{"id":97320,"date":"2025-03-04T07:43:26","date_gmt":"2025-03-04T06:43:26","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=97320"},"modified":"2025-03-04T07:43:27","modified_gmt":"2025-03-04T06:43:27","slug":"kapitalstrommer-i-endring-midlertidig-trend-eller-strukturell-dreining","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/kapitalstrommer-i-endring-midlertidig-trend-eller-strukturell-dreining\/","title":{"rendered":"Kapitalstr\u00f8mmer i endring \u2013 Midlertidig trend eller strukturell dreining?"},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – tirsdag 4 mars<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner ned -1%, eller innenfor intervallet [-1,4, -0,6]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    V\u00e5r sp\u00e5dom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.56 i dag<\/strong>, er ment for edukativt form\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 1,6 % siden Oslo B\u00f8rs stengte mandag, DAX futures som er ned 0,9 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 2,3 % og USDNOK som er opp 0,7 %<\/strong>. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i sp\u00e5dommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil.<\/p>\n\n\n\n

    Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Verdens aksjemarkeder<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -2,2 prosent i snitt i g\u00e5r.\n
        \n
      • Erie Indemnity Co (5,1%), Weyerhaeuser Co (4,3%), Hershey Co (3,4%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inng\u00e5r i S&P 500 indeksen.<\/li>\n\n\n\n
      • Super Micro Computer Inc (-13%), Albemarle Corp (-9,2%), APA Corp (US) (-8,7%), endte p\u00e5 bunn.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
      • Eurostoxx 600 endte opp 1,1 prosent i g\u00e5r, mens de ledende b\u00f8rsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,8 prosent i snitt<\/li>\n\n\n\n
      • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,5 prosent i snitt tirsdag morgen.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

        Investorene sendte aksjene p\u00e5 Wall Street videre nedover mandag, mens de ledende indeksene i Europa steg. De asiatiske b\u00f8rsene klarte seg ogs\u00e5 relativt bra i natt. De globale kapitalstr\u00f8mmene har tilsynelatende snudd i fav\u00f8r av Europa og Asia etter at Trump overtok som president for to m\u00e5neder siden. Hvorvidt denne trenden vil fortsette, gjenst\u00e5r \u00e5 se.<\/p>\n\n\n\n

        Det kan tenkes at Trumps pragmatiske holdning til alt og alle (b\u00e5de allierte og ikke-allierte) er godt nytt for verdens\u00f8konomien p\u00e5 kort sikt, da dollaren har svekket seg i perioden. \u00d8kningen av tollsatsene overfor de st\u00f8rste handelspartnerne har if\u00f8lge Trump som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 de rammede selskapene til \u00e5 bygge produktene p\u00e5 amerikansk jord.<\/p>\n\n\n\n

        I tillegg jobber Trump p\u00e5 spreng for \u00e5 tilrettelegge for at taiwanske TSMC \u2013 verdens st\u00f8rste og viktigste chipprodusent \u2013 skal flytte produksjonen av essensielle chips som de store teknologigigantene i USA beh\u00f8ver. Dette er naturlig nok for \u00e5 redusere det geopolitiske presset p\u00e5 Taiwan og USA-Kina-relasjonen.<\/p>\n\n\n\n

        Det er viktig \u00e5 forst\u00e5 at USA og Kina er s\u00e5 store at de er avhengige av \u00e5 finne en m\u00e5te \u00e5 operere p\u00e5 som er rasjonell. For \u00e5 demme opp for \u00f8kt inflasjon n\u00e5r tollsatsene sl\u00e5r inn i \u00f8konomien, er Trump avhengig av at OPEC+ \u00f8ker produksjonen for \u00e5 f\u00e5 ned oljeprisen. Fascinerende nok kom det meldinger om dette fra Saudi-Arabia i g\u00e5r, noe som svekket oljeprisen.<\/p>\n\n\n\n

        Kapitalstr\u00f8mmer i endring \u2013 Midlertidig trend eller strukturell dreining?<\/h2>\n\n\n\n

        Historien viser oss at store endringer i kapitalstr\u00f8mmer ofte drives av tre hovedfaktorer: renter, valutakurser og politisk risiko. Dollaren har svekket seg i perioden etter at Trump tiltr\u00e5dte, og selv om en svakere dollar isolert sett kan v\u00e6re en positiv driver for amerikanske eksport\u00f8rer, f\u00f8rer den ogs\u00e5 til at investorer ser etter bedre avkastning andre steder.<\/p>\n\n\n\n

        Men for den som tenker i lange linjer, er det viktig \u00e5 huske at USA fortsatt er verdens mest robuste \u00f8konomi \u2013 med en evne til \u00e5 absorbere risiko og tilpasse seg raskere enn mange andre regioner. Kapitalflukt kan v\u00e6re midlertidig, men hvis proteksjonistiske tiltak forsterkes uten en plan for hvordan USA skal beholde sin konkurransekraft, kan vi f\u00e5 en mer varig redistribusjon av kapital.<\/p>\n\n\n\n

        Handelspolitikk \u2013 N\u00e5r pragmatisme m\u00f8ter uforutsigbarhet<\/h2>\n\n\n\n

        Trump har vist en vilje til \u00e5 gj\u00f8re business p\u00e5 sin egen m\u00e5te \u2013 transaksjonell, fleksibel, og f\u00f8rst og fremst rettet mot det han anser som \u00abvinn-vinn\u00bb for USA. Denne pragmatismen kan gi kortsiktige gevinster, spesielt i form av raskere forhandlinger med enkeltland, men den bringer ogs\u00e5 med seg en ulempe: mangel p\u00e5 forutsigbarhet.<\/p>\n\n\n\n

        Verdens\u00f8konomien har vokst seg sterk ved at akt\u00f8rer stoler p\u00e5 at avtaler best\u00e5r. N\u00e5r USA g\u00e5r fra en regelbasert til en transaksjonsbasert tiln\u00e6rming, skaper det rom for gevinster p\u00e5 kort sikt \u2013 men det svekker USAs posisjon som en forutsigbar handelspartner p\u00e5 lang sikt. Dette gir andre \u00f8konomier muligheten til \u00e5 fylle vakuumet. N\u00e5r Europa og Asia n\u00e5 viser styrke i kapitalmarkedene, er det ikke bare en refleksjon av at investorer s\u00f8ker h\u00f8yere avkastning \u2013 det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en indikasjon p\u00e5 at markedene begynner \u00e5 prise inn risikoen ved USAs proteksjonisme.<\/p>\n\n\n\n

        Produksjonsflytting \u2013 Den virkelige kostnaden bak ny industrialisering<\/h2>\n\n\n\n

        \u00d8kte tollsatser har som form\u00e5l \u00e5 tvinge selskaper til \u00e5 produsere p\u00e5 amerikansk jord. Dette gir en intuitiv mening \u2013 hvorfor ikke bruke handelspolitikken til \u00e5 gj\u00f8re USA til en produksjonsmaskin igjen? Problemet er at global \u00f8konomi ikke fungerer som den gjorde p\u00e5 1950-tallet.<\/p>\n\n\n\n

        For det f\u00f8rste er USA et h\u00f8ykostland. \u00c5 produsere varer i USA er vesentlig dyrere enn i Asia eller Mexico, og automatisering vil v\u00e6re en naturlig respons for \u00e5 kompensere for \u00f8kte l\u00f8nnskostnader. Dermed kan en stor andel av jobbene som var tenkt \u00e5 \u00abvende hjem\u00bb aldri realiseres. For det andre er moderne produksjonskjeder ekstremt spesialiserte. Det er ikke nok \u00e5 flytte en fabrikk \u2013 hele \u00f8kosystemet av leverand\u00f8rer, spesialister og logistikkl\u00f8sninger m\u00e5 med.<\/p>\n\n\n\n

        Markeder reagerer ikke p\u00e5 politiske slagord, men p\u00e5 real\u00f8konomiske insentiver. Dersom USA ikke kan tilby et konkurransedyktig alternativ, vil selskaper heller flytte produksjonen til andre lavkostland som unng\u00e5r de nye tollsatsene. Hvis dette skjer, blir effekten av toll\u00f8kninger ikke gjenindustrialisering, men en svekkelse av amerikanske selskapers konkurransekraft.<\/p>\n\n\n\n

        TSMC, Taiwan og det store spillet<\/h2>\n\n\n\n

        N\u00e5r verdens st\u00f8rste og viktigste chipprodusent, TSMC, n\u00e5 flytter deler av sin produksjon til USA, er det ikke bare snakk om \u00f8konomi \u2013 det er geopolitikk i sin reneste form. USA \u00f8nsker \u00e5 sikre at de mest kritiske teknologiene ikke er avhengige av en region som er under konstant trussel fra Kina.<\/p>\n\n\n\n

        Men dette er langt fra en enkel operasjon. Halvlederproduksjon krever enorm ekspertise, og Taiwan har brukt flere ti\u00e5r p\u00e5 \u00e5 bygge opp et \u00f8kosystem av ingeni\u00f8rer, leverand\u00f8rer og produksjonskapasitet. USA har ikke denne infrastrukturen enn\u00e5, og selv med store subsidier vil det ta \u00e5r f\u00f8r en betydelig produksjonskapasitet er p\u00e5 plass.<\/p>\n\n\n\n

        For investorer betyr dette \u00e9n ting: Uavhengig av hvor TSMC bygger fabrikker, vil Taiwan forbli en avgj\u00f8rende brikke i den globale teknologisektoren i lang tid fremover. Enhver geopolitisk hendelse som involverer Taiwan, vil ha umiddelbare og vidtrekkende konsekvenser for verdens\u00f8konomien.<\/p>\n\n\n\n

        USA vs. Kina \u2013 Et evig partnerskap i skjult konflikt<\/h2>\n\n\n\n

        Mye snakkes om handelskrig og \u00f8konomisk frikobling mellom USA og Kina. Men virkeligheten er mer komplisert. Disse to \u00f8konomiene er s\u00e5 tett sammenvevd at en fullstendig separasjon er urealistisk. For hvert amerikansk selskap som pr\u00f8ver \u00e5 forlate Kina, finnes det et kinesisk selskap som fortsatt avhenger av det amerikanske markedet.<\/p>\n\n\n\n

        Historien viser oss at store \u00f8konomier som konkurrerer, til slutt finner en modus vivendi \u2013 en m\u00e5te \u00e5 sameksistere p\u00e5. Det betyr ikke at vi ikke vil se handelskriger, restriksjoner og strategiske grep for \u00e5 minimere avhengigheten. Men den som tror at USA og Kina kan operere fullstendig uavhengig av hverandre, undervurderer hvor dypt sammenflettet de er.<\/p>\n\n\n\n

        Olje, inflasjon og OPECs spill<\/h2>\n\n\n\n

        Trump har alltid v\u00e6rt tydelig p\u00e5 \u00e9n ting: for at \u00f8konomien skal vokse, m\u00e5 energiprisene holdes lave. Med \u00f8kte tollsatser som presser prisene opp, blir billig olje en n\u00f8kkelkomponent for \u00e5 unng\u00e5 inflasjonseksplosjon.<\/p>\n\n\n\n

        Problemet? OPEC+ spiller sitt eget spill. Saudi-Arabia og Russland vil ikke \u00f8ke produksjonen uten noe i retur. Historisk har vi sett at USA kan bruke diplomatiske eller sikkerhetspolitiske insentiver for \u00e5 f\u00e5 Saudi-Arabia til \u00e5 justere oljeproduksjonen. Om Trump vil gj\u00f8re det, eller om vi f\u00e5r se en ny oljekrise, gjenst\u00e5r \u00e5 se.<\/p>\n\n\n\n

        Hva betyr dette for investorer?<\/h2>\n\n\n\n

        De neste m\u00e5nedene vil handle om tre ting:<\/p>\n\n\n\n

          \n
        • Hvor g\u00e5r kapitalstr\u00f8mmene? \u2013 Er vi inne i en kortsiktig rotasjon mot Europa og Asia, eller en strukturell endring?<\/li>\n\n\n\n
        • Hvordan vil tollsatsene sl\u00e5 ut? \u2013 Hvem blir de egentlige vinnerne og taperne i en verden med proteksjonisme?<\/li>\n\n\n\n
        • Vil USA klare \u00e5 sikre forsyningskjeder? \u2013 TSMC, halvledere og energi er brikker i et langt st\u00f8rre geostrategisk spill.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          For investorer er l\u00e6ringen enkel: politikk kan endre markedsforhold p\u00e5 kort sikt, men \u00f8konomiske realiteter vil alltid dominere p\u00e5 lang sikt.<\/p>\n\n\n\n

          Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
            \n
          • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 70,9 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
          • 1 USD koster i skrivende stund: 11,21 NOK; 10,53 SEK; 7,12 DKK og 0,95 EUR, mens 1 EUR koster: 11,8 NOK; 11,04 SEK og 7,46 DKK.<\/li>\n\n\n\n
          • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 3,93 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,15).<\/li>\n\n\n\n
          • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,36 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).<\/li>\n\n\n\n
          • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 2888,8 (2 % fra all-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

            Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

            F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

            Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n