpsformen.
• Vertikal integrasjon: Oppkjøp av leverandører eller distributører for å kontrollere verdikjeden og sikre leveranser.
• Teknologioppkjøp: Kjøp av selskaper med spesifikk kompetanse, teknologi eller patenter for å spare tid på egenutvikling.

Selv om oppkjøp fremstår som en snarvei til vekst, er risikoen betydelig. Mange transaksjoner mislykkes fordi forventede synergier uteblir, eller fordi integrasjonen av ulike organisasjonskulturer blir mer kostbar enn antatt. Sluttresultatet er ofte at ledelsen betaler en overpris som aldri gjenvinnes gjennom økt inntjening.

Finansiering og kapitaldisiplin

Hvordan et oppkjøp finansieres, avslører mye om ledelsens kapitaldisiplin:

1. Kontanter og gjeld: Ved en solid balanse kan selskapet bruke egne midler eller ta opp lån. Dette er gunstig dersom lånerenten er lav og det oppkjøpte selskapet tilfører stabil kontantstrøm.
2. Oppgjør i egne aksjer: Selskapet kan utstede nye aksjer som betaling. Dette er strategisk fornuftig dersom egen aksjekurs er høyt verdsatt, da man trenger færre aksjer for å dekke kjøpssummen.

Viktig for investor: Finansiering via nye aksjer fører til utvanning. Din relative eierandel i selskapet blir mindre, og for at dette skal være verdiskapende, må det nye selskapet tilføre en underliggende verdi som er større enn utvanningseffekten du utsettes for.

Nedbetale gjeld & bygge egenkapital

Dersom et selskap har en betydelig gjeldsbelastning, kan den mest hensiktsmessige formen for kapitalallokering være å betale ned gjeld. Dette gjøres for å redusere rentekostnadene, styrke balansen og senke selskapets samlede risikoprofil.

Et selskap med en sunn fordeling mellom egenkapital og gjeld står langt stødigere i perioder med markedsuro enn et selskap med høy belåning. Siden rentekostnader er faste forpliktelser, vil et fall i driftsinntektene treffe bunnlinjen med stor kraft for et høyt belånt selskap. Ved å redusere gjelden, øker ledelsen selskapets overlevelsesevne og finansielle handlefrihet.

Oppbygging av kontantreserver (Likviditet)

Det mest kjente eksempelet på hvordan bygge opp en kontantbeholdning er Warren Buffetts investeringsselskap, Berkshire Hathaway. Gjennom de siste 60 årene har de hatt som vane å la kontantbeholdningen vokse betydelig i perioder der de ikke finner attraktive investeringsmuligheter. Historisk har dette gjort selskapet i stand til å handle aggressivt når markedet faller og gode kjøpsmuligheter oppstår, det man i finansverdenen ofte omtaler som å ha «tørt krutt».

Merk: I profesjonell kapitalallokering blir sjelden kontantbeholdningen liggende passivt på en bankkonto. I tilfellet Berkshire Hathaway er midlene i hovedsak plassert i kortsiktige statsobligasjoner, slik at kapitalen genererer renteinntekter samtidig som den forblir umiddelbart tilgjengelig.

Tilbakekjøp av egne aksjer

Tilbakekjøp innebærer at selskapet kjøper egne aksjer i markedet og sletter dem. Dette reduserer antallet utestående aksjer, slik at din eierandel og din rett til fremtidig overskudd øker. Selv om dette ofte fremstilles som ensidig positivt, avhenger den reelle verdiskapingen av tre kritiske faktorer:

• Pris og verdi: For at tilbakekjøp skal være verdiskapende, må aksjekursen være lavere enn selskapets fundamentale verdi. Kjøper ledelsen aksjer til overkurs, overføres verdier fra deg som blir værende, til de som selger seg ut.
• Alternativkostnad: Tilbakekjøp bør kun prioriteres dersom den risikojusterte avkastningen er høyere enn ved organisk vekst, oppkjøp eller nedbetaling av gjeld.
• Timing: Mange selskaper følger faste tilbakekjøpsprogrammer over tid. Risikoen er at ledelsen forplikter seg til å kjøpe aksjer uavhengig av pris, noe som kan føre til store investeringer på kurs-topper fremfor når aksjen er billig.

EPS-effekt vs. reell verdi

Den mest direkte effekten av tilbakekjøp er at overskudd per aksje (EPS) stiger, da det totale overskuddet fordeles på færre aksjer. Som investor bør du likevel skille mellom reell verdiskaping og kosmetiske grep:

• Motivasjon: Gjennomføres kjøpene for å styrke selskapet, eller for å nå bonusmål knyttet til EPS-vekst?
• Kapitaldisiplin: Kapitalen bør allokeres der den kaster mest av seg, ikke der den får kvartalsrapporten til å se penest ut.

Skattemessige fordeler

Tilbakekjøp er ofte mer skatteeffektivt enn utbytte. Mens utbytte utløser umiddelbar skatteplikt, skjer verdiskapingen her gjennom kursstigning. Dette lar aksjonærene utsette skatten til aksjene faktisk selges, noe som gir en betydelig rentesrente-effekt over tid.

Merk: For norske investorer gjelder dette i hovedsak utenlandske aksjer eller aksjer holdt utenfor Aksjesparekonto (ASK), da utbytte på norske aksjer innenfor ASK er skatteutsatt uansett.

Utbytte: Den siste utveien?

Først når ledelsen har vurdert alle de foregående investeringsmulighetene og konkludert med at disse ikke vil gi tilfredsstillende avkastning, bør de ty til det siste verktøyet i kassen: utbytte.

Mange investorer foretrekker selskaper som betaler utbytte, og denne strategien har en innebygd fordel: Den ekskluderer automatisk selskaper som ikke tjener penger. Ved å fokusere på utbyttebetalende selskaper fjerner man en del av risikoen knyttet til selskaper med svak inntjening. Men som vi har diskutert, er utbytte kun én av mange allokeringsmuligheter. Forutsatt at ledelsen tar rasjonelle valg, betyr et utbytte at de ikke ser noen andre fornuftige måter å reinvestere overskuddet på.

Faste utbetalingsrater – en dobbeltsidig strategi

For å gi investorene forutsigbarhet, og for å forhindre at kapitalen “brenner i lommen” på ledelsen slik at den sløses bort på dårlige prosjekter, har mange selskaper innført faste utbetalingsrater (payout ratios). Dette innebærer at de forplikter seg til å dele ut en fast prosentandel av overskuddet, for eksempel mellom 60 og 80 %.

Dette kan være en god strategi dersom selskapet opererer i et modent marked uten store investeringsbehov. Samtidig kan det være potensielt destruktivt dersom selskapet faktisk har muligheten til å reinvestere midlene i prosjekter med høy avkastning. Ved å binde seg til en høy utbetalingsrate, kan ledelsen bli tvunget til å sende kapital ut av selskapet som heller burde vært brukt på vekst. Som investor må man derfor vurdere om utbyttet er et tegn på styrke og disiplin, eller en tapt mulighet for fremtidig verdiskaping.

Utbytte er noe mange investorer ønsker, og det er ikke noe galt i det, men forhåpentligvis har ledelsen evaluert de andre alternativene først, før de fastslår et utbytte.

Oppsummering: Investorens sjekkliste for kapitalallokering

Som vi har sett, er ikke kapitalallokering en matematisk fasit, men en strategisk øvelse som krever god dømmekraft fra ledelsen. De virkelig gode lederne er de som klarer å bruke hele verktøykassen på de rette tidspunktene, slik at vi som aksjonærer får den beste mulige avkastningen.

Som investor bør du stille deg selv følgende spørsmål når du analyserer et selskap:

1. Livssyklus: Er selskapet i en vekstfase? Utbytte fra et ungt selskap kan tyde på manglende investeringsvilje eller idétørke.
2. Historikk: Har ledelsen bevist at de kan gjennomføre vellykkede oppkjøp, eller har de en historikk med dyre feilkjøp og nedskrivninger?
3. Logikk i tilbakekjøp: Kjøper de aksjer fordi kursen er lav (verdiskaping), eller kun for å pynte på resultatet per aksje (kosmetikk)?
4. Bærekraftig utbytte: Er utbetalingen så høy at den går på bekostning av nødvendig vedlikehold og fremtidig konkurransekraft?
5. Alternativkostnad: Kunne kapitalen gitt høyere risikojustert avkastning et annet sted, for eksempel ved å nedbetale dyr gjeld fremfor å gjøre oppkjøp?

Ved å i tillegg til fokusere fra hvor mye penger et selskap tjener, klarer å analysere hvordan de velger å bruke disse pengene, vil du stille langt sterkere som investor. God kapitalallokering er nemlig det som skiller de middelmådige selskapene fra de virkelige børsvinnerne over tid.

Til inspirasjon kan man lese boken: “The Outsiders” av William N. Thorndike for å få ekte eksempler på de beste eksemplene på kapitalallokering gjennom historien.

Fint å vite.

Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke ment som investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene. Før du investerer i fond eller aksjer bør du lese nøkkelinformasjon som er tilgjengelige på produktsidene på nordnet.no.

Du har kanskje hørt om det amerikanske fenomenet «DRIP»? I USA er dette en hellig gral for utbytteinvestorer, og står for Dividend Reinvestment Plan. Konseptet er like enkelt som det er genialt: I stedet for å få utbyttet utbetalt som kontanter, blir pengene automatisk brukt til å kjøpe flere aksjer i selskapet som betalte dem ut.

Resultatet? En snøball som ruller raskere og raskere for hvert eneste år.

Hvorfor snakker alle om det i USA? Der borte tilbyr mange selskaper og meglere dette helt automatisk. Investorer kan eie brøkdeler av aksjer, slik at hver eneste krone går rett tilbake i markedet uten at de trenger å løfte en finger.

Her hjemme i Norge har vi foreløpig ingen aktører som tilbyr en slik automatisert «DRIP-knapp» for enkeltaksjer. Men fortvil ikke – du kan (og bør) enkelt lage din egen versjon. Ved å bygge din egen utbyttemaskin sikrer du at pengene kommer til sin fulle nytte, slik at du får maksimal rentesrente-effekt på sparingen din.

Hvorfor bry seg? Utbytte-powerhouse vs. enorm vekst

Når vi sammenligner to av Nordens giganter, Equinor og Novo Nordisk, er det lett å la seg blende av grafene. De representerer to vidt forskjellige tilnærminger til kapitalallokering, og ved første øyekast kan øyet lure deg til å tro at valget er enkelt.

Novo Nordisk er den danske legemiddelgiganten som har levert en vanvittig vekstreise siden starten av 2000-tallet. Selskapet har truffet blink med sine produkter innen diabetes og fedme, og aksjekursen har skutt fart som en rakett.

Equinor har en helt annen profil. Som et olje- og energiselskap svinger kursen i takt med råvareprisene. I stedet for å beholde all kapital til intern vekst, har Equinor en lang tradisjon for å betale jevne utbytter til sine kunder, pluss saftige ekstraordinære utbytter i perioder med unormalt høy inntjening.

Ser man på utviklingen av aksjekursen ene og alene, ser Novo Nordisk ut som den ubestridte vinneren de siste 25 årene. Men her kommer poenget mange glemmer: Total Return.

Kilde: Fiscal.ai, data hentet ut 28 april 2026

Når vi ser på kursutviklingen til Equinor og tar med reinvestert utbytte i beregningen, altså total return, endrer bildet seg drastisk. Ved å bruke utbyttene du får utbetalt til å kjøpe flere aksjer, utnytter du rentes rente-effekten maksimalt.

Kilde: Fiscal.ai, data hentet ut 28 april 2026

Utbytte har en større effekt enn mange tror. Noen kroner her og der føles kanskje lite i øyeblikket, men når denne «snøballen» først begynner å rulle over tiår, kan den utgjøre forskjellen mellom en god og en fantastisk investering.

Slik lager du din egen «DRIP» hos Nordnet

Siden vi ikke har automatiseringen på plass her i Norge, må vi være litt mer taktiske og kreative. Her er fire måter du kan gjenskape DRIP-effekten på:

1. Akkumulerende fond – den enkleste metoden

De fleste norske aksjefond er det vi kaller akkumulerende. Det betyr at forvalteren gjør hele «DRIP-jobben» for deg.

Når selskapene i fondet betaler utbytte, brukes pengene automatisk til å kjøpe flere aksjer internt i fondet:

• Indeksfond: Kjøper normalt mer av de samme aksjene i indeksen ganske umiddelbart.
• Aktive fond: Her har forvalteren frihet til å velge om pengene skal tilbake i samme selskap, eller investeres i en helt annen aksje som de har mer tro på akkurat nå.

Du ser ikke utbyttet som kontanter på kontoen din, men du merker effekten ved at fondskursen stiger. Dette er dessuten den skattemessig mest effektive metoden i Norge, siden du slipper løpende beskatning på utbyttene så lenge de blir værende i fondet.

2. Den manuelle utbyttemaskinen – for deg som vil styre selv

Eier du enkeltaksjer på en Aksjesparekonto (ASK), får du utbyttene utbetalt som kontanter på kontoen din. I stedet for å la pengene «støve ned» eller forsvinne i daglig forbruk, kan du bygge din egen utbyttemaskin med en enkel huskeregel.

Slik gjør du det: Bestem deg for et fast beløp – for eksempel 3 000 eller 5 000 kroner. Hver gang utbyttepotten når denne summen, bruker du pengene til å kjøpe nye aksjer i et av selskapene dine. På den måten sikrer du at pengene alltid sendes rett tilbake i arbeid, samtidig som du holder kurtasjekostnadene nede per handel.

3. Gjenkjøp via månedlig spareavtale – enkelt og kostnadseffektivt

Har du allerede en månedlig spareavtale i fond? Da er dette kanskje den enkleste måten å sette utbyttene i arbeid på. Mottar du utbytte i løpet av måneden, kan du rett og slett gjøre et engangskjøp av spareavtalen din på toppen av det faste beløpet.

Slik gjør du det i appen: Inne på spareavtalen din i Nordnet-appen finner du en knapp nederst hvor det står «Kjøp». Her kan du legge inn en ordre på hele avtalen din med ett klikk, i stedet for å kjøpe hvert enkelt fond manuelt.

Dette er en ypperlig metode fordi du reinvesterer pengene som en del av de rutinene du allerede har. Det fungerer spesielt godt hvis utbyttene er små; ved å inkludere dem i den eksisterende spareavtalen din, slipper du å bekymre deg for at kurtasjen skal spise opp avkastningen. Slik sikrer du at hver eneste krone går rett tilbake i arbeid, helt uten unødig manuelt styr.

4. Utbytte-ETFer – den «skjulte» snarveien til automatisk reinvestering

Vil du ha det beste fra to verdener? Enkelheten til et fond, men handlefriheten til en aksje? Da er utbytte-ETFer (Exchange Traded Funds) din beste venn. Dette er børshandlede fond som spesialiserer seg på selskaper med høy direkteavkastning.

Her er det viktig å være våken, for mange av disse ETF-ene finnes i to utgaver:

• Distributing (Dist): Her betales utbyttet rett ut til din konto som kontanter. Det betyr at du må gjøre jobben med å reinvestere pengene manuelt hvis du vil ha rentesrente-effekt.
• Accumulating (Acc): Dette er den ekte «DRIP-tvillingen». Her reinvesterer fondet automatisk alle utbyttene de mottar fra selskapene internt. Du ser det ikke som cash på konto, men verdien på fondet ditt vokser i takt med at utbyttene settes i arbeid.

Hvorfor gidde å gjøre dette manuelt?

Det er lett å tenke at et par hundrelapper i utbytte ikke spiller noen rolle i det store bildet. Men her tar mange feil.

Når du reinvesterer utbyttet, får du rentesrente-effekt på selve utbyttet. Det betyr at neste gang selskapet utbetaler penger, får du utbytte også på de nye aksjene du kjøpte forrige gang. Over 10, 20 eller 30 år er forskjellen mellom en portefølje med og uten reinvesterte utbytter helt enorm. Det er disse små, repeterende handlingene som skiller de gode investorene fra de aller beste.

Oppsummert

DRIP er kanskje et amerikansk fenomen, men logikken er universell. Ved å nekte deg selv den kortsiktige gleden av å se kontanter på konto i dag, bygger du et fundament som kan bære din økonomiske fremtid i morgen. Det handler rett og slett om å la snøballen rulle uforstyrret.

Er du flink til å sende utbyttene rett ut i arbeid igjen, eller havner de i det store “forbrukssluket”? Fortell oss hvordan du gjør det i kommentarfeltet!

Fint å vite.

Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke ment som investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene. Før du investerer i fond eller aksjer bør du lese nøkkelinformasjon som er tilgjengelige på produktsidene på nordnet.no.

Morgenrapport – fredag 15 mai

• Vi tror Oslo Børs åpner ned flatt, eller innenfor intervallet [-0,4, 0,4]%.

Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.04 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 1,1 % siden Oslo Børs stengte onsdag, DAX futures som er opp 0,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 1 % og USDNOK som er opp 1,5 %.

Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,8 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 0,6 poeng, til 17,3.*
    • Cisco Systems Inc (13,4%), J.B. Hunt Transport Services Inc (7,1%), Applovin Corp (7%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Biogen Inc (-6,4%), Qualcomm Inc (-6,1%), CBRE Group Inc (-5,8%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 steg 0,8 prosent onsdag, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,4 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt -0,7 poeng, til 21,2.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 1,2 prosent i snitt fredag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Toppmøtet mellom USA og Kina går nå mot slutten, et toppmøte som det har vært knyttet stor spenning til både fra et geopolitisk ståsted og ikke minst et økonomisk ståsted. Nyhetsstrømmen så langt har handlet om Taiwan, Iran, teknologi, energi og handel. Et mer åpent Kina for amerikanske selskaper har blitt signalisert, i alle fall intensjonen om det. Taiwan-spørsmålet har også blitt løftet frem, dog uten videre diskusjoner.

Kobbelet av amerikanske toppledere, med Nvidias Jensen Huang i spissen, har bidratt til å gjøre toppmøtet mellom verdens to mektigste ledere til kanskje historiens mest innflytelsesrike. Når alt kommer til alt – et lands evne til å tiltrekke seg de smarteste hodene er nøkkelen for langsiktig suksess. Om andre land og regioner vil klare å snu denne strømmen av menneskelig kapital i sin favør, gjenstår å se.

Investorene sendte aksjene på Wall Street opp torsdag, mens pilene i Asia peker nedover i dag. De europeiske børsene derimot var stengt torsdag og skal i dag diskontere nyhetsstrømmen fra USA/Kina-møtet.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 107 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 9,3 NOK; 9,43 SEK; 6,41 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 10,8 NOK; 10,98 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,05 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,53).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,47 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4600,1 (17 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

Samtalen handler ikke bare om hvilke aksjer fondet eier, men om hvordan de faktisk tenker. Hvordan går man fra et univers på rundt 4 000 selskaper til en konsentrert portefølje med de mest overbevisende casene? Hvordan balanserer man data, menneskelig erfaring og markedspsykologi? Og hva gjør man når markedet styres like mye av stemning som fundamentale tall?

Torry forteller historien om fondet, som har røtter tilbake til 1994 og som igjen ble forvaltet fra Oslo rundt 2018–2019. Filosofien er tydelig: gode investeringer handler ikke bare om regneark og multipler. Sentiment – altså hvordan markedet føler og reagerer – er minst like viktig. Derfor kombinerer teamet kvantitative modeller med løpende diskusjoner og aktiv forvaltning for å finne selskaper som kan levere over tid.

Du får også et innblikk i hvordan forvalterteamet jobber i praksis. Gjennom ukentlige møter utfordres alle posisjoner kontinuerlig, og porteføljen formes i tett samarbeid mellom forvaltere i Oslo og Stockholm. Målet er ikke å gjette neste makrotrend, men å finne enkeltaksjer som fortsatt ser attraktive ut selv når markedet endrer retning.

Blant fondets største eksponeringer finner vi flere av de såkalte «Magnificent Seven»-selskapene – blant annet NVIDIA, Alphabet, Apple og Microsoft. Episoden går inn på hvorfor disse selskapene fortsatt dominerer markedet, men også hvilke utfordringer som følger med når stadig mer avkastning drives av noen få gigantiske teknologinavn.

AI er naturligvis et stort tema. Teamet forklarer hvorfor de fortsatt har tro på investeringene knyttet til kunstig intelligens – ikke bare i software, men i hele infrastrukturen rundt: halvledere, minne, datasentre og energibehovet som følger med. Samtidig diskuteres risikoen ved høye verdsettelser og hvordan man unngår å bli for ensidig eksponert mot én trend.

Episoden gir også et interessant innblikk i hvordan fondet håndterer risiko. Det finnes klare rammer for hvor mye porteføljen kan avvike fra indeksen – både på aksje-, sektor- og landnivå. Likevel er dette et aktivt fond med høy aktiv andel, der teamet forsøker å skape meravkastning uten å miste fotfestet i markedet.

I tillegg snakker Torry om hvordan geopolitikk påvirker investeringsbeslutninger. Konflikter, oljepris og usikkerhet rundt USA, Iran og Israel er faktorer som kan endre markedet raskt, og episoden viser hvordan forvalterne bruker scenariotenkning og løpende analyser for å tilpasse porteføljen uten å bli for emosjonelle i beslutningene.

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Abonner via Spotify

Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten.

Morgenrapport – onsdag 13 mai

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,4%, eller innenfor intervallet [0,0, 0,8]%.

Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.18 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,5 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er opp 0,3 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 1,4 % og USDNOK som er opp 0,1 %.

Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 0,5 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 0,4 poeng, til 18.*
    • Zebra Technologies Corp (11,4%), Qnity Electronics Inc (9,9%), Humana Inc (7,7%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Qualcomm Inc (-11,5%), Intel Corp (-6,8%), Sandisk Corp (-6,2%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 falt 1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned 0,4 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) steg 1,3 poeng, til 23,3.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,5 prosent i snitt onsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Ferske inflasjonstall fra USA skremte enkelte investorer tirsdag. Prisveksten endte på 3,8 prosent år over år i april, noe høyere enn ventet. De langsiktige inflasjonsforventningene er for øvrig mer forankret nær sentralbankens mål på 2 prosent, men også dette målepunktet har løftet seg den senere tid. Dette skyldes hovedsakelig den uavklarte situasjonen i Midtøsten, som har bidratt til høyere råvarepriser, ikke minst på olje og gass.

Generelt sett er et stabilt inflasjonspress over Feds mål positivt dersom vekst- og sysselsettingstallene viser styrke. Dagens situasjon, der vekstimpulsene har tatt seg opp i takt med økte infrastrukturinvesteringer knyttet til AI, ligner kanskje mer på epoken fra 2003 til 2008. I denne perioden vaket det langsiktige inflasjonspresset i USA rundt 2,5 prosent, og veksten og sysselsettingen bidro til å holde verdensøkonomien i gang. Investeringene i denne perioden var i all hovedsak drevet av Kina og landets inntog i WTO, som igangsatte enorme infrastrukturinvesteringer som løftet verdensøkonomien til nye høyder. Dette kulminerte til syvende og sist i en brå nedtur (finanskrisen i 2008) – en «reset» som dernest la grunnlaget for en ny, langvarig oppgangsperiode.

Et moderat inflasjonspress er med andre ord å foretrekke så fremt vekstimpulsene og sysselsettingen i økonomien opprettholdes. Det store spørsmålet er om dagens AI-drevne investeringslyst kan skape nok produktivitetsvekst til å rettferdiggjøre at inflasjonen biter seg fast over 2-prosentmålet. Eller risikerer vi at historien gjentar seg med en ny «reset» når avkastningen på disse enorme investeringene skal realiseres?

De neste to dagene vil i all hovedsak handle om nyhetsstrømmen knyttet til dette tiårets kanskje viktigste toppmøte mellom USA og Kina. Mens de fleste skrev at Nvidias toppsjef, Jensen Huang, ikke skulle være med i Trumps følge, antydet vi det motsatte i gårsdagens morgenrapport. I dag tidlig kom bekreftelsen på at Huang vil reise med Trump og sitte på Air Force One. At Trump tar med seg både Jensen Huang og Elon Musk til Kina, samt Apples Tim Cook, gjør dette møtet til det tyngste i historien hva angår global makt – både i absolutte og kanskje også relative termer. At disse aktørene deltar direkte i statlig diplomati, understreker en endring i tyngdepunktet for global makt.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 106,3 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 9,18 NOK; 9,29 SEK; 6,37 DKK og 0,85 EUR, mens 1 EUR koster: 10,8 NOK; 10,91 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,99 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,46).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,47 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4701,9 (15 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

Morgenrapport – tirsdag 12 mai

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,1%, eller innenfor intervallet [-0,3, 0,5]%.

Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.19 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,1 % siden Oslo Børs stengte mandag, DAX futures som er ned 0,6 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 1,2 % og USDNOK som er opp 0,2 %.

Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Tesla.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,2 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) steg 1,2 poeng, til 18,4.*
    • Lumentum Holdings Inc (16,5%), Coherent Corp (13,3%), Corning Inc (10,9%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Dollar General Corp (-7,6%), Zoetis Inc (-7,4%), Trade Desk Inc (-6,8%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 steg 0,1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,7 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 0,4 poeng, til 22.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 0,7 prosent i snitt tirsdag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Det er liten drahjelp å få fra Asia i dag, grunnet mangel på en klar retning på de aller største børsindeksene. Investorene verden over venter på toppmøtet mellom Trump og Xi, som starter torsdag og avsluttes fredag. Det er naturlig å anta at signalene fra dette vil bringe med seg en strøm av nyheter som potensielt kan redusere de geopolitiske spenningene i verden, samt nyheter som har mer direkte implikasjoner knyttet til enkeltselskaper og industrier.

I går ble det for øvrig meldt at Elon Musk blir med på turen. Nvidias Jensen Huang kan også tenkes å bli med, men så langt er ikke dette meldt. Hvorvidt Elon Musk og Jensen Huang – som for øvrig har vært viktige for hverandre de siste årene, både på det personlige og det forretningsmessige planet – har blitt mektigere enn både USAs president og den kinesiske presidenten, er et interessant spørsmål å stille.

I denne sammenhengen er det verdt å reflektere over at flere selskaper – hovedsakelig amerikanske – har blitt større i et økonomisk perspektiv enn de aller fleste landene i verden. At Musk blir med den amerikanske presidenten til Kina er kanskje naturlig, gitt Teslas betydelige utbredelse i Kina. Teslas ekspansjon i Kina er også av en unik art, da selskapet har fått etablere seg uten krav om kinesisk eierskap. Hvorvidt dette er det eneste unntaket fra slike regler, er jeg ikke sikker på, men det er likevel verdt å nevne.

Bakgrunnen for dette kan ha noe med Musks fundamentale tanke om å ikke bruke tid og krefter på å patentbeskytte komponenter og innovasjoner, med mindre disse har eksistensiell relevans. Musks utgangspunkt handler om å innovere raskere enn andre og sørge for at konkurrenter over tid i beste fall forblir en god nummer to. I en verden som beveger seg med eksponentiell hastighet, fungerer patenter ofte mer som et historisk arkiv enn som et effektivt vern. Ved å velge “open source” eller ignorere tradisjonell patentering, tvinger Musk organisasjonen sin til å opprettholde en ekstrem innovasjonstakt. Hvem vet, kanskje vil fremtiden tvinge flere til å gjøre det samme?

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 104,9 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 9,2 NOK; 9,25 SEK; 6,35 DKK og 0,85 EUR, mens 1 EUR koster: 10,8 NOK; 10,87 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,96 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,42).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,47 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4714 (14 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

Norse Utbytte steg 0,5 prosent i april og er opp 12,6 prosent hittil i år. Siden oppstart har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 15,4 prosent.

April var preget av Q1-rapportering på Oslo Børs, og vi benyttet situasjoner hvor markedet etter vår vurdering overreagerte på tall til å øke eksponeringen i kvalitetsselskaper. Tydeligst gjaldt dette TOMRA Systems, hvor aksjen falt over 20 prosent på Q1-tallene. Vi vurderte reaksjonen som overdreven gitt selskapets underliggende inntjeningsevne og den pågående utrullingen av panteautomater i EU. I tillegg kom Kongsberg Maritime inn i porteføljen som følge av fisjonen i Kongsberg Gruppen. Selskapet fremstår som interessant i dagens marked med en forretningsmodell preget av høy andel gjentakende inntekter.

Vi økte også eksponeringen i flere navn der vi anser at kursnivåene gir attraktive inngangspunkter —blant annet Atea, Storebrand og Vend Marketplaces. Felles for posisjonene er solide forretningsmodeller, sterk kontantstrøm og verdsettelser som er rimelige relativt til både egen historikk og bredere marked.

Kontantandelen ble holdt høy gjennom måneden og lå ved utgangen av april på 32 prosent. Vi anser markedet som noe overkjøpt på kort sikt, og særlig innenfor de sektorer som har dratt mest nytte av Iran-krigen og blokkeringen av Hormuz. Den høye kontantandelen er et bevisst risikostyringsvalg som gir oss vesentlig handlefrihet dersom markedet skulle gi tilbake noe av oppgangen. Tilnærmingen reflekteres i en eksepsjonelt sterk risikojustert avkastning med en sharpe ratio på 5,0 siste 12 måneder.

Norse Trend Global

Norse Trend Global steg 16,3 prosent i april, en av fondets sterkeste måneder noensinne, og er opp 17,8 prosent hittil i år. Siden oppstart har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 13,5 prosent.

Avkastningen i april illustrerer tydelig hvordan aktive forvaltningsvalg kan skape betydelig meravkastning sammenlignet med passive indeksfond, særlig i et marked preget av store sektorrotasjoner og høy aksjespesifikk volatilitet.

April var preget av Q1-rapportering og betydelige bevegelser i de globale aksjemarkedene. Fondet gjennomførte en omfattende omstrukturering. Vi tok gevinst og avviklet posisjoner i flere AI-og halvledernavn som hadde steget kraftig. Tidligere store posisjoner som Celestica, Credo Technology og Taiwan Semiconductor ble kraftig redusert.

Kapitalen ble bredt diversifisert gjennom oppbygging av nye posisjoner på tvers av sektorer. Endringene reflekterer en bevisst flytting fra konsentrert AI-eksponering mot en bredere og bedre balansert sektorportefølje. Vi mener den underliggende veksttakten i AI-og infrastruktursegmentet fortsatt er intakt, men vurderer at risiko-/avkastningsbildet nå er bedre tjent med spredning på flere temaer enn konsentrasjon i de mest overkjøpteselskapene.

Vi går inn i mai med en betydelig bredere portefølje, sterkere sektordiversifisering og fortsatt fleksibilitet i kontantbeholdningen til å handle aktivt om markedsforholdene byr på muligheter.

Fint å vite

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.

Før du investerer i et fond bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos fondsselskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på fondets produktside på nordnet.no.