{"id":97711,"date":"2025-04-02T07:24:22","date_gmt":"2025-04-02T05:24:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=97711"},"modified":"2025-04-02T07:24:23","modified_gmt":"2025-04-02T05:24:23","slug":"india-fremstar-som-en-dark-horse-i-ny-aera-for-global-handel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/india-fremstar-som-en-dark-horse-i-ny-aera-for-global-handel\/","title":{"rendered":"India fremst\u00e5r som en \u00abdark horse\u00bb i ny \u00e6ra for global handel"},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende\u00a0disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – onsdag 2 april<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner opp 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,1, 0,7]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    V\u00e5r sp\u00e5dom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.22 i dag<\/strong>, er ment for edukativt form\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,9 % siden Oslo B\u00f8rs stengte tirsdag, DAX futures som er opp 0,7 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,6 % og USDNOK som er ned 0,1 %<\/strong>. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i sp\u00e5dommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil.<\/p>\n\n\n\n

    Roger Berntsen har eierinteresser i f\u00f8lgende selskaper nevnt i denne rapporten; Tesla Inc.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Verdens aksjemarkeder<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,3 prosent i snitt i g\u00e5r.\n
        \n
      • S&P 500 Volatility Index (VIX-indeksen) endte p\u00e5 21,8 poeng.\n
          \n
        • VIX >25: Signaliserer frykt og usikkerhet.<\/em><\/li>\n\n\n\n
        • VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.<\/em><\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
        • Vistra Corp (4,1%), Ralph Lauren Corp (3,7%), Tesla Inc (3,6%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inng\u00e5r i S&P 500 indeksen.<\/li>\n\n\n\n
        • Johnson & Johnson (-7,6%), Southwest Airlines Co (-5,9%), Warner Bros Discovery Inc (-4,8%), endte p\u00e5 bunn.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
        • Eurostoxx 600 endte opp 1,1 prosent i g\u00e5r, mens de ledende b\u00f8rsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) la p\u00e5 seg 0,8 prosent i snitt.<\/li>\n\n\n\n
        • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,2 prosent i snitt onsdag morgen.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          I dag markerer Donald Trump det han selv omtaler som “Liberation Day” \u2013 dagen da USA formelt innf\u00f8rer omfattende tollbarrierer og gjengjeldelsestoll mot flere av landets st\u00f8rste handelspartnere. Tiltaket, som har som hensikt \u00e5 beskytte amerikansk n\u00e6ringsliv, kan ogs\u00e5 feile stort.<\/p>\n\n\n\n

          For deg som investor betyr dette \u00f8kt volatilitet, s\u00e6rlig innen industrier som bil, teknologi, landbruk og forbruksvarer \u2013 sektorer spesielt s\u00e5rbare for handelskonflikter. Men betyr \u00f8kt toll virkelig \u00f8konomisk frigj\u00f8ring, eller \u00e5pnes d\u00f8ren for stagnasjon og uro?<\/p>\n\n\n\n

          Paralleller fra historien \u2013 Smoot-Hawley (1930)<\/h2>\n\n\n\n

          Vi beh\u00f8ver ikke lete lenge etter historiske paralleller. Smoot-Hawley-tollen i 1930 var et proteksjonistisk grep fra USA som endte i katastrofe. Global handel stupte med nesten to tredjedeler fra 1929 til 1933, og den store depresjonen ble b\u00e5de dypere og lengre. Mottiltak fra internasjonale handelspartnere f\u00f8rte til en handelskrig som gjorde krisen verre for alle parter.<\/p>\n\n\n\n

          Likevel f\u00f8rte denne krisen, p\u00e5 lengre sikt, til positive endringer i verdens handelsstruktur. Den la grunnlaget for etableringen av institusjoner som General Agreement on Tariffs and Trade (GATT) og senere Verdens handelsorganisasjon (WTO). Disse institusjonene skapte en sterkere og mer regelstyrt global \u00f8konomi, hvor handel kunne blomstre.<\/p>\n\n\n\n

          Kan krisen f\u00f8re til en ny handelsorden?<\/h2>\n\n\n\n

          Historien l\u00e6rer oss at store handelskriser ofte resulterer i nye institusjoner og avtaler, som igjen gir grobunn for langsiktig \u00f8konomisk stabilitet og vekst. Derfor er det mulig at dagens aggressive tiltak fra Trump kan bane vei for etableringen av en ny, kanskje enda mer robust, global handelsstruktur. En slik ny orden vil imidlertid kreve omfattende politisk vilje og internasjonalt samarbeid \u2013 noe som kun kan vokse frem etter en periode med usikkerhet og \u00f8konomiske utfordringer.<\/p>\n\n\n\n

          Mulige vinnere og tapere<\/h2>\n\n\n\n

          Hvis en ny global handelsorden vokser frem fra dagens konflikter, er det flere potensielle vinnere:<\/p>\n\n\n\n

            \n
          • USA:<\/strong> \u00d8kt innenlandsk produksjon og redusert handelsunderskudd kan gi landet sterkere \u00f8konomisk fundament p\u00e5 sikt.<\/li>\n\n\n\n
          • Europa<\/strong>: Kan posisjonere seg som en selvstendig handelsblokk med nye avtaler b\u00e5de internt og med fremvoksende markeder.<\/li>\n\n\n\n
          • Kina:<\/strong> Til tross for utfordringer, kan Kinas sterke produksjonsbase finne nye markeder i Asia og Afrika, der \u00f8konomisk vekst er sterk.<\/li>\n\n\n\n
          • India<\/strong>: Fremst\u00e5r som en \u00abdark horse\u00bb med potensial til \u00e5 utnytte uroen til \u00e5 bygge seg opp som et nytt globalt senter for produksjon og teknologi.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

            Kort sagt, mens dagens “Liberation Day” p\u00e5 kort sikt \u00f8ker usikkerheten for investorer, kan den langsiktige effekten v\u00e6re en transformasjon av den globale handelsstrukturen, hvor nye vinnere trer frem og verdens\u00f8konomien igjen finner en ny stabilitet.<\/p>\n\n\n\n

            Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
              \n
            • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 74,5 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
            • 1 USD koster i skrivende stund: 10,45 NOK; 10 SEK; 6,91 DKK og 0,93 EUR, mens 1 EUR koster: 11,3 NOK; 10,8 SEK og 7,46 DKK.<\/li>\n\n\n\n
            • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 3,91 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,19).<\/li>\n\n\n\n
            • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,33 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).<\/li>\n\n\n\n
            • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 3125,5 (All-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

              Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

              F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

              Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n