{"id":97227,"date":"2025-02-27T07:44:49","date_gmt":"2025-02-27T06:44:49","guid":{"rendered":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/?p=97227"},"modified":"2025-02-27T07:53:08","modified_gmt":"2025-02-27T06:53:08","slug":"hvorfor-menneskelig-kapital-bestemmer-fremtidens-okonomiske-vinnere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.nordnet.no\/blogg\/hvorfor-menneskelig-kapital-bestemmer-fremtidens-okonomiske-vinnere\/","title":{"rendered":"Hvorfor menneskelig kapital er viktigere enn noe annet"},"content":{"rendered":"\n

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsr\u00e5d. Hensikten er \u00e5 gi leseren innsikt i verdens\u00f8konomien og finansmarkedene for \u00e5 fremme forst\u00e5else og kunnskap om disse omr\u00e5dene. Se utfyllende\u00a0disclaimer<\/a>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgenrapport – torsdag 27 februar<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  • Vi tror Oslo B\u00f8rs \u00e5pner ned 0,2%, eller innenfor intervallet [-0,6, 0,2]%.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    V\u00e5r sp\u00e5dom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.51 i dag<\/strong>, er ment for edukativt form\u00e5l og baserer seg p\u00e5 utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,6 % siden Oslo B\u00f8rs stengte onsdag, DAX futures som er ned -0,4 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,2 % og USDNOK som er opp 0,3 %<\/strong>. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inng\u00e5r i Oslo B\u00f8rs er ikke hensyntatt i sp\u00e5dommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 \u00e5r, men han kan gj\u00f8re feil.<\/p>\n\n\n\n

    Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Verdens aksjemareder<\/h2>\n\n\n\n
      \n
    • De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) endte uendret i snitt i g\u00e5r.\n
        \n
      • Axon Enterprise Inc (15,3%), Intuit Inc (12,6%), Super Micro Computer Inc (12,2%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inng\u00e5r i S&P 500 indeksen.<\/li>\n\n\n\n
      • Centene Corp (-7,2%), Molina Healthcare Inc (-6,9%), Keysight Technologies Inc (-6,9%), endte p\u00e5 bunn.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n
      • Eurostoxx 600 endte opp 1 prosent i g\u00e5r, mens de ledende b\u00f8rsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,4 prosent i snitt.<\/li>\n\n\n\n
      • De st\u00f8rste indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -0,4 prosent i snitt torsdag morgen.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

        Nvidia leverte nye sterke kvartalstall, men ikke nok til \u00e5 bevege kursen i stor grad. Investorene sendte aksjene til verdens kanskje viktigste selskap ned \u00e9n prosent i etterhandelen. If\u00f8lge CEO Jensen Huang er ettersp\u00f8rselen etter selskapets topprodukter enorm, og veksten innenfor datasentre er sterk. Den generelle stemningen p\u00e5 Wall Street falmet for \u00f8vrig utover dagen, noe som kan tenkes \u00e5 skyldes nye tolltrusler fra Trump, denne gangen overfor Europa.<\/p>\n\n\n\n

        Det store sp\u00f8rsm\u00e5let om global makt<\/h2>\n\n\n\n

        For den som virkelig \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5 markedene, m\u00e5 man ikke bare se p\u00e5 tallene, men ogs\u00e5 p\u00e5 de fundamentale dynamikkene som driver dem.<\/p>\n\n\n\n

        I finansverdenen er det sjelden de mest \u00e5penbare p\u00e5standene som viser seg \u00e5 v\u00e6re de mest presise. En av de mer popul\u00e6re forestillingene i v\u00e5r tid er at USA blir utnyttet av resten av verden \u2013 at handelsunderskudd, outsourcing og tollubalanser er symptomer p\u00e5 et Amerika som har latt seg lure av snedige handelspartnere. Men er dette virkelig sant?<\/p>\n\n\n\n

        En investeringsbeslutning blir sjelden god dersom den bygger p\u00e5 en feilaktig forst\u00e5else av virkeligheten. La oss derfor ta et steg tilbake og reflektere over hvordan USA har kommet dit det er i dag \u2013 og hva det betyr for investorer, selskaper og beslutningstakere.<\/p>\n\n\n\n

        Arkitekten bak global handel<\/h2>\n\n\n\n

        Et vanlig tankesett blant proteksjonistiske politikere er at globalisering har v\u00e6rt en netto ulempe for USA. Men den som virkelig studerer \u00f8konomisk historie vet at dette er en grov forenkling.<\/p>\n\n\n\n

        USA har ikke blitt dratt inn i globalisering mot sin vilje \u2013 det har v\u00e6rt arkitekten bak den. Etter andre verdenskrig var det USA som etablerte verdens\u00f8konomien slik vi kjenner den i dag. Bretton Woods-systemet la grunnlaget for dollarens dominans, mens Marshallhjelpen s\u00f8rget for at Vesten ikke bare overlevde, men blomstret. Siden den gang har amerikanske selskaper ikke bare vokst p\u00e5 hjemmebane, men ekspandert ut i hele verden og dominert sektorer som teknologi, finans og medisin.<\/p>\n\n\n\n

        Dollarens hegemoni \u2013 USA\u2019s sanne konkurransefortrinn<\/h2>\n\n\n\n

        Hvis USA virkelig hadde blitt utnyttet, hvordan kan det da forklare dollarens fortsatt dominerende posisjon?<\/p>\n\n\n\n

        I dagens finansielle system er dollarens status som verdens reservevaluta en av de st\u00f8rste fordelene USA har. S\u00e5 lenge verdenshandelen skjer i dollar, har USA en unik makt:<\/p>\n\n\n\n

          \n
        • Andre land trenger amerikanske dollar for \u00e5 handle olje, r\u00e5varer og finansielle aktiva.<\/li>\n\n\n\n
        • USA kan finansiere sitt budsjett- og handelsunderskudd ved \u00e5 utstede verdipapirer verden m\u00e5 kj\u00f8pe.<\/li>\n\n\n\n
        • N\u00e5r kriser oppst\u00e5r, flykter kapitalen til USA, ikke bort fra det.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          Dette er ikke et system som tyder p\u00e5 svakhet. Tvert imot.<\/p>\n\n\n\n

          Handelsunderskudd \u2013 Et problem eller en fordel?<\/h2>\n\n\n\n

          For investorer som tenker langsiktig, er det avgj\u00f8rende \u00e5 forst\u00e5 at handelsunderskudd i seg selv ikke n\u00f8dvendigvis er negativt. I en \u00f8konomisk analyse m\u00e5 man skille mellom symptom og \u00e5rsak.<\/p>\n\n\n\n

          USA har handelsunderskudd med Kina, men kinesiske selskaper investerer disse pengene tilbake i amerikanske verdipapirer, selskaper og teknologi. Kinesisk kapital kj\u00f8per amerikanske obligasjoner, driver ned rentene og stimulerer \u00f8konomien. Samtidig f\u00e5r amerikanske forbrukere billigere varer, noe som \u00f8ker deres kj\u00f8pekraft og lar dem investere i mer produktive sektorer.<\/p>\n\n\n\n

          Handelsunderskudd er alts\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis et tegn p\u00e5 at et land blir utnyttet \u2013 det kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 at kapitalstr\u00f8mmene fungerer slik de skal i en globalisert verden.<\/p>\n\n\n\n

          Enkel vei til suksess<\/h2>\n\n\n\n

          Hvis noen virkelig skulle utnyttet USA, ville vi sett en systematisk svekkelse av landets konkurranseevne. Men hva viser virkeligheten?<\/p>\n\n\n\n

            \n
          • USA huser de fleste av verdens ledende teknologiselskaper.<\/li>\n\n\n\n
          • Amerikanske universiteter tiltrekker seg de skarpeste hodene fra hele verden.<\/li>\n\n\n\n
          • Innovasjon innen kunstig intelligens, bioteknologi og romfart skjer i stor grad i USA, ikke i land med handelsoverskudd.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

            S\u00e5 hvordan har USA kommet dit det er i dag? Ved \u00e5 v\u00e6re den ultimate smeltedigelen for talent, kapital og id\u00e9utvikling. I motsetning til mange andre land som satser p\u00e5 statlig kontrollert vekst, har USA tillatt markedskreftene \u00e5 trekke til seg verdens beste talenter. Dette er den virkelige grunnen til at USA har dominert s\u00e5 lenge \u2013 og hvorfor det vil fortsette \u00e5 dominere.<\/p>\n\n\n\n

            Hvem utnytter hvem?<\/h2>\n\n\n\n

            For investorer er det viktig \u00e5 ikke la seg blende av narrativer uten \u00e5 se p\u00e5 de fundamentale drivkreftene. Kapital flyter mot de sterkeste markedene, innovasjon skjer der insentivene er best, og den langsiktige vinneren er ikke n\u00f8dvendigvis den med det st\u00f8rste handelsoverskuddet, men den med den sterkeste evnen til \u00e5 tiltrekke seg de beste hodene og de smarteste pengene.<\/p>\n\n\n\n

            Historien er full av eksempler p\u00e5 stormakter som har fors\u00f8kt \u00e5 beskytte seg mot omverdenen, b\u00e5de fysisk og \u00f8konomisk. Kina er et av de mest sl\u00e5ende eksemplene.<\/p>\n\n\n\n

            Da Ming-dynastiet bygde Den kinesiske mur, var hensikten \u00e5 beskytte riket mot invasjon fra nordlige nomadestammer. I en viss forstand lyktes det: Muren gjorde det vanskeligere for fiender \u00e5 trenge inn, og den ga keiserne en f\u00f8lelse av trygghet. Men p\u00e5 lang sikt skapte muren et annet problem \u2013 den isolerte Kina fra handel, innovasjon og kulturell utveksling.<\/p>\n\n\n\n

            Historien om Jensen Huang<\/h2>\n\n\n\n

            For \u00e5 forst\u00e5 hvorfor menneskelig kapital er den viktigste driveren for fremtidig verdiskaping, trenger vi ikke se lenger enn til historien om Jensen Huang, grunnleggeren av Nvidia.<\/p>\n\n\n\n

            Huang ble f\u00f8dt i Taiwan i 1963, men familien hans flyttet f\u00f8rst til Thailand f\u00f8r han som barn ble sendt til USA for utdanning. Hadde han blitt v\u00e6rende i Asia, ville han kanskje hatt en respektabel karriere \u2013 men det var i USA, i det \u00e5pne og meritokratiske milj\u00f8et i Silicon Valley, at han fikk muligheten til \u00e5 realisere sitt fulle potensial.<\/p>\n\n\n\n

            I 1993 grunnla han Nvidia, selskapet som f\u00f8rst revolusjonerte grafikkprosessorer og deretter, i v\u00e5r tid, ble verdensledende innen kunstig intelligens og databehandling. Under hans ledelse har Nvidia vokst til et selskap verdt over 3000 milliarder dollar, med en avgj\u00f8rende rolle i fremtidens teknologiutvikling.<\/p>\n\n\n\n

            Det interessante sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hvem har tjent mest p\u00e5 Jensen Huang?<\/p>\n\n\n\n

            Taiwan la grunnlaget for hans oppvekst. Thailand var et mellomstopp. Men det var USA som ga ham muligheten til \u00e5 skape en av de viktigste teknologiselskapene i moderne tid. Nvidia er ikke bare et bevis p\u00e5 \u00e9n manns visjon, men p\u00e5 et system som evner \u00e5 tiltrekke seg, utvikle og utnytte globalt talent til sin fordel.<\/p>\n\n\n\n

            Dette er USAs sanne fortrinn \u2013 ikke finansielle manipulasjoner eller midlertidige handelstiltak, men en evne til \u00e5 v\u00e6re verdens ultimate talentmagnet. Landet som best forst\u00e5r hvordan man forvalter menneskelig kapital, vil alltid ligge et steg foran.<\/p>\n\n\n\n

            F\u00f8lg ikke bare pengene. F\u00f8lg menneskene.<\/em><\/p>\n\n\n\n

            Renter, valuta og r\u00e5varer<\/h2>\n\n\n\n
              \n
            • Oljeprisen (Brent Blend) st\u00e5r n\u00e5 i 72,3 dollar per fat.<\/li>\n\n\n\n
            • 1 USD koster i skrivende stund: 11,18 NOK; 10,67 SEK; 7,13 DKK og 0,96 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 11,16 SEK og 7,46 DKK.<\/li>\n\n\n\n
            • Rentekurven i USA er normalisert (to\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,09 er lavere enn ti\u00e5rs renten, som st\u00e5r i 4,28).<\/li>\n\n\n\n
            • De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, m\u00e5lt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger p\u00e5 2,36 prosent, mot Federal Reserve sitt m\u00e5l p\u00e5 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).<\/li>\n\n\n\n
            • Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, st\u00e5r i 2891,3 (2 % fra all-time high).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

              Kilde: R\u00e5data (renter, valutakurser, r\u00e5varepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.<\/em><\/p>\n\n\n\n

              F\u00e5 morgenrapportene sendt p\u00e5 e-post<\/h2>\n\n\n\n

              Legg inn e-postadressen din i feltet under og f\u00e5 morgenrapportene sendt rett til innboksen din.<\/p>\n\n\n\n