{"id":99141,"date":"2025-05-16T07:21:22","date_gmt":"2025-05-16T05:21:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=99141"},"modified":"2025-05-16T07:21:23","modified_gmt":"2025-05-16T05:21:23","slug":"diversifisering-i-forkledning-de-multisektorielle-gigantene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/diversifisering-i-forkledning-de-multisektorielle-gigantene\/","title":{"rendered":"Diversifisering i forkledning: De multisektorielle gigantene."},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende\u00a0disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – fredag 16 mai.<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner opp 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,1, 0,7]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.57 i dag<\/strong>, og er ment for edukativt form\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,7 % siden Oslo B\u00f8rs stengte torsdag, DAX futures som er opp 0,3 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 1,1 % og USDNOK som er ned 0,4 %<\/strong>. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i sp\u00e5dommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil.<\/p>\n\n\n\n

    Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Verdens aksjemarkeder<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,3 prosent i snitt i g\u00e5r.\n
        \n
      • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 0,8 poeng, til 17,8.\n
          \n
        • VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
        • STERIS plc (8,5%), Dollar General Corp (6%), HCA Holdings Inc (4,9%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inng\u00e5r i S&P 500 indeksen.<\/li>\n\n\n\n
        • Fiserv Inc (-16,2%), UnitedHealth Group Inc (-10,9%), First Solar Inc (-3,5%), endte p\u00e5 bunn.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
        • Eurostoxx 600 endte opp 0,6 prosent i g\u00e5r, mens de ledende b\u00f8rsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,8 prosent i snitt.\n
            \n
          • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 0,6 poeng, til 16,6.\n
              \n
            • VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
            • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 0,1 prosent i snitt fredag morgen.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

              Er teknologigigantene egentlig en risiko for markedet?<\/h2>\n\n\n\n

              Stemningen p\u00e5 verdens b\u00f8rser har bedret seg betraktelig den siste tiden. Ikke minst p\u00e5 Wall Street, hvor teknologiaksjene igjen har vist vei og l\u00f8ftet de brede indeksene. Nvidia, Apple, Microsoft og andre giganter har v\u00e6rt sentrale drivkrefter \u2013 og nettopp det har f\u00e5tt mange til \u00e5 rope varsko.<\/p>\n\n\n\n

              \u00abEr det sunt at s\u00e5 f\u00e5 selskaper utgj\u00f8r en s\u00e5 stor del av markedet?\u00bb sp\u00f8r kritikere. Bekymringen er forst\u00e5elig. N\u00e5r \u00e9n sektor \u2013 eller enda verre, en h\u00e5ndfull selskaper \u2013 f\u00e5r dominere globale indekser, \u00f8ker det teoretisk den systematiske risikoen. Spesielt i passive investeringsstrategier, hvor kapitalen f\u00f8lger indeksvekting blindt.<\/p>\n\n\n\n

              Men er konsentrasjonsfrykten reell \u2013 eller ser vi p\u00e5 et skjevt bilde?<\/p>\n\n\n\n

              Teknologi \u2013 eller noe mer?<\/h2>\n\n\n\n

              Begrepet “teknologiselskap” er i dag blitt en samlebetegnelse for selskaper som ofte er mer komplekse og sammensatte enn navnet tilsier. Er Apple egentlig et teknologiselskap \u2013 eller er det et globalt konsumselskap med en lojal brukerbase og stabile inntektsstr\u00f8mmer? Hva med Amazon, som driver b\u00e5de detaljhandel, logistikk, reklame og nettsky?<\/p>\n\n\n\n

              Warren Buffett, kjent for sin edruelige tiln\u00e6rming til investering, adresserte nettopp dette da han i 2016 kj\u00f8pte seg kraftig opp i Apple. Han kalte det ikke et teknologiselskap, men snarere et konsumselskap i teknologisk innpakning \u2013 p\u00e5 grunn av kundelojaliteten, repeterbare inntekter og skalerbarheten i \u00f8kosystemet.<\/p>\n\n\n\n

              I dette lyset blir p\u00e5standen om “for h\u00f8y sektorkonsentrasjon” mindre presis. Mange av selskapene som klassifiseres som teknologiselskaper, er i realiteten multisektorielle \u2013 og nettopp derfor ogs\u00e5 delvis diversifiserte.<\/p>\n\n\n\n

              Amerikansk dominans \u2013 eller global virksomhet?<\/h2>\n\n\n\n

              En annen vanlig bekymring handler om geografisk konsentrasjon. De st\u00f8rste selskapene i verden er notert i USA og utgj\u00f8r en stor andel av globale indekser. Betyr det at vi er overeksponert mot amerikansk \u00f8konomi?<\/p>\n\n\n\n

              Ikke n\u00f8dvendigvis. Selskapenes juridiske hjemland sier lite om hvor de faktisk tjener sine penger. Microsoft, Apple, Alphabet og Meta er multinasjonale akt\u00f8rer med inntektsstr\u00f8mmer fra hele verden. Som investor f\u00e5r du i realiteten eksponering mot globale forbrukere, uansett om aksjene er registrert i USA.<\/p>\n\n\n\n

              Det er et tankekors: Indeksenes landvekting gir et bilde av hvor kapitalen er plassert, men ikke n\u00f8dvendigvis hvor verdiskapingen skjer.<\/p>\n\n\n\n

              Indeksvekting reflekterer markedets vurdering<\/h2>\n\n\n\n

              N\u00e5r noen f\u00e5 selskaper f\u00e5r dominere b\u00f8rsindekser, er det ikke resultatet av en politisk beslutning eller teknisk feil \u2013 det er et uttrykk for markedets vurdering av hvor verdiene skapes. Selskaper som leverer h\u00f8y l\u00f8nnsomhet, skalerbarhet, innovasjon og kundelojalitet vil over tid bel\u00f8nnes med h\u00f8yere markedsverdi.<\/p>\n\n\n\n

              B\u00f8r man v\u00e6re varsom? Ja, alltid. Men man b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re varsom med \u00e5 trekke konklusjoner basert p\u00e5 gamle definisjoner av sektor og land, n\u00e5r virkeligheten er langt mer kompleks.<\/p>\n\n\n\n

              Kanskje verden er mer diversifisert enn vi tror<\/h2>\n\n\n\n

              I en tid der passiv forvaltning vokser, er det sunt \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvordan indeksene er bygget opp. Samtidig m\u00e5 vi ikke overse at mange av selskapene som ser ut som en konsentrasjonsrisiko p\u00e5 papiret, i praksis er blant de mest globale og sektoroverskridende vi har.<\/p>\n\n\n\n

              Kanskje er vi ikke s\u00e5 s\u00e5rbare som vi tror. Kanskje er det tvert imot disse selskapenes evne til \u00e5 kombinere teknologi, forbrukerforst\u00e5else, logistikk og innovasjon som gj\u00f8r dem til nettopp de verdiskaperne de er.<\/p>\n\n\n\n

              Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
                \n
              • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 64,8 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
              • 1 USD koster i skrivende stund: 10,39 NOK; 9,71 SEK; 6,66 DKK og 0,89 EUR, mens 1 EUR koster: 11,6 NOK; 10,88 SEK og 7,46 DKK.<\/li>\n\n\n\n
              • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 3,95 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,43).<\/li>\n\n\n\n
              • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,34 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).<\/li>\n\n\n\n
              • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 3221,3 (6 % fra all-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

                F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

                Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n