{"id":98144,"date":"2025-04-07T07:56:21","date_gmt":"2025-04-07T05:56:21","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=98144"},"modified":"2025-04-07T07:56:22","modified_gmt":"2025-04-07T05:56:22","slug":"vil-elon-snu-i-dora-forlate-trump-og-politikken-og-gjenoppsta-som-den-han-en-gang-var","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/vil-elon-snu-i-dora-forlate-trump-og-politikken-og-gjenoppsta-som-den-han-en-gang-var\/","title":{"rendered":"Vil Elon snu i d\u00f8ra \u2013 forlate Trump og politikken, og gjenoppst\u00e5 som den han en gang var?"},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – mandag 7 april<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner ned 2,3%, eller innenfor intervallet [-2,8, -1,8]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    V\u00e5r sp\u00e5dom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.55 i dag<\/strong>, er ment for edukativt form\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 5,5 % siden Oslo B\u00f8rs stengte fredag, DAX futures som er ned 4 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,8 % og USDNOK som er opp 1,2 %<\/strong>. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i sp\u00e5dommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil.<\/p>\n\n\n\n

    Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten, men har eierinteresser i Tesla, som styres av Elon Musk som omtales i denne rapporten.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Verdens aksjemarkeder<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -5,4 prosent i snitt fredag.\n
        \n
      • S&P 500 Volatility steg 15,3 poeng, til 45,3.<\/li>\n\n\n\n
      • Deckers Outdoor Corp (5,1%), D.R. Horton Inc (4,5%), NVR Inc (4,2%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inng\u00e5r i S&P 500 indeksen.<\/li>\n\n\n\n
      • GE Healthcare Technologies Inc (-16%), APA Corp (US) (-14,4%), Baker Hughes Co (-13,3%), endte p\u00e5 bunn.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
      • Eurostoxx 600 endte ned -5,1 prosent fredag, mens de ledende b\u00f8rsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned -4,7 prosent i snitt.\n
          \n
        • EUROSTOXX 50 Volatility index steg 8,7 poeng, til 34,2. VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
        • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -6,3 prosent i snitt mandag morgen.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          Historien er full av feilsl\u00e5tte grep tatt av datidens supermakter, som markerte starten p\u00e5 slutten av deres dominans. I forrige uke gikk USAs 47. president til en katastrofal tollkrig mot hele verden \u2013 b\u00e5de venner og fiender. Elon Musk \u2013 Trumps r\u00e5dgiver \u2013 foretrekker derimot null toll mellom USA og Europa, men har tilsynelatende ikke blitt h\u00f8rt.<\/p>\n\n\n\n

          Hvordan dette kan spille seg ut i tiden fremover, fra ulike perspektiver, er naturlig \u00e5 dvele ved i disse dager. Kanskje Tolkiens \u00abeucatastrophe\u00bb-perspektiv er det mest spennende, gitt Elon Musks store fascinasjon for nettopp Tolkien og hans litter\u00e6re univers. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er om Elon snur i d\u00f8ra \u2013 forlater Trump og politikken, og gjenoppst\u00e5r som den han en gang var?<\/p>\n\n\n\n

          Tegn p\u00e5 en fallende supermakt?<\/h2>\n\n\n\n

          N\u00e5r en stormakt begynner \u00e5 handle mer ut fra frykt enn visjon, er det sjelden et tegn p\u00e5 styrke. Forrige uke innledet USAs 47. president en bred tollkrig mot b\u00e5de allierte og rivaler. Denne gangen er det ikke bare en isolert handelspolitisk man\u00f8ver \u2013 det er et symptom p\u00e5 noe dypere: en strukturell forvitring av amerikansk lederskap, strategisk d\u00f8mmekraft og intern sammenhengskraft.<\/p>\n\n\n\n

          Det er ikke f\u00f8rste gang vi ser denne dynamikken. Historiske paralleller \u2013 fra Romerrikets overekspansjon til Det britiske imperiets fall \u2013 minner oss om at selv de st\u00f8rste imperier kan bli sine egne verste fiender n\u00e5r de reagerer kortsiktig p\u00e5 langsiktige utfordringer.<\/p>\n\n\n\n

          Snur Elon i d\u00f8ra?<\/h2>\n\n\n\n

          Elon Musk – som en av de fremste teknologiske visjon\u00e6rene i v\u00e5r tid, har han lenge st\u00e5tt med \u00e9n fot i fremtiden og \u00e9n i n\u00e5tidens kaos. N\u00e5 er han Trumps uoffisielle r\u00e5dgiver \u2013 samtidig som han \u00e5pent uttrykker \u00f8nske om null toll mellom USA og Europa. Her oppst\u00e5r en skj\u00f8r kontrast mellom politikk og produktivitet. Musk vet at global handel og samarbeid er essensielt for fremtidens energi- og romfartsindustri. Likevel st\u00e5r han n\u00e5 i en posisjon hvor hans n\u00e6rhet til en proteksjonistisk president kan underminere mye av det han selv har bygget.<\/p>\n\n\n\n

          Det er fristende \u00e5 trekke inn Tolkiens konsept om “eucatastrophe” \u2013 det plutselige gode vendepunktet midt i m\u00f8rket. Kanskje Musk er n\u00e6r et slikt vendepunkt. Kanskje han st\u00e5r foran et valg som vil definere hans rolle i historien, enten fortsette i politikkens m\u00f8rke labyrinter \u2013 eller vende tilbake til rollen som innovat\u00f8r og samfunnsbygger. For b\u00e5de investorer og beslutningstakere er dette mer enn en fortelling \u2013 det er et perspektiv p\u00e5 hvordan ledere formes (og forvitrer) under press.<\/p>\n\n\n\n

          Ingen vet enn\u00e5. Hvis Elon Musk velger \u00e5 vende tilbake til den han engang var, kan det bli det plutselige vendepunktet (eucatastrophe) som inspirerer b\u00e5de investorer og innovat\u00f8rer til \u00e5 tenke st\u00f8rre enn tollsatser og politiske konstellasjoner. Uansett er l\u00e6rdommen klar: N\u00e5r verdensordener vakler, gjelder det \u00e5 forst\u00e5 hvorfor \u2013 og hva vi selv kan gj\u00f8re for \u00e5 bygge opp igjen p\u00e5 sterkere grunn. N\u00e5r verdens st\u00f8rste \u00f8konomi vender seg innover, \u00e5pner det et strategisk rom for Europa og fremvoksende \u00f8konomier.<\/p>\n\n\n\n

          \n

          Det er bedre \u00e5 snu i d\u00f8ra enn \u00e5 sparke den inn.<\/p>\nRoger Berntsen<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

          Eksempler fra historien<\/h2>\n\n\n\n

          Nedenfor er noen eksempler fra historien der alt tilsynelatende gikk mot et katastrofalt bristepunkt, men som likevel fikk en \u2013 om ikke fullstendig \u00abmirakul\u00f8s\u00bb \u2013 s\u00e5 i hvert fall en dramatisk, positiv vending. Disse hendelsene kan p\u00e5 et vis leses i lys av eucatastrophe-begrepet: et m\u00f8rkt \u00f8yeblikk som br\u00e5tt og uventet \u00e5pner for noe bedre.<\/p>\n\n\n\n

            \n
          • Cubakrisen (1962)<\/strong>: USA og Sovjetunionen sto p\u00e5 randen av atomkrig da Sovjet plasserte raketter p\u00e5 Cuba. Etter intense forhandlinger ble en avtale inng\u00e5tt som avverget en nukle\u00e6r konflikt.<\/li>\n\n\n\n
          • Berlinblokkaden og luftbroen (1948\u20131949)<\/strong>: Sovjet blokkerte all landtilgang til Vest-Berlin, men de allierte etablerte en massiv luftbro som forsynte byen og hindret at Vest-Berlin ble tvunget i kne.<\/li>\n\n\n\n
          • Gjenoppbyggingen av Vest-Europa etter andre verdenskrig<\/strong>: Europa l\u00e5 i ruiner, men gjennom Marshallplanen, tett \u00f8konomisk samarbeid og reformarbeid klarte flere land \u00e5 reise seg overraskende raskt.<\/li>\n\n\n\n
          • Berlinmurens fall (1989)<\/strong>: Delingen av Tyskland virket fastl\u00e5st, men reformer i \u00d8stblokken og folkelige protester kulminerte plutselig i at Berlinmuren falt, som innledet slutten p\u00e5 den kalde krigen.<\/li>\n\n\n\n
          • Overgangen fra apartheid til demokrati i S\u00f8r-Afrika (1990\u20131994)<\/strong>: S\u00f8r-Afrika sto i dyp konflikt, men l\u00f8slatelsen av Nelson Mandela og forhandlinger mellom ham og president F.W. de Klerk f\u00f8rte til en relativt fredelig overgang til demokrati.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

            Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
              \n
            • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 64 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
            • 1 USD koster i skrivende stund: 10,82 NOK; 10,06 SEK; 6,81 DKK og 0,91 EUR, mens 1 EUR koster: 11,9 NOK; 11,05 SEK og 7,46 DKK.<\/li>\n\n\n\n
            • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 3,53 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 3,93).<\/li>\n\n\n\n
            • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,18 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).<\/li>\n\n\n\n
            • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 3030,7 (4 % fra all-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

              Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

              F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

              Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n