{"id":99711,"date":"2025-06-23T13:53:55","date_gmt":"2025-06-23T11:53:55","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=99711"},"modified":"2026-03-12T20:15:34","modified_gmt":"2026-03-12T19:15:34","slug":"ips-en-dragkamp-mellom-optimister-og-pessimister","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/ips-en-dragkamp-mellom-optimister-og-pessimister\/","title":{"rendered":"IPS \u2013 en drakamp mellom optimister og pessimister"},"content":{"rendered":"\n

Jeg har alltid v\u00e6rt en stor forkjemper for IPS \u2013 det jeg liker \u00e5 kalle \u00abBSU for voksne\u00bb. Likevel blir jeg overrasket over hvor mye diskusjon det er rundt hvorvidt man b\u00f8r benytte ordningen. For meg er det en soleklar tommel opp. I dette innlegget deler jeg hvorfor jeg mener fordelene er mange – og hvem vet, kanskje jeg klarer \u00e5 vippe noen skeptikere av pinnen?<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hvorfor er IPS viktig?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Folketrygdfondet ble opprettet i 1967 for \u00e5 forvalte overskuddsmidler fra folketrygden, med m\u00e5l om langsiktig avkastning. Med synkende f\u00f8dselstall og en aldrende befolkning, skulle fondet v\u00e6re en buffer for fremtidige pensjonsforpliktelser.<\/p>\n\n\n\n

Fra 2026 endres reglene for alderspensjon. Personer f\u00f8dt i 1964 og senere m\u00e5 jobbe lenger for \u00e5 f\u00e5 full pensjon. Samtidig har de som er f\u00f8dt i 1963 eller tidligere et gunstigere system der pensjonen baseres p\u00e5 de 20 beste inntekts\u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n

Tenk deg at du er i 50-\u00e5rene og har sett frem til pensjonisttilv\u00e6relsen \u2013 og s\u00e5 endres reglene, slik at du m\u00e5 jobbe lenger for \u00e5 f\u00e5 det du har planlagt for. En lignende situasjon kan vi alle st\u00e5 i om 30\u201340 \u00e5r. Det er nettopp derfor det er viktig \u00e5 ta ansvar for egen sparing \u2013 i tillegg til det arbeidsgiver og staten bidrar med.<\/p>\n\n\n\n

Selv har jeg sjekket min fremtidige pensjon p\u00e5 Norskpensjon.no<\/a>. Jeg tjener godt over 7,1G og vil f\u00e5 omtrent 338.000 kroner \u00e5rlig fra folketrygden ved 67 \u00e5r. Til sammenligning er minstepensjonen for enslige 264.000 kroner. Hvis jeg venter til 72, \u00f8ker bel\u00f8pet til 452.000 kroner \u2013 men jeg har ingen planer om \u00e5 jobbe til 72.<\/p>\n\n\n\n

Med arbeidsgiversparing p\u00e5 6\u20137 % vil jeg kunne f\u00e5 rundt 300.000 kroner ekstra i \u00e5ret. Totalt utgj\u00f8r det 638.000 kroner, som er betydelig lavere enn dagens inntekt. Og med inflasjon er dette enda mindre verdt i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n

Det er her IPS kommer inn. Det er helt avgj\u00f8rende at jeg tar ansvar for egen pensjon og begynner \u00e5 spare selv. IPS-ordningen gir en unik mulighet til \u00e5 bygge opp egen pensjonsformue med skattefordel og langsiktig avkastning.<\/p>\n\n\n\n

For de som jobber i privat sektor, er IPS spesielt viktig. De offentlige pensjonsordningene er ofte langt mer gener\u00f8se enn de private. Minimumsoppsparingen i privat sektor er p\u00e5 kun 2 %. Det betyr i praksis at du m\u00e5 jobbe i 50 \u00e5r for \u00e5 spare opp \u00e9n \u00e5rsl\u00f8nn i pensjon \u2013 og det er lite b\u00e6rekraftig.<\/p>\n\n\n\n

Selv om snittet i privat sektor ligger noe h\u00f8yere, mellom 4,5 og 5 %, er det fortsatt lavt. Derfor er det helt essensielt \u00e5 ta grep og supplere med egen sparing. IPS er et av de mest effektive verkt\u00f8yene vi har til nettopp dette.<\/p>\n\n\n\n

Hva er IPS?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

IPS st\u00e5r for individuell pensjonssparing<\/strong> med skattefordel. Du kan spare inntil 15 000 kroner i \u00e5ret (25 000 kroner fra 2026), og f\u00e5r 22 % fradrag i skattemeldingen. Det betyr at du f\u00e5r igjen 3 300 kroner (eller 5 500 fra 2026), som du kan bruke \u2013 eller investere videre. Mange tror at IPS ligner p\u00e5 BSU og at man setter inn kontanter, men nei – hele poenget med IPS er at du f\u00f8rst setter inn kontanter men deretter investere du kontantene i verdipapirer som fond eller aksjer, som p\u00e5 sikt kan gi deg mye h\u00f8yere avkastning enn renter. Det er alts\u00e5 en investeringskonto og ikke en ren kontantkonto som BSU er.<\/p>\n\n\n\n

Skatten er utsatt, ikke fjernet \u2013 den betales n\u00e5r du tar ut pengene. Pengene er l\u00e5st til du er minst 62 \u00e5r (med unntak av uf\u00f8rhet). Du velger selv fond og leverand\u00f8r. Les mer om IPS her.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Den polariserte debatten<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Diskusjonen rundt IPS har blitt en drakamp mellom optimister og pessimister.<\/p>\n\n\n\n

Optimistene ser mulighetene. De er finansielt litter\u00e6re og forst\u00e5r at skattefordelen i praksis fungerer som et gratis l\u00e5n fra staten, som gir rentes rente-effekt. De vet at skattesatsen p\u00e5 IPS (22 %) er lavere enn gevinstskatten p\u00e5 en aksjesparekonto (~38 %). De vet ogs\u00e5 at IPS ikke teller som formue, og holdes utenfor ved skilsmisse.<\/p>\n\n\n\n

Pessimistene er mer bekymret og generelt mer urolige for hva som vil skje i fremtiden. De lurer p\u00e5 hva som skjer hvis de d\u00f8r tidlig, havner p\u00e5 sykehjem, eller trenger pengene f\u00f8r 62. De misliker at pengene er l\u00e5st. Og de frykter at politiske endringer vil \u00f8delegge for dem.<\/p>\n\n\n\n

Et eksempel som taler for IPS<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

La oss ta en titt p\u00e5 et regnestykke: Hvis du maksimerer IPS og samtidig sparer skattefordelen, kan du faktisk sitte igjen med 25 millioner kroner f\u00f8r skatt.<\/p>\n\n\n\n

Noen antakelser er tatt med i regnestykket som er viktig \u00e5 presisere.<\/em><\/p>\n\n\n\n